hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund! - Hesten i mitt liv..

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - SnikkSnakk

Mellom himmel og jord

Hesten i mitt liv..

Nytt emne

Svar på emne

Skrivervennlig versjon

Neste side

Guro
» VIP

Innlegg: 2031

Skrevet - 11/11/2005 : 15:17:46

Kunngjøring:denne fine søkefunksjonen funker jo ikke, så om dette blir repeat så ber jeg om unnskyldning for det

Satt her og tenkte litt en dag, og det er jo veldig mange som mener at "dette er en once in a lifetime hest", at de aldri kommer til å få denne hesten igjen.
(jf: Anky van Grunsveen sa dette om Bonfire, nå har hun Salinero).

Klart nok så vil man aldri få oppleve akkurat samme hest, og dennes personlighet..Men er det ikke litt sånn som å si at det for mennesker bare finnes den ene rette i hele verden? Jeg tror nemlig det meste har med tid og sted å gjøre.

Tatt fra mitt eget liv så har jeg møtt mange hester som har skrevet seg inn i min livshistorie på forskjellige vis. Risto er og kommer alltid til å forbli godgutten min, min første virkelige hestevenn. Brunen kommer alltid til å forbli den hesten som lærte meg mest om tålmodighet og "ikke gidd å måle muskler med en som veier nesten 10 ganger så mye som deg". Likevel tviler jeg ikke på at jeg kommer til å møte en ny hest som jeg blir godvenner med, eller enda flere som utfordrer tålmodigheten min og tanken min...

Jeg skjønner at feks Per Waaler kan mene at han aldri vil finne seg en Fortune hest igjen, men det er vel ikke det samme som at han aldri vil finne en hest som kan bli like god igjen, eller som det krever like mye tålmodighet å ri på.

Æh, skjønner dere hva jeg mener?? Altså: hvor mange har troen på at selvom de er veldig glad i den hesten de har i dag så finnes det helt garantert flere hester der ute som kan gjøre jobben like bra, og endatil bety like mye for deg som den du har nå?

Guro

Guros hjemmeside
og
NTNUI-ridning

Andrea & Daytona

» VIP

Norway
Innlegg: 885

Skrevet - 11/11/2005 : 15:54:16

Hm...
Ja, du har nok rett i at det finnes flere "the one" av hester der ute.
Men samtidig føler jeg at jeg aldri kommer til å finne en hest som jeg knyttet meg så utrolig til som Welchponnien Brave star... Dette er nok noe man bare vet... Du føler at hesten vet hva du føler, tenker osv. likt med deg. Det virker rart men det tror iallefall jeg... Nå som jeg har fått ny hest med større muligheter og som var litt mer passe i størrelse til meg føler jeg dette på en annen måte. Men inners inni vet jeg at jeg aldri kommer til å bli så glad i en hest noen gang som jeg ble/er i Brave Star! Det er ikke alle jeg nevner dette for som skjønner hva jeg mener... Bli så sinnsykt irritert når jeg never dette og personen jeg snakker med ikke skjønner en dritt...

Smil til verden og verden gapskratter tilbake!

o.O Lev livet i dag, i morgen kan det være for sent! O.o

Eikdokka

Norway
Innlegg: 1925

Skrevet - 11/11/2005 : 17:08:39

Tror nok det finnes flere "the one" hester ja.
Men det blir ikke det samme, jeg tror aldri jeg vil finne en til Eikdokka. Men det kan henne jeg finner en hest som jeg elsker minst like høy, omså mere.. Men fortsatt vil jeg nok ønske at den er slik som Eikdokka er

Både på det gode og det "onde".

Skjønner nøyaktig hva du snakker om Andrea & Daytona! Så alt for godt..

Therese

Lene.

Norway
Innlegg: 1129

Skrevet - 11/11/2005 : 18:24:54

Så kommer lille kyniske meg og sier helt klart!
Jeg har hatt opplevelser med Knekten som jeg nok ikke (forhåpentligvis...) vil oppleve med flere hester,som også gjør at jeg har knyttet meg ekstra til den hesten...
Men jeg tviler på at han er eneste hesten som kommer til å bety så mye for meg ;)
Hoppa jeg hadde før,knyttet jeg et unikt bånd til,ettersom hun var knust psykisk når hun kom til meg,og etter over et år med jobbing og "kamper" med hesten,så kom hun endelig til meg frivillig,og i løpet av de tre årene jeg hadde henne,ble vi et "radar-par"!

Men jeg tenker litt som så,at hoppa var en læremester for meg,mens Knekten er av helt annet kaliber,og har lært meg andre ting igjen,mulig neste hest vil bli en enda størr utfordring,og lære meg enda mer? Har sagt jeg vil beholde knekten som ridehest etter han blir pensjonert i trav,men jeg har ingen som helst garanti på at det går som jeg ønsker der... Og sannsynligheten er stor for at jeg med tiden også vil få flere/andre hester...jeg mener,de lever uansett ikke evig,dessverre...
Det finnes så mange spesielle og flotte hester,i både personlighet og andre punkt...klart jeg kommer til å knytte bånd med flere hester i løpet av livet :) Men gjerne på en helt annen måte igjen...
Jeg tror at der er en tid for alt...hesten man "elsket" som ti-åring er gjerne ikke hesten man ville eid i dag...men for den tiden i ens liv,var det den "mest spesielle i verden"...som også den hesten man får ettertid har en tendens til å bli... Alle er jo spesielle på hver sin måte,og kommer forhåpentligvis til oss på helt rett tidspunkt i livet ;)

Takker for meg.

Bustetrollet

Innlegg: 5546

Skrevet - 11/11/2005 : 19:47:54

Nja .. jeg finner ingen lik heste som Rosita, å det skal være sikkert å vist

Men ja, jeg kommer nok til å finne flere hester som jeg kommer til å like like godt som Rosita ja ..
Den hesten man har eid aller først, altså at du står som eier på hesten, så blir det selvfølgelig vanskelig å knytte seg såå godt til enda en hest! Det er jo stort å eie sin egen hest for første gang, så jeg kommer ikke til å gi slipp på Rosita. Jeg skal nok ha henne til hun blir til jord ..
Egentlig så gruver jeg meg til å finne enda en hest som jeg liker like godt som Rosita ..

Guro
» VIP

Innlegg: 2031

Skrevet - 11/11/2005 : 20:29:33

Jeg mener helt klart at man ikke finner en ny "Eikdokka" eller en ny "Rosita" i forhold til deres personlighet, ei heller en hest som skal fylle deres sko og ta deres plass i hjertet..

Ok, jeg prøver å forklare hva jeg mener igjen: Hvis du ahr en bestevenn, så forsvinner vedkommende (si at du flytter da), selvom du der og da tenker at du aldri mer kommer til å finne en slik venn igjen, så kan det godt hende at du etter en tid gjør det, og selvom den første vennen aldri glemmes, og for alltid "lagres i hjertet ditt", så kommer denne nye og fyller opp tomrommet.

Nå blir jo selvsagt dette med "once in a lifetime" hest litt annerledes for alle oss som holder på med hobbyridning, framfor de som holder på med toppidrett..men likevel.

Jeg er nemlig helt sikker på at hadde det ikke vært for de som allerede har satt sine merker på meg som hestemenneske, og gitt meg masse så hadde jeg kanskje aldri møtt alle de andre fine hestene på min vei :)
Hadde jeg ikke møtt store, sterke Brunen hadde jeg kanskje aldri skjønt at man må prate med litt sånne tydelige bokstaver, fordi man er ikke sterkest, så da må man være bestemt og lur i stedet. Og da hadde jeg kanskje aldri kunne tenkt meg å møtt nye hester som man må prate til på samme måte.
Jeg tror kanskje at det jeg på et litt rotete vis vil fram til er at jeg tror at de hestene vi møter og lever med kanskje gjør oss i stand til å møte den "neste hesten i vårt liv", ikke at den gjør at vi "aldri finner en lik"...Men jeg kan ta feil :)

Lene skrev:

Kopi av melding:
Jeg tror at der er en tid for alt...hesten man "elsket" som ti-åring er gjerne ikke hesten man ville eid i dag...men for den tiden i ens liv,var det den "mest spesielle i verden"...som også den hesten man får ettertid har en tendens til å bli... Alle er jo spesielle på hver sin måte,og kommer forhåpentligvis til oss på helt rett tidspunkt i livet ;)

Dette sier vel på en måte også det jeg vil fram til...og den siste setningen sier jeg meg enig i..for jeg tror jeg møtte en hest litt for tidlig :( Det er dumt å tenke tilbake på, for i dag hadde jeg håndtert det hele litt annerledes, og da hadde det vel ikke vært som det er i dag (detta ble kryptisk og det er ikke meninga, men jeg møtte en hest jeg ikke likte da, som jeg nok ville likt nå. Ikke for at han var slem, men fordi jeg ikke forsto han. Kjipt å tenke tilbake på. For han var det man rett og slett kaller en usedvanlig lekker hest *sukke, drømme seg bort i en svart og kald Trondheimskveld*)

Guro

Guros hjemmeside
og
NTNUI-ridning

Ullsokken

Norway
Innlegg: 1873

Skrevet - 11/11/2005 : 20:32:22

Enig med deg. Det finnes nok flere hester som passer akkurat til personen, gjelder bare å finne dem, og det er jo ikke alltid helt lett..

Hadde heller ikke vært noe morro å ha en hest som var identisk personlighet på hele livet.

Raving madness suits me fine

Dr_ag_on_86

» VIP

Norway
Innlegg: 1003

Skrevet - 11/11/2005 : 23:24:51

jev vet med sikkerhet at jegaldri vill finne en hest som kaldblodsen Remy... dette høres sikkert litt klisjè ut, men vi var sjelevenner... vi gikk turer (uten grime og leitau, vell å merke...) jeg kunne ligge på han på beite å sove (!!) jeg kunne sitte i boksen me hodet hans i fanget i timesvis... det var som om vi kommunisere, uten ord, bare med følelse... dette høres kanskje litt rart ut... men vi hadde et helt spesielt forhold, så spesiel at jeg klarte ikke å være i nærheten av hester på 2 år etter han døde uten å kolapse følelsesmessig... jeg elsket den hesten mer enn noe annet... og jeg har aldri funnet en liknende følelse med noen annen hest igjen... jeg holder jo på med hester ennå da, og har jobbet med mange flotte hester som alle vill ha en plass i hjertet mitt...:) men Remy var "the one" for meg... jo, jeg kan finne en hest som er flinkere og bedre, men jeg tror aldri jeg kommer til å finne en hest som kan være så "i ett med meg" igjen... det føltes ikke som vi var to individer, mer som om vi var ett individ...:) høres litt klisjè ut, men det var slik det føltes...

Å drive med hest er ikke bare en hobby, det er en livsstil...:)

SkyggenogCo

» VIP

Norway
Innlegg: 810

Skrevet - 12/11/2005 : 00:35:43

Siste hoppa jeg hadde hadde jeg et helt spesielt forhold til. Ubeskrivelig.
Har hatt vanskeligheter med å tro at jeg ville få et sånt forhold til en hest igjen, men åringen jeg har nå er virkelig spesiell. Han og hoppa er forsåvidt litt like i personlighet, men allikvel vidt forskjellige. Tror nok jeg kommer til å bli like glad i han, å at jeg kommer til å få et sånt forhold til han også

Men det er nesten farlig, for om det skulle dukke opp noe som gjorde at man MÅTTE selge eller no så er dette utrolig tungt.

Jeg har ihvertfall lært at jeg ALDRI skal selge hester jeg er SÅÅÅ glad i igjen. For når jeg nå sitter her å tenker på at jeg faktisk hadde et valg, jeg kunne beholdt henne, men jeg valgte å selge.
Det er ikke no god følelse, ikke når jeg angrer meg så for at jeg solgte.

Bustetrollet

Innlegg: 5546

Skrevet - 12/11/2005 : 01:12:15

Etter innlegget ditt, Guro, så begynnte eg å tvila!

Guro
» VIP

Innlegg: 2031

Skrevet - 12/11/2005 : 09:27:11

Kristine: Hva begynte du å tvile på??

Guro

Guros hjemmeside
og
NTNUI-ridning

Bustetrollet

Innlegg: 5546

Skrevet - 12/11/2005 : 11:07:39

Kopi av melding:
Kristine: Hva begynte du å tvile på??

Guro

Opprinnelig postet av Guro

At eg kan finne ein annan hest som kan gå i Rositas fotspor inn i hjarte mitt!

Ina_R

Norway
Innlegg: 2320

Skrevet - 12/11/2005 : 11:13:59

Hadde en helt spesiel gullklomp på ridesenteret. Gia Casino. Stor hvit kjempe, men snill som et lam. Han ble 26 år gammel. Han var Norges første hest med utenlandsk sprangpass.
Gia var egentlig alt for stor til å gå mellom hest, men storhest ble for tungt for han. Han trivdes kjempegodt som skolehest. Snill med nybegynnere og flink med viderkommende. En gang i blant var han litt sprek hoppet rundt og bukket som en liten fole.
Men dessverre ble han avlivet for noen år tilbake. Han begynte å bli sliten. Håper du har det godt der du er nå Gia, og husk du vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt <3 R.I.P

Ina og Løkken<3

Bea

» VIP

Norway
Innlegg: 1100

Skrevet - 12/11/2005 : 18:08:25

Jeg tror (til nå) man kun får en som virkelig er "the one" , Napoleon, fullblodsen jeg fikk da jeg var 16, var min. Jeg gråter den dag i dag om jeg tenker for mye på han og det er mange år siden han døde. Etter han har jeg aldri klart å knytte meg til en hest på samme måten. Han Visste når jeg var lei meg, da fikk han meg alltid til å le ved de merkligste påfunn. Han tok mulen i håret mitt og bustet det godt til, da ble jeg sint nemlig, så begynnte jeg alltid å le, det visste han godt. Til og med dagen han døde, han lå i fanget mitt, hadde fått smertestillende og ventet på neste sprøyte om ville ta fra ham livet. Til og med da prøvde han å få mulen opp i håret mitt. Jeg sa ikke et ord en uke etter han døde, jeg vandret rundt i huset med en bit av manen hans i hånda, og mamma holdt på bli gal, for hun var sikker på det var lus i den og at den ville råtne ( noe den selvsagt ikke gjør, den henger på veggen den dag i dag) Han var noe helt spesielt for meg, men han var aldri noe spesielt for noen andre. Nå kan jeg ike si jeg ALDRI finner en sånn hest igjen, for det vet man ikke, jeg vet bare jeg ikke har funnet den ennå, og at det ikek blir lett ;) Før napoleon derimot, var det et par "the ones" , kaldblodshingsten dublan sokken, som jeg vokste opp med. Jeg bodde med han på ett jorde til mammas store fortvilese, delte maten min med han (havregryn :o ) Leste bøker med han mens han lå å sov i fanget mitt. Etter han sparkling, fullblods som fikk en stokk igjennom magen på sommerneite og døde, deretter var det napoleon som overgikk alt og alle. Vanskelig spørsmål Guro, får vente å se ;)

Kristine & Ibrahim K

Norway
Innlegg: 987

Skrevet - 12/11/2005 : 19:42:35

Altså, når jeg snakker om at Ibrahim er hesten i mitt liv, snakker jeg om mitt liv hittil. Og Ibrahim er ikke udødelig, så jeg vil antakeligvis ha flere hester gjennom livet mitt. Allikevel ser jeg på Ibrahim som ¨once in a lifetime¨, fordi ingen vil bli som han, uansett. Jeg klarer ikke tenke fremover i livet mitt og på eventuelle fremtidige hester. Jeg lever nå, og det er nå Ibrahim er i mitt liv.

Tenker jeg tilbake på tidligere hester jeg har holdt på med, så stiller fortsatt Ibrahim i en klasse for seg. Hadde en Polsk Halvblodsvallak på fôr i nærmere 6 år, og han var hesten i mitt liv inntil jeg traff Ibrahim. Barney betydde (betyr) veldig mye for meg, og når han døde, døde litt av meg også. Jeg tenker veldig mye på Barney, spesiellt når Ibrahim har sine dager. Barney var uten tvil verdens mest veloppdratte hest, og det er mye jeg skulle ønske han kunne lært Ibrahim. Men realiteten er slik at Barney er død, men han lever videre i mitt hjerte. Kanskje jeg er litt kynisk, men jeg er enig i at man antakeligvis har flere ¨verdens beste¨ hester, men ihvertfall jeg velger denne hesten utifra hester hittil i livet mitt.

Og som det står på boksdøren til Ibrahim;

There are 6 billion people in the world,
More or less,
And it makes me feel quite small,
But you are the one that I love most of all.

''The Horse. Here is nobility without conceit, friendship without envy, beauty without vanity. A willing servant, yet never a slave''

Redigert av - Kristine & Ibrahim K den 12/11/2005 19:45:11

AnneSpotGinaOgHuldra

» VIP

Norway
Innlegg: 2870

Skrevet - 14/11/2005 : 13:51:43

Sant nok.. Alle hester er jo unike, ingen er like.

Det har vel aldri blitt noe forskjell i hvem jeg har følt meg mest knyttet til av hestene mine.
Alle tre har fått en like stor plass i hjertet mitt. For meg haer det faktisk blitt sånn, at hestene mine har vært mine bestevenner oppigjennom årene, og også min eneste venner når jeg ikke alltid hadde noen. Selv om jeg ikke favoriserer noen i hesteflokken min, føler jeg at Aromayo er den som kan minne om den "once in a liftetime" hesten min.. Det er vel det at han er såpass spesiell, og personligheten hans gjenspeiles i min. Samt at han er ikke den letteste hesten man finner, man må virkelig se DYPT inn i den hesten for å forstå.. Og det at vi nå begynner å forstå hverandre, er en følelse som betyr mye!
Alikvel; alle hestene mine er for meg så unike og spesielle, at jeg kunne aldri klart å solgt dem. Selv om tiden er liten, velger jeg heller å sette bort den ene for en periode, istedet for å selge. Jeg hadde angret meg i hel om jeg hadde solgt..

http://vip.hestemarked.no/vip.asp?id=54

Anne, Spot & Gina

Neste side

Nytt emne

Svar på emne

Skrivervennlig versjon

Snarvei:

Image Forum 2001

This page was generated in 0.31 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.