Kopi av melding:

Hei "Heffaøompen-mamma". Så du har vært og ridd hos Jeanette. Hun kjenner jeg godt, for jeg drev faktisk ridningen i "Stallen" 1981 - 1988. Og Jeanette har flere ganger lånt hester av meg når de trengte en ekstra hest mens de var på utkikk etter en ny. Ja, både Sunniva (som er på bildet) og søsteren Fjærill (gul nl-hoppe) har gjort tjeneste i "Stallen". Sunniva sist i ca. 2002. Så kanskje du har kjent en eller begge...? Så nå hilser sikkert Sunniva også til Heffalompen din! (Men hun går med hingst nå, så du får krysse noen fingre på at vi får en liten en til våren....) Opprinnelig postet av T. Boysen

Kopi av melding:

Nå kjenner ikke jeg deg og hesten din, og mulig jeg misforstår ditt innlegg (siden jeg oppfatter det veldig annerledes enn de andre her). Men slik jeg ser det, så har hesten først gått deg ned, og deretter snudd seg og sparket. Og ikke bare sparket, men også truffet deg. Dette er jo helt uakseptabel adferd fra en hest. De skal vite hvor de har beina sine, og selv om de enkelte ganger kan slenge ut et bein, skal de ikke treffe. Det er aldri greit at en hest sparker mennesker på denne måten. En ting er at han tråkket på deg, det kan være et uhell (selv om jeg mener hesten bør passe på beina sine). Men å kaste seg rundt og skade deg etterpå? Nei vet du hva... Om hesten virkelig blir så redd at han snur seg for å sparke, bare fordi et menneske faller (om han ble så redd burde han jo bare kastet seg og løpt) så vil jeg si gemyttet er ganske ustabilt og i mine øyne farli/dårlig... Hesten din kunne like gjerne truffet deg i hodet, og du hadde vært begravd nå. Det er kanskje verdt en tanke eller to? Er det virkelig verdt å risikere livet sitt for en hest? Vi mennesker har lett for å synes synd på slike hester, "stakkars, den har hatt det så vondt, den er så redd", "bare h*n får tillit til meg blir alt så bra". Selvfølgelig er det synd om opplevelser i en hests liv gjør den til en fare for folk, for det er aldri hestens feil (med mindre det har blitt avlet på usikre hester/dårlig gemytt). Men slik adferdt vil vel egentlig aldri bli helt borte? Hva om han blir redd og sparker ihjel en unge en dag? Jeg vet at uhell kan skje alle, selv den stødigste hest. Men slik du beskriver hesten din, er han veldig bakredd og sparker fort. Du sitter med et stort ansvar, og jeg håper for din del at hesten din ikke skader noen alvorlig. Opprinnelig postet av Irene A

Kopi av melding:

Hei, Annette. Har du prøvd å finne ut hva "Heffalompen" er så redd for? På en ridbane? Det kan være alt fra en plastpose, en plutelig rasling (ehh - hoggorm) eller at han reagerer på at du plutselig ikke er "den sikre", som han følger etter. Foreslår at du trener ham på "farlige ting" på ridebanen - alt fra blafrende pressenninger, flaksende plastposer, et hvitt lommetørkle, stallkatta som sniker seg innpå et eller annet, lyder fra alt fra en gressklipper til en skurtresker - ja bare fantasien setter grenser - OG hva hesten reagerer på, kan forbause selv den mest erfarne hestekar.... Min egen svææært rolige Pernille (mor til Sunniva og Fjærill) var "verdens snilleste hest" - men en dag hadde grisene på gården brutt seg ut av trøa, og jeg kan love at hu reagerte! Hun skvatt til himmels, og jeg hadde heldigvis ikke rytter på henne akkurat da, og fikk leid henne unna "udyra". At grisene i tillegg løp inn i HENNES stall, ble tatt ille opp - og mærra nektet å gå inn i stallen før vi hadde renset den for griselukt! - Altså masse møkking, masse frisk flis OG nytt høy - og så fikk vi endelig dama til å "godta" stallen igjen.... For å si det sånn: Etter denne episoden måtte vi ALLTID sjekke om grisene var trygt forvart bak sine gjerder før vi tok Pernille ut - den første tiden. Etter hvert lærte Pernille seg at griser ikke var "livsfarlige" - selv om de luktet vondt - og vi kunne like trygt bruke henne som terapihest - men "hjælp" - det var litt av en jobb å få henne til å "godta" de ufyselige grisene - hehhh - som ble deilig ribbe og skinke i juletida.... De fleste heste-eiere "vet" hva hestene deres er redd for - og de som enda får seg en overraskelse - må bare prøve å finne ut av det. Da bør man ikke "unngå" problemet, men heller "oppsøke" det - under kontrollerte forhold. Ja, jeg har en liten teori om at da Heffalompen tråkket på eiers hæl, så kanskje hun oppførte seg som bitt av en "slange", ved å krølle seg sammen på bakken og "gi signaler" til hesten om at det var noe "farlig" der - og at hesten da "forsvarte" sin eier mot en ukjent fiende. Kan bare si som så - at en hest sjelden reagerer "uten grunn" - ja, kanskje det virkelig VAR en "fare" der? - som eier ikke oppfattet, men som hesten gjorde..... Jeg har flere ganger vært på tur med min egen hest, og hun plutselig har stoppet - og SÅ har jeg oppdaget at hun oppfattet en slange på stien. - Så altså: Ikke undervurder din hest - MEN bli KJENT med den.... Jeg vet om tusen hester jeg IKKE kjenner, men jeg kjenner MIN hest - for å si det sånn.... Opprinnelig postet av T. Boysen

Kopi av melding:

Vel, de som sier at de stoler 100% på sin hest lyver. Jeg kan kanskje si at jeg stoler 99,99% på min hest - men det er ALLTID den bitte lille prosenten man MÅ ha i bakhodet. Keep up the good work! Opprinnelig postet av T. Boysen