Kopi av melding:

Hingst, hoppe, vallak, føll....de er alle like følsomme. En skal ikke trenge å være mer ¨hard¨mot en hingst enn en hoppe.. Det virker som om hingster trenger så mye mer spesiell håndtering. Tar man hensyn til at de er drifttet så er det egentlig det eneste som skiller de fra andre. Når det kommer til det å være leder, alfa leder osv osv så vet jeg folk har meget ulik oppfattning av dette. Når man ser på en flokk så er ikke lederen den alle hestene kommer il for å få trøst, støtte, kos eller omsorg. Snarere tvert imot. Lederen for en hesteflokk er faktisk ganske ensom sosialt sett. Den leder flokken til vannhull, gamle og nye beiteplasser, opp og ned daler og holder styr på evenuelle inntrengere. Som regel er lederen en så markert og dominat karakter at hestene finner venner i samme rang. Jeg vil være en venn for min hest....ikke dens sjef. Jeg vil respekteres og sett når jeg sier ifra eller korrigerer men det meste kan kunne droftes og det er rom for å møtes på halveien. En får respekt dersom en viser respekt, er rettferdig, kjærlig, lojal og konsekvent. Det viktigste for en hest er å vite at du er en å stole på, at du kan lede deg forbi farer med din overbevisende væremåte, at når du sier nei så mener du nei....at du samme hvor sint eller frustrert en kan bli så har du aldri påført din venn smerte bevisst. Noen er av den oppfattning at når en trener hesten så er den på jobb og du er dens sjef.. Høres utrolig morsomt ut. Det er begrenset hvor lenge det er gøy å være sammen med sjefen sin og å være på jobben. Det må da være mye mer motiverende å være sammen med bestevennen sin...som leker, har det gøy, koser og støtter, er stolt og inspirerende.. Opprinnelig postet av oleo

Kopi av melding:

Hingst, hoppe, vallak, føll....de er alle like følsomme. En skal ikke trenge å være mer ¨hard¨mot en hingst enn en hoppe..

Kopi av melding:

Kopi av melding: Hvorfor er det så viktig at vi er lederen??? Fordi i en hesteflokk er det alltid en leder. Tar ikke eieren ledelsen vil hesten gjøre det, enkelt og greit. Hester føler seg ikke underlegne og mindreverdige når de har en leder. De respekterer det, syns faktisk det er kjempegreit! Jeg er også imot slåing og banking av hester. Syns det faktisk da er bedre å bruke hestenes eget kommunikasjonsmetode, nemlig biting. Grunnen til at jeg vil bite den i øret eller mulen er rett og slett fordi det er en mer følsom plass enn rumpen. (Hadde jeg bitt hesten i baken hadde den ikke kjent noe særlig pga tykk hud og jeg ville fått munnen full av hår...) Hesten min har ikke fått noen "varige men" av at jeg beit den tilbake i mulen eller øret da den var unghest. Den er tvert imot veldig kosete, forsiktig og "kysser meg" stadig med mulen sin på munnen min.. Jeg tror ikke pøbel-unghester har vondt av å "tas" ved behov. Vi må ikke glemme at det er hingster vi har med å gjøre.. Opprinnelig postet av Tone_

Kopi av melding:

Jeg er veldig enig med Birre. Jeg klapser selv til hesten min om om hun er frekk. Med en ung hest som ikke helt vet forskjell på rett og galt hadde jeg nok vært litt forsiktigere, men hadde helt klart markert hvem som er sjefen! Trodde alle var enige om det, at mennesket må være sjefen over hesten og ikke altfor snill bestevenn, når en håndterer så store dyr som tross alt kan drepe oss om de går inn for det (ikke at de vil det, men poenget er at det er anderledes og ikke være sjef over hesten, enn det er og ikke være sjef over et marsvin x) Ser man på livet i en hesteflokk behandler de ofte hverandre røft. Min hest har plassert bakbeina i magen på ponniene mang en gang, hvis de prøver trenge seg frem f.eks. Her går det i klare beskjeder. Ikke alltid nødvendigvis, man ser også hester legge på ørene, bruke små signaler vi mennesker kanskje ikke oppfatter engang, for og kommunisere i flokken. Men at de er fysisk harde mot hverandre når det trengs, det har vel alle sett en eller annen gang! Før var jeg den typen som behandlet hesten som en bestevenn, straffet den aldri osv... Gjett om denne hesten ble bortskjemt og gjorde som han ville! Jeg var i alle fall ingen tydelig sjef... Det fungerte for så vidt slik med denne hesten, et sånn "Penny-bestevenn-opplegg der pisk, sporer og straff er fy-fy". Det fungerte altså helt greit! Men så fikk jeg erfare det at denne snille-metoden ikke fungerte på alle hester: Fikk jeg ny (en i tillegg) hest da, og behandlet henne på samme snille måte som jeg alltid hadde gjort med den andre hesten.. Da hun kom til meg var hun en avslappet, utrolig veloppdragen hest. Det gikk ikke mange ukene før hun forandret seg. Uten at jeg helt så det, ble hun mer og mer sjef over meg, og respekten hun en gang hadde forsvant... Hun ble urolig over og ha dette sjefsansvaret, for henne var det sikkert en evig teste-ut-periode, hvem er sjefen? Dette lederproblemet viste også igjen i ridningen. På tur kunne hun stikke, "hei, jeg bestemmer jo, så da løper jeg jo så fort jeg vil", i sprangen refuserte hun vanvittig masse og gjorde akkuratt som hun ville både på trening og stevner (og dette var en hest som aldri refuserte før), hun ble svært vanskelig og håndtere. Alt var bare kaos, fordi hun var lederen, og ikke jeg! Så fikk jeg ny trener, en som hadde vært og ridd Cheri en gang i høst (før jeg kjøpte henne). Hun kjente henne ikke igjen, personligheten var så annerledes enn den veloppdragne, høflige og avslappa hesten som hun red tidligere. Hun, som så det hele utenfra, så straks at problemene i ridningen og ellers kom av at Cheri hadde blitt sjefen over meg. Etter det begynte jeg og forstå at jeg må markere meg som en tydelig sjef. Denne trenere hjalp meg til og sette Cheri på plass. F.eks i dusjen der hun tidligere har krelt frem og tilbake, var det er smell og "STÅ!!!" Siden det har hun visst at regelen er at jeg skal stå rolig, ellers smeller det. Det var bare for og ta et eksempel... Ja, jeg har måttet ta i Cheri, brukt pisken, smelt til henne i fjeset ved biting osv... Høres kanskje brutalt ut, men det fungerte kjempebra. Hesten forstår nå at biting er ulovlig, sparker hun får hun seg en i rompa, refuserer hun blir det straff, stikking på tur er uakseptabelt. Jeg har måttet være strengere enn jeg egentlig ønsker, alle sier jeg er for snill mot hesten. Hun slår seg til ro med at jeg er sjefen og da går alt så mye greiere. Fremdeles prøver hun seg i ny og ne, vi har i blant litt krangler om hvem som er sjefen (jeg er kanskje ikke streng nok, i forhold til hvordan mange andre kan være) . Men situasjonen er veldig forbedret etter at jeg har blitt ”hardere” med henne… Hester liker faktisk at en er sjefen! Man kan være venner selv om en er sjefen, se på hesteflokken. To hester kan være bestevenner, selv om den ene er markert sjef. Sjef og venn: Går ikke det? Kan nesten sammenliknes med en skole, læreren er sjefen, men det betyr ikke at elevene behøver være uvenn med læreren, selv om de vet h*n bestemmer og det blir straff om en ikke følger reglene… Kommer jeg i dag og skal hente hesten min fra beite og hun biter meg kommer jeg litt og klaske til henne i fjeset og si "nei!!!", ikke: "å, snille hesten, helst ikke bit meg, her skal du ha et eple?" Hester er tøffere dyr enn vi tror, de tåler en støyt. Man kan ikke behandle de som små pusekatter (slik jeg behandlet Cheri før, hun er jo lille puuusen min. Man kunne heller ikke behandlet katter slik om de va like store og sterke som hester, en liten tankevekker jeg fikk høre av en!) Selv om hester er store og sterke, betyr det ikke at vi skal være slemme med dem, men og sette oss i respekt. For og få respekt er en nødt til og straffe uønsket atferd. I et hvert forhold er respekt nødvendig! Uønsket atferd skal straffes, ønsket atferd skal belønnes (feks jeg gir hesten godbit når jeg henter henne, siden hun er så grei og aldri stikker av. Hopper hun en bane bra, stiger jeg av, lar henne få hvile osv)... Og overse uønsket atferd kan faktisk være farlig, hva med den dagen hesten springer deg ned fordi den aldri har fått beskjed om at det er forbudt! Dette hadde ikke så mye med straffing av unghest og gjøre, som sagt syns jeg man kan være mildere da... Det var bare litt om mitt syn på dette med straffing, og dette synet har forandret seg kraftig den siste tiden ettersom det respektproblemet med den nye hesten oppstod. Da fant jeg ut at ”pusebehandlingen” av hesten min ikke funket verken på sprangbanen eller ellers… Fungere kanskje på noen hester, men enkelte trenger en hardere hånd! I alle fall om en skal kreve noe av den, jeg tviler på at en hest fungerer i sprang f.eks om rytteren ikke er sjefen.. Opprinnelig postet av Svalgårds-Cheri

Kopi av melding:

Kopi av melding: Jeg er veldig enig med Birre. Jeg klapser selv til hesten min om om hun er frekk. Med en ung hest som ikke helt vet forskjell på rett og galt hadde jeg nok vært litt forsiktigere, men hadde helt klart markert hvem som er sjefen! Trodde alle var enige om det, at mennesket må være sjefen over hesten og ikke altfor snill bestevenn, når en håndterer så store dyr som tross alt kan drepe oss om de går inn for det (ikke at de vil det, men poenget er at det er anderledes og ikke være sjef over hesten, enn det er og ikke være sjef over et marsvin x) Ser man på livet i en hesteflokk behandler de ofte hverandre røft. Min hest har plassert bakbeina i magen på ponniene mang en gang, hvis de prøver trenge seg frem f.eks. Her går det i klare beskjeder. Ikke alltid nødvendigvis, man ser også hester legge på ørene, bruke små signaler vi mennesker kanskje ikke oppfatter engang, for og kommunisere i flokken. Men at de er fysisk harde mot hverandre når det trengs, det har vel alle sett en eller annen gang! Før var jeg den typen som behandlet hesten som en bestevenn, straffet den aldri osv... Gjett om denne hesten ble bortskjemt og gjorde som han ville! Jeg var i alle fall ingen tydelig sjef... Det fungerte for så vidt slik med denne hesten, et sånn "Penny-bestevenn-opplegg der pisk, sporer og straff er fy-fy". Det fungerte altså helt greit! Men så fikk jeg erfare det at denne snille-metoden ikke fungerte på alle hester: Fikk jeg ny (en i tillegg) hest da, og behandlet henne på samme snille måte som jeg alltid hadde gjort med den andre hesten.. Da hun kom til meg var hun en avslappet, utrolig veloppdragen hest. Det gikk ikke mange ukene før hun forandret seg. Uten at jeg helt så det, ble hun mer og mer sjef over meg, og respekten hun en gang hadde forsvant... Hun ble urolig over og ha dette sjefsansvaret, for henne var det sikkert en evig teste-ut-periode, hvem er sjefen? Dette lederproblemet viste også igjen i ridningen. På tur kunne hun stikke, "hei, jeg bestemmer jo, så da løper jeg jo så fort jeg vil", i sprangen refuserte hun vanvittig masse og gjorde akkuratt som hun ville både på trening og stevner (og dette var en hest som aldri refuserte før), hun ble svært vanskelig og håndtere. Alt var bare kaos, fordi hun var lederen, og ikke jeg! Så fikk jeg ny trener, en som hadde vært og ridd Cheri en gang i høst (før jeg kjøpte henne). Hun kjente henne ikke igjen, personligheten var så annerledes enn den veloppdragne, høflige og avslappa hesten som hun red tidligere. Hun, som så det hele utenfra, så straks at problemene i ridningen og ellers kom av at Cheri hadde blitt sjefen over meg. Etter det begynte jeg og forstå at jeg må markere meg som en tydelig sjef. Denne trenere hjalp meg til og sette Cheri på plass. F.eks i dusjen der hun tidligere har krelt frem og tilbake, var det er smell og "STÅ!!!" Siden det har hun visst at regelen er at jeg skal stå rolig, ellers smeller det. Det var bare for og ta et eksempel... Ja, jeg har måttet ta i Cheri, brukt pisken, smelt til henne i fjeset ved biting osv... Høres kanskje brutalt ut, men det fungerte kjempebra. Hesten forstår nå at biting er ulovlig, sparker hun får hun seg en i rompa, refuserer hun blir det straff, stikking på tur er uakseptabelt. Jeg har måttet være strengere enn jeg egentlig ønsker, alle sier jeg er for snill mot hesten. Hun slår seg til ro med at jeg er sjefen og da går alt så mye greiere. Fremdeles prøver hun seg i ny og ne, vi har i blant litt krangler om hvem som er sjefen (jeg er kanskje ikke streng nok, i forhold til hvordan mange andre kan være) . Men situasjonen er veldig forbedret etter at jeg har blitt ”hardere” med henne… Hester liker faktisk at en er sjefen! Man kan være venner selv om en er sjefen, se på hesteflokken. To hester kan være bestevenner, selv om den ene er markert sjef. Sjef og venn: Går ikke det? Kan nesten sammenliknes med en skole, læreren er sjefen, men det betyr ikke at elevene behøver være uvenn med læreren, selv om de vet h*n bestemmer og det blir straff om en ikke følger reglene… Kommer jeg i dag og skal hente hesten min fra beite og hun biter meg kommer jeg litt og klaske til henne i fjeset og si "nei!!!", ikke: "å, snille hesten, helst ikke bit meg, her skal du ha et eple?" Hester er tøffere dyr enn vi tror, de tåler en støyt. Man kan ikke behandle de som små pusekatter (slik jeg behandlet Cheri før, hun er jo lille puuusen min. Man kunne heller ikke behandlet katter slik om de va like store og sterke som hester, en liten tankevekker jeg fikk høre av en!) Selv om hester er store og sterke, betyr det ikke at vi skal være slemme med dem, men og sette oss i respekt. For og få respekt er en nødt til og straffe uønsket atferd. I et hvert forhold er respekt nødvendig! Uønsket atferd skal straffes, ønsket atferd skal belønnes (feks jeg gir hesten godbit når jeg henter henne, siden hun er så grei og aldri stikker av. Hopper hun en bane bra, stiger jeg av, lar henne få hvile osv)... Og overse uønsket atferd kan faktisk være farlig, hva med den dagen hesten springer deg ned fordi den aldri har fått beskjed om at det er forbudt! Dette hadde ikke så mye med straffing av unghest og gjøre, som sagt syns jeg man kan være mildere da... Det var bare litt om mitt syn på dette med straffing, og dette synet har forandret seg kraftig den siste tiden ettersom det respektproblemet med den nye hesten oppstod. Da fant jeg ut at ”pusebehandlingen” av hesten min ikke funket verken på sprangbanen eller ellers… Fungere kanskje på noen hester, men enkelte trenger en hardere hånd! I alle fall om en skal kreve noe av den, jeg tviler på at en hest fungerer i sprang f.eks om rytteren ikke er sjefen.. Opprinnelig postet av Svalgårds-Cheri Jeg må bare ønske deg og hestene dine lykke til i fremtiden, med de hestene du har nå og de du eventuelt måtte få i femtiden.... Opprinnelig postet av oleo

Kopi av melding:

Oleo: Hvorfor må du alltid være så sarkastisk og nedlatende fordi andre ikke er enig i dine meninger? Det er helt unødvendig, og du må nesten bare akseptere at enkelte har et annet syn på tingene enn deg. For å unngå missforståelse, du tror sikkert at jeg sikter til meg selv og dine svar til meg, men nå sikter jeg til svaret ditt hvor du ønsker andre brukere lykke til med sitt hestehold. Tåpelig uttalelse som jeg synes du kan spare deg for. Og dette er ikke første gangen heller... Sånn er verden, ulike syn på det meste, og vi andre som ikke er enig med deg er ikke dårlige hestefolk av denn grunn. Just face it. Opprinnelig postet av BirreogVickie