Kopi av melding:

Sa du at den Famous Surprise står heeelt rolig nå? Som at den ikke blir brukt? For jeg tror da at jeg så den på stevne forrige helg, hvertfall var det noen som sa at det var den det stod om i Ridehesten. Og rytteren ligna på hun i bladet også.. Kul hest Opprinnelig postet av Ingvild og Kenzo

Kopi av melding:

Jeg har blitt ekstremt positiv og ser et lys i alle tunneler, men det er ene og alene Ibbus sin fortjeneste.

Kopi av melding:

Også har man Famous Surprise, som det sto om i det nyeste nummeret av Ridehesten. Den må vel kunne betegnes som en "vanlig" hest? (For alle som ikke leser Ridehesten: Famous Surprise er resultatet av en kaldblodshingst som brøt seg ut og en sportsponnihoppe) Den går jo høye klasser (står heeelt rolighvor høye nå) men jeg mener det sto i ridehesten at hun har ridd hesten i senior NM. <klipp> Opprinnelig postet av Guro

Kopi av melding:

Lykke til med hestene og ridningen deres. Jeg håper å få se dere ute på konkuransebanen snart.

Kopi av melding:

Hei alle sammen!! Morro at akkurat dette blir tatt opp, siden det faktisk er et så aktuelt tema for mange i dagens samfunn.. Flere og flere i Norge begynner og interessere seg for konkurranser, men mangler både hest og penger. Dessverre.. Dette er vel noe av grunnen til at Norge ikke hevder seg så bra internasjonalt! Men trenger man egentlig masse penger og en fantastisk hest for å kunne konkurrere? Det er vel spørsmålet de fleste har svart på her!! Og jeg vil også gjerne komme med noen kommentarer til det. Selvfølgelig er det lettest om man har masse penger, men det er ikke eneste mulighet, som så mange sier her. Det viktigste for alle som rir er viljestyrke, selvtillit og pågangsmot, men også ikke minst hjelp. Har man en ridelærer som er villig til å hjelpe deg, kan man komme lenger enn man aner. Som IbrahimK hadde et eksempel på sin hest (Flott han er forresten) så har jeg også et eksempel på det. Jeg kjøpte en ponni, en liten kat. 3 ponni, uten noe potensiale... For det første kunne jeg nesten ikke ri dressur (hadde bare ridd shetlandsponni før), for det andre var dette en gal, uridd ponni og ikke minst den var så liten at den hadde jo ABSOLUTT ikke noe steg... Men etter mange år med hard trening, i alle varianter, så kom det faktisk et resultat ut av det.. Det var ikke lett, og vi hadde våre nedturer, men hvis man bare ikke gir opp, så klarer man til slutt!!! Kan jo legge ved noen bilder jeg også Da jeg fikk henne: 4 år senere: Så alle sammen: UANSETT hvordan hest dere har: IKKE gi opp, få hjelp og tilslutt så klarer dere det dere vil!! Opprinnelig postet av *Arissa&Wilas*

Kopi av melding:

Man kan i samme sammenheng diskutere hva er egentlig målet med å ha et mål? Er det en gevinst å ri høyest mulig klasse for enhver pris? For oss som er hobbyryttere, vet at mye begrenser seg av ulike grunner. Er det da noe poeng å streve mye for å f.eks. ri den MA'en (et vilkårlig eksempel, om man ser på det som et mål). For enhver pris.. Som hobby ser iallfall jeg på ridningen som at man rir på nivået man er, man setter seg delmål, og kan oppleve mye glede i hester og ridning likevel. Jeg har absolutt mål og ambisjoner, men lever mer med små delmål, og synes gleden i å oppleve fremgang, og glede i hverdagen, for meg som likevel har begrenset tilgang på hestemateriale og muligheter for å satse fullt, er langt viktigere enn og en dag ri MA. Jeg synes man absolutt skal være satsende i sin hobby, men når ting begrenser seg, synes jeg fokuset kanskje er mer riktig å legge på et annet plan. Vi kan ikke vente oss at alle skal få en fjording opp i St. George. Da vil nemlig svært få av oss nå målene våre Også, selv om vi er aldri så talentfulle.. Opprinnelig postet av spoff