Kopi av melding:

Det er forskejll på å være litt forfengelig og å ty til kirurgi for å rette opp innbilte problemer. STort sett (merk ikke alltid,men som oftest,selv om det kan være vanskelig å fatte når man står midt oppi denne krisen) så får man et litt annet syn på sin egen kropp når den slutter å fungere og begynner å gå i stykker. Det er ikke så viktig om øynene har litt feil form,når man begynner å miste synet. Det er ikke så ille med ridebukselår om man mister evnen til å gå. Heller litt små pupper enn noen med brystkreft i? Ikke så ille med litt ekstra fett på magen når man kunne hatt utlagt tarm? Piercinger....vel,her trekker jeg grensa når det begynner å gå på helsa løs. Å sammenligne det å gå til frisøren med det å foreta en operasjon blir for langt fra hverandre i min bok til at jeg kan tenke i den retningen. Det er mulig at jeg bare er gammel og sær,men man ser annerledes på det når man pådrar seg endel defekter. Opprinnelig postet av Kurre

Kopi av melding:

Å sammenligne det å gå til frisøren med det å foreta en operasjon blir for langt fra hverandre i min bok til at jeg kan tenke i den retningen. Opprinnelig postet av Kurre

Kopi av melding:

Kopi av melding: Å sammenligne det å gå til frisøren med det å foreta en operasjon blir for langt fra hverandre i min bok til at jeg kan tenke i den retningen. Opprinnelig postet av Kurre den sammenligningen var for å spørre "hvor går grensen" for for mye forfengelighet? skal vi si det er ok å bleke tenner men ikke løfte puppene? er det freit med tatovert sminke men ikke fjerne ridebukselår.. osv osv.. Jeg kan da forstå at folk er imot PK.. det er jo heller ingen operasjonstvang, kan ikke dem som har lyst gjøre det uten at andre skal fordømme det? er det ikke et fritt land? hva er hårbleking, og permanent? forfengelighet? hvem skal sette grensen hvor hva som er akseptabel pynt og hva som er ektremt? Opprinnelig postet av Lopke