Kopi av melding:

Jeg har to hester, som er så ulike som natt og dag. Hoppa mi, som er oppvokst hos meg er den støe, trygge, kloke damen, mens vallaken tror virkelig at alt han ikke kjenner til fra før er ute etter å ta han. Fordi han er smart, lærer han jo etterhvert, men i begynnelsen var alt ganske håpløst. en av de skumleste tingene i verden er vann. Vann i vann, i bekk, i slange, i flaske..NIFST altså! Og garantert heste-fiendtlig!! Når han kom hjem til oss, var vann så skummelt, at når jeg fylte vannkaret, gikk han helt i andre enden av luftegården og ventet til karet var fullt, og slangen var tatt ut av gjerdet før han kom for å drikke. jeg er jo litt svime da, så det hendte jo at jeg gik for å gjøre noe annet, og vannet fortsatte å renne. da rørte ikke han det vannet, før det lå stille med seg. Hendte også, hvis jeg holdt på i stallen, at jeg bare slo av vannet og lot vannslangen ligge i.. Ikke snakk om at han drakk da nei. så begynte plutselig slangen å "flytte seg" vekk fra karet av seg selv, og dette blei jeg jo så nysgjerrig på da. Så en dag gjorde jeg med vilje sånn at vannet blei slått av i stallen, men slangen blei liggende oppi karet, og satte meg på avstand og ventet. Vallaken gikk bort mot karet, stoppet og kikket lenge, før han gikk til andre enden av luftegården. gikk så tilbake igjen og kikket, og tuslet nedi hjørnet sitt. Plutselig ser jeg at hoppa mi faktisk sukker, før hun rusler bort, tar slangen mellom leppene, og drar den ut av karet og ca en meter bort. deretter tar hun en slurk for å vise at det ikke er noe skummelt der. vallaken kommer gående, stikker mulen i vannet, og drikker seg utørst. Opprinnelig postet av solanju