Kopi av melding:

Bare lurte på litt. Nå hardet seg jo sånn at det har blitt et stort islandshestmiljø i norge(HELDIGVIS) Desverre er det jo fort sånn at det deles inn i"tur-hest"eller "konk-hest". Og det er ofte pengene som avgjør hvem som vinner. Dyre hester, som i andre grener, er en bra hest. Men hadde det ikke latt seg gjøre å lage et"klubbstevneopplegg"som var ENDA hakket mindre serøst enn stevnene til distrikklubbene? Da min forrytter skulle starte Gandurkuppen fikk hun på trening beskjed om at hesten(Vindur)har en vanvittig god tølt i seg og at hun(treneren)skulle ønske sin hest hadde det samme. Det hadde riktignok vært litt lite trening før stevnet, men pånni hadde alikevel ikke hatt sjangs mot de suuuperpånnine som freste rundt. Da mister man fort motet!!! Det er jo tyderlig at allt som ikke er passmaskiner på stevner, kalles lavagjeiter blandt folk. Jeg syns at tølt, og det å jobbe med at islandshestene skal ha god og stabil tølt(tenker da at"de andre tre"er godt på plass)er like viktig for de som ikke deltar i sporten rundt dette! Man trenger da ikke å konkurere for å ha en super/ok hest. Det hadde dog vært morro med mindre seriøre"treff"for isisfolk.. Opprinnelig postet av Vindur og Lise

Kopi av melding:

I den tiden jeg begynte å vanke på konkurransebanen , så erindrer jeg at man hadde A og B klasser. A klasser for "de proffe", og B klassene var for oss vanlig dødelige. Jeg synes det burde ordnes et opplegg , sånn som man har i sprang og dressur, der de lave klassene er stengt for ekvipasjer som har oppnådd høye poengusmmer. Jeg mener man burde kunne få en rosett på sin 4,5 hest, men det er jo bare å drømme om når man rir mot 6'er hester. Bredde er viktig, iå kke bare dyrke de gode ekvipasjene vi har i landet, som faktisk er i mindretall. Opprinnelig postet av Elisabeth E