hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]
 
 

Hestemarked.no
Hundemarked.no
Kjøp og Salg
VIP-hjemmesider
MIX-debatt
MIX - for Hest og Hund! - Strasser / naturtrim
    MIX - for Hest og Hund!
MIX - for Hest og Hund!
Hestemarked.no | Hovedside MIX | Forum-regler | Brukerprofil | Aktive emner | Medlemmer | Søk | Hjelp
Brukernavn:
Passord:
  Velg språk
Lagre passord
 Alle fora
 Hest - Generelle forum
 Høver og hovpleie
 Strasser / naturtrim
 Nytt emne  Svar på emne
 Skrivervennlig versjon
Forrige side | Neste side
Forfatter Tidligere emne Emne Neste emne
Side: av 7

matprat
» VIP

Innlegg: 175

Skrevet - 26/04/2007 :  13:15:51  Vis profil  Svar med kopi av melding
Kopi av melding:
Ja, hvorfor skifter det ytterste laget kvalitet? Det ytterste laget kan i noen tilfeller være nokså hardt, men likevel av en annen kvalitet enn den/de innerste cm mot hovbenet. Det gir meg grunn til å respektere det skillet og prøve å trimme ned TIL skillet, men ikke noe av sålen under dette.
Jeg synes dette er så spennende og kult å kunne diskutere detaljer med en annen som også er interessert og vil lære mer!
Jeg har lest mange uavhengige kilder som snakker om dette skillet inne i sålen mellom "levende" og "død" såle. Men ingen sier noe om hvordan det blir sånn, de har bare oppdaget at det er sånn. Om du får se tverrsnitt av en kadaverfot som har gått med sko og litt høye hæler vil du kanskje se et slags horisontalt skille midt i sålen? Du må fortelle etterpå.

Jeg tror i noen tilfeller at hester trenger en kraftigere hjørnestøtte, muligens for å kompensere for dårlig hovkvalitet eller svakheter andre steder i hoven. Jeg tror også at hjørnestøttene i noen tilfeller må trimmes ned, men ikke rutinemessig hver 4 uke. Det er forskjell på vedlikeholdstrim og de første barfottrimmene på høver med problemer. Jeg har mest erfaring med vedlikeholdstrim så jeg snakker nok om den.

Når man ser under hoven og prøver å finne ut hvor tykk sålen er har jeg lært å se på spissen av strålen (frog apex). Strålefuren går langs kanten av strålen hele veien rundt og fra bunn av strålefuren er avstanden til hovbenet konstant. Man finner ut akkurat på mm hvor strålefuren blir en tynn svart sprekk og så forsvinner helt. Da har man kommet til maks dybde av det man kan ta av sålen. Hovbenet er konkavt så sålen skal også bue ut og oppover fra spissen av strålen (frog apex). Dersom man finner bunnen av strålefuren og hoven fra dette punktet er flat ut mot hovveggen er sålen for tynn og må IKKE trimmes!!! Sålen vil naturlig danne en konkav bue, og da starter den i bunnen av strålefuren (frog apex) og bygger seg gradvis ut mot hovveggen. Dvs at sålen er buet nærmest strålen og flat ytterst mot hovveggen når sålen begynner å få nok tykkelse, men fremdeles er litt for tynn ut mot hovveggen.
Dette er vanskelig å forklare, det er egentlig teorien til Pete Ramey, men jeg har lest fra forskere også som støtter det han sier.
Så lenge hesten ikke har veldig lange hæler er ikke jeg så bekymret for forsnevring som Strasser - teorien er. Med naturlig bevegelse vil det ordne seg etterhvert når hesten går uten sko. Det går ofte raskere om man ikke prøver å tvinge hoven til endringer for fort. Hjørnestøttene er jo under hoven av en grunn og bør ikke rutinemessig fjernes. Om de vokser mye raskere enn resten av hoven bør man spørre seg om hvorfor? Er det en beskyttelsesmekanisme hos hesten pga for svake høver eller for agressiv trimming? Jeg mener hjørnestøttene skal være ca 1 mm under hovveggen og kanskje 1 mm over sålen. Hjørnestøttene har også hvit linje og er en forlengelse av hovveggen. Om man trimmer slik at man ser den hvite linjen har man kanskje trimmet litt mye og trenger iallefall ikke ta vekk mer! Slik som på resten av hovveggen.

Opprinnelig postet av frkelin



vi skjærte nå på mandag kadaverhooer. Disse hovene var ekstremt dårlige (en grunn tila t hesten ble slaktet sikkert...) hjærnestøttene var muligens nesten 4 cm fra strålegropa og opp og hvitlinja hadde strekt seg ut i tåa se den var 2 cm brei! helt forferdelig. Måtte til emd tanga før jeg kunen skjære noe som helst. Men det jeg emrket på denne hoven var at sålekvaliteten var ekstremt dårlig.. den smuldret rett og slett opp i hendene mine. Men vi hadde også hvøer fra en islandshest som døde på gården ehr for en stund tilbake. Hovene hennes hadde vært avkappa like lenge som resten av kadaverhovene, men sålekvaliteten her var ikke på langtnær så dårlig, her kunen ikke annet en ahlv milimeter skrapes bort, i motsetning til den jævlige hoven jeg skjærte som jeg kunen skrape vekk minst en hAlv cm med "løs" såle.. interesant å se.. trodde nesten ikke mine egne øyne. vi delte opp den ene hoven i et tverrsnitt og der så vi at hesten var forfangen og at hovbeiune hadde startet på en rotasjon (1mm). Det skal ikek mye til for å få en rotasjon skjønte vi. Den hesten ahdde rimelig høye hæler og hjørnestøtter. da vi delte hoven ahdde hun allerede skjært sålen og vi så ingen skille på kvaliteten, men vi skal dele denne islandshestenes hov uten å skjære i den å se om det her er noe skille.

forstår ikke helt hva du mener med at noen ehster trenger større hjørnestøtter? min oppfattning er nemlig at for høye hjørnestøtter nedsetter kvaliteten i hoiven, og da serlig i strålen siden den regelrett stenger blodsirkulajsonene inn dit.

det som skjer emd lanbge hæler er at de tilslutt kan vokse innover mot straålen, og lange hæler vil sette hovbeinet i feilvinkel og velta i hoven blir skyvd framover mot tåa, dette fører igjen til at ehsten sliter mer av tåa (pga mer vekt her framm, egentlig skal vekta ifra hestens kropp være fordelt ut gjevnt i hoven men med de høye hælene skyves den fram)og tåa dlitet altså mer, mens hælene får lite vekt og slites mindre, altså vokser de seg enda høyere. Jeg ser påd et mer som en ond sirkel..


grunnen tila t hjørnestøttene må trimmes oftere er fordi hesten ikke klarer slite de ned, hjørnestøttene er laget av hardere horn enn sålen og slites dermed saktere, med vårt hestehold er dette vanskelig å lahesten slite selv. er ikek helt iuenig i høyden du mener hjørnestøttene må ha:) men faren med å la de vokse for lenge og ikek å skjærre i sålen rundt dem er at de legger seg oppå sålen som en kappe, den hvite linja i hjørnestøtten kan bre seg utover sålen. Hjørnestøttene vokser nemmelig utover. vi får da hvitlinja, altså hovvegg over sålen, noe som skaper trykk..Man bør derfor passe på å få nes hjørne støttene tilstrekkelig for å fjerne den delen som dekker sålen. men hesten trenger hjørnestøtter, der er der for en funklsjon, emn ingen villhest ahr hjørnestøtter på mange cm høyde... emn så går jo disse over 1 mil om dagen på variert underlag og sliter jo som sagt dette selv, noe våre hester ikke ahr mulighet til. jeg ser ikke på det at hjørnestøttene vokser for mye som et problem, mer som et varsku om at hesten må gå på annet underlag eller at man ,å være flinkere til å skjære...

veldig spennende å lære mer om dette, det er en så kompleks kroppsdel som har fasinert meg mye:) men når det er sagt var det svinhardt å kjære! hehe trodde ejg skulel dø.. de som både skjærer og skor har nok en sterk klype:) og det sier meg jo abre at hoven er av sein ahrdt materiale som absolutt ike behøver en sko:)
Gå til toppen av siden

frkelin

Innlegg: 650

Skrevet - 26/04/2007 :  21:35:24  Vis profil  Svar med kopi av melding
Det er hard jobb å trimme ja. Vi er nok uenige om hjørnestøtter. Ikke i alt i forhold til funksjon og at FOR lange vil skape problemer for hesten, men at de skal trimmes så mye som jeg opplever at Strasser-trimmen gjør. Hoven mottar informasjon fra underlaget den går på og tilpasser seg. Hjørnestøttene fortsetter ikke å vokse så voldsomt når de ikke lenger trenger det.
Like etter at skoene kommer av trenger hoven støtte og da vokser de gjerne litt "for mye". Mens hesten har på sko kan hjørnestøttene få feil form og funksjon og bli for lang.
De første månedene hesten min var uten sko måtte jeg ta en mm nå og da for at de ikke skulle bli primært vektbærende under hoven. Men, så tilpasset de seg.... og når trimmer de seg selv - og hesten går mye på mykt underlag men er likevel komfortabel på grusvei. Det er det MANGE eksempler på andre høver som også gjør og jeg har lest mye om andres erfaring med ulike trimmer. Jeg har aldri fjernet dem under nivået til levende (sunn) stråle så de fikk kontakt med underlaget i mykt terreng.
Nå som du er i gang med opplæring oppfordrer jeg det til å lese artiklene på Pete Ramey's side, www.hoofrehab.com
Han startet ut som hovslager og har brukt alle sine erfaringer og alle andres erfaringer og bruker dem til hestenes beste. Han utvikler metodene sine for at hestene skal bli enda fortere komfortable uten sko og for at de skal YTE maksimalt i all slags trening. Han leser alle teorier og så prøver han dem ut i praksis (om de er forsvarlige) og bruker det som faktisk virker.
Barfot kunnskap er i utvikling og jeg synes på mange måter Strasser allerede er litt utdatert. Hun var med å starte mye, men hennes trimming har vist seg å ikke være så skånsom for hesten, eller så effektiv for å få sunne hester, som endel andre trimme-metoder.
Gå til toppen av siden

frkelin

Innlegg: 650

Skrevet - 26/04/2007 :  21:42:54  Vis profil  Svar med kopi av melding
Jeg leste forresten en forklaring på hvorfor såle holder seg sunn i en viss tykkelse og så blir tørr og kan skrapes av: Fuktighet fra hesten - fra blodsirkulasjonen trenger gjennom inn i sålen og gjør den seig og slitesterk. Selv om den ikke inneholder nerver eller blodårer er den "levende" ¨på den måten at den mottar næring og er en dynamisk viktig del av hoven som ikke bør fjernes for å "forbedre" det naturen har laget. Hester er tilpasningsdyktige til mange typer biotoper og underlag å leve på. De klarer å "selvtrimme" også om de ikke lever på tørre harde ørkenområder. Mange ville hester lever i sumpområder og de har ingen problemer med for lange hjørnestøtter eller lite hovfunksjon selv om de ikke blir slitt av hardt underlag.
Høvene får et litt annet utseende, men hoven vet selv best hva slags form den trenger ut ifra hvilket underlag den lever og beveger seg på. Alle endringer må skje gradvis så hoven får tid til å tilpasse seg, men vi må ikke tvinge høvene til å se helt ut som en villhest fra ørkenen når den bor i våte norge.
Gå til toppen av siden

matprat
» VIP

Innlegg: 175

Skrevet - 27/04/2007 :  15:29:40  Vis profil  Svar med kopi av melding
Kopi av melding:
Jeg leste forresten en forklaring på hvorfor såle holder seg sunn i en viss tykkelse og så blir tørr og kan skrapes av: Fuktighet fra hesten - fra blodsirkulasjonen trenger gjennom inn i sålen og gjør den seig og slitesterk. Selv om den ikke inneholder nerver eller blodårer er den "levende" ¨på den måten at den mottar næring og er en dynamisk viktig del av hoven som ikke bør fjernes for å "forbedre" det naturen har laget. Hester er tilpasningsdyktige til mange typer biotoper og underlag å leve på. De klarer å "selvtrimme" også om de ikke lever på tørre harde ørkenområder. Mange ville hester lever i sumpområder og de har ingen problemer med for lange hjørnestøtter eller lite hovfunksjon selv om de ikke blir slitt av hardt underlag.
Høvene får et litt annet utseende, men hoven vet selv best hva slags form den trenger ut ifra hvilket underlag den lever og beveger seg på. Alle endringer må skje gradvis så hoven får tid til å tilpasse seg, men vi må ikke tvinge høvene til å se helt ut som en villhest fra ørkenen når den bor i våte norge.

Opprinnelig postet av frkelin


DEt hørtes veldig logisk ut det der med blod og næring til sålen, emnd a vil jeg også nevne at med full blodsirkulasjon vil kanskje hoven klare å holde hele sålen like god i kvalitet...? ikek abre den innerste delen.. det er hvertfall litt av min teori ettersom de hoven vi skjærte hadde dårlig blodsirkulasjon og dermed dårligere såle...
men selve hoven trekker jo også til seg fuktighet fra utsiden... hmm.. det er en virkelig finuerlig ting.. Det vil for en hest emd trange harde høver være vanskelig for ikke å nesten si umulig å tilpasse seg et mykt underlag, den harde, flate og trange hoven vil synke ned i underlaget og hoven blir enda trangere og ahrdere. Den tykke sålen vil ike slites bort av det myke underlaget, har man en ahrdhova hest som skal tilvendes mykt underlag mener jeg at man må hjelpe hoven å utvide seg slik at den kan få full hovfunksjon på det myke underlaget.

Det som er med villhestene i sump områdene er at bunnen i sompene er ahrd, de går rikitg nok i mye vann og en del myke områder men under vannet er bunden hard. Leste om denne villhesten som heter noe på "c.." Der stor det at grunnen under vannet var hard. men er enig i at forandringen må skje gradvis.. slik at resten av hestens kropp og horn produksjonen rekker å henge emd. SOm vi ser på amnge islandshester osm er en typisk hardhova hest, er at her i norge på våre myke beiter har den en tendens til å bli for trang, det ser jeg hver dag i stallend er jeg jobber. Utorlig mange av disse hestene trenger nøye skjæring og riding på hardt underlag dor å unngå en forsnevring av høvene... for noen er det så ille at vi ahr bestemt oss for å gruse opp en del av jorde og fylle på emd elvestein for å gi høvene optimal motstand.. hjåper det fungerer:) hvilke hester er det du jobber mest med nå for tiden?
Gå til toppen av siden

matprat
» VIP

Innlegg: 175

Skrevet - 27/04/2007 :  15:34:19  Vis profil  Svar med kopi av melding
Kopi av melding:
Det er hard jobb å trimme ja. Vi er nok uenige om hjørnestøtter. Ikke i alt i forhold til funksjon og at FOR lange vil skape problemer for hesten, men at de skal trimmes så mye som jeg opplever at Strasser-trimmen gjør. Hoven mottar informasjon fra underlaget den går på og tilpasser seg. Hjørnestøttene fortsetter ikke å vokse så voldsomt når de ikke lenger trenger det.
Like etter at skoene kommer av trenger hoven støtte og da vokser de gjerne litt "for mye". Mens hesten har på sko kan hjørnestøttene få feil form og funksjon og bli for lang.
De første månedene hesten min var uten sko måtte jeg ta en mm nå og da for at de ikke skulle bli primært vektbærende under hoven. Men, så tilpasset de seg.... og når trimmer de seg selv - og hesten går mye på mykt underlag men er likevel komfortabel på grusvei. Det er det MANGE eksempler på andre høver som også gjør og jeg har lest mye om andres erfaring med ulike trimmer. Jeg har aldri fjernet dem under nivået til levende (sunn) stråle så de fikk kontakt med underlaget i mykt terreng.
Nå som du er i gang med opplæring oppfordrer jeg det til å lese artiklene på Pete Ramey's side, www.hoofrehab.com
Han startet ut som hovslager og har brukt alle sine erfaringer og alle andres erfaringer og bruker dem til hestenes beste. Han utvikler metodene sine for at hestene skal bli enda fortere komfortable uten sko og for at de skal YTE maksimalt i all slags trening. Han leser alle teorier og så prøver han dem ut i praksis (om de er forsvarlige) og bruker det som faktisk virker.
Barfot kunnskap er i utvikling og jeg synes på mange måter Strasser allerede er litt utdatert. Hun var med å starte mye, men hennes trimming har vist seg å ikke være så skånsom for hesten, eller så effektiv for å få sunne hester, som endel andre trimme-metoder.

Opprinnelig postet av frkelin



skal se på de, holder fortiden på å leser boka som peters læremester jamie jackson ahr skrevet. spennende. Hjørne støttene blir vi nok aldri enig eom nei:P men alt for lange vil vi hvertfall ikke ha:) og ejg er enige i at litt må man ah, for det er jo tross alt hestens "brems". men så lenge man ahr abrfot hester som fungerer optimalt og amn hele tiden prøver å tilegne seg emr kunnskap vil ejg nå si man ahr kommet et langt stykek påv eien uansett, det vil nok alltid være forskjellige måter å trimme høver som alt annet her i verden:) spennende å utveksle erfaring og kunnskap:)
Gå til toppen av siden

frkelin

Innlegg: 650

Skrevet - 28/04/2007 :  10:13:07  Vis profil  Svar med kopi av melding
Gå inn på denne linken og se på bildene, iallefall! Her er nok bakgrunnen for mine meninger om sålen og hvordan den bør trimmes. http://www.hoofrehab.com/horses_sole.htm
Veldig mye bra bilder... JEg mener at man bør beholde all den sålen hesten gir næring til som har god kvalitet. Når sålen blir slitt av underlaget blir den også pakket hardere og danner en træl, denne trælen er hardere og mer slitesterk og tar tid å bygge opp. Om vi trimmer vekk trælen blir hesten sårbeint på grovt underlag til den klarer å bygge ny træl.
Hester som lever på mykt underlag har gjerne dypere konkavitet enn hester som lever på hardt underlag - høvene tilpasser seg... Vi vil jo at våre hester skal kunne fungere godt på hardt underlag, men de lever mye på mykt.... Det er nok kjempelurt å la deler av uteområdene til hestene ha grus og hardt underlag. Da kan hestene selv velge hvor de vil gå og ta hensyn til underlaget, men de slipper å stå vått når de ikke vil det og høvene vennes til hardt underlag gradvis.
For å stimulere hestene til å bevege seg mer hele døgnet når de står ute har jeg lest undersøkelser fra folk som har gjerdet inn uteområdet som en stor ring, eller labyrint. I en stor ring har hestene tilgang til vann et sted, skygge et sted, mat noen steder, områder å rulle seg et sted. Deler av ringen er så smal som 3-4 meter, mens den vier seg ut andre steder. Dette gjorde at hestene holdt seg i bevegelse og laget en sti rundt og rundt inne i ringen. Hestene kom i bedre form med mer muskler, høvene ble nesten selvtrimmende og de levde mer slik ville hester gjør.
Min drøm er å få mitt eget småbruk og kunne lage en slik stor ring og ha hester som holder seg i bevegelse på variert underlag. Firkantete paddocker får hester til å holde seg mest i ro og vi ser tamme hester stå å henge på samme sted hele dagen. LAbyrinter eller ringer får hestene til å bevege seg stadig videre til "neste sted". Spennende!
Gå til toppen av siden

matprat
» VIP

Innlegg: 175

Skrevet - 28/04/2007 :  20:22:19  Vis profil  Svar med kopi av melding
Kopi av melding:
Gå inn på denne linken og se på bildene, iallefall! Her er nok bakgrunnen for mine meninger om sålen og hvordan den bør trimmes. http://www.hoofrehab.com/horses_sole.htm
Veldig mye bra bilder... JEg mener at man bør beholde all den sålen hesten gir næring til som har god kvalitet. Når sålen blir slitt av underlaget blir den også pakket hardere og danner en træl, denne trælen er hardere og mer slitesterk og tar tid å bygge opp. Om vi trimmer vekk trælen blir hesten sårbeint på grovt underlag til den klarer å bygge ny træl.
Hester som lever på mykt underlag har gjerne dypere konkavitet enn hester som lever på hardt underlag - høvene tilpasser seg... Vi vil jo at våre hester skal kunne fungere godt på hardt underlag, men de lever mye på mykt.... Det er nok kjempelurt å la deler av uteområdene til hestene ha grus og hardt underlag. Da kan hestene selv velge hvor de vil gå og ta hensyn til underlaget, men de slipper å stå vått når de ikke vil det og høvene vennes til hardt underlag gradvis.
For å stimulere hestene til å bevege seg mer hele døgnet når de står ute har jeg lest undersøkelser fra folk som har gjerdet inn uteområdet som en stor ring, eller labyrint. I en stor ring har hestene tilgang til vann et sted, skygge et sted, mat noen steder, områder å rulle seg et sted. Deler av ringen er så smal som 3-4 meter, mens den vier seg ut andre steder. Dette gjorde at hestene holdt seg i bevegelse og laget en sti rundt og rundt inne i ringen. Hestene kom i bedre form med mer muskler, høvene ble nesten selvtrimmende og de levde mer slik ville hester gjør.
Min drøm er å få mitt eget småbruk og kunne lage en slik stor ring og ha hester som holder seg i bevegelse på variert underlag. Firkantete paddocker får hester til å holde seg mest i ro og vi ser tamme hester stå å henge på samme sted hele dagen. LAbyrinter eller ringer får hestene til å bevege seg stadig videre til "neste sted". Spennende!

Opprinnelig postet av frkelin



vikig med sterk såle, å amnskal aldri trimme sålen slik at dne får en "mykere" kvalitet enn den i utgangspunktet har, men man må trimme slik at man har konkaviteten, det er det enest, trimme såle og hjørnestøtter slik at hovbeinet har plass til å synke ned når hesten legger trykk på jhoven, men fro mye såle og forhøyehjærnestøtter vil dette treffe bakken før hoven ahr fått viet seg helt ut og hovbeinet får ikek synke ned, det fører jo til at det blir et trykk mellom såle og hovbein...

er veldig enig i at hester på mykt underlag ahr mer konkavitet enn hester på ahrdt underlag, dette for at hovbeinet og sålen skal kunne synke ned med lite motstand. men en sliik konkavitet kan jeg ikke forestille meg at komemr av seg selbv hvis man i utgangspunktet ahr en ahrdhovhest. Eks en islandshest som er vant til å gå på hardt underlag og som i utgangpunktet ahr ahde høver og minde konkavitet i sålen, hvodan vil da det myke underlaget skape mer konkavitet og en mer fleksibel hov? jeg kan ikek se at det er mulig uten litt hjelp ved skjæring, hoven er som du sier veldig tilpassningsdyktig, men noe må vi innse at den ikke klarer helt alene..

men når det er sagt ser jeg lett dørmmen din:) tenker på det hver dag, tenk så herlig å kunne ah kapital og mulighet til å laget det perfekte beite! mend elv og fjellsider, skog og sletter... alle mulige underlag! det måtte jo vært det idielle:) det er bare å drømme. håper jeg noen gang komemr over en slik plass jeg kan ha hest..
Gå til toppen av siden

frkelin

Innlegg: 650

Skrevet - 29/04/2007 :  09:00:22  Vis profil  Svar med kopi av melding
Men man må jo se på tykkelsen til sålen. Om sålen er for tynn, nytter det ikke å trimme inn konkavitet! Om hesten blir trent på grovt underlag vil jo stener treffe midt under hoven og hovbeinet kan da ikke synke ned med lite motstand. Da må sålen være sterk og tykk nok til å tåle presset fra underlaget.
Når hesten lander er det draktbrusken og strålene som tar imot støtet fra underlaget. hovbenet ligger bare i den fremste halvdelen av hoven.
Naturtrim og Strasser trim trenger ikke å være så veldig forskjellig, men vi fokuserer på veldig forskjellige ting, og hvis man ser seg blind på f.eks konkavitet i sålen er det lett å overse andre viktigere faktorer og trimme en overdreven og unødvendig konkavitet og gjøre hesten sårbeint.
Jeg tror også overdreven trimming vil gjøre det nødvendig å trimme mer, fordi hoven vokser fortere når den hele tiden prøver å gro ut det som er trimmet vekk for mye.
Vi ønsker vel at hoven gradvis skal finne en balanse mellom slitasje, underlag og vekst. Og danne en fasong som er best for hver enkelt hest ut ifra det underlaget den enkelte hest lever og jobber på.
En islandshest som er vant til å gå på hardt underlag som flytter til et mykt område må kanskje ha hjelp med litt trim i begynnelsen, men gradvis mindre trimming og tilpasning vil gi en ny balanse. Hovveggen må nok alltid trimmes, men sålen og hjørnestøttene vil finne sin fasong og vil ikke trenge så mye trim etter hvert.
Jeg har en kaldblods og jeg trimmer mustangroll og litt av hovveggen ca en gang i måneden. Ofte bare et par mm. Ca hver 3. måned ser jeg over stråle, såle og hjørnestøtter men trenger ikke gjøre så mye, bare ta vekk dødt og dårlig materiale.
Jeg synes Strasser trimmere bekymrer seg for mye over hovfunksjon. -Ikke at det ikke er viktig, men det er jo en balanse mellom en sterk hov som tåler store påkjenninger fra trening og underlag, og en hov som er fleksibel nok til å gi god blodsirkulasjon.
Argumentet med at ville hester som lever i våte områder har et hardt underlag under det våte høres ut som en DÅRLIG bortforklaring! De lever i myrete gressområder! Men, de hestene utvikler en hov som ikke hadde fungert så godt til å løpe på harde grusveier - slik vi gjør med våre tamme hester. Men de ville hestene får heller ikke sammentrekte høver.
Så lenge hesten går uten sko og med hæler som er nokså lave og på nivå med sunn såle, bekymrer jeg meg ikke for hovfunksjon eller forsnevring av høvene. Det som er viktig for hovfunksjon - mye viktigere enn konkavitet i sålen - er at hesten går med lange skritt og lander komfortabelt på hælen. Da må hesten ha en godt utviklet og sunn stråle som tåler påkjenningen ved en landing - ellers må hesten trenes med boots.
Så lenge hesten beveger seg på en god måte og lander på hælen, er jeg ikke redd for forsnevring av hoven eller dårlig hovfunksjon - uansett underlag.
Hesten min har litt trange hæler, men de blir sakte videre og hun er komfortabel underveis. Jeg vil aldri skjære "opening cuts" for å åpne hoven. Jeg lar aldri hælen vokse mer enn 1 mm over sunn sålenivå i hælen. Og så venter jeg og passer på at strålen er sunnest og sterkest mulig, og at hesten får mest mulig bevegelse - på underlag hun er komfortabel på.
Gå til toppen av siden

*Varg*

» VIP

Norway
Innlegg: 81

Skrevet - 29/04/2007 :  09:21:15  Vis profil  Besøk %s1%s hjemmeside*Varg*  Klikk for å se %s1%'s MSN Messenger adresse*Varg*  Svar med kopi av melding
Matprat: Man skal aldri skjære bort levende såle, når man gjør d gjør man sammtidig en stor urett mot hesten. Nå vet ikke jeg om strasser snakker om å fjærne død eller levende såle for å lage konkavitet, men d høres ut som hun faktisk mener man skal skjære i den levende sålen for å oppnå dette (rett meg om jeg tar feil).
En unaturlig tynn såle gir da vel ingen bedre støtdemping for hesten. Det er jo som frkelin sier, det er strålen og draktbrusken som er den viktigste støtdemperen for hesten.

Mye av d strasser lærer bort, minner meg faktisk mye om måten de gamle travkarene lærte meg å trimme hest på for flere år siden. Med en overfokusering på vinkel og ingen respekt for levende såle. Har heldigvis lært så mye mer i dag at jeg helt har gått ibort fra allt d


www.soyset.com
Gå til toppen av siden

frkelin

Innlegg: 650

Skrevet - 29/04/2007 :  19:47:25  Vis profil  Svar med kopi av melding
En annen ting er jo at om sålen blir for tynn, vil den ikke klare å holde hovbenet oppe. Hovbenet blir hengende fra lameller som kanskje også er skadet og til slutt synker hovbenet ned i hovkapselen. Dette kan skje uten at hesten er forfangen, det kalles ofte mekanisk forfangenhet, men noen ganger skjer det nesten umerkelig og gradvis. Men, det fører til at sålen igjen blir flatere og mister sin konkavitet. Da er det lett for en som har lært av Strasser at man må trimme ny og dypere konkavitet i en såle som er for tynn og er i ferd med å kollapse.
En av fordelene med å ta av hesten skoene er jo at den slipper å bære hele vekten på hovveggen og at hoven også får støtte under en større del av hoven. Det er jo hovbenet som henger sammen med skjellettet. Hovveggen henger så sammen med hovbenet gjennom lamellene, men disse klarer ikke alene å bære hele hestens vekt, hengende under hovkapselen.
Sålen skal kunne flekse når hesten beveger seg, men den må også være sterk nok til å støtte hovbenet underfra. Når man skraper vekk død såle som er tørr og full av sprekker som blir nesten pulver i fuktige omgivelser så kommer man til "live sole plane" som beskrives på veldig mange sider på nettet. Søk på "live sole plane" på google. Hvis man klarer å finne "live sole plane" der sålen går over til å være voksaktig, seig, gulaktig og slitesterk og beholder denne, har man kommet langt på vei til en sunn hov.
Gå til toppen av siden

matprat
» VIP

Innlegg: 175

Skrevet - 03/05/2007 :  16:46:40  Vis profil  Svar med kopi av melding
Kopi av melding:
Matprat: Man skal aldri skjære bort levende såle, når man gjør d gjør man sammtidig en stor urett mot hesten. Nå vet ikke jeg om strasser snakker om å fjærne død eller levende såle for å lage konkavitet, men d høres ut som hun faktisk mener man skal skjære i den levende sålen for å oppnå dette (rett meg om jeg tar feil).
En unaturlig tynn såle gir da vel ingen bedre støtdemping for hesten. Det er jo som frkelin sier, det er strålen og draktbrusken som er den viktigste støtdemperen for hesten.

Mye av d strasser lærer bort, minner meg faktisk mye om måten de gamle travkarene lærte meg å trimme hest på for flere år siden. Med en overfokusering på vinkel og ingen respekt for levende såle. Har heldigvis lært så mye mer i dag at jeg helt har gått ibort fra allt d

Opprinnelig postet av *Varg*



men hva er levende såle da?? sålen er et protein lag som i tugangspåunktet er død. Klarer ikke å forstå deres meninger om levende og død såle, hvor går grensen. Klart man skal ha respekt for levende såle, man må aldri skjære den for tiynn! men for hester emd eks trange høver på mykt underlag må man hjelpe sålen til å "slite" seg end ved skjæring, det myke underlaget vil ikke slite ned sålen og vil i verstefall gjøre hvoen enda trangere.. enig? har lest end el i gamle hovslager bøker og kjenner som du seier her igjen mange av de faktorene både strasser og naturtrim står for i dag, hvorfor har de gått vort i fra dette? er det gjort noe forskning innenfor hvoslager miljøet som sier at dette var feil? gjennom strasser og jacksons forskning har de ihvertfall funnet ut at vinklene stemmer, så jeg skjønenr ikke hvorfor det ahr forandret seg...

De fleste hester i Norge har forhøye hæler og hjørnestøtter, dette skaper trange, bratte høver med dårlig blodsirkulasjon dermed dårlig hornkvalitet som løs porøs såle. er det dette du mener er død såle? ejg mener det regelrett er død såle pga den så og si har råtnet bort, men resten av sålen er jo også død i den forstand at den er som "håret" og neglene på kroppen vår, det betyr ikek at man kan skjære uendelig av den, emn det betyr heller ikek at man kan ta noen milimeter... Strasser skjærer ikke mye av sålen hov hester med vide høver som går påe t underlag som holder sålen konkav, det er kunn for å "hjelpe" høver på ekstremt mykt underlag til å kunne bevege seg og ha optimal hvofunksjon. hjåper jeg forklarte på en brukbar måte:)

Gå til toppen av siden

matprat
» VIP

Innlegg: 175

Skrevet - 03/05/2007 :  17:11:31  Vis profil  Svar med kopi av melding
Kopi av melding:
Men man må jo se på tykkelsen til sålen. Om sålen er for tynn, nytter det ikke å trimme inn konkavitet! Om hesten blir trent på grovt underlag vil jo stener treffe midt under hoven og hovbeinet kan da ikke synke ned med lite motstand. Da må sålen være sterk og tykk nok til å tåle presset fra underlaget.
Når hesten lander er det draktbrusken og strålene som tar imot støtet fra underlaget. hovbenet ligger bare i den fremste halvdelen av hoven.
Naturtrim og Strasser trim trenger ikke å være så veldig forskjellig, men vi fokuserer på veldig forskjellige ting, og hvis man ser seg blind på f.eks konkavitet i sålen er det lett å overse andre viktigere faktorer og trimme en overdreven og unødvendig konkavitet og gjøre hesten sårbeint.
Jeg tror også overdreven trimming vil gjøre det nødvendig å trimme mer, fordi hoven vokser fortere når den hele tiden prøver å gro ut det som er trimmet vekk for mye.
Vi ønsker vel at hoven gradvis skal finne en balanse mellom slitasje, underlag og vekst. Og danne en fasong som er best for hver enkelt hest ut ifra det underlaget den enkelte hest lever og jobber på.
En islandshest som er vant til å gå på hardt underlag som flytter til et mykt område må kanskje ha hjelp med litt trim i begynnelsen, men gradvis mindre trimming og tilpasning vil gi en ny balanse. Hovveggen må nok alltid trimmes, men sålen og hjørnestøttene vil finne sin fasong og vil ikke trenge så mye trim etter hvert.
Jeg har en kaldblods og jeg trimmer mustangroll og litt av hovveggen ca en gang i måneden. Ofte bare et par mm. Ca hver 3. måned ser jeg over stråle, såle og hjørnestøtter men trenger ikke gjøre så mye, bare ta vekk dødt og dårlig materiale.
Jeg synes Strasser trimmere bekymrer seg for mye over hovfunksjon. -Ikke at det ikke er viktig, men det er jo en balanse mellom en sterk hov som tåler store påkjenninger fra trening og underlag, og en hov som er fleksibel nok til å gi god blodsirkulasjon.
Argumentet med at ville hester som lever i våte områder har et hardt underlag under det våte høres ut som en DÅRLIG bortforklaring! De lever i myrete gressområder! Men, de hestene utvikler en hov som ikke hadde fungert så godt til å løpe på harde grusveier - slik vi gjør med våre tamme hester. Men de ville hestene får heller ikke sammentrekte høver.
Så lenge hesten går uten sko og med hæler som er nokså lave og på nivå med sunn såle, bekymrer jeg meg ikke for hovfunksjon eller forsnevring av høvene. Det som er viktig for hovfunksjon - mye viktigere enn konkavitet i sålen - er at hesten går med lange skritt og lander komfortabelt på hælen. Da må hesten ha en godt utviklet og sunn stråle som tåler påkjenningen ved en landing - ellers må hesten trenes med boots.
Så lenge hesten beveger seg på en god måte og lander på hælen, er jeg ikke redd for forsnevring av hoven eller dårlig hovfunksjon - uansett underlag.
Hesten min har litt trange hæler, men de blir sakte videre og hun er komfortabel underveis. Jeg vil aldri skjære "opening cuts" for å åpne hoven. Jeg lar aldri hælen vokse mer enn 1 mm over sunn sålenivå i hælen. Og så venter jeg og passer på at strålen er sunnest og sterkest mulig, og at hesten får mest mulig bevegelse - på underlag hun er komfortabel på.

Opprinnelig postet av frkelin



klart man ,å se på tykkelsen av sålen, og hester som går mye på ahrdt grusete underlag måha en tykkere såle enn en hest på mykt, emn sålen må joa lleikevel være konkav, hovbeinet hos en ahrhova hest på ahrdtunderlag er jo likt som en mykhova ehst på mykt, men såletykkelsen bør amn ehr være mer forsiktig emd som du sier pga trykk fra stein osv. HElt enig:) men har du en islandshest med harde hover på en myk gressmark i trøndelagen vil du få en forsnevra hov ganske kjapt hvis du ikke er flink til å stimulere hoven med hardt underlag eller skjærer den mer tilnærmet en mykhova hest for at den ikek skal snevre seg inn. du skjønenr hvor jeg vil henn?

jeg tenker også slika t ejg vil ha en hest som etterhvert ikek behøver skjæring i det hele tatt, men da er man avhengig av å ah optimale forhold forhesten med ekstremt variert underlag, noe jeg kan se langt etter nå. men det er helt klart tankegangen. men når det er sagt vil det som du selv skriver i en overgangsperiode for eks hardhova til mykt underlag være nødvendig med en del ekstra skjæring etter min erfaring.
Og jeg ahr også erfart (gjennom de islandshestene jeg rir) at noen av de aldri helt tilpasser seg det myke underlaget og må skjæres oftere enn andre tilfeller, det er ekstremt individuelt. jeg skjønner tanken din om skjæring og tilvoks, men man har som oftes ikke mulighet til å få en selvslitt hov, har man det er det jo fantastisk:)

jeg lurer litt på om naturtrim alltid lager mustangroll eller omd et kun er for ehster på hardt underlag?

froklaringer med camargue hesten som lever i sompen er faktisk ikke en dårlig bort forklaring, men en realitet:) men når det er sagt er disse ehstene helt klart mykhova hester og ahr gjennom tidene utviklet en hvo som tåeler dette underlaget og en hvovekst som er tilpasset liten eller minimal slitasje.

klart sakl amn ikke kun fokusere på konkavitet i sålen, det osm er viktig fir strasser er 30 graderen, lave hævler og draktstøtter og en passe lang tå, altså hele hoven generelt. det legges også stor vekt på en sunn stråle, men strålen er som regel ikke noe problem så lenge draktstøttene ikke er så høye at de sperrer blodsirkulasjonene til strålen og dermed fører til dårlig stråle. men som dui sier er det viktig for hovfunksjonene at hesten går normalt og legger normalt trykk på hoven, for uten trykk, ingen funksjon. og en fortrang hov blir jo ikek utvidet over natten, det kan ta år:) høres ut som du har en ehst som fungerer kjemep fint barfot:) og at du akn trene på variert underlag.må være kjempe herlig. jeg måler hælen fra hårlinja og ned til bakken og dt vil ejg skal være ca 3,5 cm.

så forresten en video her om dagen ange hoven som "blodpunpe", den viste at når hesten legge vekt på hoven utvider blodårene seg og hoven fylles med blod, det blodet går da tilbake og legger seg litt lengre oppe i hoven for så å bli presset oppover ved neste skritt. det ble vist med en kadaver hov med ""vann" som blod, det var spenn3ede å se hvordan sirkulasjonene hele tiden var i gang når hesten enten løftet eller la press på hoven.. vet ikek om dette ga noen mening, men håper du forsto:) var hvertfall veldig fasinerende.
Gå til toppen av siden

frkelin

Innlegg: 650

Skrevet - 03/05/2007 :  17:28:38  Vis profil  Svar med kopi av melding
Jeg mener man bare skal ta vekk det som er porøst og dårlig. Jeg mener sålen selv viser hva som må beholdes - ikke mengden konkavitet. Noen ting vet hestens kropp bedre enn oss. Det er jo forskjeller på hester og ikke alle er bygd helt likt, og noen har skader i høvene som må få tid og hjelp til å bli bra - i sitt eget tempo.
Det finnes en hel masse huskeregler og hovedlinjer og mål for hvordan en hov bør være, men man må ikke følge disse blindt. Om hesten blir mer øm etter en trim har man vanligvis gjort noe feil for den hesten.
Det viktigste for hesten at den beveger seg mye og riktig for at den skal få sunnere høver. Hesten skal klare å strekke ut bena og lande med hælen først, ikke gå og trippe og lene seg fremover for å spare høvene. Det er nesten umulig å få en sunn hov om hesten ikke klarer å bevege seg riktig. Det er viktigere hvordan høvene fungerer i bevegelse, enn hvordan de ser ut når hesten står stille på flatt underlag.
At hesten får trange høver skyldes overdrevent høye hæler, sko, og at hesten ikke klarer å bevege seg riktig og lande på hælen. Jeg bekymrer meg mye mer for at høvene skal få sleng, utflytninger og svak hvit linje, enn at de skal bli trange. Jeg lager litt avrunding på høvene uansett hvor mykt underlag hesten lever på, for at hovveggen ikke skal flyte ut.
Det viktigste er jo at hesten ikke skal være sårbeint og bevege seg godt. Da er hesten den dyktigste til å sørge for riktig hovfasong. Vi hjelper den å ta vekk porøs pulver såle som ville blitt slitt bort på grusveier og mer bevegelse, men lar hesten beholde all sunn, seig, hard såle.
Gå til toppen av siden

matprat
» VIP

Innlegg: 175

Skrevet - 03/05/2007 :  17:29:00  Vis profil  Svar med kopi av melding
Kopi av melding:
En annen ting er jo at om sålen blir for tynn, vil den ikke klare å holde hovbenet oppe. Hovbenet blir hengende fra lameller som kanskje også er skadet og til slutt synker hovbenet ned i hovkapselen. Dette kan skje uten at hesten er forfangen, det kalles ofte mekanisk forfangenhet, men noen ganger skjer det nesten umerkelig og gradvis. Men, det fører til at sålen igjen blir flatere og mister sin konkavitet. Da er det lett for en som har lært av Strasser at man må trimme ny og dypere konkavitet i en såle som er for tynn og er i ferd med å kollapse.
En av fordelene med å ta av hesten skoene er jo at den slipper å bære hele vekten på hovveggen og at hoven også får støtte under en større del av hoven. Det er jo hovbenet som henger sammen med skjellettet. Hovveggen henger så sammen med hovbenet gjennom lamellene, men disse klarer ikke alene å bære hele hestens vekt, hengende under hovkapselen.
Sålen skal kunne flekse når hesten beveger seg, men den må også være sterk nok til å støtte hovbenet underfra. Når man skraper vekk død såle som er tørr og full av sprekker som blir nesten pulver i fuktige omgivelser så kommer man til "live sole plane" som beskrives på veldig mange sider på nettet. Søk på "live sole plane" på google. Hvis man klarer å finne "live sole plane" der sålen går over til å være voksaktig, seig, gulaktig og slitesterk og beholder denne, har man kommet langt på vei til en sunn hov.

Opprinnelig postet av frkelin



dette ahr ejg hørt en del om og jeg er absolutt enig, dette har sammenheng med at når amn tynenr sålen og hvoen flekser emr komemr blodsirkulasjonene i gang og man kan i tillegg få en inflamasjon som også er emd på å presse hovbeinet fra festet med lamellene. hovbeinet henger jo i lamellene i utgangspunketet. derfor er strassertrimmere ekstremt forsiktig med å skjærer formye eller få hvofunksjoenen alt for fort i gang hos hester som lenge ahr gått skodd og som er i faresonene, da må man ta alt veldig gradvis. et sånt søkka av hovbeinet må være helt jævlig... så en hest med søkk av hovbeinet en gang, sålen hadde flatet helt ut..

sikekrt riktig at man kan missforstå å skjære formye i den allerede tynne sålen, men da må du huske at en som kan kalle seg strassertrimemr har gått på skole i over 2 år... skjærer man der etter strassers prinsipper kan jeg helt klart se at dette kanskje, men en ehst med hovsøkk (mekanisk forfangen) vil jo ha ekstremt med smerter og jeg tror ikke det er mange som hadde skjært mye der..

mener du at sålen skal kontstant røre bakken? for dermed å holde hovbeinet oppe? tror ikke det var det du mente egentlig, men det kunen virke sånn.. den holder jo hovbeinet oppe uansett ved at den"følger" hovbeinets konkavitet. sålen er jo festet til hovveggen og strålen og holder hovebinet på også hvis lamellene skulle fått seg en skade, det er jo derfor det kan gå så langt at hovbeinet roterer i mangeforfangenhet situasjoner, da er jo lamellene så strekte at hovbeinet nesten kunn holdes oppe av sålen.

skjønner ikke mye at det med levende såle, får det ikek til å stemme. dette fordi jeg aldri på de 40 islandshestene ejg rir noene gang ahr kunent se eller skrape bort en slik type såle kvalitet.. det fikk jeg først kjenne når jeg skjærte i den skodde kadaverhoven ehr omd agen, da så jeg akkurat den såle kvaliteten du beskrev. men dette var jo en ehste med høye drajktstøtter og generell dårlig blodsirkulasjon til sålen... jeg føler meg rimelig trygg og blir gjad npår jeg ikke kan skrape vekk smuldrete såle. disse hestene går stort sett på myke jorder..

ble et rotete innlegg, beklager.håper du skjønenrinnholdet:) du sitter inne med mye kunnskap, og det er veldig lærerikt i\og interessant å lese innleggene dine. har du forresten mye erfaring med forfangenhet?
Gå til toppen av siden

frkelin

Innlegg: 650

Skrevet - 03/05/2007 :  20:36:47  Vis profil  Svar med kopi av melding
Nei, heldigvis ikke mye erfaring med forfangenhet. Men har lest det jeg har kommet over om forfangenhet. Barfote hester får veldig tidlig svake symptomer ved for mye sukker og stivelse i maten så for å ha en velfungerende barfothest hele året bør man unngå søtt gress og mye kraftfor osv. Jeg har endret foringen til hesten min for å si det sånn.... LGL er blitt et mye brukt uttrykk i utlandet og står for Low Grade Laminitis. På skodde hester blir ikke dette diagnostisert og hesten blir ofte beskyldt for å være lat eller uvillig, og får dårlig hovkvalitet.

Dette med sålekvalitet kan også komme av hesterasen. Jeg vet at esel og endel mindre hesteraser har veldig harde høver. I endel tilfeller har de lettere for å bygge opp død såle som et hardt lag som ikke smuldrer vekk så det er vanskeligere å finne skillet mellom død og levende såle. Da må man se på dybden av strålefuren for å finne ut om sålen er abnormt tykk og må ha hjelp til å slites ned. Jeg ville ikke vurdert dette med konkavitet. Hesten min har aldri fått trimmet konkavitet i sålen siden skoene kom av og hun har fått stadig mer konkav såle, helt på egen hånd. Jeg bare tar vekk helt dødt porøst materiale, men ikke en mm av det som er glatt, hardt og nærmest voksaktig.

Når det gjelder hva som skal være vektbærende mener jeg at på sviktende (mykt) underlag må alle deler under hoven være med å bære hestens vekt. Jeg skal prøve å gjenfortelle det Pete Ramey har skrevet, som jeg er enig i fordi det virker fornuftig og fungerer i virkeligheten (etter min erfaring)
Hester som brått blir trent på uvant hardt underlag som asfalt kan få mekanisk forfangenhet og skader i lamellene fordi hoven plutselig ikke får noe støtte under, men må henge kun fra hovveggen.
Hester som er vant til å trene på asfalt og hardt underlag vil få mindre konkavitet enn hester som lever og jobber på mykt underlag. Når hesten i f.eks trav setter benet i asfalten vil hælen med stråle og hovballer lande først og dempe støtet. Så vil hoven utvides (hovfunksjon) så langt at hjørnestøtter og deler av sålen når ned til bakken og er med å gir støtte til hoven underifra.
Dermed er sålen sekundært vektbærende. Når hoven utvides under full belastning vil deler av sålen også nå ned til bakken.
Når en hest som er vant til å trenes på asfalt (og har lite konkavitet) blir brått trent på f.eks sand, vil belastningen på sålen og hjørnestøttene bli høyere fordi hovveggen synker ned i bakken. Da kan hesten trenge boots, eller en liten overgangsperiode for å bli vant til et nytt underlag å jobbe på. En barfot hest vil fungere best på det underlaget den beveger seg mest på.
En hest som er vant til å bli trent på sand og mykt underlag vil ha dypere konkavitet for å gi såle og hjørnestøtter samme vektbelastning som hesten som går mye på asfalt.
En hest som lever på mykt underlag men blir trent på hardt underlag vil kunne tilpasse seg det harde underlaget, siden det er dette den BEVEGER seg mest på under full belastning (tempo og rytter). Men, det er klart det er lurt å la noen deler av en utegang være hard grus, dersom det er dette hesten skal trenes på.
Gå til toppen av siden
Side: av 7 Tidligere emne Emne Neste emne  
Forrige side | Neste side
 Nytt emne  Svar på emne
 Skrivervennlig versjon
Snarvei:
 Image Forum 2001 This page was generated in 0.37 seconds. Snitz Forums 2000
[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.