hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]
 
 

Hestemarked.no
Hundemarked.no
Kjøp og Salg
VIP-hjemmesider
MIX-debatt
MIX - for Hest og Hund! - Svarte fjordinger...
    MIX - for Hest og Hund!
MIX - for Hest og Hund!
Hestemarked.no | Hovedside MIX | Forum-regler | Brukerprofil | Aktive emner | Medlemmer | Søk | Hjelp
Brukernavn:
 Passord:
   Velg språk
Lagre passord
 Alle fora
 Hest - Generelle forum
 Hesteraser
 Svarte fjordinger...		  Nytt emne  Svar på emne
 Skrivervennlig versjon
Forrige side | Neste side
Forfatter Tidligere emne Emne Neste emne
Side: av 5

Lucinda:

Norway
Innlegg: 2233

 Skrevet - 02/12/2004 :  10:26:37  Vis profil  Besøk %s1%s hjemmesideLucinda:  Svar med kopi av melding
Frå Avlsplanen for Fjordhest

Vedlegg 3: Fjordhestens farger
av Tor Nestaas


Fjordhesten har forskjellige varianter av blakk farge. Samme fargetype har også den
sentralasiatiske villhest, Przewalski-hesten, og Tarpanen, den europeiske villhest, og man mener at denne fargetypen var den opprinnelige fargen villhesten hadde. Fargen er også kalt primitiv farge eller viltfarge. De egentlige viltfarger er brunblakk, rødblakk og grå, men variantene ulsblakk og gulblakk forekommer også. Disse fem fargene er anerkjent som de ekte fjordhestfargene.

Tidligere kunne fargene ha ulike navn i de ulike landsdeler, men i 1922 fastsatte Land-bruksdepartementet betegnelsene som i dag er i bruk. På årsmøtet til Norges Fjordhestlag i 1980 ble det vedtatt at de nevnte fem farger alle er typiske for fjordhesten og skal likebehandles.

Fargevarianter
Den brunblakke fargen er dominerende, 85-90 % av alle fjordhester har denne fargen som kan forekomme i lyse og mørkere nyanser. Kroppsfargen er avblekt gulbrun, og kan variere fra kremgul til nærmere lysebrun. Midtstol, ål og halefjær (se "Primitive avtegn") er svart eller mørk brun. Hos lyse individer er lugg og sideman hvit, mens dette er mørkere hos de mørke individer.

Ulsblakk er en variant av den brunblakke fargen grunnet en faktor som reduserer pigmentpro-duksjonen, såkalt fortynnet farge. I eldre tider var denne fargen svært utbredt, nå er andelen 3-4 %. Kroppsfargen er nærmest hvit eller gulhvit. Midtstol, ål og halefjær er svart eller grå. Man og hale er lys.

Hos rødblakke individer er kroppsfargen avblekt rødgul og opptrer også i lyse og mørkere ny-anser. Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom brunblakk og rødblakk når det gjelder kroppsfargen. Hos rødblakke er midtstol, ål og halefjær rød eller rødbrun, alltid mørkere enn det øvrige hårlag, men aldri svart. Man og hale er oftest svært lys eller gulaktig. Hos de lyseste nyanser kan lugg, man og hale være samfarget hvit. Ved fødselen kan rødblakke individer ha lyse høver, men høvene mørkner som oftest med alderen. 4-5 % av de norske fjordhestene er rødblakke.

Gulblakk er den sjeldneste fargen, bare om lag 0,5 % har denne fargen som er en variant av rød-blakk grunnet i samme faktor som nevnt under ulsblakk. Kroppsfargen er gulhvit eller gylden. Midtstol, ål og halefjær er mørkere gul enn kroppsfargen ellers, men svakere enn hos de rødblakke. Luggen er alltid samfarget hvit, man og hale er som regel samfarget hvit, og da er også ålen utydelig. Som hos rødblakke kan høvene være lyse ved fødselen.

Hos grå individer kan kroppsfargen variere fra lys sølvgrå til mørk skifergrå. Midtstol, ål og halefjær er svart. Man og hale er lysere enn kroppsfargen. Lugg og mule er mørk i motsetning til brun- og rødblakke individer som oftest har lys lugg og mule. Hos de mørkeste individene kan også man og hale være svært mørke. Hadde man fulgt samme mønster i fargebetegnelsen som for de andre fargene, skulle denne fargen vært kalt svartblakk, men dette har aldri vært brukt. Internasjonalt blir fargen kalt "blue dun" (blåblakk). Om lag 4 % av fjordhestene er grå.

Bestemme farge
Det kan noen ganger være vanskelig å avgjøre hvilken farge et føll har, særlig før det har kvittet seg med føllhammen. Det beste hjelpemiddel er å se hvilken farge midtstol, ål og halefjær har slik det er nevnt under de forskjellige fargene. Glidende overganger kan forekomme mellom brunblakk og ulsblakk, og mellom rødblakk og gulblakk, og det kan noen ganger være vanskelig for øyet å avgjøre fargen. Fargen kan også synes "å skifte" etter hårlag og årstid. Når de er korthårete ser de ut til å være grå eller ulsblakke mens de når de er langhårete ser ut til å være brunblakke. I sin avhandling om fjordhestfargene, nevner statskonsulent Johs. Loen hingsten Solungen 882 som et eksempel. Etter fenotypen var det rett å kalle hingsten brunblakk, men etter genotypen var den ulsblakk. Ved parring med brunblakke hopper falt det nemlig flere ulsblakke føll etter den.

Primitive avtegn
En viktig del av fjordhestens signalement er det som kalles primitive avtegn. Disse er mørkt midtparti i pannelugg, man (midtstol) og hale (halefjær), en mørk stripe etter ryggen (ål) og mørke tverrstriper på beina, særlig på frambeina. Enkelte individer har også en eller flere tverrstriper over manken (grep). Dette avtegnet er sjeldent. Noen individer har også små brune flekker på kroppen, f.eks. på lår og kjeve. Det siste kalles Njålsmerke etter stamfaren til den moderne fjordhesten, Njål 166, som hadde slike merker på kjevene.

Som nevnt i "Fargevarianter", varierer fargen på de primitive avtegn etter kroppsfargen. Hos rød- og gulblakke hester med samfarget lugg, man og hale er ålen lite tydelig og beinstripene kan mangle helt. Hos svært lyse varianter av brunblakk kan beinstripene også være svake eller mangle helt.

Beinstripene følger fargen på andre primitive avtegn, men er ofte noe lysere. Tydeligst er de når hesten er korthåret. Føll mangler beinstriper ved fødselen, men stripene viser seg etter første hårskifte. Stripene er tydeligst og flest på frambeina, og enkelte individ kan ha en bred stripe på underarmen. Som nevnt kan lyse hester mangle eller ha utydelige beinstriper. I enkelte tilfeller mangler beinstripene også hos grå og ulsblakke individer. Beina hos disse kan ha samme farge som kroppen, eller de kan være mørke opp til framkne og haser.

Andre avtegn
Hvite eller kjøttfarga avtegn forekommer sjelden hos fjordhesten. Det er ikke helt klarlagt hvordan disse avtegnene nedarves, men alt tyder på at det er recessiv nedarving. Det vil si at anlegget kan bæres skjult og at begge foreldrene må ha anlegget om avkommet skal få synlige avtegn. Sannsynlig er det også at anlegg for hvite avtegn på hodet eller beina kan ha opphav i samme gen, og at det er tilfeldig hvor avtegnet opptrer. For at en hingst skal kunne kåres for bruk i avlen, må den ikke ha hvite eller kjøttfarga avtegn. Hoppene kan ha en liten hvit stjerne i panna.

Utbredelsen av fargene
Utbredelsen av de forskjellige fargevariantene har variert gjennom tidene. Av de tidligst stambokførte fjordhestene i Norge, født 1857-1880, hadde over halvparten den ulsblakke fargen som tidligere også ble kalt borket. Ulsblakk kom i vanry fordi man den gang ikke kjente arvegang-en og derfor paret ulsblakke med hverandre. Resultatet ble utspaltning av hvite og glassøyde føll. Senere har den brunblakke fargen blitt mer og mer populær, særlig den lyse nyansen, og den er blitt dominerende. Nå er det stor interesse for å bevare alle fargevariantene.

Fargegenetikk
Av hestens utseende, fenotype, kan man ikke avgjøre hvilke arveanlegg, genotype, den har. Ved å se på hvilke farger forfedrene har, kan man få en viss sikkerhet om hvilken genotype individet kan ha. Full sikkerhet får man bare ved å se hvilke farger avkommet får. De ulike genotypene er kartlagt av statskonsulent Johs. Loen gjennom hans grunnleggende forskning i årene 1929-38 [Fargenedarvinga hos Vestlandshesten (Fjordhesten)]. Denne artikkelen baserer seg hovedsakelig på Loens arbeid.

Terminologi
Betegnelsene som er brukt er de som er mest nyttet internasjonalt:
A - avgrensningsanlegg (fordelingsfaktor) for svart
B - anlegg for svart
C - anlegg (grunnfaktor) for farge
Ccr - anlegg for fortynning
D - anlegg for blakk eller viltfarge (bleknings- eller agoutifaktor)


Nedarving av fargene
Anleggene (genene) forekommer i par, et anlegg fra hvert av foreldrene. Små bokstaver (aa - bb) betyr av anlegget mangler. Rød- og gulblakke individer har ikke anlegget for svart, og derfor har de brune eller rødlige primitive avtegn. Grå individer har ikke avgrensningsanlegget for svart. Hadde de ikke hatt anlegget for blakk, D, ville de vært svarte over hele kroppen.
Ccr er anlegget som gir ulsblakk og gulblakk. Det kan også forekomme i genotypene til grå individer. Ved dobbel forekomst, CcrCcr, gir anlegget hvite og glassøyde hester. Disse hvite hestene har lyseblå iris og er derfor ikke ekte albino, men blir i dagligtale feilaktig kalt albino. Et uttrykk som er brukt for å beskrive en brun hest som har doble anlegg for fortynningsfaktoren (Aa/AA, Bb/BB, CcrCcr), er perlino. Betegnelsen for et rødt individ med dobbel fortynningsfaktor (aa/Aa/AA, bb, CcrCcr), er cremello med underkategorien "blue eyed cream" (kremfarget med blå øyne) for de som har blå iris.


Fjordhesten er homozygot (arvefast) for agouti- eller blekningsfaktoren (DD) og har derfor et ekstra arveanlegg for blekere farge. En brunblakk fjordhest med dobbel blekningsfaktor er "agouti perlino" og en rødblakk av denne typen vil da bli "agouti cremello". Fordi virkningen av blekningsfaktoren ikke er synlig på svarte og grå, blir hester med genotypen (aa, BB/Bb, CcrCcr, DD) kalt "blue dun", på norsk grå.

Fjordhestens ulike fargegenotyper er oppført nedenfor. I alt er det 18 forskjellige genotyper for farge: 4 for brun- og ulsblakk, 3 for rød- og gulblakk, og 4 for grå. For hver av disse genotypene er det oppgitt hvilket resultat ulike fargekombinasjoner kan gi.

Brunblakke genotyper
1. AA BB CC DD
Individer av denne genotypen paret med brunblakt og rødblakt, gir kun brunblakt avkom.
Paret med grått, ulsblakt og gulblakt kan det gi brunblakt og ulsblakt avkom.
2. AA Bb CC DD
Individer av denne genotypen paret med brunblakt og rødblakt kan gi brunblakt og rødblakt.
Paret med grått, ulsblakt og gulblakt kan det gi brunblakt, rødblakt, ulsblakt og gulblakt.
3. Aa BB CC DD
Individer av denne genotypen paret med brunblakt og rødblakt kan gi brunblakt og grått.
Paret med grått, ulsblakt og gulblakt kan det gi brunblakt, grått og ulsblakt.
4. Aa Bb CC DD
Individer av denne genotypen paret med brunblakt og rødblakt kan gi brunblakt, rødblakt
og grått. Paret med grått, ulsblakt og gulblakt kan resultatet bli brunblakt, rødblakt, grått,
ulsblakt eller gulblakt.

Ulsblakke genotyper
Ulsblakt paret med ulsblakt eller gulblakt gir 25 % risiko for at avkommet blir hvitt og glassøyd, såkalt albino. Det samme er tilfelle ved parring mellom ulsblakt og grått av genotype 3 og 4.
1. AA BB CCcr DD
Individer av denne genotypen paret med brunblakt og rødblakt kan gi brunblakt og ulsblakt. Paret med grått, ulsblakt og gulblakt kan det gi brunblakt, ulsblakt eller albino.
2. AA Bb CCcr DD
Individer av denne genotopen paret med brunblakt og rødblakt kan gi brunblakt, rødblakt,
ulsblakt og gulblakt. Paret med grått, ulsblakt og gulblakt kan det gi brunblakt, rødblakt,
ulsblakt, gulblakt og albino.
3. Aa BB CCcr DD
Individer av denne genotypen paret med brunblakt og rødblakt kan gi brunblakt, grått og uls-
blakt. Paret med grått, ulsblakt og gulblakt kan det gi brunblakt, grått, ulsblakt og albino.
4. Aa Bb CCcr DD
Individer av denne genotypen paret med brunblakt og rødblakt kan gi brunblakt, rødblakt,
grått, ulsblakt og gulblakt. Paret med grått, ulsblakt og gulblakt kan det gi brunblakt,
rødblakt, grått, ulsblakt, gulblakt og albino.

Rødblakke genotyper
Alle tre rødblakke genotyper gir paret med rødblakt, kun rødblakt avkom. Paret med gulblakt kan alle tre genotyper gi rødblakt eller gulblakt avkom.
1. AA bb CC DD
Individer av denne genotypen paret med brunblakt kan gi brunblakt og rødblakt. Paret med grått
og ulsblakt kan det gi brunblakt, rødblakt, ulsblakt eller gulblakt.
2. Aa bb CC DD
Individer av denne genotypen paret med brunblakt kan gi brunblakt, rødblakt og grått. Paret med
grått og ulsblakt kan det gi brunblakt, rødblakt, grått, ulsblakt og gulblakt.
3. aa bb CC DD
Individer av denne genotypen paret med brunblakt kan gi brunblakt, rødblakt og grått. Paret med
grått kan det gi rødblakt, grått eller gulblakt. Paret med ulsblakt kan det gi brunblakt, rødblakt,
grått, ulsblakt og gulblakt.

Gulblakke genotyper
Alle tre gulblakke genotyper paret med rødblakt, gir rødblakt eller gulblakt avkom. Paret med gulblakt, kan i teorien alle tre genotyper gi 25 % rødblakt, 50 % gulblakt og 25 % albino avkom.
1. AA bb CCcr DD
Individer av denne genotypen paret med brunblakt kan gi brunblakt, rødblakt, ulsblakt og gul-
blakt. Paret med grått og ulsblakt kan det gi brunblakt, rødblakt, ulsblakt, gulblakt og albino.
2. Aa bb CCcr DD
Avlsplan for fjordhest revidert: 5.desember 2003 43
Individer av denne genotypen paret med brunblakt kan gi brunblakt, rødblakt, grått, ulsblakt og
gulblakt. Paret med grått og ulsblakt kan det gi brunblakt, rødblakt, grått, ulsblakt, gulblakt og
albino.
3. aa bb CCcr DD
Individer av denne genotypen paret med brunblakt kan gi brunblakt, rødblakt, grått, ulsblakt og
gulblakt. Paret med grått kan det gi rødblakt, grått, gulblakt og albino. Paret med ulsblakt kan
det gi brunblakt, rødblakt, grått, ulsblakt, gulblakt og albino avkom.

Grå genotyper
1. aa BB CC DD
Individer av denne genotypen paret med brunblakt og rødblakt kan gi brunblakt og grått. Paret
med grått gir det bare grått. Paret med ulsblakt og gulblakt kan det gi brunblakt, grått eller
ulsblakt.
2. aa Bb CC DD
Individer av denne genotypen paret med brunblakt og rødblakt kan gi brunblakt, rødblakt og grått. Paret med grått kan det gi rødblakt, grått og gulblakt. Paret med ulsblakt og gulblakt kan det gi brunblakt, rødblakt, grått, ulsblakt og gulblakt.
3. aa BB CCcr DD
Individer av denne genotypen paret med brunblakt og rødblakt kan gi brunblakt, grått og ulsblakt. Paret med grått kan det gi grått og albino. Paret med ulsblakt og gulblakt kan det gi brunblakt, grått, ulsblakt, gulblakt og albino.
4. aa Bb CCcr DD
Individer av denne genotypen paret med brunblakt og rødblakt kan gi brunblakt, rødblakt, grått,
ulsblakt og gulblakt. Paret med grått kan det gi rødblakt, grått, gulblakt og albino. Paret med
ulsblakt og gulblakt kan det gi brunblakt, rødblakt, grått, ulsblakt, gulblakt og albino.
Gå til toppen av siden

Mona_Wendy

» VIP

Innlegg: 732

 Skrevet - 02/12/2004 :  11:39:45  Vis profil  Svar med kopi av melding
Det jeg mente var faktisk helt svarte fjordinger...jeg har hørt rykter om at noen her i landet har det, så derfor ble jeg nysgjerrig...jeg er fullt klar over hvilke farger som er vanlige innen fjordhester, men da jeg hørte dette ryktet ble jeg nysgjerrig. Kan godt være det ikke er en renraset fjording, men det kunne jammen vært interessant å fått tak i en renraset, svart fjording.... Er det mulig det finnes noen i utlandet? Gå til toppen av siden

Lucinda:

Norway
Innlegg: 2233

 Skrevet - 02/12/2004 :  12:15:01  Vis profil  Besøk %s1%s hjemmesideLucinda:  Svar med kopi av melding
Tviler sterkt på att det finnes reinrasa svarte fjordinger nå. Og vil gjerne ha kilder til om det nokon gang har eksistert heilt svarte fjordinger.

Den er uansett ikkje "godkjent fjording" da, om den skulle vere svart i dag.
Gå til toppen av siden

Eva V

» VIP

Norway
Innlegg: 2178

 Skrevet - 02/12/2004 :  15:21:13  Vis profil  Klikk for å se %s1%'s MSN Messenger adresseEva V  Svar med kopi av melding
Kan være du har hørt om "svarte fjordinger", mener altså en svart hest med fjordingblod som ligner på en fjording/har ståman og blir derfor kalt den svarte "fjordingen". Ikke alle er så nøye med formuleringene sine ;)
Gå til toppen av siden

avur

Norway
Innlegg: 124

 Skrevet - 02/12/2004 :  21:19:39  Vis profil  Besøk %s1%s hjemmesideavur  Svar med kopi av melding
Berre ein kommentar til fargane av Tor Nestaas:
Han har heilt rett når han skriv om korleis fargane nedarvast, men det er vel ikkje heilt vanleig å nytte B/b om anlegg/manglande anlegg for svart. Normalt sett nytter ein E/e når ein snakkar om svart/raudt pigment. Ein svart hest har genotype EE eller Ee, og ein raud hest har genotype ee. (Les: hestar med svart respektive raud grunnfarge). Men B nyttast om eit anna gen, som styrer fargen på eumelaninet (det svarte pigmentet). Dei fleste, om ikkje alle, hestar har genotype B-. Men nokre genetikarar trur at enkelte mørkraude hestar eigentlig har genotypen E- bb. Ein meinar at B- gjer eumelaninet svart, medan bb gjer det leverbrunt, som ein kan sjå hos hundar. Ingen har greidd å bevise at det finnast hestar med genotypen E- bb, men det er altså ein teori. Difor vert det litt rart å lesa B/b :) Men for all del, ellers har han jo rett. Skulle likt å sjå ein gulgråblakk fjording, altså ein gråblakk fjording som ber på gulgenet (Ccr). Gå til toppen av siden

rigro
» VIP

Innlegg: 5

 Skrevet - 03/12/2004 :  22:02:30  Vis profil  Svar med kopi av melding
kilde: fjordhesten i norge.(boka) Gå til toppen av siden

Mari^_^

Norway
Innlegg: 7634

 Skrevet - 04/12/2004 :  13:32:43  Vis profil  Klikk for å se %s1%'s MSN Messenger adresseMari^_^  Svar med kopi av melding
Før i tiden, altså for Rimfakse striden og alt det, ja, da fantes det svarte fjordhester. De ble sett på som ekstra verdifulle seiden de var svarte, men de var nok helt sikkert ikke renrasede. Det sies jo at alle fjordhester som lever i dag har en dråpe dølehestblod i seg uansett, fordi døle/fjordhingsten Rimfakse ble så betydelig i avlen. Takket vere Rasmus L. Sunde og Njål 166 ble ikke fjordhesten "utryddet".

Det kan og ha noe med det gamle avlsarbeidet å gjøre. I dabsketida ble mange fjordhester "fordansket" med danske hesteraser. Det ble også blandet inn f.eks. dølehest.

Uansett finnes det ikke svarte fjordhester i dag, og det kan jo godt hende at det du så var en dølehest med ståman eller noe liknende.
www.hestene.no Gå til toppen av siden

AnneSpotGinaOgHuldra

» VIP

Norway
Innlegg: 2870

 Skrevet - 05/12/2004 :  11:50:29  Vis profil  Klikk for å se %s1%'s MSN Messenger adresseAnneSpotGinaOgHuldra  Svar med kopi av melding
"Ulsblakke genotyper
Ulsblakt paret med ulsblakt eller gulblakt gir 25 % risiko for at avkommet blir hvitt og glassøyd, såkalt albino. Det samme er tilfelle ved parring mellom ulsblakt og grått av genotype 3 og 4."

Dette lurer jeg fælt på:
Finnes det noen som har sett en fjordinger med glassøyne? Jeg har bare hørt om det, men aldri sett det selv!

Så det er tydeligvis sjelden. Velger oppdretterene å unngå dette? isåfall hvorfor?
(selv synest jeg det er nydelig, og skulle gjerne fått frem et fjordingføll med blåe øyne(glassøyne).

Noen som kan svare meg på dette?
http://vip.hestemarked.no/vip.asp?id=54

Anne, Spot & Gina Gå til toppen av siden

Lucinda:

Norway
Innlegg: 2233

 Skrevet - 05/12/2004 :  14:27:22  Vis profil  Besøk %s1%s hjemmesideLucinda:  Svar med kopi av melding
Har ikkje sett fjordinger med glassøyne, men har også høyrt om det. Oppdretterne prøver å unngå dette ja, pga att det er uønska hos fjordingen.
Gå til toppen av siden

jalla

Innlegg: 635

 Skrevet - 05/12/2004 :  15:44:35  Vis profil  Svar med kopi av melding
Det viser seg at hester (eller dyr generelt) ofte har svært dårlig hørsel og syn på den siden de har glassøye, så da er ikke dette akkurat ønskelig. Gå til toppen av siden

Skogstroll

Norway
Innlegg: 780

 Skrevet - 05/12/2004 :  15:52:41  Vis profil  Svar med kopi av melding
Oj.... finnes det fjordinger med glassøyne ?? Det er sikkert stilig...

Trodde ikke at glassøyne hemmet hørsel og syn jeg ? Hva med Huskyer (hunder) de har jeg ofte glassøyne... ser de dårligere enn sine brunøyde "artsfrender" ? Gå til toppen av siden

ToneKristin

» VIP

Norway
Innlegg: 2056

 Skrevet - 05/12/2004 :  17:09:00  Vis profil  Svar med kopi av melding
Lolita har et glassøye, har ikke merket noe spesielt med henne. nå er jo ikke jeg noen dyrlege, men jeg synes det virker som hun ser like godt på begge øyne... mange kaldblodser har glassøyne, det hadde vel vært mindre ønskelig dersom de hadde hatt nedsatt syn og hørsel på den siden?

uansett så tror jeg ikke fjording med glassøye hadde blitt noe fint, de fleste fjordinger er så lyse. på en grå en kanskje det kunne vært tøft, men ikke ellers.
Mvh Tone Kristin


 Gå til toppen av siden

rigro
» VIP

Innlegg: 5

 Skrevet - 05/12/2004 :  20:50:44  Vis profil  Svar med kopi av melding
Kopi av melding:
Oj.... finnes det fjordinger med glassøyne ?? Det er sikkert stilig...

Trodde ikke at glassøyne hemmet hørsel og syn jeg ? Hva med Huskyer (hunder) de har jeg ofte glassøyne... ser de dårligere enn sine brunøyde "artsfrender" ?

Opprinnelig postet av BabyLunah

 Gå til toppen av siden

Mari^_^

Norway
Innlegg: 7634

 Skrevet - 06/12/2004 :  16:07:46  Vis profil  Klikk for å se %s1%'s MSN Messenger adresseMari^_^  Svar med kopi av melding
Har vært borti en fjording med glassøyne, han var liksom kremfarget, og han var avkom etter to ulsblakke hester. Han ble avlivet etter ca. 3 år, fordi eieren ikke ville ha en fjording med glassøye + at hesten av en eller annen grunn ikke tålte sollyset særlig godt.
www.hestene.no Gå til toppen av siden

Mona_Wendy

» VIP

Innlegg: 732

 Skrevet - 07/12/2004 :  11:08:28  Vis profil  Svar med kopi av melding
men hvis det er så at det er dølehest-blod i de fleste fjordinger, som en sa, så ville jo disse fjordingene ha det genet som gir svartfarge? det vil jo si at en eller annen gang ville det jo før eller siden kommet et svart fjordføll?

er jeg helt på jordet? Gå til toppen av siden
Side: av 5 Tidligere emne Emne Neste emne  
Forrige side | Neste side
 Nytt emne  Svar på emne
 Skrivervennlig versjon
Snarvei:
MIX - for Hest og Hund! © 2005-2007 Hestemarked.no / Hundemarked.no Gå til toppen av siden
 Image Forum 2001 This page was generated in 0.56 seconds. Snitz Forums 2000
[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.