hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund! - vennskap

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - SnikkSnakk

Mellom himmel og jord

vennskap

Nytt emne

Svar på emne

Skrivervennlig versjon

Forrige side | Neste side

Leikas

Norway
Innlegg: 679

Skrevet - 21/01/2006 : 18:57:16

Har endel venner ja, men trives godt med å være alene.
Har glidd i fra mine beste venner nå i det siste.. Vi har ikke de samme interessene, og jeg liker best å drive med hest, og de synes det er kjedelig, teit o.s.v., så liker best å være alene. Er på en måte asosial på fritiden.. på skolen henger jeg selvsagt med dem, og sånn, men vanligvis ikke på fritiden..
I stallen føler jeg liksom at jeg blir godtatt uansett.. Kan fortelle alt til hestene, og de verken sladrer, eller kommer med motsigelser, herlig!
Er vel egentlig derfor jeg er der så ofte.. Minst 4-5 ganger i uken, og jeg trives med det =)
Bedre å være med dem, enn mennesker for å si det sånn..
Ble litt rotete, men men :P

Lene og Hot Belleza
Besøk oss på www.hotbelleza.piczo.com

*littledevil

» VIP

Norway
Innlegg: 605

Skrevet - 21/01/2006 : 18:58:23

Jeg har tre venninner som jeg stoler 110% på, men likevel er det gutter jeg forteller alt til. I friminuttene sitter jeg som oftest sammen med guttene og snakker, istedet for å gå i kantina å høre på sladder.. Fisj.

Min besteste venn er kjæresten min da. Han er bare best!:D Vi forteller alt til hverandre, og selv om han er kjæresten min er han min beste venn. Snillere gutt finner man ikke.. Greit, noen feil her og der, men hvem har ikke det?=)

Mine andre bestevenner er foreldrene mine. Er så glade i dem!! De støtter meg når det skal være, og jeg har ikke problemer med å prate med dem om NOE!

Jeg har bare noen få venne-venner jeg kan fortelle alt til, men jeg har mange andre venner som jeg kan være sammen med og ha det gøy.

Ingen av venne-vennene holder på med hest da, men det er greit. Har et lite problem at jeg kan bli litt sliten av å ha folk rundt meg hele tiden. Kan til og med bli lei av kjæresten min

Men det skal mye mer til da.. Jeg trives også i eget selskap.

Konklusjon: Jeg har mange venner, men bare noen få som er ekte. Jeg trives best i gutters selskap, men jeg kan også være helt alene og ha det bra. De beste vennene er kjæresten min og foreldrene mine.

-Marte

missy_

» VIP

Norway
Innlegg: 866

Skrevet - 21/01/2006 : 19:03:07

Kopi av melding:

generelt liker jeg gutter mye bedre en jenter, gutter er liksom mere ærlig. smiler ikke hvis de ikke føler for det, later ikke som de syns du er grei mens de egentlig hater deg.

Opprinnelig postet av mariie.

Det har du rett i! Du kan stole mere på dem mange ganger. Er for det meste med i kamerat gjengen til typen å mekker bil jeg, enn å dra på sminke shopping for å si det sånn. Jeg er ei ekte guttejente,ingenting jeg hater mere en bimbo jenter som er blide mot alle,men som snur å lager grimaser etterpå. Falske pompøse bortsjemte drittjenter, hater det!

Mari^_^

Norway
Innlegg: 7634

Skrevet - 21/01/2006 : 19:13:39

Så enig, så enig missy og mariie.

Gutter er de beste vennene, de spiller ikke, og de er ærlige og ekte

www.hestene.no

MP & Nehemyah Mulan

» VIP

Norway
Innlegg: 787

Skrevet - 21/01/2006 : 19:27:52

Har kanskje en 4-5 "venner" som jeg kan snakke litt med, men ikke betro meg til. er vel kanskje litt sån at jeg forteller litt for mye noen ganger

Har to virkelige venner som jeg kan fortelle alt til. Den ene av dem er 12år, den andre 27, så det er kanskje litt sprik? Men uanset har jeg ikke så mange venner som "fiender", selv om det har forbedret seg litt nå

Trommende hover, stille grunn. Det er naturens gledessang!

- Marit Petra

Cowgirlchris

» VIP

Norway
Innlegg: 1568

Skrevet - 21/01/2006 : 19:32:15

Venner, ja... De er viktige hele livet igjennom. Noen venner har man en kort stund, mens andre følger en livet igjennom fra barneåra og langt opp i middelalderen.

Jeg er ei dame som trives i mitt eget selskap og har stor glede av dyrene mine. Som voksen har jeg gjennom jobb, utdanning og interesser møtt mange som jeg har hatt kortere eller lengre vennskapsforhold til. Ei jeg ble venn med i barneårene som var like hestegal som meg, har jeg beholdt et sterkt vennskap til selv om hun nå bor på en annen kant av landet. Vi kan si alt vi mener på godt og vondt til hverandre, klype hverandre i øret om det trengs, eller gi en real støtte-erklæring. Ingenting kan forandre fortiden vår eller det gode forholdet vi har.

Noen venner har jeg "vokst fra", og vennskapene har dødd vekk av seg selv. Andre jeg har møtt de siste årene vokser vennskapet seg bare sterkere og sterkere med.

Jeg har noen venner jeg ikke deler hesteinteressen med også. Dem kan jeg ha mange gode samtaler med om andre ting i livet. Vi kan feste og ha det gøy, og dele musikkopplevelser.

Det viktigste i en venn er at en venn LYTTER. Og en venn AKSEPTERER. Om vi ikke ser likt på ting, skal jeg som venn allikevel respektere at min venn tar andre valg enn jeg ville ha gjort. Og jeg skal være der om de valgene var dumme og min venn endte opp såret og lei seg. Så selv om jeg synes min venninne er totalt idiot som er glad i en mann hun hverken passer sammen med eller behandler henne bra, så må jeg respektere hennes følelser og håpe det går bra med henne og den hun er glad i. Sånn er det å være venn, og sånn SKAL det være.

I tenårene hadde jeg noen svært få venner. Jeg kunne nok bruke tid sammen med andre jenter også, men bare to-tre var av den typen jeg stolte på med hele meg. Med andre ord hadde jeg mange venner, men bare noen få EKTE. Det tok litt prøving og feiling før jeg fant ut hvem jeg kunne stole på. Det er mye "backstabbing" ute og går iblant jenter i tenårene. Og slike venner bør man holde seg for god til å ha. Så de ble silt vekk underveis. Jeg spilte håndball i tre år. Men ingen av jentene der ble noen venn av meg selv om vi var på samme alder og gikk på samme skole. Og det føltes ikke som noe tap for meg, siden det hovedsaklig var MEG som følte vi hadde for lite felles. Antagelig følte DE det på samme vis. ;-)

Å drive med hest kan på sett og vis være en ensom hobby. Men allikevel er man ikke ensom. For hesten er der med hele sitt vesen og kan gi oss så uendelig mye mere enn mennesker ofte kan og vil gjøre. Ord kan forvirre, såre og lure oss. Hester har ingen ord. Bare sitt språk som er tydelig og pålitelig. Det jeg hører mest om nå, er hvordan miljøet i stallen kan ødelegge gleden for noen. Og ord er jo største årsaken. Løgner, baksnakking og sårende ord skaper vondt i sinnet på den som faller utenfor. Da blir det enda mere ensomt å drive med hest, for det å føle seg utstøtt av sin egen rase gjør vondt. Så heldig for meg at jeg hadde hesten hjemme og fullt ansvar 24/7 i de mest sårbare årene! For siden, da jeg var 19, så hadde jeg en trygghet i meg selv til å avfeie slikt som "en feil ved dem som gjorde det". Altså var den som skapte problemet det egentlige problemet. Og en skarp tunge og en kjapp replikk har alltid vært en styrke jeg har, og denne styrken lærte de å frykte. Dermed slapp jeg daglig terror og angst for å gå i stallen. Det fantes ingen frykt i meg eller ønske om å bli godtatt av folk JEG ikke ville godta. Jeg trakk på skuldrene og drev med mitt. Og den skarpe tungen min avholdt dem fra å "angripe" meg. Hva de snakket om når jeg ikke var der, var meg revnende likegyldig. For DE var meg revnende likegyldig. De hyggelige i stallen kunne jeg ha mange fine turer sammen med og mange koselige timer med prating sammen med. Men de andre? Pssssh... "snakk til hånda mi, for ørene gidder ikke høre etter"... Så de jeg ikke GA betydning HADDE INGEN betydning for meg.

Nå som jeg er blitt "midt i livet", har jeg innsett at det er slik at ens venner er ens "valgte familie" for å si det sånn. Det er de mennesker jeg velger selv at skal bety mye for meg. Og sannheten er at det finnes så mange mennesker i verden at man ikke trenger å velge seg venner man ikke kan stole på og ha det flott sammen med!

Ha en flott helg, med eller uten venner. ;-)

Hilsen Line.

Mark Rashid: "There is almost always a big difference between what is perceived and what is real."

Helle_

» VIP

Norway
Innlegg: 2372

Skrevet - 21/01/2006 : 19:40:54

Veldig fint skrevet Cowgirlchris

.:: Helle & Borken::.
Hvil i fred Bjerge<3

Mari^_^

Norway
Innlegg: 7634

Skrevet - 21/01/2006 : 19:44:52

Kopi av melding:
Veldig fint skrevet Cowgirlchris

Opprinnelig postet av Helle & Bjerge

Jepp, da er det kanskje håp for meg også.

www.hestene.no

-Berit-

» VIP

Innlegg: 77

Skrevet - 21/01/2006 : 20:25:32

Før var jeg veldig redd for å bli dømt av de som synes hest er teit osv, flau når jeg tok bussen i rideklær os.v.. Men nå bryr jeg meg ikke en døyt! De som ikke aksepterer meg for den JEG er, gidder jeg ikke ha noe med å gjøre! Mine venner aksepterer meg for den jeg er, selv om jeg ikke driver med "standard" sporter som forball, håndball, hockey o.s.v. Og de vennene er jeg enormt glad for at jeg har! <3

Lopke

Norway
Innlegg: 5953

Skrevet - 21/01/2006 : 20:28:32

Har egentlig masse venner, stor omgangskreds men siden jeg er tilflytter er de ganske "nye"..
De gode venninnene mine bor i Danmark. Dvs en hestejente barneskolen og flere fra den villere partytiden. Har også alltid vært mye med gutter pga interesse for biler og fart. Søsteren min er de siste årene blitt min fortrolige..

I Norge er min tante (som stadig er fjortis i hodet) min nermeste.. og typen..

Føler meg rik på venner, da det er kvalitet fremfor kvantitet. Før hadde jeg en omgangskreds som var veldig stor, når er de ekte vennene igjen. det merker jeg jo eldre jeg blir.

Andrea & Daytona

» VIP

Norway
Innlegg: 885

Skrevet - 22/01/2006 : 00:32:14

Har egentlig mange venner/venninner men alle er ikke like gode. Litt problemer med å "passe inn" da jeg flytta hit, men det har blitt mye bedre! Ganske sosial og snakker en del med folk.

Men har også en side der jeg liker å bare trekke meg tilbake, lese en bok og kose meg med en kopp te, ect. Men hovedsakelig er jeg av typen som er sosial og elsker oppmerksomhet!

Uansett er det alltid godt å komme hjem etter en lang skoledag å gå ned til Daytona, eller kose/snakke/trene Balder... Har et spessielt forhold med dyrene mine... Litt rart egentlig men oppfatter dem som noen veldig gode venner jeg kan snakke med om alt...

Gjelder mest Brave Star Daytona og Balder da...

Smil til verden og verden gapskratter tilbake!

o.O Lev livet i dag, i morgen kan det være for sent! O.o

AnnaogTommy

» VIP

Norway
Innlegg: 343

Skrevet - 22/01/2006 : 20:16:43

Heii!=D
Jeg er en person som må ha maaaange venner! Men må ha noen jeg stoler spesielt på da. Er så heldig å ha verdens aller beste vennine=D Erteris kaller folk oss for!<33 Vi er nok avhengige av hverandre kan du si! Men ellers så er jeg 100% enig i att gutter er bedre enn jenter. Uten om bestevennina mi da

Men jeg har mye lettere for å åpne meg for gutter, eller liskom skikkelig. Jeg vet att de ikke sier det videre liksom=)

Team Sandnes, jepp.

VictoriaTh

» VIP

Norway
Innlegg: 807

Skrevet - 22/01/2006 : 21:14:09

Jeg har mange "venner", en jeg stoler veldig på, men ingen som jeg kan betro meg helt til. Hun jeg delte Tzatziki med har jeg kjendt siden vi gikk i barnehagen, men vi ble ikke skikkelig bestevenner før i 4-5 klasse. Da vi startet på en ny skole i 7, begynte hun å være med de "populære" Dermed ble hest mindre og mindre viktig, men helt til nå gikk det greit. Nå er vi nesten ikke venner lenger.
Probleme med min bestevenn Louise er at en annen også har henne som bestevenn, og hun andre liker ikke meg. Hun er av den typen som prøver å få Louise mot meg på en måte :( Resten av gjengen er kanskje til å stole på, men siden jeg går glipp av så mye (pga. hest osv.) blir jeg holdt litt utenfor.
Så min aller bestevenn var vel Tzatziki. Men vi får nå se om jeg ikke kan bli like god venn med den nye hesten :)

Victoria & Vinnie - http://vip.hestemarked.no/vip.asp?id=13920
-

Rosita!

» VIP

Norway
Innlegg: 778

Skrevet - 23/01/2006 : 22:57:18

Har jo en del venner men ingen som jeg åpner meg for om abselutt alt....
Og har fått merke i den siste tiden at di jeg trodde var mine skikkelige bestevenner faktisk ikke er det alikevel om ting dem har sagt og gjort...Trist men sant.
Og det er venner som jeg aldri ville gi slipp på men som kanskje er det beste nå så di forstår at jeg ikke aksepterer det dem har gjort...
Jeg har litt for lett til å tilgi for noe som ikke burde tilgis...

batta

» VIP

Norway
Innlegg: 723

Skrevet - 24/01/2006 : 00:02:16

Har ikke så veldig mange venner. Har ganske mange bekjente; fra tidligere klasser, fritidsaktiviteter ol, som jeg snakker med hvis jeg treffer dem, men som jeg ikke oppsøker. Folk jeg vil kalle venner...kanskje en 5-10stk her hjemme. Og så noen rundt om i landet etter folkehøgskoleåret i fjor.

Har ei bestevenninne. Vi har kjent hverandre siden en gang på barneskolen. Vi gikk i speideren sammen og var skikkelig bitre fiender:p Nå har vi vel vært bestisser i ca. 5 år. Vi betror ikke våre innerste tanker til hverandre, men vi har et helt unikt forhold. Det hender det føles som om vi tenker hverandres tanker, og humoren vår er ubetalelig. Det finnes ingen her i verden jeg har det så mye morsomt sammen med som henne...

Har ei venninne til betroelser og, som jeg ikke regner som bestevenninne. Hun er noen år eldre enn meg, og det føles på en måte naturlig å spørre henne til råds når jeg har problemer. Tror dessuten at jeg må ha betroelser litt på avstand. Jeg ønsker ikke å tilbringe for mye tid med personer som vet mye om meg; det får meg til å føle meg sårbar...

Er nok ingen lett person å ha med å gjøre. Jeg har blitt sviktet så mange ganger oppigjennom av venner, at jeg heller distanserer meg for å unngå å bli såret (det hjelper ikke, tro meg, men det er ikke så lett å endre på), enn å åpne meg og vise dem at jeg trives i deres selskap. Derfor har jeg ikke så mange venner heller. Hadde mange en gang, men vi utviklet oss i hver vår retning, og bare noen få ble igjen. Noen få som spriker i alle retninger; vi er en liten gjeng som holder sammen, men vi hører ikke sammen likevel:p

Prøver så godt jeg kan å utvikle den sosiale inteligensen min, og det går vel framover, sakte men sikkert...

Forrige side | Neste side

Nytt emne

Svar på emne

Skrivervennlig versjon

Snarvei:

Image Forum 2001

This page was generated in 1.2 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.