Kopi av melding:

For en helt fantastisk nydelig tråd. Har sittet og hulket meg gjennom alle innleggene nå. Så da er vel kanskje på tide å fortelle min historie? Tyrol var en hest jeg fikk etter å ha vært forrytter for han i 2 år. Hadde han selv i 3 herlige år før vi måtte avlive han.. Her er han med rosetten vi vandt på vårt første sprangstevne Han hadde en fantastisk personlighet, og man kan si han var en håndfull til tider. Dette var hesten som ELSKET å bli tatt bilde av, og med en gang jeg gjorde en antydning til å ta opp kameraet stod han der og poserte. Han visste hvor pen han var, og tro meg, da vi ble stoppet opp av folk på tur som kommenterte hvor vakker han var, forstod han det. Han krummet nakken og gjorde seg så stor og flott som overhodet mulig. Ellers likte han ikke å bli ridd da, sånn egentlig, men det var stas å komme ut på tur, og han elsket å hoppe. Men dressur likte han ikke, han hatet det, men noen ganger var det litt moro allikvel da. For den gampen kunne gå dressur, han hadde de stega, og all den utstrålingen, og da han bærte seg og gikk ned til tøylen, det var litt av et syn. Men så var det alle de gangene han på død og liv IKKE skulle ri dressur, og uansett hva jeg ba han om gjorde han det stikk motsatte. Det så ikke like pent ut Meg og gampen, vår første påske sammen Herlige gutten min Husker spesielt en sprangtrening. Vi kom travende på firkantsporet, og på innsiden av firkanten stod det 2 hindre. Tyrol følte vel for å hoppe da, for før jeg visste ordet av det hadde han svingt av firkanten og satt kurs rett mot det ene hindret. Du kan tro han ble snurt da jeg svingte han ut til firkanten igjen, hehe. Han elsket virkelig å hoppe, og løp så fort han bare klarte. Vi lå i alle svingene. Husker et sprangstevne vi var på. Det var 9 hindre på en 20 x 40 bane. Tiden? 30 sek. Ellers var han veldig flink til å galopere veldig øket galopp på en 3 m stor volte, gjerne rundt ridelæreren slik at han kunne se hvor flink Tyrol var En fornærmet Tyrol som må stå inne på boksen. "Slipp meg uuut" Og han elsket å ri på tur, og koste seg skikkelig. Da jeg kjøpte han var han klin gæren, hadde ikke respekt for andre enn seg selv. Hvis han fant et strekke det var fint å løpe på, ja, da stakk han. Gikk ikke ann å stoppe han. Etterhvert fikk jeg nok, så vi skrittet bare på tur i et år, før vi begynte med trav. Da det gikk bra begynte vi med galopp, og på slutten kunne vi faktisk galopere Tyrol-kort-galopp på lengre strekninger på halvlange tøyler og meg i to-punkt-sits. Husker også da jeg fikk han, å stå stille, det klarte han ikke. Om man skulle opp på han måtte han stå bindt i grime. Var du så heldig og fikk stoppe han på tur, stod han i max 3 sek, før han stresset avgårde for å ta gjen de sekundene. Men på slutten kunne jeg bare sette han fra meg hvor som helst, utenfor stallen, i skogen, på fortuet, og han stod helt stille til han fikk en annen beskjed. Husker en en gang jeg skulle flytte en tømmerstokk for å lage noen hindre i skogen. Jeg holdt på i hvertfall 30- 40 min, og hesten hadde ikke rørt seg av flekken (han stod selvfølgelig løs). Han stod bare og koste seg og nøt "pausen". Jammi, gress er godt Utenfor stallen Hadde jeg bare tatt av fluemaska hadde dette vært det perferkte bildet Nei, Tyrol var en herlig hest. Sprangteknikk eide han ikke, de første gangene jeg hoppet emd han satset han med alle fire bena, og landet på alle fire. Det så ikke ut, men over kom han Husker også at han var så heit at det var umulig å hoppe to hindre etterhverandre. Men med trening så kom det seg. Her har vi startet dressur. LC og LD. Hesten har aldri gått så bra som han gikk i LD, i full ettergift, myk og fin... Så kom slutten hans. Han hadde pådratt seg en frambensstrekk, og ble ikke bedre. Vi fikk en equiterapaut til å komme og myke han opp, og da hun hadde holdt på i 2 t, var han myk og fin, og jeg fikk beskjed om å ri litt. Kom ikke ut av gårdsplassen på stallen før han kvakk til av noe (dette var hesten som ikke var redd noe, men denne ene gangen skvatt han. Har ridd han fordi store bål, ute i storm, en gang kom det t.o.m. en elg ut i veien, 8-10 m foran oss, eneste reaksjonen jeg fikk fra hesten var at han bevegde ørene fram). Men uansett, han kvakk til, og hele hesten låste seg. Alle musklene stod i spenn, og det eneste som bærte han bort til stallen var bittet som jeg leide han i. Var helt jævlig å se på. Heldigvis var equiterapauten der og fikk løst han opp igjen. Dagene gikk, og han begynte å unngå mennesker og flokken. Dette var hesten som ALLTID var sjefen, og han elsket å bølle med de andre hestene. Hvis han kjedet seg jagde han alltid de andre rundt. Men som sagt, han begynte å trekke seg unna mennesker og flokken, og til slutt fikk jeg ikke tak i han. Kjørte han opp på Bjerke dyrehospital, og stakkarn var livredd. Den hesten som før ikke tålte å stå inne på en boks, han spiste ikke maten sin og var sur opg gretten, truet med å både bite og sparke. Men med en gang han kom ut var han storfornøyd og kastet seg over maten som om han ikke hadde spist på flere uker. Den hesten gikk nå rolig og redd inn i boksen på Bjerke, og stelte seg inne i den ene kroken. Hver lyd var en pine for han, og hele hesten var spent. Da dyrlegen så han sa han at det ikke var noe å gjøre. Han ville ikke engang undersøke hesten før de avlivde han. Etter at hesten var død konstanterte de at nakken var brukket. Stakkars lille hesten min. Bare tanken på de smertene han må hatt er ikke til å holde ut. Han ble avlivt 20.juni 2005 kl 1445. R.I.P. Tyrol. Vil aldri glemme det du har lært meg..... Siste bildet jeg tok av Tyrol. Vi hadde nettopp kommet til Bjerke Opprinnelig postet av missixty

Kopi av melding:

Huff ja, det var helt forferdelig, gråt sikkert i en uke. Hodelaget hans henger fortsatt i stallen, har ikke orket å gjort noe med det. Samme med den siste sjabracken han brukte også. Uff, jeg unner virkelig ingen å miste hesten sin, det er helt grusom! Opprinnelig postet av missixty

Kopi av melding:

Matmor ser etter sin lille prinsesse i alle hester hun ser. Hun leter etter deg, kjære Enja, i alle. Hun finner ikke svar i sine søk; ingen kan måle seg med hennes lille, runde, prinsesse. Hvil i fred, Enja og pass på matmor som elsket deg så høyt.

Kopi av melding:

Lykken fikk en brå slutt...Natt til 10ende mai 2005 skjedde det utenkelige..Jeg fikk en telefon fra en kamerat, stallen der du har hesten din brenner...Jeg trodde han ikke, men dro opp. Stallen var overtent, overalt var det politi og brannmenn. Kun en hest var kommet ut, ikke Didrik. Jeg satt lenge på plenen og bare så på den brennende stallen, visste at der inne lå min aller beste venn, og aldri skulle jeg få se han igjen. En politimann ba meg etterhvert om å gå, han syntes ikke det var bra for meg å være der...Da jeg snudde meg for å se på stallen en siste gang raste taket over boksen til Didrik sammen, da viste jeg at det var over. Didrik døde da, 17 år gammel. Han vil alltid bli elsket og aldri bli glemt, han var en spesiell liten kar...Hvil i fred Didrik, Luxman, Lucky, Prommis, Cortell, Remind Me, Lomejenta og Shetana...

Kopi av melding:

Kopi av melding: Huff ja, det var helt forferdelig, gråt sikkert i en uke. Hodelaget hans henger fortsatt i stallen, har ikke orket å gjort noe med det. Samme med den siste sjabracken han brukte også. Uff, jeg unner virkelig ingen å miste hesten sin, det er helt grusom! Opprinnelig postet av missixty Men hvordan brakk den nakken? Opprinnelig postet av Tigull the best 4 life