hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund! - støtte fra foreldrene

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Generelle forum

Diverse

støtte fra foreldrene

Nytt emne

Svar på emne

Skrivervennlig versjon

Neste side

Forfatter	Emne	Side: av 2
dragoline » VIP Innlegg: 206	Skrevet - 14/11/2006 : 00:03:12
	Hei. Jeg lurer litt på hva støtte dere som er under 18 får av foreldrene deres. Noen som klarer seg selv eller stiller alltid foreldrene opp? Mange som kjøper hest når de er 12-15 år. Hvordan har det gått seg til. Jeg har ei lillesøster som er 15 år som har lyst å kjøpe hest, men blir nektet av mor. Veninna hennes hadde fått lov hjemme til å ha hest sammen med henne og ei annen veninne har allerede hest. Noen som har lyst å fortelle litt. Selv kjøpte jeg hest selv når jeg var 18 år. Da ordnet jeg alt selv.
Skogstrollet Norway Innlegg: 92	Skrevet - 16/11/2006 : 14:39:29
	Når jeg var 12 år, så fikk jeg en nordlandshoppe på helfôr ett halvt år. Da var det meg og en vennine som hadde henne, vi delte på utgiftene. Foreldrene våre stillte alltid opp, de kjørte oss\hentet oss i stallen 4 dager i uken. De betalte alt som måtte betales, jeg føler jeg alltid har fått god støtte av mine foreldre. Men så kom en dag, Nordlandshoppen skulle selges. Jeg ble helt ifra meg, for vi hadde ikke penger nok til og kjøpe henne. Hun ble solgt, og jeg var en god stund VELDIG deppa. Jeg fortalte foreldrene mine om hvordan jeg faktisk hadde det, og da sa de at vi kunne begyne og kike etter en hest som jeg kunne få kjøpe. Og imens vi letet etter en perfekt hest, så kunne jeg få passe en hest 1 gang i uken. Og sånn ble det. Jeg ble forrytter til en DØDS KUL kaldblodstraver hingst med navn Juno Prinsen. Jeg ble døds forelsket, en kulere hest skal man lete lenge etter. Jeg lærte ufattelig mye på den lille tiden jeg hadde han, han var en utfordring, noe jeg hadde godt av. Jeg letet hver dag på internett og i aviser etter en fin hest som jeg kunne prøve.. Jeg letet og letet i godt over 6mnd, prøvde alt fra sportsponnier til travere.. Jeg var på nære nippet til og gi opp, helt til en dag jeg satt hjemme på dataen, på hestemarked. Der kom jeg over en annonse om en 14 år gammel varmblodsvallak.. Han hadde aldri vært travtrent, og var verdens tryggeste hest.. Jeg så bildet av han, og det var virkelig kjærlighet med første blikk! Jeg ringte til mamma, og leste opp annonsen og alt det.. Så når hun kom hjem, så ringte hun til Hanna (Hanna & Lukas) som eide blitz. Så avtalte vi og komme og prøve han til helgen. Det var i sommerferien, så vi pakket tingene og kjørte heelt til oslo for og prøve han. Jeg prøvde han, så reiste vi hjem igjen. Dette var hesten jeg ville ha. Mamma og Pappa sa ja til å kjøpe han, så da ble det sånn. Den tiden jeg hadde han kjørte\hentet mamma og pappa meg i stallen 6 dager i uken, og de betalte alt. De stilte alltid opp, og var ofte med meg i stallen. Tiden gikk, og jeg bestemte meg for og selge blitz, om jeg fant ett perfekt hjem til han. Han var banelei, så jeg kunne ikke bruke han på bane, vi hadde ridd tur i 1 år, og hesten hadde virkelig blomstret opp. Jeg var veldig knyttet til han, han er noe helt for seg selv. Jeg fikk veldig mange henvendelser, og en av de var fra Anette, en veldig koselig dame fra Sogn. Hun kom og prøvde han, og de to var perfect match. ! Hun likte han veldig, og kom og besøkte han noen ganger til, før hun bestemte seg for at dette var hesten hun virkleig ville ha. Hun hadde en Islandshest fra før, og var flink med hester. Hun skulle hente han i August, det var ihvertfall det som var avtalen. Så vi sendte blitz på sommerbeite, og trodde alt var gode greier, helt til en dag vi fikk en telefon fra de som hadde beitet om at blitz var blitt skadet. Han og noen andre hester skulle hoppe over en elv, men blitz landet på en vippestein, og fikk ett stikksår, og en flenge på venstre bakfot. Det så styggt ut, og det kunne hende vi måtte operere. Men heldighvis ble det ikke sånn, såret kunne gro av seg selv, og hesten kom til og bli 100% bra igjen, heldighvis. Men han var ikke helt klar til og reise når vi hadde komt til august, det var mye bandasje styr enda, så vi fikk ta tiden til hjelp. Han bedret seg fort, han haltet ikke lengre, og sårene var blitt betraktelig mye mindre. Så vi avtalte en ny dato hun skulle komme og hente han, nemmelig 10 september. Jeg gruet meg forferdelig mye til han skulle reise, men det var det beste fo oss begge. 10 september kom, og blitz skulle reise. Anette begynte og ta på blitz transports beleggene, og jeg prøvde alt jeg kunne for og holde tilbake tårene. Hun leide han ned til transporten, og blitz, verdens letteste hest å få på henger, NEKTET og gå innpå. Så da måtte jeg ta han innpå.. Jeg festet han, og gikk fram til den lille luken for og si hadet. Jeg stod og gråt, og blitz begynnte og skjelve. Da gråt jeg enda mer, og han skalv bare mer og mer.. Han skjønte virkelig at han skulle reise fra meg. jeg lukket igjen luken, snakket litt med anette, og så kjørte de. Oi, jeg har helt glemt og fortelle at imens blitz var skadet, så fant jeg en ny hest jeg skulle kjøpe. Nemmelig Asgrim Svarten, kaldblodsvallak på 6 år. Han stod i etne, 3-4 timer fra meg. Jeg hadde prøvd han og alt det, og samme dagen som blitz reiste, kjørte vi ned og hentet svarten. Det lettet humøret litt, og jeg klarte og skyve tankene vekk fra blitz. Vi kom hjem igjen til bergen i 9 tiden, da lastet vi svarten av hengere, og leide han opp i stallen. jeg var helt forelsket i han allerede. Jeg har nå hatt han i snart 3 mnd, og stortrives med han. Angrer ikke på at jeg solgte blitz, Han storkoser seg i sogn og fjordane sammen med islandshoppen. de går ute så og si hele dagen, og har blitt gode venner. Han kan bli ridd igjen nå, og anette & blitz koser seg på tur i sogn. Mamma & Pappa kjører eller henter meg istallen 6 dager i uken, men jeg har begynt og klare meg litt mer selv. men de betaler fortsatt alt, heldighvis ;) Huff, det ble langt og rotete.. =P Jeg får se og komme meg i stallen nå:) Sorry om det ble litt rotete, men fingrene mine bare skrev og skrev, kanskje det ble litt OT menmen. =) - Catharina. Catharina & Svarten.
Liselotte » VIP Norway Innlegg: 296	Skrevet - 16/11/2006 : 15:25:18
	Siden både jeg og mamma holder på med hest så er det jo greit (: Men tror ikke jeg hadde hatt egen hest om ikke mamma var intr. for å si det sånn... For øyeblikket har jeg ikke hest, da jeg solgte henne i oktober, men vi er på leting! Haoli <3
Marte&Don:) Norway Innlegg: 1200	Skrevet - 17/11/2006 : 17:36:40
	Jeg kjøpte hesten min får egne penger, og betalte alt utstyret selv. Mamma og pappa dekker alle de løpende utgiftene, mot at jeg støvsuger hele huset en gang i uken. Jeg betaler også ridetimer, kurs og alle utgifter i forb. med stevner selv. Etter hvert skal jeg kanskje begynne å betale kraftfôr også. Føler meg veldig heldig som får så mye støtte hjemmefra!:)
_Bekka_ » VIP Innlegg: 193	Skrevet - 17/11/2006 : 21:46:34
	Hadde aldri klart å drive med interessen min uten foreldrene mine... Har kjøpt, altså betalt alle hestene mine selv, og store deler av utstyret, mens de løpende utgiftene, altså stall-leie, sko, ridetimer o.l. Skal inrømme at jeg til tider tar det for gitt all den støtten jeg får av dem Ikke bra... Uten pappa hadde jeg nok ikke fått startet noe særlig stevner, og uten mamma hadde det aldri blitt noen hest Så takk til dem Fikk min første hest i alder av 14 år, er 18 år nå, de har betalt alle utgifter igjennom årene, men nå er "trangen" for å ta deler av utgiftene selv er større. Jobber med saken, har søkt på litt jobber... Men aldri i livet om jeg hadde klart å holde hesten selv, ved siden av å gå på skole.
missixty » VIP Norway Innlegg: 551	Skrevet - 18/11/2006 : 00:34:45
	Oida.. Mine foreldre kjøpte 2 hester til meg, og de har betalt absolutt alt av kostnader på de to dyra, samt kjørt og hentet meg i stallen hver dag (selvom det var 5 min med buss, 20 min å gå, ca 2 km). Pappa kjøpte hestehenger sånn at jeg kunne ha med dyra på ferie, og han ordnet med beite der. Nå har jeg flyttet hjemmefra for å studere, og hesten er med (den andre måtte vi avlive i fjor sommer ). Avtalen jeg har med mine foreldre er at jeg betaler stalleie, de betaler alt annet. Om det blir for mye med hest, stuider og jobb og jeg må slutte i jobben kommer de til å betale stalleia også.. Trodde de fleste hadde det sånn jeg, men skjønner nå kanskje at jeg er en "smule" bortskjemt etter å ha lest de andre innleggene her Hvorfor gjøre det i dag når du kan utsette det til i morgen ?
nutte Norway Innlegg: 649	Skrevet - 18/11/2006 : 01:30:50
	Når jeg var 11 år fikk jeg min første ponni, da hadde jeg bare ridd i 1-2år og siden han bare var 3år ble det en utfordring. Han hadde stått på beite sammen med bare okser før så hver gang jeg skulle ta han ut for å strigle stakk han av, og hver gang jeg red på han bukka han meg av. Men etterhvert ble jeg mer erfaren og greide å være strengere med han.Vi har lært hverabdre utrolig mye, Nå har han hoppa 1.10 og greier, men så fikk han forkalkning som bare 7åring. Men han er mye bedre nå. Når jeg var 12 fikk jeg ei 2årig shettishoppe i tilegg jeg fikk innridd hun også når tiden var inne. Til uka får jeg min hest nr3 så da har jeg tre hester som 15åring;) men det er utrolig gøy! Mamma og pappa har betalt alle utgiftene, og vi har hatt stallen hjemme, men nå som jeg skal ha en hest til så må jeg betale litt selv. Men det er helt greit å betale noe selv også;) Rideundervisning får jeg også av dem. Det kommer en dag i alle rytteres liv da du lurer på om det er verdt det.Så kaster du blikk på hesten din, og vet at JA,det er det!
Hanniball Norway Innlegg: 366	Skrevet - 18/11/2006 : 11:24:06
	Jeg er så UTROLIG takknemlig for støtten jeg får av foreldrene mine!Ikke bare jtil å betale ditt og datt,men at de hører på alt hestepratet,og at de virkelig bryr seg! Jeg re salgshester på salgstall fra jeg var 9 til jeg ble 13.Jeg hadde forelsket meg i en rekke hester,men svaret hadde alltid vært nei fra mamma og pappa.Rett og slett fordi ikke de hadde mulighet til å betale 4000 i månden da i stall leie.Men så havnet jeg litt på kanten når det gjaldt skole og venner,og pappa solgte en eiendom han hadde da.De snakket mye med treneren min,og en dag fikk jeg vite at jeg skulle få hest!Vi dro til Sverige og prøvde hester,og jeg fant drømmehesten.Han var kanskje ikke så stor og flott,men han var ufattelig snill,og hadde et hjerte av gull.Jeg fikk han hjem,og han var kanskje ikke helt hesten for meg likevel,men jeg ville ikke si noe til foreldrene mine om at han var AAAALT for sprek for meg,og at han stakk med meg mange ganger.Rett og slett fordi jeg var så lykkelig for å få egen hest,og pappa bygde egen stall til meg også!!Men etterhvert begynte det å ordne seg.Fra jeg re salgshestene,hadde jeg vært på stevner med en del av de,og pappa kjørte frem og tilbake,hjalp meg,leide hester osv osv. når jeg fikk egen hest,kjøpte han henger,og vi var på stevner så og si hver helg.Etterhvert skle meg og hesten mer og mer fra hverandre,og det var på tide med en ny.Mamma og pappa stilte opp,for å gjøre det så best som mulig,og prøvde å skaffe meg det beste jeg kunne få.Når den første hesten min dro fra meg,var pappa i nordsjøen,men meg og mamma satt å gren sammen i stua i en time eller noe. Mamma er veldig nervøs på stevner,det er så ille at hun nesten blir kvalm av å se på,for hun er så redd det skal skje noe alvorlig.Det godtar jeg absolutt!!Men hun er med så mye hun klarer!Pappa blir bare mer og mer inni miljøet,og gir meg tips og råd,og er alltid en god skulder å støtte seg til når det ikke går fult så bra. Når hesten jeg har nå,ble så dårlig i bena,at det en stund så ut til at vi måtte ta han,gren jeg i telefonen til pappa,som var i nordsjøen,og når jeg fortalte hvordan det så ut,begynte pappa også å gråte.Nå som han ikke kan brukes som sprang hest lenger,og skal bli solgt som mer eforsiktig hobby hest,er mamma og pappa der for meg som alltid,og de legger penger i ny hest. Når jeg ville begynne på skole et sted litt unna,og derfor måtte ha med meg hesten dit,og bo der,var det i orden for foreldrene mine.De må da ut med 4800,- i bare stall leie i månden!+ at jeg skal bo,og ha mat og alt ekstra til hest osv osv. Men hadde ikke jeg skjerpet meg på skolen den dagen jeg fikk hest,hadde jeg nok ikke hatt hesten lenge!Jeg er pent nødt til å gjøre så godt jeg kan,de krever ikke at jeg skal ha super karakterer,men jeg skal jobbe godt med skolen,og ikke være unnasluntrer. Nei,uten foreldrene mine,hadde jeg ikke klart alle nedturene jeg har hatt,og oppturene hadde heller ikke vært like morsome uten dem! www.svenvonhannawald.piczo.com www.linnta.piczo.com
Svalgårds-Cheri » VIP Norway Innlegg: 1331	Skrevet - 20/11/2006 : 04:31:37
	Nå er jo jeg ganske nylig blitt over 18, men kan jo skrive litt her for det om. Siden jeg fikk hest som 13-åring;) For så vidt har ingenting av støtten endret seg siden det, får fremdeles betalt alt med hest:) Jeg fikk som sagt hest da jeg var 13, betalte ikke selv verken kjøpesum, stalleia, utstyr osv selv. Fikk egentlig alt oppi fanget. Ingen i familien var særlig hestekyndige, men glad i hest:) Litt flau på tanken på hvor utrolig nybegynnere og grønne vi var da, men det gikk jo fint tross alt:) Har alltid blitt kjørt og hentet i stallen, selv om bussen bare tar 5-10 min. Fått hestehenger, og blitt kjørt og støttet på stevner. Nå for et drøyt halvår siden fikk jeg hest nr2, en "stor brun, dyr spranghest" Også betalt av foreldrene mine. De betaler også alt annet. Betaler av og til treningene selv, og det heeender jeg bet. startavgiften på stevner. Unødvendig utstyr jeg kjøper pga det er fint o.l bet. jeg også selv. Ellers bet. altså foreldrene mine alt, uten dem kunne jeg aldri hatt hest og konkurrerrt:) De kjører på stevner, er hestepassere osv osv. Mamma hjelper også en del til i stallen med møkking, børsting osv. Jeg blir ofte kalt bortskjemt, så jeg er klar over det:p Tar det som en selvfølge at de støtter meg økonomisk og ellers. Det er nemlig krise om jeg må ta bussen eller de ikke kan kjøre til et stevne:s Kunne selvsagt jobbet, men da ville jeg ikke hatt tid til hesten i.o.m at jeg går på skole. Hadde jeg ikke gått på skolen måtte jeg betalt selv sier de... Kunne nok aldri satset særlig på stevner hadde det ikke vært for foreldrene mine. Mange andre i stallen med uinteresserte foreldre får aldri startet og utviklet seg på den måten jeg har mulighet til. DA får jeg av og til øynene opp for så heldig jeg egentlig er... Så krysser jeg bare fingrene for at støtten fortsetter i noen år til Ut vgs i alle fall regner jeg med...;) R.I.P Ace of Diamonds:'( Love you, Cheri<3
Speedy As A Bullet » VIP Norway Innlegg: 694	Skrevet - 20/11/2006 : 12:25:53
	Begynnte med hest da jeg var 6 år, og fikk etterhvert en tungdøl på fôr. En nydelig hest på alle måter, som lærte meg så ufattelig mye. Hun sto på skolestallen, så fikk all den hjelp jeg trengte. Hadde Frida til jeg var 13 år, da ble hun påkjørt og måtte avlives på stedet.. Etter det begynnte vi å lete hest og kjøpe.. Etter mye leting, fannt vi Skriver May, en nydelig varmblodstraver som da var 9 år og drektig. Var å prøvde henne og tok henne med hjem :) Da var jeg lykkelig da :) Vi jobbet mye med NHS og "omskolerte" henne til ridehest. Våren 2000 kom føllet, en flott hoppe som fikk navnet Miramiss. Hun var blanding, faren var lyngshest. Hadde Miramiss 1 år før jeg solgte henne til Lakselv, og der er hun ennå :) Hadde mange fine år med May, vi lærte mye av hverandre, og hun var mitt hjertbarn! <3 Sommeren 2005 fikk may et nytt føll, denne gangen en hingst etter en annen varmblodstraver. Guttungen bærer navnet Speedy As A Bullet og er hos meg fortsatt :) 11.september 2006 døde min kjære May.. Mamma og pappa har hjulpet meg økonomisk og på alle andre måter med hestene fra jeg begynnte og til jeg var ferdig utdannet og i jobb. Så de siste årene har jeg batalt selv. Men uten hjelpen fra de, hadde nok ikke jeg kunnet ha egen hest før de siste åra. Så takk til dem :) De stiller fortsatt opp med passing om jeg behøver det o.l :) Takk for den tiden du delte med meg min engel.. Hvil i fred, min Skriver May <3
dragoline » VIP Innlegg: 206	Skrevet - 20/11/2006 : 20:20:28
	Hei alle sammen. Jøss så mange utfyllende svar:-) Takker så meget, veldig interessang lesing. Det er nettopp det jeg tenkte. En får ikke den sjansen til å utvikle seg innen sporten uten støtte fra foreldrene. Selv om interessen er på topp, blir det aødri det samme. Tenker på det at det er mange foreldre som mener barna må lære å klare seg selv, men synes det er veldig dumt at oppveksten skal bli så begrenset pga. det. Klart det er jo ikke alle foreldre som har økonomien til å kunne klare det, det har jeg full forståelse for. Men tenker mange ganger hvor jeg kunne ha vært nå om jeg hadde fått litt hjelp fra mine foreldre da jeg var yngre. takker igjen for svarene
katrine89 Norway Innlegg: 190	Skrevet - 22/11/2006 : 21:09:01
	Min mor er av den oppfatningen at man skal klare seg selv så godt det er mulig, Og det var jeg som måtte bruke mine egne penger på å kjøpe hest. Allikevel deler hun og pappa på stall-leien + hovslager og veterinær. Jeg selv må dekke alt annet som har med hesten å gjøre, utstyr, treninger etc etc. Av den grunn kommer jeg meg desverre ingen vei med hensyn til utvikling av meg og hest, ettersom jeg ikke har noen inntekter selv, grunnet hest hver eneste dag etter skolen. Jeg er visst ikke like heldig som alle dere andre, men jeg setter allikevel pris på det jeg har, og storkoser meg som hesteeier! ;) Men jeg drømmer om hvor jeg ville vært idag, om mamma og pappa hadde dekket absolutt alt.... Din hest er ditt speil som uforfalsket gjengir dine dårlige sider. Se din hest i øynene - og la deg ikke skremme av sannheten. Sweet Sandore - Jeg elsker deg! <3
Kela » VIP Innlegg: 17	Skrevet - 22/11/2006 : 22:00:32
	Min mor er også av oppfatningen at man skal klare seg selv så godt det er mulig. Jeg er nå snart 13 og ønsker meg veldig en hest. Men jeg har ikke råd til og dekke alle utgjifter selv, begynner og gå med aviser 1. Desember. Hadde jeg bare hatt litt støtte av foreldrene mine hadde hest vært en fin ting for meg, men da jeg ikke har det er det ingen hest. Jeg har nå ridd litt på en stall pluss at jeg har passa ei kaldblodshoppe på 2 år. Og min søster har også 4 hester jeg kan drive med men jeg syntes ikke det blir det samme som og ha en egen hest. Håper så indlig at mamma kan si at nå har du blitt så voksen at du greier og ta egent ansvar!
Hanna & Lukas » VIP Norway Innlegg: 908	Skrevet - 22/11/2006 : 22:04:12
	altså min historie begynte vel når jeg var 12 ca. da fikk venninnen min seg hest, eller familien kjøpte en (moren red også), og da tenkte jeg at "wow, det går faktisk an". opp til da hadde jeg tenkt at det var uaktuelt pga økonomi og kompetanse, noe som også sikkert var riktig. men så begynte jeg å regne på det, og fant ut at det kunne gå. det systemet jeg fant da, har jeg den dag i dag, og funker slik: jeg får de pengene som mamma og pappa brukte på meg til hest før. dvs penger som gikk til rideskole 1 dag i uka, fórhest en dag i uka og rideleir. dette er 15000kr i året. de pengene får jeg inn på min konto en gang i måneden. -resten ordner jeg selv. han fórrytter noen dager i uka, og så jobber jeg tre timer i uka hjemme - støvsuger, vasker huset osv. i tillegg har jeg nå begynt å ta kveldsfóring på stallen på torsdager. om det går dårlig med pengene, er det jeg som må ordne det (selv om de jo er der, skulle det skje noe). så når jeg da skulle kjøpe hest, begynte jeg som 13-åring (for ca 3 år siden) å jobbe hjemme 3t i uka som jeg gjør nå, til jeg hadde ca 20000, når jeg kjøpte blitz. han hadde jeg i halvannet år ca, hvor jeg bare fortsatte å jobbe 3t i uka. (gjør det nå også.) etterhvert fant vi ut at jeg og blitz hadde temmelig ulike interesser og ambisjoner, så resten av hans historie ble fortalt lenger oppe her og da kjøpte jeg Lukas, som kostet litt mer. da hadde jeg, tro det eller ei, tjent opp litt penger mens jeg hadde blitz, og hadde råd til lukas - men mamma & pappa eier 3000kr av ham. jeg får jo litt ting innimellom, ridebukser og sånt, men nesten alt utstyr osv kjøper jeg selv. det er tøft til tider, men er temmelig stolt av det også - det er MIN hest www.freewebs.com/hannaoglukas
bhomme » VIP Norway Innlegg: 197	Skrevet - 23/11/2006 : 07:16:31
	Kjøpte første hest da jeg var 13 år, og jeg trodde jeg skulle klare alt selv :) Men nei... Er glad i dag jeg hadde pappa som stilte opp. Hesten satte meg på prøve og jeg slet :) Hadde ikke pappa vært der hadde nok ikke jeg hatt hesten lenge. Etter min mening bør man ha foreldre som er villige til å stille opp når man skal kjøpe hest for første gang når man er under 16 i hvertfall :)
prinsesseronja Innlegg: 107	Skrevet - 24/11/2006 : 01:31:15
	Jeg fikk min første ponni som 11 åring. En søt liten shetlandsponni som jeg red litt på, men kjørte mest og drev med ponnitrav i et par år. Året etter fikk jeg en nordlandshest som skulle være hele familiens. Altså fostermor og meg i praksis. Jeg fikk være med på litt treninger med henne og et par stevner, men det var mest en turponni. Var snakk om å kjøpe en lettere konkurranseponni til meg, men jeg mistet interessen da jeg var sånn 14 og drev i tilegg med fotball så de planene ble lagt på is. Vi har alltid hatt stall hjemme. Iblant kunne jeg nok misunne jentene som fikk ha ridehus og sånt, men i dag ser jeg hvor utrolig mye jeg lærte av mange turer og uten å ha noe press på meg. De periodene jeg ikke var interessert red fostermor ponnien. Hun var ikke så verst heller. Hoppet middels og var stødig som et fjell. Startet litt terreng på henne også. Da var hun helt rå. Jeg har imidlertid vært heldig og fått låne litt ponnier også. Flott NM feltponni hadde jeg til låns en periode etter at hun som eide den så meg ri på et weekendkurs. Jeg tok etterhvert en liten hestepause da jeg 3. året på vgs flyttet til Oslo. Men motivasjonen var ikke helt på topp og etter ett år på BI etter vgs ville jeg ha hest. Fikk låne penger av mamma. Snille snille mamma og kjøpte meg det jeg virkelig ønsket meg; en stor flott hest. Nå jobber jeg mye og har hest. Betaler hver eneste krone selv av løpende utgifter for meg og hest. Ikke alltid lett, hest er vanvittig dyrt, men det gir meg en glede. Jeg håper at når jeg får barn engang og hvis de vil ri at jeg kan være med dem og støtte dem og gi dem nok økonomisk støtte til at de får utviklet seg så mye de ønsker uten press. Men det er jo lenge til og med all min uflaks er de vel redd hester
Side: av 2	Emne

Neste side

Nytt emne

Svar på emne

Skrivervennlig versjon

Snarvei:

Image Forum 2001

This page was generated in 0.34 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.