hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund! - Slutte å ri?

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - SnikkSnakk

Mellom himmel og jord

Slutte å ri?

Nytt emne

Svar på emne

Skrivervennlig versjon

Neste side

spoff

» VIP

Norway
Innlegg: 3639

Skrevet - 14/03/2005 : 10:39:06

Jeg vet ikke om det er en vanlig tanke for andre, men nå er jeg i en periode hvor jeg seriøst vurderer å slutte og ri. Hvorfor jeg tenker tanken er antagelig ganske obskur for mange. Per dags dato har jeg en helt super hest på for. Ordningen er meget bra, og i seg selv er hele avtalen en kremavtale rett og slett. Så grunnen har ikke noe med det å gjøre.

Grunnen er kanskje mer det at jeg år etter år har drømt om dette å bli hesteeier, og har trodd at man antagelig bare kunne gå ut å kjøpe hest den dagen man kom i full jobb. Men den gang ei.. Det er antagelig her skuffelsen ligger, og at det skuffer ennå mer at man ser alle andre som får det til. Enten som er i din situasjon, eller som blir delvis sponset på en eller annen måte og faktisk får det til å gå med studier og/eller manglende økonomi.

Før var jeg mer slik at når jeg så på treninger som virket inspirerende, eller på stevner hvor jeg så mye bra, så var gnisten på topp og gleden etter å drømme om drømmehesten ennå større (da jeg var liten pleide jeg å dra hjem å rydde i hesteutstyret mitt, og nesten gjøre klar alt til "drømmehestens" ankomst. Nesten som hvordan kommende foreldre rydder i babyklær..). Nå føler jeg at jeg bare stanger hode i den veggen jeg per dags dato føler at jeg aldri kan komme meg gjennom. Og er igrunn så lei av å ikke komme videre at jeg til tider tenker tanken om å slutte helt seriøst.

Man kan trossalt gjøre mye ut av det å ikke ha egen hest (dersom man legger en innsats i det selv), og jeg vil jo si at jeg har klart å ordne meg veldig bra på dette området opp gjennom årene. Men det er liksom noe som bestandig har manglet, som man ikke oppnår så lenge man ikke eier egen hest. Nå føler jeg meg igrunn bare helt tom for motivasjon.. Kunne generelt tenke meg at ting ordnet seg litt mer

Er det flere som tenker en slik tanke? Eventuelt, hva får dere til å bli motivert når man føler at man stadig stanger i veggen uten å se lyset i tunnelen?

Antagelig er ikke det å være hesteeier heller løsningen på slike tanker.. Man kan jo føle at man stagnerer med egen hest også antagelig..

dressurblogg.no

munti

Innlegg: 262

Skrevet - 14/03/2005 : 11:54:20

Life is a dream, if you don`t like your dream then dream someting else

Eva V

» VIP

Norway
Innlegg: 2178

Skrevet - 14/03/2005 : 12:27:18

Har vært inne i flere perioder hvor jeg har vurdert å slutte, men har aldri klart det i mer enn 1/2 år av gangen. Grunnen min er at ettersom jeg ikke er noe konkurransemenneske, har de drømmene jeg har hatt om å være flink rytter i sprang/dressur blitt ganske meningsløse; jeg kommer uansett ikke til å oppnå noe der. Også når jeg ser framover og innser at jeg ikke kommer til å få meg hest før jeg er nærmere pensjonist, blir alt så poengløst. Så jeg kjenenr til følelsen ihvertfall! Det som motiverer meg og får meg til å fortsette er selve gleden med å være med hester og å ri. I stedet for å tenke dystre tanker om det jeg aldri kommer til å oppnå, prøver jeg å nyte det jeg har nå. Jeg tenker tilbake på når jeg var 8-9 år og drømte om å kunne ri og stelle med hester akkurat når og hvor jeg ville. Den drømmen har ihvertfall blitt oppfylt; jeg har en herlig ponni på for som jeg egentlig har det helt himmelsk med. Vet det høres veldig klisje ut, men jeg får en sånn "glad for å være til" følelse når jeg rir over "grønne enger" på ponnien "min". Har absolutt mine dårlige dager hvor jeg bare vil slutte, men så er det da disse små tingene som gjør at jeg ikke kan tenke meg å ikke ha kontakt med hester. Jeg kjenner skuffelsen av å innse at det ikke blir noen hest med det første og følelsen om at man har latt sjansen gå fra seg og at det er for seint. Men du vet hva man sier, det er aldri for seint; forsåvidt gjelder det med hest også. Ser mange "voksne" som begynner med hest igjen når de har etablert seg og gjør det godt og storkoser seg med hest og konkurranse. Det er helt naturlig å ta en pause mellom ungdomstida og til man er etablert, det å ha prestasjonshest er tross alt luksus og krever tid og penger. Dette ble kanskje litt rotete, men jeg håper ihvertfall ikke du tenker å slute helt; du virker å ha mye kunnskap og det hadde vært leit for hestesporten om du sluttet ;)

spoff

» VIP

Norway
Innlegg: 3639

Skrevet - 14/03/2005 : 17:18:30

Sant.. Hester i seg selv som dyr og levende vesner er en glede i seg selv. Og selv om jeg ikke på noen måte har tenkt til å erobre verden med min ridning så er det kjedelig å tasse rundt år etter år uten egen hest.

Det jeg savner er ikke det å kunne starte konkurranser (selv om det vil være et stort mål å få gjennomført i en aktuell hesteeiersituasjon for videre motivasjon for trening). Om jeg vil har jeg hatt anledning til å gjøre det med de hestene jeg har ridd den siste tida uannsett. Det jeg savner (litt feil å si, for jeg har jo aldri hatt det) er det å kunne legge opp mitt eget løp, og min egen treningsplan. Og få igjen for eget arbeid dag etter dag. Nå rei jeg så og si opp en hest for 1.5 år siden, og hadde denne hesten i trening i nesten et år. Det var utrolig lærerikt, og antagelig nærmest jeg har vært denne "treningsrollen" noen gang. Selv om jeg ikke bidro med dette arbeidet helt alene. Selv om jeg hadde veldig frie tøyler med denne hesten, og det i seg selv var en utrolig flott erfaring var det likevel ikke det samme. Hadde det vært min egen hadde antagelig satsinga vært ennå høyere. Jeg synes ikke man får mulighet for å få igjen det man kanskje skulle ønske.

Føler igrunn at man bare har falt ned i en grop, og ikke kommer noen vei. Det er så lite motiverende..

Og ja.. Hestedrømmer har jeg vel bestandig hatt. Da jeg var liten brukte jeg alle lommepengene mine på hesteutstyr, lekte at veggen var stallvegg med div utstyr hengende, gikk lange turer (særlig når jeg var på hytta) og hadde mine drømme galoppturer over flotte blomsterenger. Jaja.. Det var liksom barndoms hestedrømming.. Evig optimist hele tiden! Nå er det mer til å begynne og grine av, og rett og slett så demotiverende at man vurderer tanken på å slutte å ri. Antagelig vil jeg aldri klare det, bortsett fra at det kanskje kunne vært en tanke å tatt et opphold. Dog blir det veldig dumt også, for jeg rir jo en hest jeg liker veldig godt for tida.. Men tanken nå når jeg kommer i "hestedrømtilstand" er mer "jeg burde slutte å ri", enn at man galopperer hjem (eller sykler "fartsdumpveien" for å late som du hopper hinder med sykkelen) for å legge frem og rydde i hesteutstyret hjemme på rommet.

Hestedrømmer er ikke som før..

Hva gjør man egentlig for å få motivasjon til å drive med noe man føler man ikke kommer noen vei i? Det som er gøy er jo å føle en viss form for utvikling i det man holder på med. Uten egen hest blir det mest egen ridning, og det er alltid noe å forbedre der også. Men det hadde vært ennå morsommere å utvikle det sammen en hest man også skal utvikle. Mer som en team..

Uff.. Folk synes sikkert jeg er rar, men jeg er rett og slett driiit lei hest og at jeg en god stund til har tenkt til å forbli en evig hesteeierdrømmer.

dressurblogg.no

Opal

» VIP

Innlegg: 1101

Skrevet - 14/03/2005 : 20:30:58

Sikkert ikke noen trøst men jeg måtte bli hele (utrolige) 34 år før jeg fikk min egen hest. Nå har "hestelivet" mitt tidligere vært litt til og fra. Hest var en altoppslukende greie fra jeg var 8-9 til 16. På videregående dabbet det av (red vel ikke på tre år), så en periode med en halvgal fullblods på fôr (kombinert med det å få barn og "sette bo" og bli PYSETE). Deretter fulgte 5-6 år med ridetørke, så samlivsbrudd og blanke ark. Ble enslig mor og tok opp ridingen ved å begynne på rideskole. Red 1-2 ganger i uka (mest dressur på Skauen) frem til jeg kjøpte meg hest i fjor sommer (5-6 år).

Nå har jeg ikke så voldsomme ambisjoner på dressurfronten, da hadde jeg nok heller kjøpt noe større og brunere enn en relativt liten fullblodssak. Har ikke startet siden jeg var 16 (i sprang av alle ting) og har vel styrt greit unna hvis noen antydet noe om å være med på stallstevner eller lignende... Håper å finne mot til å starte litt lettere klasser med pånnisen min etter hvert, for hun har faktisk blitt flink (har hatt god hjelp..). Blir nok en annen greie å starte med en hest som er ens egen... Har alltid hatt sans for fullblods og var rimelig klokkeklar på at skulle jeg ha hest så skulle det være en fullblods. Har hatt (snart) åtte supre måneder som hesteeier. Det tar ufattelig mye tid, koster usannsynlig mye penger (styrer jo det litt selv, men er utstyrsfreak så det baller på seg...) men gir så ufattelig mye igjen. Blir litt "lessen" hvis jeg tenker på at jeg burde hatt hest for lenge siden...Akk hvor mye jeg har gått glipp av opp gjennom årene...

Mine ambisjoner går som nevnt ikke mot stevner og det å starte. Er evig fornøyd med "lett" dressur, lange koselige turer i all slags vær og en og annen fartsfylt galopp - og masse stell og kos. "Drømmen" min er blant annet og sette føll på hoppa mi og få en hest til start på Øvrevoll. I mens koser jeg meg som best jeg kan med en hest som jeg har blitt så utrolig glad i og føler at jeg begynner å kjenne ganske godt. Vi passer nok sammen for vi er litt sære, men på hver våre måter heldigvis.

Kanskje det er en løsning å ta en pause? Kjenne på følelsen av det å savne hest! Hesteinteressen sitter i blodet og vil sannsynligvis aldri forsvinne.......

Kan telle på to hender de dagene jeg ikke har vært hos hesten min i løpet av disse 8 mnd og har forsøkt å kjenne litt etter på om det er et "ork" til tider, men har ennå ikke kjent den følelsen. Ser jo selv at jeg må "løsrive" meg litt etter hvert for det er andre som gjerne vil ha oppmerksomhet også (barn, mann, venner...husarbeide...

)

Merker mest forandring på meg selv i forhold til jobb etter at jeg ble hesteeier. Angrer til tider bittert på at jeg ikke valgte en jobb relatert til hest for hest er i motsatt til revsijon veldig interessant......

Real Storm

» VIP

Norway
Innlegg: 1000

Skrevet - 21/03/2005 : 16:55:32

Motivasjonen kan man miste enten man har egen hest eller ikke.

Jeg har også sittet flere ganger kjempelysten på å selge hestene mine og slutte helt med hest. Dette har vært i perioder med lite eller ingen fremgang stort sett, drittvær, ubrukelig ridebane, eller noe i den duren.

Å møte veggen er aldri morsomt, men jeg har funnet ut at når du har stanget hodet i den en stund, så raser den til slutt allikevel

Hestene har også motivasjonsløse perioder tror jeg. Men de kan ikke bare velge oss bort som vi kan med dem.

Hadde jeg vært deg spoff, ville jeg forsøkt å gjøre det du gjør minst av med hesten... Ri mer sprang, eller ri masse turer, der du bare daffer avgårde mens du prater med hesten og gjør minst mulig nyttig. Kansje du rett og slett trenger litt dressurfri? Dropp ambisjonene dine og konsentrer deg om å bare kose deg, så skal du se det ordner seg til slutt

Horton & Renate

Norway
Innlegg: 2364

Skrevet - 21/03/2005 : 17:57:54

Men en ting jeg lurer på Spoff, hva hindrer deg i å kjøpe hest?
Har du for høye mål ifht. å kjøpe en altfor kostbar hest? Er du villig til å legge andre ting på hylla til fordel for en hest?

Rett og slett hva hindrer deg i å skaffe deg noe som helt tydelig betyr så mye for deg og som du har mye kunnskap om?
Har sett av dine andre innlegg at dette er noe du tenker mye på, og da synes jeg det er viktig at vi andre i alle fall kan forsøke å støtte.

"It’s really amazing what a horse will do for you if he understands what you want. And it’s also quite amazing what he’ll do to you if he doesn’t."

Bill Dorrance

spoff

» VIP

Norway
Innlegg: 3639

Skrevet - 21/03/2005 : 18:12:09

Kopi av melding:

Hadde jeg vært deg spoff, ville jeg forsøkt å gjøre det du gjør minst av med hesten... Ri mer sprang, eller ri masse turer, der du bare daffer avgårde mens du prater med hesten og gjør minst mulig nyttig. Kansje du rett og slett trenger litt dressurfri? Dropp ambisjonene dine og konsentrer deg om å bare kose deg, så skal du se det ordner seg til slutt

Opprinnelig postet av Real Storm

*hehe* Da har jeg ingen hest å ri

Jeg har egentlig verdens beste forrytteravtale nå. Egentlig.. Men jeg har blitt mettet av å ri andres hester rett og slett. Det er liksom noe eget ved å eie, styre alt selv, legge opp fremtiden og treningsplanen, trene med store mål. Som forrytter går man bare uke etter uke, og igrunn er i stallen kun for å ha noe å gjøre, og for og renest bare få mosjonert. Nå er det litt feil, jeg trener seriøst med hesten jeg rir. Vi opplever fremgang, og jeg elsker denne hesten høyt. Men det som mangler er at han er ikke min..

Jeg tror problemet mitt rett og slett kan ligge i at jeg har siktet for høyt med tanke på den dagen jeg skulle være ferdig med studier. Da trodde jeg alt skulle falle på plass.. Som motivasjon siste året satte jeg meg som mål at jeg skulle til England å jobbe i dressurstall når jeg var ferdig. Endelig skulle jeg lære å ri, og jeg skulle få engelsken på plass en gang for alle. Det skal sies at det hjalp veldig godt på med en slik gulerot på siste innspurt av studier.. Jeg fikk jo til og med en veldig bra hestejobb etterhvert, men sa den fra meg igjen fordi jeg fikk et bra jobbtilbud her i Bergen (innen det jeg er utdannet til). Jeg tror fremdeles at dette likevel var et lurt valg. Med hestejobb i England ville jeg stilt på skrætsj igjen når jeg var tilbake, og da også uten å vite hvor lang tid jeg kunne gå arbeidsledig.. Tanken min da var også at nå som jeg kommer i jobb kan jeg jo istedet kjøpe hest.. Men den gang ei. Antagelig der skuffelsen ligger (både ikke hest ved jobbstart, og ingen Englandstur). Jeg trodde at den neste hesten i mitt liv skulle bli min egen, og nå ser jeg for meg at både neste hest, neste hest, og kanskje neste hest der igjen heller ikke er min egen.. Jeg sutret over at jeg ikke fikk hest da jeg var liten. Føler meg til tider nesten like sutrete, men jeg hadde liksom trodd at jeg nå var kommet til veis ende i å ri kun andres hester. Da jeg var liten klarte jeg å motivere meg til å gjøre det beste ut av det, og kom videre og igrunn ganske langt ved å satse slik.

Som ekstra bonus ser jeg selvfølgelig andre som bare får alt servert på fat, og faller helt naturlig inn i at ting bare klaffer og legger opp løper for "resten av livet". Det skal sies at det gjør motivasjonen dess lavere..

Selvfølgelig er det de som har det verre, det er de som er i samme situasjon som meg. Men det er likevel et faktum at det er vanskelig å takle at man mister motivasjon. Også for hesteeiere antagelig.. Og andre mennesker i andre situasjoner.

dressurblogg.no

spoff

» VIP

Norway
Innlegg: 3639

Skrevet - 21/03/2005 : 18:58:05

Kopi av melding:
Men en ting jeg lurer på Spoff, hva hindrer deg i å kjøpe hest?
Har du for høye mål ifht. å kjøpe en altfor kostbar hest? Er du villig til å legge andre ting på hylla til fordel for en hest?

Rett og slett hva hindrer deg i å skaffe deg noe som helt tydelig betyr så mye for deg og som du har mye kunnskap om?
Har sett av dine andre innlegg at dette er noe du tenker mye på, og da synes jeg det er viktig at vi andre i alle fall kan forsøke å støtte.

Opprinnelig postet av Renegate

Egentlig et litt godt spørsmål, for det dreier seg jo også om prioriteringer.

Siden jeg ikke synes det er på sin plass å legge ut om personlig økonomi og andre personlige forhold på nett vil jeg heller si at kombinasjonen med kjærste og venner på Østlandet som jeg ønsker å besøke ofte (jeg bor i Bergen, og nei kjærsten vil ikke flytte hit.. Forståelig nok. I seg selv tar pendningen en god del av det overskuddet jeg ellers kunne ha hatt), studielån, hybelleie og andre husholdningsutgifter tilsvarende typisk "singeløkonomi" (siden jeg ikke er samboende) gjør det hele litt trangt. Antagelig kunne man presset ting sammen ved å tatt utgangspunkt i å bruke av en forrytters tid og penger, men det er overhode ikke riktig for hverken meg eller hesten. Dessuten må man jo ha pengene til å kjøpe en hest for å ha en hest. Selvfølgelig er drømmen en lærehest, men jeg har innsett at antagelig økonomi setter grenser der. Men selv om ikke hesten skal koste 100tusner av kroner, vil jeg ha en hest som er litt mer enn en slakteklar ekstraver som gis bort eller selges for slaktepris. Antagelig kunne man jekket ned på kravet med hest med rutine, til fordel for en mer hyggelig kjøpesum. Men jeg går igrunn ikke rundt med så mange titusner på baklomma heller..

I bunn og grunn er det ikke ene og alene penger, eller ene og alene tid som setter begrensningene. Men samlet den situasjonen om at alt som har med noe som helst form for etablering (jeg mener hest er en etableringssak på lik linje med bolig omtrent) står helt stille, og vil gjøre det i uviss tid fremover. Man kan vel si at jeg rett og slett bare har låst meg fast i Bergen. Og det er jobben som tvinger meg hit.. Hadde jobben vært kjip så hadde jo saken vært grei. Men den er ikke det, og det er den som holder meg her..

Og så vil jeg jo så gjerne få det til.. Jeg ser jo de som får det til, som er i samme situasjon, eller til og med i en langt "smalere" situasjon. Men de har da gjerne litt mer å støtte seg til. Enten at de har tiden de trenger, det overskuddet som trengs, og økonomisk sett kan klare å få ting til å rulle rundt. Kanskje med en liten hjelpende hånd i reserve om det trengs, og derfor kan stokke til alt ennå litt trangere, samtidig som det er ansvarlig for hest. Jeg er veldig avhengig av å klare alt selv, og må dersom også ha denne lille "reserven" tilgjengelig. I både tid og penger..

dressurblogg.no

Redigert av - spoff den 21/03/2005 18:59:03

Real Storm

» VIP

Norway
Innlegg: 1000

Skrevet - 22/03/2005 : 00:55:37

Typisk mannfolk

Kansje det hadde hjulpet med en liten pause for å komme seg over verste skuffen? Jeg vet ikke jeg, men mitt tidligere forslag har hjulpet for meg. Å kaste alle ambisjoner for en mindre periode.

Ja, det er frustrerende å bare ha andres hester, ikke å kunne bestemme og gjøre som man vil selv, eller isåfall ikke uten eiers tillatelse...

Nå skal jeg ikke rote og grave i din økonomiske stilling, men hva med en rimelig hest på en rimelig stall som yter kjempeservice? Hvor du trygt kan reise til oslo og vite at noen tar seg av hesten din?
Den stallen finnes nemlig

Uansett, jeg håper at det ordner seg for deg

Kajsa

» VIP

Innlegg: 767

Skrevet - 22/03/2005 : 02:24:03

Men Spoff....

Jeg har lest ørten innlegg av deg her de siste årene, og vi vet vel alle at dette er noe du både kan og drømmer om. For meg, så virker det som om du er redd... Det er sikkert ikke så pent av meg å drive å fortelle deg hva jeg antar foregår i hodet ditt, men jeg gjør et forsøk på å leke hjernekrymper....

Du har jobben, mannen, bilen, økonomien - du har alt det trygge, men drømmen din er forsaket. Kan det ikke være det? At du sitter med alt det "alle andre" drømmer om, mens du har gitt slipp på din egen drøm underveis? At du ikke er fornøyd med den lille biten av kaken du får (som forrytter) fordi du vil ha det hele - og det kan du ikke for da må du gi opp noe annet du har "opparbeidet" deg?

Jeg aner ikke, men hva jeg synes er viktig er å innse at vi lever bare denne ene gangen. Hvis man drømmer om noe, og ønsker det så sterkt - så må man gripe sjansen mens man har mulighet. Hvis du vil reise og jobbe med hest, hva hindrer deg - annet en frykten? Om kjæresten din er mannen i ditt liv, så er han der jo når du kommer hjem igjen. Som sagt, jeg vet ikke. Men ikke gi opp drømmen din fordi du skal være "flink pike". Det man angrer på når man er 90 er ikke det man gjorde - men det man ikke gjorde...

Prøv min quiz om de kule gule HER

Roxira

» VIP

Norway
Innlegg: 2272

Skrevet - 22/03/2005 : 08:59:52

Som jeg alltid har sagt: Ting blir hva man gjør de til!

Man trenger ikke kjøpe lærehesten som går veldig høyeklasser per dags dato... Hva med å heller bruke litt tid å lete etter en hest som har gått disse høye klassene som er ute av form? Da ligger det jo der og det kan trenes opp igjen (så sant ikke hesten er skadet da eller veldig gammel). Og en hest som er ute av form er jo også billigere enn den gang den lå på høyt nivå...

Som sagt ting blir hva man gjør de til! Vil man en ting inderlig dypt, finner man alltid en løsning.

*~Susanne~*

Sadness is not a crime. Making someone sad is!

spoff

» VIP

Norway
Innlegg: 3639

Skrevet - 22/03/2005 : 11:21:00

Jeg vil først si at det er veldig hyggelig av dere å komme med gode forslag til hvordan man kan løse det, og hva man skal gjøre.

Jeg tror mine mål for hva jeg vil rett og slett er basert på at jeg har siktet litt høyt. Men i utgangspunktet har jeg ikke siktet mot noen millionhest heller. Jeg tror ikke selve innkjøpet av hesten i bunn og grunn er det største problemet, selv om jeg ikke har pengene til det heller. Om det bare var det hadde det alltid latt seg ordne. Selv om jeg har sagt at jeg aldri skal ha unghest som første hest, har jeg innsett det som en realistisk mulighet. Både med tanke på at det er en billigere hest i innkjøp, og at behovet for hestebil da ikke vil være til stede på en god del år. Jeg vet jo at man kan hente mye i en unghest, men uten å selv være på et godt nivå hadde det mest optimale selvfølgelig vært å kjøpe lærehesten, for å lære og ri. Og for så å kjøpe unghest.. Men jeg er åpen for å ha gleden av en unghest også. Selv om jeg som rytter antagelig vil være den som setter den største stopper for hesten. Men det kommer jo ann på hva slags ambisjoner man har.. Jeg har jo ikke større ambisjoner enn å tusle rundt, etterhvert starte litt stevner og være hobbyrytter (disse målene være seg både med lærehest eller ungehest). Jeg er for gammel for å satse, men litt av gleden ved å ri er likevel dette med utvikling, egne mål, og satsing på eget hobbynivå. Den hesten som trossalt har gitt meg mest her i livet er jo unghesten jeg rei opp rett før jeg flyttet fra Oslo. Men det å ha hesten vil jo koste det samme uannsett.. Så egentlig burde ikke innkjøp av hesten være der man sparer pengene. Selv om en lærehest fort koster fire ganger så mye, og at det med en lærehest følger et behov for en skikkelig hestebil. Da blir fort innkjøp dyrt likevel.. Sant

Selv om man kan få hjelp til å få tiden til å strekke til, og kan få forrytter som stiller opp økonomisk, kan man heller ikke kjøpe hest dersom man selv vet at man ikke kan klare tidspresset og pengene dersom faktisk forrytter faller fra. Da har man ikke råd eller tid til hest.. Hest er trossalt et stort ansvar, og som hesteeier er ansvaret ditt!

Dessuten skal det kanskje også sies at det ikke bare er hesteverdenen som gjør at alt dabber av. Det er tøft å gå fra student til å være fulltidsjobbende, og det tar mye på kreftene og humøret å reise 16 timer med buss hver helg for å komme seg mellom Oslo og Bergen. Jeg tror jeg rett og slett er litt utbrent fordi tiden ikke strekker til, og at jeg føler meg litt fastlåst i Bergen.

Om ikke annet har jeg skaffet ny hybel i Bergen nå. Det er 5min å gå til stallen hvor forhesten står, og det vil antagelig være mye mer motiverende da. Det tar jo litt på å ha en times reisevei hjem med buss hver gang man er i stallen også. Dessuten blir det vår, litt lysere når man skal i stallen, og muligheter for å ri ute. Og så skal jeg begynne å ri en dag ekstra etterhvert (da blir det litt mer målrettet trening også for hestens del, iallfall til en viss grad. Ikke kun mosjon og underholdning for utbrente meg). Jeg har som sagt en kremavtale på hesten jeg rir, og hesten er super! Det er ikke dette som demotiverer.

Jeg må uannsett rydde litt mer opp i fremtidsplaner, og legge litt mål for hva jeg vil. Antagelig kan det passe med litt hestefri rett før jeg eventuelt faktisk går til innkjøp av en. Og så skal det sies at jeg tror at ettersom andre brikker etterhvert faller på plass, så kan mulighetene for å kjøpe egen hest etterhvert også være langt mer mulige. Skuffelsen ligger bare i det at det er ikke nå!

Alle har vel sin motgang i livet. Det er jo sant at jeg antagelig har det bra på en del områder. Men det var det at motivasjonen fra jeg var liten har vært at om jeg tar en skikkelig utdannelse, og får meg en ordentlig jobb, så kan jeg ordne meg selv. Jeg har aldri fått det jeg har pekt på, og har måttet jobbe for hver minste krone. Mens andre venninder fikk ponni av pappa, fikk jeg etter mye arbeid, mye argumentering, i en alder av 16 år endelig ha min første hest på for en dag i uka istedet for å ri på ridekurs. Både ridekurs og forhest var uaktuelt. Mer enn en dag var for mye ansvar. I en tidligere alder var jeg for ung. Antagelig på mange måter fornuftig av foreldrene mine som ikke kunne noe om hest, og jeg jobbet jo istedet i stallen for å kunne ri mer og være mer hos hestene likevel. Men å gå så langt som til egen hest har bestandig vært langt utenfor rekkevidde. Fikk så vidt lov til å ha hest på for en dag i uka. Som "hevn" har derfor vært å fikse seg selv. Men så var det ikke så enkelt som jeg trodde.. Og sannheten er at jeg ser at andre får det til, og da vil jo jeg også. Men de har heller ikke spredt livet sitt rundt omkring i landet med over 500km avstand (både med den tid og de kreftene det fort tar), og annen økonomisk vinning i form av ekstremt høy lønn og/eller å være så og si gjeldsfrie.

dressurblogg.no

ShyBoy

Innlegg: 958

Skrevet - 22/03/2005 : 15:51:00

Jeg har også kommet inn på tanken av og til med å slutte å ri.

Men jeg har slått tanken av meg hver gang. Etter ti minutter med den tanken, tenker jeg på Maxi og andre hester. Jeg er jo glad i hestene. Jeg liker jo egentlig å ri, men av og til vet jeg ikke hva jeg vil. Nå om dagen kunne jeg ikke TENKE på det en gang!!! Så hvis du er sterk nok, så klarer du deg. Men om du ikke liker å ri så ikke kast bort livet ditt på det. Finn deg heller noe du trivest med da. Det er det beste alternativet!

http://www.mmdreamteam.piczo.com

moi

Norway
Innlegg: 263

Skrevet - 22/03/2005 : 22:17:57

Jeg sitter egentlig med den veggen opp i ansiktet nå.
Jeg ser det på som et ork nå å gå ned i stallen å ri selvom jeg hater å tenke tanken på å slutte med hest! Det er det siste jeg vil. Jeg klarer ikke tanken på å ikke ha Bjørk, men jeg savner den gleden ved å ri.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Å slutte med hest er det siste jeg vil!
Men jeg vil gjerne ha igjen motivasjonen...Hvordan??

Gjør livet til en fest, ri islandshest!

ShyBoy

Innlegg: 958

Skrevet - 23/03/2005 : 11:24:32

Du Moi?? Vet du om ei islandshoppe som heter Bjørk??? Du ser at en av lærerene på skolen vår eier en sånn gulaktig islandshest som heter bjørk. Hun er svart og gul i manen og har en stripe/Ål på ryggen. Er det henne???

http://www.mmdreamteam.piczo.com

Neste side

Nytt emne

Svar på emne

Skrivervennlig versjon

Snarvei:

Image Forum 2001

This page was generated in 0.38 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.