hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund!

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Generelle forum

Hestepsykologi og atferd

Et fryktelig dilemma

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:

Brukernavn:

Passord:

Format modus:

Format:

Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ

Smileys

Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.

E M N E H I S T O R I K K
LisaFi	Postet - 19/02/2006 : 22:09:18
	Jeg har en vallakk på seks år, som pr i dag er ment å skulle bli/ er traver. Dette er en meget spesiell hest som nå har vært hos oss i fire år, og som, når han kom til oss som to-åring, allerede hadde vært hos fem forskjellige "trenere" for (forsøkt) temming. Når vi fikk han, fikk vi høre at han var "gæren" og "sint" og "farlig", men samboeren ville prøve ham alikevel, da han hadde en fin stamme og et fint trav. På den tida ble han eid av et andelslag. Etter hvert som hesten viser seg å ha vært med på litt av hvert, og trenger laaang tid på å bli en mer eller mindre trygg kjørehest, mister andelslaget interessen, og jeg tar over ham fordi jeg synes at det er urettferdig at han ikke skal få sjansen sin, bare fordi folk har gjort ham nervøs. Nå har vi holdt på med ham ganske lenge, og innimellom viser han at han kan trave, men han plages med å være redd, og får det ikke helt til. Så er det det at vi egentlig slett ikke har råd til å drive og fore på "hobbyhester" som ikke tjener penger til eget fôr i all evighet, og nå har samboeren begynt å hinte om at hvis hesten ikke "slipper seg" snart, så vil han "avslutte prosjektet". Nå er det stort sett han som har utgiftene på hesten, så jeg kan ikke nekte heller, jeg har jo enda en slik hobbyhest.. Med å avslutte mener han at vi skal avlive ham. Vanligvis ville jeg ikke drømt om å avlive en kompis, og det er jo virkelig det han er blitt, en hjertegod kompis som ALDRI blir lei av å kose, og som ALDRI ville gjort noe galt med vilje.. 'Men så er det problemene hans, som nok aldri kommer til å forsvinne helt.... Fremdeles kan han stikke uten "mål og mening" når han kjøres med, da kan han løpe til han stuper, selv om ingen forstår hva han ble redd. Han slår ikke etter kusken, men man mister styring, og det er farlig nok... I tillegg er han ikke mer enn 90 prosent på stallgangen heller, kommer du brått på ham bakfra, og skremmer ham, kan han meget vel sparke, det har hendt et par ganger, men kun når folk ikke tenker seg om... Når han ris er han roligere, men jeg tør liksom ikke garantere at han er 100 prosent trygg da heller. Ellers er han ikke redd biler og trafikk og sånt, og han har lært litt dressur og trives med det. På stallen er han alles favoritt, en snill gutt som nyter å være midtpunkt, alltid den snilleste å leie ut, nyter all slags stell... Mitt dilemma er at jeg ikke helt tør å argumentere for å prøve å få solgt ham som ridehest, selv om jeg vet at han kunne gjort riktig rytter meget lykkelig, for han er en utrolig hengiven type, når han først stoler på deg... Skrekkscenarioet er at noen kjøper ham som ridehest, men så skjer det noe.. Kanskje kommer noen uerfarne på at de vil prøve å kjøre med ham alikevel, for å "finne ut" om han er så vanskelig som vi sier. Eller kanskje er han så rolig så lenge at folk begynner å stole for mye på ham, og glemmer hvordan han er- og blir uforsiktige rundt ham i stallen. og så skjer det noe. Sparker et barn, kanskje? Eller han blir solgt videre, og kunnskapen om hvorfor og hvordan han er som han er, blir borte underveis. Plutselig er han tilbake til utgangspunktet med lite forståelse og skremmende omgivelser.. Hvis noe slikt skulle skje, kunne jeg aldri tilgi meg selv. Men så vet jeg ikke helt om jeg kan tilgi meg selv for ikke å prøve å finne et rolig, trygt hjem til han heller. Han er jo en av mine beste venner.... Hva ville dere gjort? Alternativet heter jo HedOpp.... Sukk.
15 S E N E S T E S V A R (Siste først)
lucky june	Postet - 26/02/2006 : 19:54:12
	godt å høre:)
LisaFi	Postet - 26/02/2006 : 19:14:36
	en liten oppdatering, bare... har kjørt ham på lokalkjøring i helga, kusket sjøl... Da gikk han til "godkjent", dvs et par sekunder under prøveløpskravet, så nå får han vel leve ei stund til, hos oss.. :) (Har jobba som en gal med ham siste uka, for gubben kjørte hurtig med ham på mandag, og da var han helt urdårlig.. Så jeg har mast på omskoing, ridd dressur for å løsne opp stive boger, strekt ut og tøyd og bøyd og smurt småsår og gud vet hva... For å prøve å få ham til å fungere NOK til at vi kan prøve litt til. Og så har jeg og hesten hatt et par lengre samtaler om hvor viktig det var at han skulle være flink i dag... Og det var han jo, så han er nok klok... hehe. ) Lettet LisaFi sover om natta igjen- inntil videre....
lucky june	Postet - 23/02/2006 : 18:25:34
	jeg er ikke for å avlive friske hester, men hva er egentlig best for denne hesten? være en utrygg kasteball eller få fri? jeg ville avlivet hesten, og skal jeg være ærlig så høres det ut som om du også vil det.
Kurre	Postet - 23/02/2006 : 18:16:22
	Kjære kjære Lisafi,bare tenk på at dit du sender hesten neppe er siste stoppested. Tro meg jeg snakker av BITTER erfaring. Det er IKKE morsomt å tro man har funnet den ideelle løsning for en hest for så å møte den igjen HELT andre plasser enn der den skulle vært relativt kort tid etterpå. Kontrakt på at den ikke skal selges videre? Er ikke verdt en dritt. Det gjøres over en lav sko uansett. Folk er uærlige.Sånn er det bare. Jeg skjønner at det er trist og vondt og vanskelig,men noen ganger er nettopp denne typen pyton avgjørelser det som man må ta som ansvarlig hesteeier.
Kristine&Tassen	Postet - 23/02/2006 : 17:00:08
	Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og er helt enig i at det ikke er bra for hester å være "kasteball" hele livet. Jeg har sendt deg en mail, forresten...
LisaFi	Postet - 23/02/2006 : 16:35:18
	hei Kristine. Skjønner jo godt hva du mener, at det ikke er bra å avlive unge, friske hester, har jo slett ikke LYST! men jeg har jo et ansvar også? PRØVE å finne et godt hjem, hvor enkelt er det da? Selv om noen høres kjempesnille ut på telefon, og sier ALT det rette når de prøver, og blir ANBEFALT av bestevenninna si, så har ikke jeg noen garanti for at det blir "match" med hest og eier? Eller at ikke denne "perfekte" personen kanskje blir syk og må på sykehus, og en "ond stemor" tar over hesten...? Det høres kanskje ut som om jeg ikke vil selge noen som helst hest, men det er tross alt lettere med en hest om er enkel å ha med å gjøre, og trygg på ting. Jeg har også et ansvar for at denne krabaten aldri skal ha det fælt mer, også, og da blir det liksom så vanskelig å "prøve" litt her og "prøve" litt der. Hadde vært enklere om noen i omgangskretsen min kunne hatt ham, men det er nå engang ikke sånn. Og jeg har vel et ansvar for at ikke folk skader seg på ham, også? Hvor mange, bare her inne på disse debattsidene, utgir seg vel ikke for å være "flink" og "erfaren"? Uten at det i det hele tatt er tilfelle i andre folks målestokk? sukk
Kristine&Tassen	Postet - 23/02/2006 : 13:29:38
	Jeg er ikke for å avlive friske hester, ihvertfall ikke i den alderen. Det finnes faktisk folk som kjøper problemhester, som bruker tid, penger og omsorg for å få hesten trygg og fin igjen. Når en hest rammes av angst, kan det ta kjempe lang tid før den blir trygg igjen. Vi fikk også beskjed om at Tassen var gæærn, farlig og sint, men vi kjøpte han likevel. En tynn liten sak, som helt tydelig ikke hadde hatt det lett. Nå datt jeg litt ut her..men jeg håper dere prøver å finne et godt hjem til han før dere evt slakter.
AnneSpotGinaOgHuldra	Postet - 22/02/2006 : 11:24:10
	Enig med Line, har vært i kontakt med Astrid Moe selv og fått utrolig mye hjelp via tolkingen av Aromayo..
Cowgirlchris	Postet - 21/02/2006 : 14:47:13
	Kjempevanskelig sak, dette... For han kan altså bli en flott ridehest. Kan. Eller han kan fortsette å ha en dag i halvåret hvor verden overmanner ham fullstendig og rullegardina går ned og panikken tar over... Vanskelig å si hva framtida bringer. På ene siden er det trist om han ikke skulle få sjansen til et langt og godt liv, og på den annen side er det trist om han skulle få det vanskelig og kanskje til og med være årsak til ei ulykke eller skade på noen. Det er ikke ofte jeg anbefaler dette, men det kan være verdt å koste på en dyretolk. Anbefaler Astrid Moe ( www.flammehuset.com ) som er svært seriøs og kanskje kan bidra med en løsning. Hilsen Line.
batta	Postet - 21/02/2006 : 14:35:06
	Hva med, om du bestemmer deg for å selge, selge (evt. gi bort/sette bort på fôr) til noen du kjenner, eller som kan ha han hos dere, og skrive i kontrakten at om han skal selges igjen, skal han selges til dere, eller slaktes. Kanskje ikke så mange som ville gått med på denne kontrakten, men dersom de går med på den, er man iallefall sikret at kjøperne tenker på hestens beste, og vet hva de begitt seg ut på.
Brun best	Postet - 20/02/2006 : 20:15:24
	eg ville vertfall prøvd å fått solgt han til noen som har erfaring nok til og ta seg av han og til noen som vil ha han for ever=)virker som han trenger noen faste som holder på med han og som vet kordan han er (og husker på det).og som respekterer at han kun kan ries. han fortjener jo en ny sjangse!
LisaFi	Postet - 20/02/2006 : 14:48:57
	Tror ikke det er noe galt med synet, virker ikke sånn ellers. Han er jo blant annet (hvor rart det enn høres ut..) rimelig trafikksikker, også i forhold til ting som kommer bakfra. Det er oppstressede situasjoner, hvor andre hester kommer fort på bakfra, eller noe lager lyd i vogna ,snøklump som slår, etc, han reagerer mest på. Har aldri hatt han med i ridehus, men ser for meg at han nok måtte vært alene de første fem-ti gangene, minst, for å slå seg til ro med ting. Og for all del, ikke hatt noen andre hester som f. eks galloperer rundt ham til å begynne med.. Vi kutta ut kjøringa med ham allerede på senhøsten osm toåring, ga ham litt fri, og bare red på tur i skritt i mange måneder. Rir ellers (selvfølgelig) ikke inn hester på høsten som toåring, men det var eneste måten for oss å få mosjonert da. Det ble kun skritting, på lange tøyler. Innridning takla han forresten veldig bra, når han først forsto at det var "bare meg" der oppe. Har aldri funnet på noe galt under sal, men det har jo hendt at du kjenner at du sitter på en "bombe".. Begynte på nytt igjen på våren som treåring og longerte og tømmekjørte, og etter det har vi ikke hatt noen store uhell, men det har vært ganske nære på noen ganger. Grunnen til at det tross alt har gått bra, er at det ikke er noen andre enn meg og samboern som driver med ham, og vi klarer å få avslutta treingsøkta før han eksploderer, om vi merker at han får "angst". Men så kan det gå perioder på opp mot et halvt år hvor han er helt snill, men det går aldri HELT over. Vet ikke helt om jeg vil utsette noen for en sånn "dr jekyll". Det farlige med ham, er nettopp det at i perioder er han virkelig DRØMMEHESTEN, og man kan nesten ikke få seg til å tro at han kan være helt rabiat. Men plutselig skjer det noe, og så er han ikke til å stole på.. Han kommer ALDRI til å være til å stole på, men om man husker det, så har jo vi greid å få han til å fungere ganske greit i dagliglivet. Som bare ridehest, uten noensinne å måtte se ei vogn igjen, TROR jeg at han skulle bli mye tryggere. Men så er det det at jeg bare TROR, man kan aldri VITE med en sånn en.
Kine og Tassen	Postet - 20/02/2006 : 13:59:53
	Sånn jeg har skjønt det er han veldig bakredd,men det går stort sett greit ellers? Da er det jo en mulighet for at han kan fungere som turhest hos noe fornuftige voksne,med god greie på denne type hest. Men sjansen for å finne slike mennesker er jo ikke alt for stor,og det er uforutsette ting kan jo skje. Er jo også mulig å fortsette å eie han,og ta han av dage dersom de rette folkene ikke kan ha han lenger. Uten å kjenne hesten vil jeg nok foreslå at han får slippe nå,men jeg veit at det ikke er så lett å ta hesten sin av dage. Det er mennesker som har gjort det vanskelig for han,kanskje han trengte et par uker ekstra med trening,men så satte de på vogn før han var trygg på at det skjedde ting bak seg. Har sett mange travhester som ikke er skikkelig innkjørt,og som er livredde og til stadighet flyr ut eller slår. Har dere tatt alt fra starten igjen,og kjørt han inn på nytt? Jobbet med å få han trygg,uten at det har fungert? Sjekket synet hans?
Fengur	Postet - 20/02/2006 : 13:17:08
	Jeg solgte en gang en "gal" hest. Den havnet omsider av alle ting på rideskole og holdt på drepe folk. Den ble plutselig helt vill av angst for noe jeg aldri fant ut av. Han kunne være kjempesnill en lang stund, så slo det til og han løp for livet - gjerne 2 km på den gule stripa på veien og det eneste jeg kunne gjøre var å holde meg fast.Da den ble for salg ved rideskolen, kjøpte jeg han tilbake og slaktet han etter 3 måneder. Han var så ødelagt - en gang gikk det 2 uker før jeg fikk tak i han på beite. Og der var jeg mye i løpet av de 2 ukene. Jeg selger aldri en hest igjen som er slik i psyken. Som tidligere nevnt har du kun kontroll over hvem du selger til - ikke videre. Og det er først og fremst hesten jeg tenker på. Tenk på hva "min" lille ponni gikk gjennom på den tiden fra jeg solgte han til han ble slaktet?
Guro	Postet - 20/02/2006 : 00:48:45
	Det er aldri lett å ta en avgjørelse om det ene eller det andre for sine egne eller andre hester. Noen ganger må man vie for og imot for ting... Hva teller det for deg at han får leve? Jeg vet om folk som kjøper hest for reell slaktepris og gir de en mulighet til i livet, det kan jo være en mulighet. Samtidig er det viktig å vekte hvor mye skade hans tidligere opplevelser har gjort på han og hans adferd. Er den mulig å reparere om han får et annet liv enn som traver? Vil han kanskje trives bedre som turhest? Hvor han ikke har noen ekle opplevelser enda? Vil han være "en udetonert bombe" hver gang det kreves noe av han som han syns er litt vanskelig/farlig/ekkelt? Det er mange ting å ta hensyn til om man skal selge en slik hest, men det viktigste syns jeg er å finne ut om det er hesten eller dere som får det bedre/godt om han er avlivd, eller alle sammen...kanskje kan han være til stor glede for andre mennesker, kanskje ikke. Guro

Image Forum 2001

This page was generated in 0,09 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.