hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

MIX - for Hest og Hund!

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - SnikkSnakk

Mellom himmel og jord

vennskap

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:

Brukernavn:

Passord:

Format modus:

Format:

Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ

Smileys

[quote]Hvordan er deres syn på venner? Er dere av typen som har mange venner,men ingen ekte på en måte, eller liker dere best å være alene. 
Deler dine venner intressen for hest? 
Hvordan tror du dine venner ser på deg?

Jeg har selv en goddel venner,men en ekte venn som har fulgt meg siden barnehagen. For meg er vennskap der man støtter hverandre i tykkt og tynt,men ikke alle gjør det. Hadde jo en vennegjeng på ungdomskolen, der vi var liksom de miss populær,men ingen av oss holder sammen nå. Kan ikke si det gjør meg noe, mens de var mere intrisert i festing og klær,var jeg den med et særiøst forhold og hest.

Jeg har en ekte venninne som har alltid stillt opp for meg, vi har aldri kranglet på 17år. Hun deler min interesse for hest også, å da er det ekstra gøy med lange ride turer, nå som jeg har to hester.

Med klasse kamerater er jeg den som sier det jeg mener å ikke finner meg i hva som helst, å derfor har en lei tedens til å bli tillitvalgt. Jeg har selv mange venner,som bryr seg, men det er vel to jeg bryr meg mest om, å det er to som er mest lik meg selv. Liker å være sammen med folk som deler mine interesser og gleder. Å ingenting er bedre en en go latter med folk med samme humor.

Syns det er en pluss at vennene liker hest i allefall,slik at de ikke griner på nesa når jeg sier jeg skal ut å ri.

[i][right]Opprinnelig postet av missy_[/right][/i]
[/quote]

Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.

missy_

Postet - 21/01/2006 : 12:59:14

Hvordan er deres syn på venner? Er dere av typen som har mange venner,men ingen ekte på en måte, eller liker dere best å være alene.
Deler dine venner intressen for hest?
Hvordan tror du dine venner ser på deg?

Jeg har selv en goddel venner,men en ekte venn som har fulgt meg siden barnehagen. For meg er vennskap der man støtter hverandre i tykkt og tynt,men ikke alle gjør det. Hadde jo en vennegjeng på ungdomskolen, der vi var liksom de miss populær,men ingen av oss holder sammen nå. Kan ikke si det gjør meg noe, mens de var mere intrisert i festing og klær,var jeg den med et særiøst forhold og hest.

Jeg har en ekte venninne som har alltid stillt opp for meg, vi har aldri kranglet på 17år. Hun deler min interesse for hest også, å da er det ekstra gøy med lange ride turer, nå som jeg har to hester.

Med klasse kamerater er jeg den som sier det jeg mener å ikke finner meg i hva som helst, å derfor har en lei tedens til å bli tillitvalgt. Jeg har selv mange venner,som bryr seg, men det er vel to jeg bryr meg mest om, å det er to som er mest lik meg selv. Liker å være sammen med folk som deler mine interesser og gleder. Å ingenting er bedre en en go latter med folk med samme humor.

Syns det er en pluss at vennene liker hest i allefall,slik at de ikke griner på nesa når jeg sier jeg skal ut å ri.

Tone_

Postet - 26/01/2006 : 11:44:02

Jeg er litt sky av meg, litt sjenert overfor folk jeg ikke kjenner, og trives godt i eget selskap..
Jeg liker å snakke med folk, men orker ikke å være blant mange folk på en gang... Er en person som trenger "pusterom" og privatliv, ellers blir jeg schizofren... Er typen som sitter alene i en krok for meg selv og spiser lunsj, fordi jeg ikke orker alt bråket i kantina!

De beste vennene mine er samboeren min, hesten min og søsteren min!

Vennninnene mine er stort sett hesteinteresserte, men har et par som ikke er det og..de få venninnene mine som ikke er intr. i hest har til gjengjeld en annen veldig god egenskap: de er flinke til å lytte, liker meg for den jeg er, og er venner jeg kan betro meg til! De fleste av venninnene jeg har har jeg hatt en god stund.. Er veldig glad i alle vennene mine!

Ellers må jeg si jeg er veldig glad i mennesker.. siden jeg har valgt det yrket jeg har valgt (sykepleier). har en spesiell forkjærlighet for eldre og småbarn... (kanskje derfor jeg jobber både på sykehjem og barselavdeling..?)

LivogZara

Postet - 24/01/2006 : 21:47:15

jeg er vel også en av de som liker seg alene...da trives jeg best...men er veldig gla i å ha typen ved min side...ellers er jeg veldig asosial av meg...og folkemengder er noe jeg ikke kan fordra...
vet jeg har svart før,men orket ikke finne innlegget for å redigere inn dette ;)

Kurre

Postet - 24/01/2006 : 20:48:59

Er ikke så flink med mennesker.
Greier stort sett å tråkke dem godt på noen liktær også blir de borte gitt...
Er ikke det at jeg er ille slem med vilje,har bare virkelig vondt for å holde kjeft og like vanskelig er det å late som om jeg er enig i det jeg ikke er.

Tror hardt på det å kunne være uenig på sak og ikke person,men det er det endel som har vondt for å forstå og svelge.

Så det hender jeg kan gi deg en trøkk i trynet,men jeg er da alltid ærlig! (selv om det har kostet noen bekjenter,slikt er ikke venner,i årenes løp)

Jevnt over foretrekker jeg dyr.
Alternativt folk som er like vanskelige og sære som meg sjæl.

Kristine & Ibrahim K

Postet - 24/01/2006 : 16:53:44

Jeg liker meg alene og har veldig få gode venner. De siste årene har jeg hatt en person som virkelig står meg nær. Ellers har jeg et par jeg er med på skolen og på fritiden, men jeg har aldri noen dype samtaler med noen av dem.

I følge de fleste er jeg en hard nøtt å knekke, og jeg slipper veldig få mennesker innpå meg. Liker meg som sagt med få folk å forholde meg til, og jeg er heller ikke glad i store folkemengder. (Oslo Horse Show går av en eller annen grunn bra

). Har sjeldent folk på besøk, og er sjeldent med noen annet enn i helger.

Vennskap for meg setter jeg høyt. Ærlighet, trofasthet. Utrolig viktig. Ellers er jo hesten min den beste jeg har. Ingen som vet så mye meg som han. Soulmates :)

Redigert for å legge til at jeg har flere guttevenner enn jentevenner. Liker guttene godt fordi de ikke er så fordomsfulle, og de blir ferdig med ting med en gang istedenfor å gå rundt å baksnakke og være falsk i uker og måneder.

AnneSpotGinaOgHuldra

Postet - 24/01/2006 : 13:15:57

Tror jeg er som de fleste andre her. Jeg har ikke noen spesielle venner sånn sett. Har noen som jeg er med innimellom, men det blir bare en sjelden gang i mnd, og da som regel på fest.

Ellers har jeg alltid vært vandt til å tusle for meg selv, ble mobbet oppigjennom årene på skole o.l, så jeg har lært meg å holde meg for meg selv. Trives gjerne godt i andres selskap, men jeg har en tendens til å trekke meg unna hvis det blir for mye. Liker ikke å stole på andre. Derimot har jeg alltid hatt hestene, er vel de som jeg anser som mine ordentlige venner! :)

Itillegg har jeg jo typen min også, men på en måte så kan ikke han overgå vennskapet mitt med hestene! Så sånn sett, så liker jeg meg best for meg selv. Har bare dårlige erfaring med venner som skal være "ekte, pålitelige og trofaste", så slikt prøver jeg å unngå til enhver tid. Kan ellers si meg enig i at det er annerledes med guttevenner, de har jeg hatt mye av oppigjennom årene, og det er venner som varer også. Men nå om dagen har jeg så godt som ingenting kontakt med dem lengre. Trist, men er vel litt pga. jeg har type o.l..

batta

Postet - 24/01/2006 : 00:02:16

Har ikke så veldig mange venner. Har ganske mange bekjente; fra tidligere klasser, fritidsaktiviteter ol, som jeg snakker med hvis jeg treffer dem, men som jeg ikke oppsøker. Folk jeg vil kalle venner...kanskje en 5-10stk her hjemme. Og så noen rundt om i landet etter folkehøgskoleåret i fjor.

Har ei bestevenninne. Vi har kjent hverandre siden en gang på barneskolen. Vi gikk i speideren sammen og var skikkelig bitre fiender:p Nå har vi vel vært bestisser i ca. 5 år. Vi betror ikke våre innerste tanker til hverandre, men vi har et helt unikt forhold. Det hender det føles som om vi tenker hverandres tanker, og humoren vår er ubetalelig. Det finnes ingen her i verden jeg har det så mye morsomt sammen med som henne...

Har ei venninne til betroelser og, som jeg ikke regner som bestevenninne. Hun er noen år eldre enn meg, og det føles på en måte naturlig å spørre henne til råds når jeg har problemer. Tror dessuten at jeg må ha betroelser litt på avstand. Jeg ønsker ikke å tilbringe for mye tid med personer som vet mye om meg; det får meg til å føle meg sårbar...

Er nok ingen lett person å ha med å gjøre. Jeg har blitt sviktet så mange ganger oppigjennom av venner, at jeg heller distanserer meg for å unngå å bli såret (det hjelper ikke, tro meg, men det er ikke så lett å endre på), enn å åpne meg og vise dem at jeg trives i deres selskap. Derfor har jeg ikke så mange venner heller. Hadde mange en gang, men vi utviklet oss i hver vår retning, og bare noen få ble igjen. Noen få som spriker i alle retninger; vi er en liten gjeng som holder sammen, men vi hører ikke sammen likevel:p

Prøver så godt jeg kan å utvikle den sosiale inteligensen min, og det går vel framover, sakte men sikkert...

Rosita!

Postet - 23/01/2006 : 22:57:18

Har jo en del venner men ingen som jeg åpner meg for om abselutt alt....
Og har fått merke i den siste tiden at di jeg trodde var mine skikkelige bestevenner faktisk ikke er det alikevel om ting dem har sagt og gjort...Trist men sant.
Og det er venner som jeg aldri ville gi slipp på men som kanskje er det beste nå så di forstår at jeg ikke aksepterer det dem har gjort...
Jeg har litt for lett til å tilgi for noe som ikke burde tilgis...

VictoriaTh

Postet - 22/01/2006 : 21:14:09

Jeg har mange "venner", en jeg stoler veldig på, men ingen som jeg kan betro meg helt til. Hun jeg delte Tzatziki med har jeg kjendt siden vi gikk i barnehagen, men vi ble ikke skikkelig bestevenner før i 4-5 klasse. Da vi startet på en ny skole i 7, begynte hun å være med de "populære" Dermed ble hest mindre og mindre viktig, men helt til nå gikk det greit. Nå er vi nesten ikke venner lenger.
Probleme med min bestevenn Louise er at en annen også har henne som bestevenn, og hun andre liker ikke meg. Hun er av den typen som prøver å få Louise mot meg på en måte :( Resten av gjengen er kanskje til å stole på, men siden jeg går glipp av så mye (pga. hest osv.) blir jeg holdt litt utenfor.
Så min aller bestevenn var vel Tzatziki. Men vi får nå se om jeg ikke kan bli like god venn med den nye hesten :)

AnnaogTommy

Postet - 22/01/2006 : 20:16:43

Heii!=D
Jeg er en person som må ha maaaange venner! Men må ha noen jeg stoler spesielt på da. Er så heldig å ha verdens aller beste vennine=D Erteris kaller folk oss for!<33 Vi er nok avhengige av hverandre kan du si! Men ellers så er jeg 100% enig i att gutter er bedre enn jenter. Uten om bestevennina mi da

Men jeg har mye lettere for å åpne meg for gutter, eller liskom skikkelig. Jeg vet att de ikke sier det videre liksom=)

Andrea & Daytona

Postet - 22/01/2006 : 00:32:14

Har egentlig mange venner/venninner men alle er ikke like gode. Litt problemer med å "passe inn" da jeg flytta hit, men det har blitt mye bedre! Ganske sosial og snakker en del med folk.

Men har også en side der jeg liker å bare trekke meg tilbake, lese en bok og kose meg med en kopp te, ect. Men hovedsakelig er jeg av typen som er sosial og elsker oppmerksomhet!

Uansett er det alltid godt å komme hjem etter en lang skoledag å gå ned til Daytona, eller kose/snakke/trene Balder... Har et spessielt forhold med dyrene mine... Litt rart egentlig men oppfatter dem som noen veldig gode venner jeg kan snakke med om alt...

Gjelder mest Brave Star Daytona og Balder da...

Lopke

Postet - 21/01/2006 : 20:28:32

Har egentlig masse venner, stor omgangskreds men siden jeg er tilflytter er de ganske "nye"..
De gode venninnene mine bor i Danmark. Dvs en hestejente barneskolen og flere fra den villere partytiden. Har også alltid vært mye med gutter pga interesse for biler og fart. Søsteren min er de siste årene blitt min fortrolige..

I Norge er min tante (som stadig er fjortis i hodet) min nermeste.. og typen..

Føler meg rik på venner, da det er kvalitet fremfor kvantitet. Før hadde jeg en omgangskreds som var veldig stor, når er de ekte vennene igjen. det merker jeg jo eldre jeg blir.

-Berit-

Postet - 21/01/2006 : 20:25:32

Før var jeg veldig redd for å bli dømt av de som synes hest er teit osv, flau når jeg tok bussen i rideklær os.v.. Men nå bryr jeg meg ikke en døyt! De som ikke aksepterer meg for den JEG er, gidder jeg ikke ha noe med å gjøre! Mine venner aksepterer meg for den jeg er, selv om jeg ikke driver med "standard" sporter som forball, håndball, hockey o.s.v. Og de vennene er jeg enormt glad for at jeg har! <3

Mari^_^

Postet - 21/01/2006 : 19:44:52

Kopi av melding:
Veldig fint skrevet Cowgirlchris

Opprinnelig postet av Helle & Bjerge

Jepp, da er det kanskje håp for meg også.

Helle_

Postet - 21/01/2006 : 19:40:54

Veldig fint skrevet Cowgirlchris

Cowgirlchris

Postet - 21/01/2006 : 19:32:15

Venner, ja... De er viktige hele livet igjennom. Noen venner har man en kort stund, mens andre følger en livet igjennom fra barneåra og langt opp i middelalderen.

Jeg er ei dame som trives i mitt eget selskap og har stor glede av dyrene mine. Som voksen har jeg gjennom jobb, utdanning og interesser møtt mange som jeg har hatt kortere eller lengre vennskapsforhold til. Ei jeg ble venn med i barneårene som var like hestegal som meg, har jeg beholdt et sterkt vennskap til selv om hun nå bor på en annen kant av landet. Vi kan si alt vi mener på godt og vondt til hverandre, klype hverandre i øret om det trengs, eller gi en real støtte-erklæring. Ingenting kan forandre fortiden vår eller det gode forholdet vi har.

Noen venner har jeg "vokst fra", og vennskapene har dødd vekk av seg selv. Andre jeg har møtt de siste årene vokser vennskapet seg bare sterkere og sterkere med.

Jeg har noen venner jeg ikke deler hesteinteressen med også. Dem kan jeg ha mange gode samtaler med om andre ting i livet. Vi kan feste og ha det gøy, og dele musikkopplevelser.

Det viktigste i en venn er at en venn LYTTER. Og en venn AKSEPTERER. Om vi ikke ser likt på ting, skal jeg som venn allikevel respektere at min venn tar andre valg enn jeg ville ha gjort. Og jeg skal være der om de valgene var dumme og min venn endte opp såret og lei seg. Så selv om jeg synes min venninne er totalt idiot som er glad i en mann hun hverken passer sammen med eller behandler henne bra, så må jeg respektere hennes følelser og håpe det går bra med henne og den hun er glad i. Sånn er det å være venn, og sånn SKAL det være.

I tenårene hadde jeg noen svært få venner. Jeg kunne nok bruke tid sammen med andre jenter også, men bare to-tre var av den typen jeg stolte på med hele meg. Med andre ord hadde jeg mange venner, men bare noen få EKTE. Det tok litt prøving og feiling før jeg fant ut hvem jeg kunne stole på. Det er mye "backstabbing" ute og går iblant jenter i tenårene. Og slike venner bør man holde seg for god til å ha. Så de ble silt vekk underveis. Jeg spilte håndball i tre år. Men ingen av jentene der ble noen venn av meg selv om vi var på samme alder og gikk på samme skole. Og det føltes ikke som noe tap for meg, siden det hovedsaklig var MEG som følte vi hadde for lite felles. Antagelig følte DE det på samme vis. ;-)

Å drive med hest kan på sett og vis være en ensom hobby. Men allikevel er man ikke ensom. For hesten er der med hele sitt vesen og kan gi oss så uendelig mye mere enn mennesker ofte kan og vil gjøre. Ord kan forvirre, såre og lure oss. Hester har ingen ord. Bare sitt språk som er tydelig og pålitelig. Det jeg hører mest om nå, er hvordan miljøet i stallen kan ødelegge gleden for noen. Og ord er jo største årsaken. Løgner, baksnakking og sårende ord skaper vondt i sinnet på den som faller utenfor. Da blir det enda mere ensomt å drive med hest, for det å føle seg utstøtt av sin egen rase gjør vondt. Så heldig for meg at jeg hadde hesten hjemme og fullt ansvar 24/7 i de mest sårbare årene! For siden, da jeg var 19, så hadde jeg en trygghet i meg selv til å avfeie slikt som "en feil ved dem som gjorde det". Altså var den som skapte problemet det egentlige problemet. Og en skarp tunge og en kjapp replikk har alltid vært en styrke jeg har, og denne styrken lærte de å frykte. Dermed slapp jeg daglig terror og angst for å gå i stallen. Det fantes ingen frykt i meg eller ønske om å bli godtatt av folk JEG ikke ville godta. Jeg trakk på skuldrene og drev med mitt. Og den skarpe tungen min avholdt dem fra å "angripe" meg. Hva de snakket om når jeg ikke var der, var meg revnende likegyldig. For DE var meg revnende likegyldig. De hyggelige i stallen kunne jeg ha mange fine turer sammen med og mange koselige timer med prating sammen med. Men de andre? Pssssh... "snakk til hånda mi, for ørene gidder ikke høre etter"... Så de jeg ikke GA betydning HADDE INGEN betydning for meg.

Nå som jeg er blitt "midt i livet", har jeg innsett at det er slik at ens venner er ens "valgte familie" for å si det sånn. Det er de mennesker jeg velger selv at skal bety mye for meg. Og sannheten er at det finnes så mange mennesker i verden at man ikke trenger å velge seg venner man ikke kan stole på og ha det flott sammen med!

Ha en flott helg, med eller uten venner. ;-)

Hilsen Line.

Image Forum 2001

This page was generated in 0,44 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.