hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund! - Sviktende foreldre?

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Generelle forum

Diverse

Sviktende foreldre?

Nytt emne

Svar på emne

Skrivervennlig versjon

Forrige side

Lyngen

Innlegg: 282

Skrevet - 02/08/2006 : 15:41:20

Har vel foreldre som er midt på treet interessert.

De kjørte og hentet meg på rideskolen (om våren syklet jeg til og ble hentet når jeg skulle hjem), og når jeg fikk hest på for på en stall ett stykke unna kjørte og hentet de meg(var da i stallen alt fra 3-7 dager i uka), og de betalte.
Fikk egen hest som 19 åring, betaler alt selv (er det krise en mnd hjelper de til hvis de kan), de er sjelden i stallen, men er de på gården må de bort og hilse på gutten. Skal vi noe, så kjører far hvis han kan (til beite og slike ting, starter ikke stevner). Det første året jeg hadde hesten sto jeg på en liten stall, og mine foreldre ble fort kjent med de andre, så var jeg syk, så dro de og møkket og stelte, med evnt hjelp fra de andre. Mens der vi står nå er det flere, så jeg har stort sett fått hjelp fra andre. En av de fikk sjokk en gang far kom for å ta inn hesten, trodde ikke han skulle klare det (skjønner egentlgi ikke hvorfor, han er jo snill å leie, småbarn kan leie han).
De spørr hvordan det går med han og er ok interesert(har med vilje ikke blandet de for mye inn i hesten. Fikk en advarsel om det av eieren til min tidligere forhest. Hennes foreldre tok litt av og kjøpte unghest selv, uten å kunne så mye. Etterhvert blandet de seg inn i alt hun gjorde, så hun ble lei. Unghesten ble kjempe bra, men brakk benet som 12 åring)
Mine foreldre har alltid vært flinke til å følge opp, men har ikke fått alt for enhver pris.
Når det gjelder min andre interesse; hunder og utstilling er de helt med. Kan ha noe med at hunden faktisk bor hos de...

Må forresten nevne at mine foreldre traff hverandre på en ridetur over fjellet for 34 år siden(far jobbet på turene)...

ann-elen

» VIP

Innlegg: 124

Skrevet - 02/08/2006 : 18:13:35

mine foreldre var egentlig skeptisk på hest i starten, men det forsvant fort! de har kjørt meg mye til og fra og er flittige på dugnad!=) mamma og pappa er nesten alltid med å ser på treningene, og mamma har vært med på alle stevnene jeg har startet, hvis hun ikke har vært syk eller borte. pappa jobber borte så han er ikke så mye å se av, men hver gang han er hjemme er han å se i stallen av og til. han har faktisk kjørt til stallen når jeg var på skolen for å sette han ut, for det var så fint vær!! han husket også på bursdagen til toronto, så han for og kjøpte is! =) glad i foreldrene mine jeg=)

Mari^_^

Norway
Innlegg: 7634

Skrevet - 02/08/2006 : 18:40:18

Vel, det var jo pappa jeg fikk hest av, og de støttet meg 100% mens jeg hadde henne. I tiden etterpå sviktet de noe, men nå er de tilbake der de var igjen, noe jeg er glad for. Tror ikke jeg kunne ha hatt hest uten hjelp fra mamma og pappa nei :)

www.hestene.no

metteR

Norway
Innlegg: 68

Skrevet - 02/08/2006 : 21:42:01

Jeg ser nå at foreldrene mine kanskje ikke er heelt håpløse, for de har jo hjulpet meg med masse....
Ingen av dem er nevneverdig redde eller helt anti-hest, begge har faktisk vokst opp med hest. Farfaren min trente og red/kjørte inn unghester på gården, og morfaren min holdt på med trav. Så begge red barbakturer i skogen når de var små.

Men, så synes jeg også det er en litt prinsippsak, det her rundt dugnader og sånt. Frem til jeg begynte å ri privat for noen år siden, reiste jeg alltid på stevner sammen med klubben/rideskolen, som som sagt er veldig liten. Alle foreldrene, unntatt mine, var med på forberedelsene kvelden før/morgenen/etter stevnet, slik at alt gikk raskere, og vi kom oss fortere dit vi skulle. Jeg var ofte "flau" over at mine foreldre dro da vi andre skulle jobbe. De kunne f.eks kjøre meg i stallen kl 06, komme igjen kl 07.30, da vi skulle dra til stevneplassen, være med på stevnet, for så å dra rett hjem da vi kom tilbake til stallen. De andre foreldrene kunne vel også godt tenke seg å dra hjem, men de var der for fellesskapet, og ikke minst for barna sine...

Jeg kjenner et sted...

Monique! :D

Rebekka

» VIP

Norway
Innlegg: 315

Skrevet - 04/08/2006 : 21:42:28

Vel mine foreldre er heller ikke så ille. De har kjørt meg til rideskole/stall i ca. 9 år. Betalt for alt sammen har de også og jeg har endt opp med to fantastisk flotte hester. De klager mye på at de må kjøre meg så mye og at det er dyrt, og det er skjeldent de ser på meg, eller mer aldri. I førsten da vi fikk hestene var hele familien oppe noen ganger men det var det egentlig.
Men jeg føler at med meg så prøver de så mye som mulig å kjøpe seg ut, de vil heller bruke masse penger på og få andre til og kjøre meg til stevner osv enn å gjøre det selv. Jeg er eldste søsken i flokken og jeg kan helt ærlig si at mine foreldre bruker mer tid og kjærlighet på de to andre.
Bare for å gjøre det helt klart jeg klager ikke over at foreldrene mine bruker penger på hobbyen min. Det er bare det at jeg kunne godt latt være og ha så mange ridetimer og rideleirer bare de hadde giddet å interessere seg litt for hestene og meg. Det at de bruker mindre tid på meg enn de to andre har gjort visse problemer større.

Tilslutt til dere som ser ned på disse som må/vil kjøres i stallen hver dag! Jeg er sånn og har hørt jeg er utrolig bortskjemt og bla, bla men jeg har stor angst for å sitte på buss eller på med noen jeg ikke kjenner/stoler på. Man kan ikke bare dømme folk over en lav sko. Som så ofte blir gjort. Trist og få høre at du er en bortskjemt snobb når det egentlig problemet er at du sliter med stor angst som ikke blir bedre av at folk baksnakker deg akkurat. :P

www.hestegal.no/forum <--- Flott forum.

KarenG

» VIP

Norway
Innlegg: 870

Skrevet - 04/08/2006 : 22:14:50

mamma og pappa har kjempe mye å gjøre!

de driver en café og pub, samtidlig som de begge er arkitekter.

men pappa går ofte ut i stallen for å ordne med høy, foring, kose med hestene og litt hovstell (helt til jeg begynte å gjøre det selv).

mamma er ganske intr. i hest! jeg var med henne i stallen nesten hver dag da jeg var liten. mamma var veldig ivrig på at jeg skulle bli intr. i hest jeg også, å det ble jeg

mamma og jeg rir veldig ofte sammen både på tur å bane.
mamma underviser meg litt i dressur også

pappa er ikke så glad i å ri, men han kjører vogn/slede.
han stiller opp medd hestetransport, og er veldig grei..

mamma og pappa betaler vell nesten alt utstyret jeg har, og timene/kursene jeg går på/gikk på

jeg er så glad jeg har mine* foreldre!!!!

Never give up on the things that make you smile!

Reaper

Innlegg: 112

Skrevet - 05/08/2006 : 00:41:52

Kopi av melding:

Tilslutt til dere som ser ned på disse som må/vil kjøres i stallen hver dag! Jeg er sånn og har hørt jeg er utrolig bortskjemt og bla, bla men jeg har stor angst for å sitte på buss eller på med noen jeg ikke kjenner/stoler på. Man kan ikke bare dømme folk over en lav sko. Som så ofte blir gjort. Trist og få høre at du er en bortskjemt snobb når det egentlig problemet er at du sliter med stor angst som ikke blir bedre av at folk baksnakker deg akkurat. :P

Opprinnelig postet av Rebekka

Men nå er det vel ikke direkte vanlig at folk har angst for å sitte på bussen med folk de ikke kjenner, du er tydeligvis unntaket(ikke vondt ment)

de jeg siktet til var det som DØR på seg av å sykle til stallen en dag fordi foreldrene er på jobb, for det går jo ikke ann, foreldrene må ta seg fri for å kjøre dem til stallen.
Er disse jeg tenker på...

Rebekka

» VIP

Norway
Innlegg: 315

Skrevet - 05/08/2006 : 14:16:06

Nope er ikke direkte vanlig. Men det var bare et eksempel på ting hvor folk dømmer andre så fort. For jeg er dømt på denne måten av maaaaaaange folk.

www.hestegal.no/forum <--- Flott forum.

Julie_Satelitt

Innlegg: 51

Skrevet - 05/08/2006 : 17:43:10

Mine foreldere har 0 hesteinteresse.. De var riktignok å så på det første stevnet jeg deltok på, men det er det. Kan ikke huske at de har vist seg på stevner siden..

Bor 20 min kjøring unna stallen, men tar buss og tog hver eneste gang omtrent. Hvis jeg en skjelden gang blir kjørt går hele bilturen til masse sukk og stønn over hvor slitsomt det er å være privatsjåfør, så toget er å foretrekke..:)

Da jeg drev aktivt med dans for noen år siden var foreldrene mine veldig intereserte, og har inntrykk at de ikke skjønner hvorfor jeg byttet ut dans med hest, men men.. hadde vært supert med foreldre som viste bittelitt hesteinteresse..! Skal få hest på helfor som kommer om noen uker, og tviler på at foreldrene mine vet navnet på hesten engang:P

Har stort selv ordna opp og fiksa alt som har med hest og gjøre selv,og regner med å måtte fortsette med det. Men savner å ha noen voksne personer å støtte seg til, så på ønskelista mi står det engasjerte foreldre! Men har verdens flinkeste ridelærer som hjelper og støtter meg, så overlever;)

Yoshi

» VIP

Innlegg: 6

Skrevet - 04/11/2006 : 17:25:26

Jeg mener ikke å bumbe dette gamle temaet opp igjen, men jeg syntes emnet var så interresant.

Mine foreldre har aldri vært engasjert i noe av det som jeg har vært intressert i. Da jeg var liten kunne jeg bare glemme å få gå på rideskole, der var alt for langt unna. Jeg klarte av og til å mase meg til en ridetur på fritidsgården som var enda lengre unna. Men billigere. Og det var jo bare en gang i blandt.

Jeg prøvde meg på håndball i en periode. Ingen støtte der heller. Måtte ta bussen til trening. Tror jeg var 7-8 år. Skjønte ikke buss systemet en gang.

Jeg fikk lov til å gå på rideleir én uke 4 somre sammen med bestevenninnen min. Da fikk jeg også litt rideutstyr som en hjelm, ridebukse og støvler. Jeg var vel da 9 år. Foreldrene til venninnen min kjørte oss til Eid.

Broren min drev med friidrett, noen faren min også gjorde. Så alle feriene mine var friiidrett stevner rundt om i hele skandinavia. Vi dro ofte til Sverige. En gang var jeg så drittlei at jeg stakk av fra hele stevneplassen. Jeg kunne hele veien til hotellet utenatt, og tok beina fatt. Dessverre var litt av veien motorvei, så jeg måtte snu på ca halaveis.. Da hadde jeg vært borte ca 1 time og på vei tilbake møtte jeg på faren min som var ute å letet. Så bar det rett tilbake på den kjedelige stevneplassen hvor jeg igjen måtte heie på broren min som var sååå fantastisk

Da jeg var 11 flyttet vi fra Bergen til Østlandet, noe som forandret livet mitt helt totalt. (til det værre). Første året jeg var der tok min mor meg opp til en privat stall og lot meg holde på der litt. Det var ikke mye lengre til nærmeste rideskole, men dette kostet jo ingenting.. Stalleieren syntes det var greit og jeg fikk ri hesten hennes som betaling for all hjelpen jeg gjorde. Jeg gikk eller syklet til stallen hver dag. Tror jeg fikk min mor til å hente meg en gang fordi det var mørkt og bilveien hadde ikke lys.

Da jeg var 12-13 begynte jeg på TaeKwonDo og fikk aldri noen støtte der heller. Foreldrene mine maste og maste om hvor dyrt det var. Under graderinger var hallen stappet av andres familie, og jeg fikk støtte av de andre i klubben. Tror foreldrene mine kom å så på 1 gang. Og da klaget de over at det var så mye svettelukt og varmt der. (en hall full av folk som trener midt på sommeren... dah..)
Av og til kunne faren min hente meg når treningen sluttet klokken 10 om kvelden. Bussen brukte nemlig 1 time hjem, mens bil tok 20 min. Noen ganger var treningene litt forsinket, og kom jeg da noen minutter for sent ut fikk jeg virkelig høre det. Skikkelig med kjeft fikk jeg, selv om jeg ikke kunen noe for det. Det samme fikk jeg dagen jeg graderte meg til svart belte. Måtte løpe ut fordi min far ventet i bilen utenfor. Ingen kom å så på.

Foreldrene mine har støttet meg i én ting. Det var det året jeg spilte piano. De kjøpte et dyrt keyboard til meg, og tok meg med på konserter. Det var ikke måte på. Men jeg ville heller konsentrer meg om TaeKwonDoen og ble lei av piano. Det irriterte meg veldig at de ikke kunne støtte meg i det jeg egentig ville.

Jeg flyttet ut da jeg var 17, men var livredd hver fredag da faren min kom for å hente meg hjem for helgen. Jeg fikk alltid kjeft fordi det ikke så bra nok ut for de der jeg bodde. Jeg utviklet en utrolig dyp depresjon og angst mens jeg bodde der. Jeg orket sjelden å rydde, vinduene var lukket så ingen skulle se inn. Jeg turte så vidt å gå ut av døren. Men fredagene var værst. For jeg visste at uansett om jeg brukte 5 timer på å rydde og vaske hele leiligheten, så ville jeg få kjeft. Året etter fikk meg også hest på fôr. Samme hesten jeg nå har fått på fôr igjen. Og fremdeles ingen støtte. På kvelden hente det at jeg ikke rakk bussen. Da det ikke gikk buss hjem før 2 timer senere måtte jeg ringe hjem å trygle de om å kjøre meg hjem. (om det så var hjem til meg eller til dem). Noen ganger hentet de meg, men ofte måtte jeg sitte å vente. Tro jeg ble glad da stallen fikk et varmerom.

Det hendte at pappa hentet meg da jeg var i stallen i helgene. Men jeg måtte i så fall ha mistet bussen igjen. Da han kom satt han inni bilen og ringte og spurte hvor jeg var, at nå fikk jeg jammen meg forte meg. Uansett om jeg hadde skiftet eller ikke måtte jeg sitte på en svart plastpose i bilen.
Til våren har jeg lyst til å kjøpe min egen hest. Selv om jeg nå er 21 år så gruer jeg meg veldig til å nevne dette for mine foreldre. De tar det neppe noe bra. Hest har reddet meg fra en dyp depresjon, så selv om jeg ikke kan så mye som rytter, betyr hest utrolig mye for meg. Men dette er noe de aldri vil forstå.

Jeg må ærlig innrømme at jeg har alltid vært fryktelig misunnelig på andre som har foreldre som bryr seg. Jeg har fått et veldig anspent forhold til foreldrene mine. Skulle de plutselig begynne å bry seg nå hadde jeg lurt på hva som var galt. klemme foreldrene mine er helt unaturlig for meg.

Foreldrene mine har jo alltid støttet meg økonomisk fra kjøpt av klær til å låne meg masse penger da jeg dro til Japan. Men det er heller ikke det jeg tenker på. Penger er penger. Jeg tror moralsk støtte er mye viktigere.

Det er jo folk her på forumet som gjerne har barn selv. Jeg er intressert i å høre hvordan dere gjør det med barnas hobbyer og akitiviter.

Redigert av - Yoshi den 04/11/2006 17:59:36

BenedikteH

Innlegg: 4

Skrevet - 04/11/2006 : 18:41:34

Vell, vell.
I mine tidligere dager var mamman min med og så på ridninga mi hver eneste gang. Men det var den tiden da venninda mi også drev med ridning. Da satt mødrene sammen og så på, men nå har vi vell blitt så store at det ikke trengs.

I dag er 16 år og har ridd i rundt 10 år. Jeg takker mine foreldre, for det er de som har betalt for alle timene og all ridningen, men det er ikke alltid bare at man "vil ha penger". Jeg hadde satt minst like stor pris på at de hadde vært der og sett på. Sett hva det har blitt ut av alle de pengene de har satt av...

Jeg tenker også i meg selv at jeg ønsker meg hest og slikt, og det kunne vært økonomisk mulig, men her i huset blir andre ting prioritert. F. eks hytte, oppussing av hus, fine ferier o.l. Så jeg har lært meg å sette pris på det jeg får og ikke spørre etter mer. Men jeg tror moren min har den oppfatning av at jeg ikke er fornød.

Men er det virkelig så vanskelig å se hva det betyr for meg. Om hun kunne bare vært der en time og se meg drive med hest. Om man ikke kan noe om hest, så må man kunne se kjemi og kjærlighet.

På ingen andre måter kan jeg få koblet av som det jeg gjør når jeg driver med hest, og det betyr alt for meg! Om hun bare kunne skjønt det; Dette er det jeg virkelig brenner for, og jeg vil at hun skal være der for meg. Ikke som slave, men se hvordan jeg lever når jeg er med hester.

Er bare umulig å få satt ord på det...

AinaVj

Norway
Innlegg: 588

Skrevet - 04/11/2006 : 21:46:02

NULL støtte å få hos min mor. Hun ville ikke at jeg skulle begynne å ri da jeg var liten siden hun selv er redd for hester. Det endte med at jeg fikk ri mot hjelp i stallen og på knøttetimene. Det nærmeste hun kommer min hest er å se bilde av Lydia på mobilen. Hun har ikke sett meg ri en eneste gang, og hun så aldri den forrige hesten min.
Men jeg bryr meg ikke om det i det hele tatt. Har så utrolig mange andre til å støtte meg.

Tips: Syns ikke at moren din skal bli sint når du prøver å forklare henne hvordan du føler det. Det er dårlig gjort.

*Meg og min vakre Lydia*
Ja, det er lyd i a.

Svalgårds-Cheri

» VIP

Norway
Innlegg: 1331

Skrevet - 04/11/2006 : 22:27:12

Ble litt trist da jeg leste innlegget til Yoshi

Syns det er utrolig trist når foreldre viser null interresse for barnas hobby/sport.

Mine foreldre er kjempegreie, føler meg virkelig bortskjemt når jeg leser andres innlegg her. Blir ofte kalt bortskjemt også av venner/folk i stallen. Pappa er ikke fullt så interessert som mamma da, hovedsaklig hun som gir utrolig støtte!
De har alltid vist interesse for sporter jeg har drevet med, kjørt meg overalt, betalt, vært med på konkuransser, betalt utenlandsreiser, sett på konkuransser osv osv. Drev bl.a med turn før jeg fikk hest, og spesiellt mamma da var svært interessert.
Fikk hest som 13-åring, det var morfar som kjøpte den, han fikk for seg at han ville ha hest også skulle jeg stelle og ri den. Ble jo etterhvert kun min hest, eiesyke meg ville ikke dele den med andre og jeg disponerte og bestemte over den 100%. Men morfar betalte liksom alt da. Jeg lot dem ikke ri engang, selv om de hadde lyst. Foreldrene mine kjørte meg til stallen og hentet hver dag, betalte, kjørte og så å stevner. Ordnet alt egentlig. Fikk alt jeg trengte av heste og rideutstyr.

Så fikk jeg hest av foreldrene mine nå i mars, i tillegg til den andre (som morfar "offisiellt" eide) av div grunner jeg ikke gidder gå innpå nå. Fikk altså to hester, betalte ikke en krone selv. Og dette var ingen billig hest heller... Gjett om folk syns jeg var bortskjemt da, jeg hadde en super hest fra før også skulle jeg få enda en! Andre i stallen må sette vekk hesten på halvfor for å ha råd til å betale leia, også skulle jeg komme å ha to helt for meg selv.
De betaler ALT, stalleia, for, ridetimer, stevneavgifter, hestehenger osv osv. Blir kjørt hver dag enda bussen tar 10 min. Mamma hjelper til i stallen med alt utenom ridning. Ikke misforstå, jeg arbeider masse selv også! Mener bare at hun er kjempeflink å hjelpe:) Mange misunner det at jeg har foreldre som kjører meg på stevner "hele tiden", uten dem kunne jeg jo ikke ridd stevner i det hele tatt egentlig.

Så jeg blir ofte oppfattet som bortskjemt! Muligens jeg er det, er tross alt 18 og burde kanskje betalt noe selv. Alikevel er det mange som er mer bortskjemt enn meg altså. Jeg jobber hardt for å nå målene mine, er langt ifra en som får nye hester hele tiden. Har slitt og virkelig jobbet med begge hestene. Får ingenting rett i fanget om noen tror det;) Ja, jeg er heldig som får økonomisk og moralsk støtte, men tro meg: Jeg jobber virkelig, er ingen "pappa-jente" som får resultater uten å gjøre noe.
Foreldrene mine er ikke de mest interresserte i resultater, jeg er mer ambisiøs enn dem. De støtter meg på stevner, men er ikke dem som sier "du må vinne nå", om jeg taper feks bryr det dem ikke (jo, foressten, men kun pga jeg blir lei meg da) Kjøre på stevner gjør de, men ikke fordi de har spesiellt lyst. De gjør det for min del! Av og til hadde jeg håpt de litt mer ambisiøse og ivrige i forhold til konkuransser. De er ikke alltid like glade for å bruke hele helgene på meg og stevner, pga søskene mine trenger også tid og oppmerksomhet. *vil være enebarn:p* Ikke misforstå, de er kjempegreie og støtter meg fullt på stevner, mamma er hestepasser og det hele, så jeg kan ikke klage:p

R.I.P Ace of Diamonds:'(
Love you, Cheri<3

Yoshi

» VIP

Innlegg: 6

Skrevet - 05/11/2006 : 01:48:51

Foreldrene mine kom nettopp hjem fra to uker i syden. Jeg fortalte at jeg hadde begynt å ri igjen. Og pappa ble drit sur. "Det der skal ikke du drive å bruke penger på!" Jeg sa jeg ikke betalte noe enda utenom buss. Men bussen er jo dyr. 80 kroner tur/retur. Jeg fikk helt tårer i øynene. Og gikk opp på rommet mitt. (jeg har bodd her siden jeg kom tilbake fra Japan). Mamma kom etter med sjokolade fra Tax-Free'en. Hun begynte å snakke om hvordan det gikk med japansken min, om jeg fikk snakket noe. Jeg sa nei. Min søster har nok sagt noe om at det skrantet litt med kjæresten min. (han er japansk) Det ble slutt for 3 uker siden og jeg har vært helt ødelagt siden da. Første uken ble jeg helt fysisk syk også. Vond hals og feber. Drakk bare kakao på en uke.
Mamma prøvde å trøste. Prøvde å klemme og si at livet går videre. Jeg trakk meg unna. Jeg liker ikke at hun prøver å klemme meg. Føles unaturlig. Jeg sa at det var synd de ble så sure pga ridningen fordi jeg kom til å kjøpe hest til våren. Ikke noe fattern fikk høre. Hun ble veldig stille. Og sa "tenk så dyrt det vil bli". Ja.. jeg vet det.. Men jeg får godt betalt med den nye jobben min som starter i desember. Jeg hadde jo egentlig tenkt å spare de pengene til å flytte tilbake til Japan. Men ting ble så forandret sånn plutselig da forholdet braste. Derfor tror jeg at jeg må konsentrere meg mer om hest og mindre om menn.

Redigert av - Yoshi den 05/11/2006 01:51:31

Svalgårds-Cheri

» VIP

Norway
Innlegg: 1331

Skrevet - 05/11/2006 : 01:56:30

Ja, sats på hest du=) Det er verdens beste medisin mot alle problemer mener jeg;) Trist å høre at du har det sånn, og at forholdet til foreldrene dine er så ille:(
De skjønner nok ikke hvorfor du er så glad i hester/ridning. Det at de reagerer med hvor dyrt det blir, viser egentlig at de bryr seg litt. I negativ forstand riktignok, men hadde de ikke brydd seg i det hele tatt hadde de bare vært likegyldige.
Tror kun folk som holder på med hest kan forstå hvor utrolig kjekt og givende det er. Utenforstående kan sikkert ikke fatte hvorfor vi gidder bruke så mye penger og tid på disse dyra. I og med at de aldri har vist interesse for hestehobbyen din, har de heller ingen kjennskap eller forståelse. Det er veldig trist:(

Syns du skal gjøre det du har lyst til, kjøp deg hest om du har tid/råd osv, foreldrene dine kommer nok aldri til å bli glad for det. Ikke bry deg om deres manglende respekt for dine interesser, kun du selv vet hva hest betyr for deg:)

R.I.P Ace of Diamonds:'(
Love you, Cheri<3

Forrige side

Nytt emne

Svar på emne

Skrivervennlig versjon

Snarvei:

Image Forum 2001

This page was generated in 0.41 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.