hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund!

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Generelle forum

Hestepsykologi og atferd

Hestens adferd og personlighet; ytterpunkter.

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:

Brukernavn:

Passord:

Format modus:

Format:

Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ

Smileys

Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.

E M N E H I S T O R I K K
Cowgirlchris	Postet - 21/12/2004 : 12:38:05
	Jeg har som jeg har nevnt hatt kontakt med hester med alle typer personlighet. Noen har hatt en fremtredende, sterk personlighet med et tydelig klart språk, mens noen har vært mere stillferdige og rolige og har et mere "lavmælt" språk. På sett og vis er det lettere å forholde seg til de hestene som er litt mere "høyrøstede", siden en får en klarere oppfatning av hva de tenker og tror om ting, og hvordan de egentlig har det. Adferdsmessig har jeg hatt ansvar for hester som har vært snille og vennlige og underdanige, stressede og masete med dårlig evne til å fokusere på meg, tøffe hester som gjerne ville ha meg under dem i rang og var villige til å ta en diskusjon på det fysisk, redde og engstelige hester uten selvtillit eller tillit til mennesker, underdanige hester som konstant ble jaget av andre hester osv. osv. Alle hester er unike så langt. De vanskeligste har vært dem med en "lukket holdning", som står uinteressert og i ene øyeblikket føyer dine anvisninger og i neste eksploderer i protest. Jeg har opplevd å måtte bevege meg langsomt rundt hest med lav tillit, snakke dempet og vente-vente-vente på den for å få lov til å gjøre noe som helst rundt den uten at den ble livredd og dro ned rullgardina totalt. En myk hest tvers igjennom som det ikke fantes aggresjon i. Bare engstelse og usikkerhet. På boksen snudde han alltid rumpa til straks vi nærmet oss hans boks. Stod oppe i et hjørne med rumpa mot oss og begge ørene på oss. Vi måtte være to for å få tak i ham på beite, og brukte da et tau som vi sperret av med slik at vi fikk ham i et hjørne. Han stolte overhodet ikke på mennesker i utgangspunktet. Høvene var ikke stelt på 8 mnd, så han stod med 1 vintersko (juli) og den var hoven vokst rundt på utsiden. De tre andre høvene krøllet seg utover. Han hadde ikke fått renset høvene på lang tid, for da jeg renset dem må jeg innrømme lukta var til å brekke seg over. To tak med striglebørsten i mana, så var den full av hår. De jeg kjøpte ham av var redd ham og tolket alt han gjorde som aggresjon. Om han viftet med halen mot fluer, skrek de opp "Pass deg! Nå sparker han!" Hele forholdet der var dessverre fullstendig misforstått og preget av manglende kunnskap... Jeg har også måttet væpne meg med noe å forsvare meg med bare for å kunne åpne ei boksdør til en hest som var overbevist om at hu derre pinglekjerringa skulle han sette på plass. Selv etter at vi hadde diskutert ferdig og han trakk seg, måtte jeg ha øyne i nakken overfor denne hesten.. Jeg måtte alltid bevege meg mykt og ledig og med et dominant kropps-språk som sa at jeg kunne spise en grizzly rå om nødvendig. En gang jeg fylte vann med hageslangen satt jeg på huk ved balja. Brått fikk jeg se en skygge komme opp bak meg, og snudde meg kjapt. Jeg fikk se denne hesten med flate ører og et grin i ansiktet med øyne det hvite vistes i. Han skulle passe på å ta meg når han trodde jeg var i en sårbar situasjon. Jeg satte vannspruten i ansiktet på ham, og han hikket av forbauselse før han kastet seg vekk... Så det finnes farlige hester. Jeg vil gjerne høre hva dere har opplevd av hester, og om dere har opplevd hester som dere tvers igjennom marg og bein VET er farlige, eller hester som blir ansett av andre for å være farlig, mens dere har en magefølelse på at den bare er misforstått og feilhåndtert... Mvh Line. Edit for å legge til litt mere beskrivelse av de to eksemplene jeg gav.
15 S E N E S T E S V A R (Siste først)
nala	Postet - 04/04/2005 : 14:29:51
	Må bare si at det var mange fine innlegg her
Horton & Renate	Postet - 21/03/2005 : 12:53:47
	Tja si det...prøve å finne årsaken til at den er grinete? Ifht. hoppen med hormonproblemer som blir nevnt kan man jo ta utgangspunkt i nettopp hormonproblemene. Hvis ingenting feiler hesten fysisk etter sjekk av veterinær o.l. burde man vel ta utgangspunkt at hesten ikke trives med seg selv og omgivelsene, håndtering o.s.v. Det kan jo være så mangt som er med på å "forsure" hestens hverdag som ikke alltid er like lett å se eller tenke seg til. Har vært borti hopper som har vært de sureste man kan tenke seg under trening, men som har blitt rene "sukkerklumpene" ved å bli tatt ut av trening og blitt bedekket/ inseminert. Den biologiske klokken tikker vel der og vil jeg tro, muligens sterkere i.o.m. at instinktene der nok er sterkere enn hos oss "sofadyr". Tror vel egentlig ikke at det finnes hester som er kronisk grinete av natur, da må det i tilfelle være sykdom e.l. som er årsaken.
Cowgirlchris	Postet - 17/03/2005 : 12:16:39
	Er ondskapsfulle hester egentlig det samme som grinete hester? Og hva kan være årsaken til at en hest blir eller er grinete? Har nettopp lest et innlegg et annet sted der ei sliter med at hesten hennes er nettopp det; grinete. Lav i rang, men smeller til overfor andre hester også. Og nå også eieren sin som har hatt henne i mange år og har klart å få et nogenlunde samarbeid selv om hoppa plages av hormonproblemer. Hvordan skal man håndtere en kronisk grinete hest? Line.
Horton & Renate	Postet - 31/12/2004 : 00:40:49
	Skjønner deg veldig godt =
xxxx	Postet - 30/12/2004 : 21:58:17
	Slike hester bør nok håndteres med en "myk" men bestemt hånd, om du skjønner meg.... De viser en usikker men truende oppførsel,("angrep er beste forsvar når jeg er redd") så min erfaring er at de trenger en bestemt leder men som er 200% rettferdig og tillits-skapende. Slike hester krever mer av den som håndterer og ikke alle har verken tid eller intresse av å prøve å forstå problemet, så de kvitter seg med det...Derfor havner ofte slike hester i gale hender også. Noen mennesker har et godt håndlag med dyr generellt og "leser" de riktig. Vi har også de som ikke bryr seg/tenker på dette, og de vil få problemer med slike hester, og det blir ofte andre som må fixe dette slik at eier kan takle hesten til neste "mur-vegg" kommer. Man kan imidlertid ikke forvente at alle skal ha denne egenskapen,så man får vel bare gjøre det som er til det beste for hesten og seg selv.
Horton & Renate	Postet - 30/12/2004 : 15:54:03
	Masse flotte innlegg her Skikkelig kos å lese Men hva med metodene som blir brukt på disse såkalte "ondskapsfulle" hestene? Trenger de et piskeslag mellom ørene når de steiler, et rapp på mulen når de biter, eller et tupp i magen om de sparker? Vi har vel alle hørt utsagn som : " den gikk for langt denne gangen og fortjente det rappet, sparket osv" Når vet vi at hesten "fortjener" det? Og vet man nok om atferden dens til å bestemt kunne påstå at det er nettopp et slag, spark osv den trenger? Personlig tror jeg mange som håndterer hest har for dårlig tid, man skal rekke noe, sette seg mål på bakgrunn av sine egne personlige og egoistiske ønsker uten at man faktisk er sikker på om hesten er moden til å leve opp til disse målene.
xxxx	Postet - 30/12/2004 : 11:11:16
	Enig med vatican. Jeg tror heller ikke i utgangspunktet at det finnes ondskapsfulle hester. Hester har forskjellig bakgrunn og temperament, også som følge av rase og bruk. Om disse hestene ikke "leses" og håndteres riktig, tror jeg at man fint kan dra frem "det verste" i hesten slik at den kan betegnes som onskapsfull og ustabil. "Angrep er beste forsvar", hester som har nerver og/eller et adferdsproblem, kan i mange tilfeller vise en truende oppførsel men vil som oftest aldri gå noe lenger. Hadde en hest på rideskolen hvor jeg jobbet for mange år siden. Han var en kryssning av Dansk Halvblods og Fullblods, sort som natten og het Alexander. Han sto i boksen sin med ørene flatt bakover og stampet med beina i bakken om du så mye som bare tenkte på å gå inn til ham. Han så illsint ut med hat i blikket og åpne røde nesebor, men man kunne også spore frykt faktisk. Ørene/blikket hans gikk alle veier også, så usikkerheten kunne sees om man tok seg tid til det.. Om man derimot var rolig og gikk bestemt rett inn mens en pratet beroligende, var det bare å stryke han på halsen og ørene kom frem igjen! En slik hest kan misforstås lett tror jeg. Det var enkelte som ble redd denne hesten og kjeftet/truet han før de gikk inn for å "forsikre" seg om at han ikke skulle finne på noe... Da ble han bare enda verre for han følte nok frykten hos den som møtte han på denne måten. Det var jo slik han oppførte seg selv....(Angrep beste forsvar) De som håndterte denne hesten best var de som overså hans truende oppførsel og bare gikk rolig men bestemt inn. Da slappet hesten av og viste tillit tilbake. Lederskap og tillit var altså nøkkelordet her, men man kan jo ikke på en rideskole forvente at alle skulle klare det. Denne hesten skulle derfor aldri vært på en rideskole. Det hadde han ikke god nok psyke til og det var for mange forskjellige mennesker å forholde seg til for han. Det var et fåtall som fikk stelle og ri han, og det var like greit. Dette er et godt eksempel synes jeg på en hest som ble oppfattet som "ondskapsfull", men som i realiteten var en usikker stakkar som ble feil håndtert/"lest". Det er bedre å holde seg unna slike hester om man ikke er trygg på hvordan man skal håndtere den, ellers kan en gjøre vondt verre. Vi mennesker har en tendens vi også til å vise sinne når vi egentlig er redde og havner i en presset situasjon. Slik hadde denne hesten det også, og det siste en slik hest trenger er samme "medisin" tilbake! Den trenger en bestemt men trygg leder. I ettertid har jeg sett en god del andre hester med lignende adferd. Går du forbi boksen så kan de vise en truende oppførsel. (I boksen/fangenskap er de også mest forsvarsløse.) Jeg tror som nevnt dette er tegn på usikkerhet og ikke ondskap i utgangspunktet. Og hva dette kan føre til videre om hesten ikke håndteres riktig, kan få alvorlige følger.
vatican	Postet - 30/12/2004 : 00:04:42
	Når det gjelder dette med ondskapsfulle hester så tror jeg opprinnelig ikke at de finnes men jeg tror mennesker kan oppföre seg slik at hestene blir ondskapsfulle til slutt men jeg har ingen tro på at en hest er födt ondskapsfull. At de blir ondskapsfulle er kanskje mulig men jeg tror disse hestene kan forbedres med tålmodighet og tid.
Buskeline	Postet - 29/12/2004 : 22:15:11
	Hei. Spennende tema. Selv har jeg 5 hester med 5 forskjelige personligheter, og jeg syns det er fasinerende å "lese" forskjellene hos dem. Den ene hoppa mi er av den grenseflyttende typen, hun skal alltid teste nye personer, teste "gamle" greneser for å se om de har endret seg eller om denn derre gærne dame (les meg) har en dårlig dag og ikke orker ta diskusjonen her og nå, hun er snill som dagen er lang, men skal teste ting hele tiden, hun er også utrolig nyskjerrie, så selv "farlige" ting må etterhvert undersøkes. Det er jo egentlig helt supert selv om hun ser farlige ting over alt og stadig vekk. Den drektige hoppa er mye mer "stille" hun virker mild som en vårdag men er den ubestridte lederen i hesteflokken, dette til tross for at hun er yngst og minst. Hun er typen som når hun skal inn, eller ut, spesielt nå uti drektigheten så bare går hun på og drar deg med. Hun SKAL inn og spise, samtidig så er hun mulig å snakke til. Og på stallen er hun en engen, tror jeg kan gjøre hva jeg vil med henne uten å være redd. Den ene vallaken er litt av samme typen. Han er den som kommer bort og stiller seg foran meg når jeg setter meg ned ute i beitet, han passer på så ingen av de andre hestene skal komme bort og få gjort meg noe, han passer også veldig på den første hoppa jeg nevnte, de er nærmest uadskillelige. Han kan være noe hingstete ute på beite men en engel så nsart en har på leietau eller blir håndtert av mennesker, alle kan leie han og han bare dilter med dit du går. En stor og kosete "hesteklump" inne på stallen. Den andre vallaken er en forsiktig og høflig herremann som er meget forsiktig i sine bevegelser når noe er inne i boksen hans. Han kan godt holde seg litt utenfor selve flokken men er likevel avhengig av dem. Trenger nesten bare se på han før han skjønner at dette skal jeg visst ikke gjøre. Så er det gamle til slutt da, en tøff gammel dame som er nest nederst på rangstigen. Ikke fordi hun er spesielt underdanig men fordi hun ikke gidder krange mer. Så lenge hun får fred til å spise er hun fornøyd. tror hun har "to tanker i hodet" Mat og mere mat. Hun kan stå i boksen sin med døren åpen og ikke gå lengre ut enn der hun vet døren ville vært, og skulle hun forsøke å snike seg lengre ut og se etter mer mat holder det å krente til henne.
Roxira	Postet - 29/12/2004 : 14:40:51
	På landbruk skolen jeg gikk, hadde de en hest som var litt ondskapsfull, han beit og sparket og klemte deg i veggen når man skulle børste ham. Og han fikk det plutselig for seg når man var ute å kjørte med ham, at vogna var drit farlig, og satt avgårde (dette skal da være en trygg skole hest som er godt innkjørt). Jeg synes oppførselen hans var rar, for vi kunne jo både dra tømmer og pløye med ham. Når man red han gadd han ikke høre og han siktet inn vann dammer som han prøvde å kaste av folk i... En annen hest de hadde på skolen var helt tulling da man skulle ta henne inn bare jagde deg rundt, truet deg skikkelig galopperte mot deg, og de hjalp ikke å heve stemmen eller vifte med tau, hun kom rett mot deg uansett for hun visste at de flytter seg uansett, og flyttet du deg ikke, snudde hun rompa til å sparket!! Hun var jo kjempe snill ellers men ikke inn fra beite, når hun ble alene, uten de andre hestene, det var da hun begynte sånn. Det endte med til slutt at hun stakk igjennom gjerde. En annen ting med denne hesten var hver gang det var dårlig vær nyttet det ikke å ri henne, da ville hun ikke stå stille så en kom seg på og hvis man kom seg på bare tullet hun hele turen... Jeg har aldri vært borti noen hester som har holdt på sånn før. Mulig disse hestene var som de var pga at det var mange forskjellige som hånderte de, ikke vet jeg... men jeg synes de hadde en merkelig oppførsel. Og han første jeg skrev om han hadde et litt ondt blikk... Jeg likte ikke den hesten og det merket han, for han kunne være så snill som et lam når noen andre tomkjørte men da jeg skulle prøve dro han bare og nektet å høre... Så siden jeg ikke likte hesten og den ikke likte meg, prøvde jeg å unngå å holde på med den jeg... Så slapp vi den konflikten... Mange mener vel det er teit å gi opp som jeg gjorde med han, men dette er tross allt en skole hest som jeg så noen få ganger i uka, og som jeg da føler at jeg ikke trengte å "bli venn" med. For jeg hadde jo ikke fått jobbet nok med han uansett til å klare å få til noen kontakt med han, og aller først hadde jeg jo måtte få meg selv til å like denne hesten. Men det er jo sånn at enkelte hester og mennesker går bare ikke sammen.
Cowgirlchris	Postet - 29/12/2004 : 12:32:05
	Jeg har også hørt denne beskrivelsen på hester, ja. "Ondskapsfullt Beist" var visst ordene. Har noen synspunkter på det, men har lyst til å høre om noen har vært borte i sånne hester og kan fortelle hva de gjør konkret når de er "ondskapsfulle"... Godt tema, Renegate! Mvh Line.
Horton & Renate	Postet - 29/12/2004 : 02:09:14
	Synes Cowgirlchris har åpnet et fint emne her og har lyst til å komme med litt kommentarer ang. det med "ondskapsfulle hester". Finnes de egentlig, eller de et produkt av menneskers ønske om å menneskeligjøre hestens atferd ? Har hesten som art et potensiale til å bli utspekulert ondskapsfull? Eller er det kun vår innskrenkede forståelse for arten som gjør at vi må sette menneskelige "stempler" ifht atferd på de? Fint om noen hadde noen synspunkter på dette...
Monroe	Postet - 25/12/2004 : 21:45:30
	Heihei! Tusen takk for tips! Jeg skal ha tipsa i hodet når jeg trener henne fremover!! Klemm:)
Cesar	Postet - 25/12/2004 : 19:15:37
	Jeg har hatt mange hester fra fra føll til 4 åringer. Har aldri vært ute for en hest i vekst som oppfører seg som din. Synes personlig at hun høres syk ut. Jeg har skrevet før at jeg synes du skal få en equiterapaut til å gå gjennom henne. De finner ut hvor prob sitter om det er noe fysisk galt med henne. Hun høres ikke ut til å ha det særlig bra, så jeg ville fått skjekket henne grundig, hele henne, så fort som mulig.
Cowgirlchris	Postet - 25/12/2004 : 15:53:21
	Det meste av det du har av "problemer" kan løses ved å bruke TID sammen med hesten. Du har et respektproblem fordi du ikke er konsekvent i signaler du gir. For å holde en hest unna det personlige rom (din "boble") må du være bevisst på å stoppe henne i det hun vil gå innenfor det område hun har lov til. En hard finger i skulderen vil få henne vekk. Når du ser hun vil komme for nært, sett bare ut fingeren slik at hun vil gå på den om hun kommer for nære. Det er ubehagelig, og hun vil reagere på det med å trekke seg unna. Hold arm og finger i ro, slik at hun går på den selv, og den blir borte når hun rygger vekk. Din lille araberblanding vil være følsom for stemme og signaler, så du kan lære henne å rygge på kommando og rose henne når hun lystrer. Når det signalet er innlært, vil du kunne si fra med stemmen og stoppe henne når hun kommer for nært. Uro når hun står alene er vanlig for en ung og usikker hest. Kanskje er hun også på et nytt sted, og ønsker selskap av andre hester for tryggheten. Sparking og stempling av føttene dine vil bli borte når hun forstår at hun må respektere deg og at du er rettferdig mot henne. "Flytte-leken" er en lek hester leker 24/7, og den går ut på å få den som er lavere i rang til å flytte beina sine VEKK fra den som er høyere i rang. Enten hun sparker, tråkker eller klyper, så er målet det samme; å få deg til å flytte deg vekk og dermed vike for henne. Innlæring av ryggekommando er en fin start. Deretter ber du henne flytte bakenden vekk fra deg fra begge sider osv. Det er egentlig kontroll over hestens bein som er målet, for det er det som er basis i "flytte-leken". Berøring av hode og ører er et tillits-spørsmål, og du kan trene på det ved å stryke henne på halsen og nakken og langsomt bevege deg nærmere ørene og hodet for hvert tak du stryker. Når hun reagerer med protest/usikkerhet, går du litt tilbake, lenger unna hode/ører og fortsetter på ny. Massasje og T-Touch er ofte fint på slike hester, da berøring og massasje vanligvis er noe hester setter pris på. Ta en kikk på sider om T-Touch og se om hesten din liker slik berøring. Største feilen du kan gjøre er å bli utålmodig, sint eller redd og trekke deg... Ellers er det bare bra å gjøre seg kjent med hesten sin. Se gjerne på den når den er sammen med andre hester. Er den en som jager andre vekk, eller blir den selv jaget? Se på kropps-språket og hva de bruker av bevegelse, mimikk og signaler på hverandre. Lykke til! Mvh Line.

Image Forum 2001

This page was generated in 0,14 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.