hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund! - Til Minne... (Bildetråd)

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Generelle forum

Diverse

Til Minne... (Bildetråd)

Nytt emne

Svar på emne

Skrivervennlig versjon

Neste side

Masterpiece

» VIP

Norway
Innlegg: 172

Skrevet - 08/06/2006 : 03:55:32

Lager en tråd her hvor vi kan minnes våre firbente venner som har gledet så mange hjerter... Håper denne siden kan bidra til å hylle alle de herlige hestene som har levd, og gjort inntrykk på oss...

*Saga Wind*
Hadde i mange år en nydelig varmblodshingst! Han var avlet frem av min bestefar, og jeg var så heldig at han ble min når travkarrieren var over :) Saga Wind hadde en egen karisma og personlighet... ONE OF A KIND!!! Som ridehest var han helt utrolig! Herlig kort gallopp, og et eksteriør som minnet mer om en typisk ridehest. Saga Wind var en type man kunne gjøre alt med, fra bading til snørekjøring. Selvom han var hingst var han utrolig letthåndterlig. Begynte å stelle å ri ham fra jeg var 11 år, så det sier i grunn det meste. Var aldri noe problem å ri på tur med hopper! Mamma og Pappa kjøpte han av bestefar til konfirmasjon min. Jeg begynte å gråte foran alle gjestene, og dro til stallen samme dag :) Bodde så og si hos ham i de 13 årene... Den 2 April 2004 sovnet han inn i armene mine... Når han forsvant, ble en del av livet mitt borte... Det vil alltid være noe helt spesielt og eget med Saga Wind... Han ligger i dag gravlagt på jordet i stallen der han ble født og oppvokst...

Saga Wind med Mamma Tuca :)

Sommerferie

Ihaaa

Stevne med sløyfe

Saga Wind 17 år

Overnatting til Øyvann

Onkel Saga Wind :)

Dette er det siste bildet av oss to...

Hvil i fred gutten min...

*Face*
I mars 2005 kjørte jeg 83 mil for å hente Face, jeg kjøpte ham usett for å redde livet hans. Skulle nemlig egentlig slaktes... Han var en 2 år gammel sportsponni hingst etter Shetan(Welsh/Araber). Drømmen min var å forme han til en skikkelig allround ponni! Planen var nemlig å kunne delta på litt sprang-, dressur-, distanse- og kjøre stevner etterhvert... Gledet meg til å følge utviklingen hans... Var en utrolig søt herlig fyr, med mye vilje og sjarm! Ble så utrolig glad i ham :) I midten av oktober 2005 ble jeg desverre nødt til å avlive Face pga. Borrelia virus som hadde sittet i kroppen og utviklet seg over 1 år... Vi fikk knappe 7 måneder sammen... Sitter igjen med ufattelig mye bitterhet og savner Face noe grusomt... Han sovnet inn hos meg den 19 oktober... Vil ALDRI ALDRI glemme ham...

Sommeridyll

Gutta koser seg

Klare for longering

Tømmekjøring

Miss u...

Redigert av - Masterpiece den 08/06/2006 04:10:10

Lopke

Norway
Innlegg: 5953

Skrevet - 08/06/2006 : 08:35:50

Er det bare jeg som har en stor klump i halsen?
Her var det mange flotte bilder..

picazzo

» VIP

Norway
Innlegg: 611

Skrevet - 08/06/2006 : 08:39:50

Flotte hester du har hatt.. Ble litt trist av å se på, men ser ut som om du virkelig har hatt gjennom ett langt liv (saga wind).. utrolig flotte bilder..

We`re just out of controll

Olithyon

Norway
Innlegg: 1245

Skrevet - 08/06/2006 : 09:58:54

Kopi av melding:
Er det bare jeg som har en stor klump i halsen?
Her var det mange flotte bilder..

Opprinnelig postet av Lopke

Ble rørt ja

Lykke til videre :)

Mvh Christine

Mari^_^

Norway
Innlegg: 7634

Skrevet - 08/06/2006 : 10:38:02

Å, for en koselig tråd, fikk en liten klump i halsen ja.

Jeg har ikke tid til å legge ut bilde & omtale av alle hestene jeg vet om som har måttet forlate meg, så jeg tar med bare min forrige hest.

Sonja.
Sonja ble født en sommerdag i juni, nærmere bestemt 10. juni 1978. Moren var Turi 14076 og dette var hennes første avkom. Faren var avlshingsten Brynar 1774 1.pr., og Sonja var også en av hans aller første avkom.

Sonja fartet endel rundt om i landet hos ulike eiere, bl.a. Anders Lefdal.
4.mai 1984 kom hun hjem til Lom. Hun fikk 3.pr. i 1985.

Sonja fikk flere avkom etter seg, men en av dem vil vi huske veldig godt. Hun het Sonora og ble sendt til Vermont i USA som åring. Der lever hun enda i beste velgående, og for en tid siden fikk hun 1.premie. Det er stort å tenke på at vår Sonja er opphavet til en 1.premie hoppe. Sonja sine gener lever videre "over there" - hennes to barnebarn er begge aktive avlshopper.

Sonja var alltid så trygg og tålmodig. Vi ungene kunne bruke henne til alt mulig, alt fra ridehest og kjørehest til kosebamse og lekestativ.
Det var hun jeg lærte å ri på, og hun tok meg videre ettersom jeg ble eldre. Alt jeg lærte på rideskolen prøvde jeg ut på henne.

I 2003 fikk hun en ny kamerat - den da 4 år gamle ponnien Miss. De to ble bestevenner.

Høsten 2004 skjedde det noe med Sonja min. Hun fikk problemer med kjeven og fikk smerter. Dette bedret seg litt etterhvert, men vi kunne ikke gjøre noe.
Om morgenen 29.11.2004 ble Sonja tatt med ut av stallen. Slakt kom ikke på tale, og lille vennen ble avlivet hjemme i trygge omgivelser. Det var skrekkelig vondt å høre Miss Viola sine fortvilte skrik da hun oppdaget av Sonja ikke kom tilbake....

Sonja ble brent, deretter begravet. En liten håndfull av asken hennes tok jeg med meg til fjellbeitet hennes. Der slapp jeg den med vinden utover engene under fjellsiden, der hun årene i forveien hadde galoppert rundt. Nå hadde hun endelig fått fred. Ikke mer smerter, ikke mer jobbing. Nå galopperte hun lykkelig rundt på de evige beitemarker sammen med vennene sine.

^Hvil i fred Sonja^

Har massevis av bilder, men tar bare dette her. Dette er det siste bildet jeg har av henne

www.hestene.no

Helle_

» VIP

Norway
Innlegg: 2372

Skrevet - 08/06/2006 : 11:06:28

Blir helt rørt av å lese her jeg..*snufs*

Bjerge fra Totland

Bjerge var min første helt egne hest. Han var etter Bjørktind N-91-2869, under June Lise N-92-2880. Det var en stor og kraftig hest, med en liten stjerne i panna.

Bjerge og jeg ble bestevenner. Vi utviklet oss sammen, og haddde det utrolig gøy. Hver dag når jeg kom i stallen plystra jeg på ham, og han svarte alltid. Vi kjørte, trente dressur, koste oss på tur, og hadde det helt toppers.

Desverre, etter bare et år sammen, så skulle vi brått skilles igjen. Bjerge ble sparket, og et bein i den ene framfoten brakk. Han ble avlivet kort tid etter. Han har vært et stort savn, ikke bare for meg og familien min, men mange av barna på rideskolen, selv om han ikke gikk som ridskolehest, misunnet de alltid den flotte og snille fjordingen. Og han var fantastisk, helt suveren til meg.

Takk for alle gode stunder og minner<3

Hvil i fred Bjerge<3

.:: Helle & Borken::.
Hvil i fred Bjerge<3

Bea

» VIP

Norway
Innlegg: 1100

Skrevet - 08/06/2006 : 12:43:57

Napoleon Bonaparte

Min første hest, en fullblods. Napoleon begynnte livet som andre fullblods på galoppbanen. Han hadde det ikek særlig godt der etter hva jeg har fått vite, og han ble presset til han falt.
Galoppkarrieren endte med to avrivde sener i begge fremben, uvisst årsak ble han ikke avlivet men "reparert" og siden solgt som ridehest.

Han utviklet seg etthvert til en problemhest, men kom til NH stall, hvor han ble en riktig trivelig kar. Jeg jobbet på denne stalle nvher sommer, og synes Napoleon var den vakreste hesten i hele verden.
Til slutt fikk jeg endelig ri ham, og skuffelsen var stor. napsen var en enmannshest, og han skulle bli ridd av de han valgte selv, det var ikke meg. Det var som å ri en stridig kamel, han hadde hodet i skyene, og bukket. Jeg ga ikek opp, og tilbrake masse tid med han på beitet hans.
Etterhvert ble vi sammensveiset, og fikk et veldig sterkt forhold.

En dag fikk jeg beskjeden om at noen skulle komme se på han, og jeg måtte vise han. jeg hadde lyst ri han med hodet i været og få han rive alle hindrene, men jeg gjorde det ikke. Jenta som prøvde han gikk det ikke så bra med, han bukket og rev det hun hoppet.
Av en eller anne ngrunn skulle hun ha hesten allikvel, da jeg fikk høre det ble jeg totalt knust, jeg satt på beitet hans med veninnne mine og alle strigråt. Napoleon kom som vnalig bort å rotet i håret mitt med mulen, som han alltid gjorde når jeg var trist.
De kom en dag med hengeren, og jeg stod med hesten mens tårene silte. Det gikk to uker, og jeg fikk høre at hesten skulle hjem igjen, de klarte han ikke. Det gikk lang tid før han endelig kom hjem, og da var han avmagret og halt, han var også sint igjen. Det gikk ikke mange dagene før han var samme gamle. Eieren bestemte seg for at jeg skulel få han med meg hjem, om jeg ikke fikk råd til stalleien skulle hun betale den, og ellers utgifter jeg ikke klarte. Hun ville jeg skulle ha ham uansett.

Vi hadde to fine år sammen, det var blodslit og tårer å få det til, han bukket som en gal på tur, men etter 1/2 år var alt på plass, han kune nfortsatt ta av i lykkerus, men jeg klamret meg da fast.
Han var som en hund, luntet etter meg overalt uten tau, hoppet alt jeg styrte han mot, og treneren min sa vi var en svært så lovende ekvipasje. Vår 2. vinter ble vår siste, han knakk benet etter sparkskade, og måtte avlives hvor han lå. Han hadde kjempet lenge ofr å komme seg opp ( benet knakk da han skulel reise seg) så han var blodig, og hadde kutt overalt. Jeg satt med han lenge med hodet hans i fanget. Jeg kan trygt si at det er den verste dagen i livet mitt, for han var absolutt alt for meg. Det gikk lang tid før jeg overhodet klarte snakke, og jeg gikk stadig med en bit av manen hans i hånden. ( til mammas stor skrekk, hun var sikker på håret ville råtne)
Den henger på veggen den dag i dag, sammen med en vegg av bilder rett foran dataen min, sånn kan jeg alltid se han og på en måte ha han i nærheten. Jeg savner han skrekkelig mye, selvom det har gått mange år.

Han fortjener absolutt en plass her, han var en fantastisk hest.
som stalleier sa da han ble avlid: " hvorfor er det alltid de beste som må dø"

Harneshaug

» VIP

Norway
Innlegg: 1488

Skrevet - 08/06/2006 : 14:13:02

Nei uff.... denne tråden var utrolig vakker men så trist

Så flinke dere er å skrive og så nydelige bilder. Må spare denne til i kveld når jeg sitter alene så jeg kan gråte fritt og uhemmet...

Når Gubben er borte driter hestene på plenen

lillings

» VIP

Norway
Innlegg: 1249

Skrevet - 08/06/2006 : 15:36:53

Kopi av melding:
Nei uff.... denne tråden var utrolig vakker men så trist

Så flinke dere er å skrive og så nydelige bilder. Må spare denne til i kveld når jeg sitter alene så jeg kan gråte fritt og uhemmet...

Opprinnelig postet av Harneshaug

Ja, sitter her med tårer i øynene jeg nå... Orker ikke å skrive her alikevel nå merker jeg, får ta det litt seinere. Utrolig hvordan disse dyrene kan få oss til å føle.

~*~ Lill ~*~

missy_

» VIP

Norway
Innlegg: 866

Skrevet - 08/06/2006 : 16:14:50

Nydelig tråd, denne ga virkelig tårer i øyekroken. Nydelige bilder alle sammen:)

Ann_Lajla

» VIP

Norway
Innlegg: 641

Skrevet - 08/06/2006 : 17:25:43

Veldig fin tråd, men ufatteleg trist!

Hiilar kjøpte søstra mi då han var 4 år, i 2002. Han var ei blanding mellom Toric og Hannoveraner, og kom frå Estland få månandar før ho kjøpte han.
Hiiler var ein stor kar på 168cm, i tillegg var han kraftig og sterkare enn han sjølv trudde. Han var ein kjempe fin ridehest, alle kunne ride han, store og små.

Då systra mi byrja på vidaregåande, på hestelinja, likte ikkje Hiiler seg der, så han flytta heim att. Dette resulterte i at eg trente Hiiler. Me var med på treningar ein gong i veka, og me fekk mykje skryt for at me jobba så godt i lag. Me lærte mykje av kvarandre begge to. Dessverre fekk eg aldri starta noko dressurstevne med han.
I sprang var det helst søstra mi som trente han, det var i vert fall ho som var med på stevna. Eg syntest han blei for stor, og rask i svingane for meg. Eg var ikkje så tøff då, og var redd for å dette i svingane for han likte så godt å "leggje" seg i svingane..

I starten av karriera til Hiiler gjekk det ikkje så bra, på stevna. Han var usikker, veldig skeptisk, og hadde ein tendens til å stoppe før hindera. Dette gjor sånn at folk byrja å snakke, og til slutt var her få folk som likte han. Eg og søstra mi brydde oss ikkje om det, for me var bestemt på å få han kjempe fin. Heldigvis var det berre dei to første stevna som var sånn, og søstra mi gjor ein kjempe fin jobb med Hiiler. Dei fekk fleire 1. og 2.plassar.

Dessverre kom den dagen då eg ville ha min eigen hest, og me selgde Hiiler. Han endte til slutt opp i Farsund. Dette blei hans siste flyttetur. Han døde i Mars 2006, då han blei slakta. Kvifor er det ingen som veit. Savnar den hesten kjempe masse, han hadde blitt ein flott dressurhest.

Skulle aldri ha blitt sånn.. Han blei berre 7 år..

Ann Lajla

Bloggen min: http://hest.no/blogg/?bid=524

belinda1982

» VIP

Innlegg: 212

Skrevet - 08/06/2006 : 17:54:30

*grine grine*

Ufattelig trist å lese historiene deres.Men historiene og bildene deres var FANTASTISKE!

Jeg savner kaldblodshoppa Villblomst enormt mye..
I mai 2004 fikk jeg denne skjønne hoppa på fôr.Ei venninne av meg som eide ho.
Etter å hatt henne en stund fikk jeg ha henne med på div løkalløp.Var med på ett galoppløp og flere montèløp.
Villblomst var utrolig.Til tider veldig sprek og noe gal,men jeg hadde henne i "min hule hånd".
Kjemien var fantastisk.Lærte utrolig mye av denne hoppa.Ble en modigere rytter bl.a..Var 100% til å stole på,enten det var tur,langs vei eller hvor det måtte være.
Januar 2005 ble hun halt.Eieren ville ike gjøre onoe med det(sprøyte ho)...Etter to mnd fikk jeg plutselig høre av noen andre:Vi skal slakte en gris til tirsdag,og Villblomst blir med!!

Så etter å hatt denne vidunderlige hoppa i 10 mnd leide jeg henne inn døra på slakteriet..

R.I.P kjæreste Villblomst

http://www.belinda1982.piczo.com

Redigert av - belinda1982 den 08/06/2006 17:55:18

Paddy-og-Emil

» VIP

Norway
Innlegg: 10

Skrevet - 08/06/2006 : 18:51:34

Vakre Thadde!
Thadde var en Holsteinerhingst som ikke rakk å bli mer enn 2 1/2 år! Helt fra han ble født var han forfulgt av uhell. Han var "hjemmeoppdrett" etter den flotte hingsten Løytnantshjerte og jeg var så heldig å få følge livet hans fra han bare var noen få timer gammel. Tillitsfull som få, og elsket kos og dulling! Nyttårsaften ville han gjerne være med ut og skyte opp rakketter, for det var jo gøy, må skjønne! Han skulle alltid leke, og om vi begynte å løpe i luftegården var han raskt på pletten til å være med!

Det hele startet en junidag i 2003. Veterinæren fryktet for livet til både knerten og moren, da Thadde hadde benet vikla bak nakken, og ikke kom ut av seg selv. Mirakuløst nok klarte de omsider å få ut føllet, og de overlevde begge to. Frambena var litt merkelige i fasongen, men dette mente veterinæren gikk seg til. Det så lyst ut! Mor og barn koste seg på beitet og nøt livet! Men så en dag...en jente på stallen fant mor hinkende på 3 ben på beitet. I all hast fikk de fraktet a på bjerke, og deres værste mareritt ble sant. Hun hadde tråkket på en spiker som hadde ødelagt hele hovsenebenet. Det var ikkeno håp, og hun sovnet inn i armene til de som var glad i henne!

Hjemme på gården ventet en lettere hysterisk bebiss som dagen etter fylte 5 mnd. Utrolig nok tok han tapet pent, og dette var vel også litt av grunnen til hvordan personligheten hans utvikla seg! Han var mye sammen med oss mennesker, og var ikke redd for noe. Han hadde aldri opplevd mennesker som slemme, så for han var vi bare hans beste venner:)
Tiden gikk, og jeg ble hestepasser på han. Helt siden før han ble født var planen at jeg skulle bli forrytter på han når han ble stor, siden han hadde samme eier som eier den jeg rir nå! Jeg tuslet turer med han, kosa og dulla, og ble mer og mer glad i han!
Han ble 1 1/2 år, og vi merket han ikke var helt frisk. Dette var selvfølgelig midt oppi veterinærstreiken, så livet hans hang i en tynn tråd en natt. Han hadde utviklet alvorlig urinveisinfeksjon, og klarte ikke tisse. Smertene lyste ut av øya på han! Feberen var på faregrensa, og hadde det ikke vært for at eiern klarte å dytte i han febernedsettende vet vi ikke hvordan det hadde endt den natten! Neste morgen kom endelig veterinæren, og han ble satt på antibiotika. Endelig begynte også vekten hans å øke, og han begynte å se flott ut igjen!

Vi krysset fingrene for at han nå var frisk, og at han ikke skulle få mer uhell etter dette! lenge så det lyst ut også, helt til han plutselig utviklet akutt diare! Markkurer gikk ned på høykant, aloe vera juice og alt vi hadde for hånd ble prøvd. Men til ingen nytte. Vekten raste av og vi sto rådville tilbake. 10 liter kraftfor daglig, og fri tilgang på høy hadde ingen effekt, og inn bar det på bjerke! Magesekk ble undersøkt for magesår, men den så sjeldent bra ut. Blodprøver ble tatt, og det var da vi så det. Proteinnivået var så lavt at det tydet på kreft. Tarmen tok rett og slett ikke til seg næring lenger, og nyrene og levern hadde begynt å svikte!

Thadde fikk slippe den dagen! Han fortjente å få hvile! det å si hade til noen har aldri før vært så tungt! Det å vite at du aldri mer skal få den søte mulen over skuldern i håp om kos, og aldri mer kunne leke harn på banen! Han var en helt spesiell hest, med et utrolig stort hjerte!
Jeg og eiern satt hos han lenge etterpå, og jeg hadde hodet hans i fanget! Alt jeg ønsket da var at han skulle trekke pusten, reise seg og være frisk....komme med den gode mulen og trøste meg, som han alltid gjorde da jeg var lei meg! Men jeg visste innerst inne at det ikke kom til å skje..han var borte for alltid! Igjen satt vi med minnene. Minner som jeg alltid kommer til å ta med meg!
17 januar 2006 er en dag jeg aldri kommer til å glemme...Thaddeladde dro til de evige grønne marker!

Redigert av - Paddy-og-Emil den 08/06/2006 19:03:54

Andrea & Daytona

» VIP

Norway
Innlegg: 885

Skrevet - 08/06/2006 : 19:13:11

Så fine bilder. fikk helt klump i halsen.

Paddy: Så nydelig bilde på slutten. Det sa liksom så mye. *hulk alle sammen*

Smil til verden og verden gapskratter tilbake!

o.O Lev livet i dag, i morgen kan det være for sent! O.o

lino

» VIP

Innlegg: 1752

Skrevet - 08/06/2006 : 19:30:22

Min Birk!

Selv om det begynner å bli en stund siden han døde, glemmer jeg ham ikke og det gjør fremdeles ulidelig vondt!
Jeg savner og gråter for ham hver dag fremdeles. Selv om jeg har ny hest, og hun er et utrolig vakkert vesen, fyller hun aldri plassen Birk har. Noe mangler, og vil alltid gjøre det!

Liz & Sharmona

http://www.hest.no/blogg/?bid=110

MagicHoneyEye

» VIP

Innlegg: 282

Skrevet - 08/06/2006 : 20:31:40

Gud så trist tråd...

Vimto

Detta er venninna mi sin hest, som dessverre måtte avlives i høst pga slitasjeskade i benet..Hun ble 19år

RIP Vimto <3

camilla & Honey <3
vip.hestemarked.no/vip.asp?id=53

Neste side

Nytt emne

Svar på emne

Skrivervennlig versjon

Snarvei:

Image Forum 2001

This page was generated in 1 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.