hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]
 
 

Hestemarked.no
Hundemarked.no
Kjøp og Salg
VIP-hjemmesider
MIX-debatt
MIX - for Hest og Hund!
    MIX - for Hest og Hund!
MIX - for Hest og Hund!
Hestemarked.no | Hovedside MIX | Forum-regler | Brukerprofil | Aktive emner | Medlemmer | Søk | Hjelp
Brukernavn:
 Passord:
   Velg språk
Lagre passord
 Alle fora
 Hest - Generelle forum
 Hestepsykologi og atferd
 Merkelig atferd etter ulykke

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:
Brukernavn:
Passord:
Format modus:
Format: FetKursivUnderstreketGjennomstrek VenstrejustérSentrertHøyrejustér Horisontal linje Sett inn linkSett inn e-postSett inn bilde Sett inn kodeSett inn sitatSett inn liste
   
Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ
Smileys
smil [:)] stort smil [:D] cool [8D] rødme [:I]
tunge [:P] ond [):] blink [;)] klovn [:o)]
sort øye [B)] åtter [8] rynke [:(] sjenert [8)]
sjokkert [:0] sur [:(!] død [xx(] søvnig [|)]
kyss [:X] godkjent [^] mislike [V] spørsmål [?]

  Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.
    

E M N E      H I S T O R I K K
Horton & Renate Postet - 12/02/2006 : 14:28:15
Som sikkert noen har fått med seg hadde Horton og jeg en ulykke for ca tre måneder siden hvor han skled og falt over på siden.
Fysisk gikk det bra med Horton, men ikke med meg.
Har nå begynt å ri igjen men da kun rolige skritteturer.
Horton har i løpet av mitt rideforbud hatt forrytter som har ridd ham på tur, de har både travet og galloppert ( skriver treningsdagbok) uten noen problemer.
Saken er den at på min andre tur for noen dager siden ville jeg prøve en rolig trav opp en slakk bakke, men Horton nektet..
Det bør nevnes at han ikke er motvillig når han skal arbeide ellers, og forrytter har travet med ham uten protester.
Jeg fikk ham til å trave et par meter kun for å understreke at det tross alt er jeg som bestemmer, men det var seeeeiiig trav...
Han har også i løpet at de få turene vi har hatt den siste uken begynte å kikke bakover på meg, føler nesten at han spør :"går`e bra eller?" når han gjør dette i tillegg til at han er ekstra forsiktig med hvor han setter bena.
Jeg gjør meg opp mange tanker rundt dette, til tider kanskje litt for mange...

Noen som har lyst til å dele sine tanker, meninger eller erfaringer med meg rundt dette?
Hva tror du foregår oppe i hodet på min lille ganger?
15   S E N E S T E      S V A R    (Siste først)
Asa Garsy Postet - 24/03/2006 : 12:06:45
Dette har vel ikke noe med dette å gjøre, men tror faktisk hestene tenker og føler mer enn vi tror. Line fikk lagt ord på dette, hesten min har heke tiden vært ganske var, husker når jeg var mindre og vi hoppet ble ett rart sprang og jeg kom på nakken hennes.... da stoppet Garsy og jeg bare skled ned nakken på henne uten å skade meg...Var oxo en episode da mama var gravid med min yngste søster på snart 5.... Garsy var opptatt av magen, luftet på å var kjempeintresert, Sandra (søster) og Garsy har et kjempeforhold, når hu sitter oppå Garsy er det nesten som Garsy ikke tørr å flytte bena, men til meg og Søstra mi på 12 kan hun være mer tullete, men er vel forde vi føler oss trygge på henne og slikt, men så fort vi kommer i ubalanse så er a på vakt...... Smarte skapninger dette, trøster deg når du har det vondt, Garsy er i allefall min beste venn, virker sikkert helt bak mål, men jeg prater masse med henne, forteller henne om problemer osv.... Tror nok Garsy har hjulpet meg gjennom mange vanskelige situasjoner..... Som hunden er vel hesten menneskets beste venn oxo!
BirgitteG Postet - 10/03/2006 : 14:50:06
Hei.

Motsatt til de fleste som har svart, tror jeg ikke at hesten din tenker, "oj det var henne som red på meg når ulykken var, nå må jeg være forsiktig...", Men derimot tror ejg at du selv sender noen ubevisste signaler til hesten om at du egentlig synes det er litt "ekkelt" å trave:

Hesten oppfatter selvfølgelig dette, med det resultat den blir forvirret. forrytteren din som ikke har noen grunn til å være engstelig, vil dimot trave som hun alltid har gjort, og hesten ser derfor ingen grunn til å regagere annerledes.

Jeg tror derfor du bare skal ta tiden til hjelp, og etterhvert som du har ridd lenger vil du "glemme" ulykken, og dermed slutte med å gi hesten din motstridende signaler.
Lisa+Boreas Postet - 06/03/2006 : 12:09:46
Jeg har hatt sånne opplevelser med hest.

Ei hoppe jeg red kunne være ganske frika på tur med meg. Men så kom det to småjenter og ville prøve henne i ei innhegning. Jeg trodde ikke mine egne øyne. Merra stoppa når de mista balansen, og var så myk og øm som aldri før. :D

Jeg og "brorsan" (til min hest) var på tur en gang, og så tryna jeg av ,( i et tre faktisk ultrakomisk egentlig ,men forferdelig vondt :P) og han sprang litt videre, til jeg fikk pusten igjen og ropte på han. Da bråstoppa han, kikka seg bak og så forundret ut, og kom tassende tilbake. Han var meeeeget snill resten av turen :)

Jeg tror fullt og fast på at de kan føle sinnstemninger.
Hanne_N Postet - 02/03/2006 : 21:13:01
Hei.

Etter å ha lest innleggene her må jeg fortelle om en fullblodshoppe jeg hadde på fôr for mange år siden. Dette var egentlig en ganske så våken og sprek hoppe, så eieren var litt usikker på hvordan det skulle gå for meg å ri på henne siden jeg er handikapet. Men det var ikke noe problem. Eieren var helt forbløffet, og sa flere ganger at vanligvis ville hun ha hoppet til for forskjellige ting som skjedde rundt oss. Men med meg på ryggen gjorde hun det aldri. Virket som hun ville passe litt ekstra på meg. Etter hvert som jeg hadde ridd henne en stund, begynte hun å bli litt mer seg selv, men alltid veldig forsiktig. Rytteren ville hun ikke miste. Det virket som hun skjønte at jeg ikke hadde den samme balansen som andre på det tidspunktet.

Er også ganske forundret over hvor mye disse dyra finner seg i. De hestene jeg har leier jeg selv rundt med krykker og alle har akseptert det fra første stund, selv om de ikke har sett krykker før. Jeg kan bruke rullestol inne hos dem, uten at de bryr seg. Jeg har i hvertfall inntrykket av at de ofte forstår mer enn hva vi tror.

Tidligere red jo handikap rytterene på lånte hester, og det var ikke få ganger vi hørte forbløffete eiere på sidelinjen som var helt fasinert av hvordan hestene deres endret adferd. Enkelt gikk som de hadde en skjør vase på ryggen, og de tittet ikke på noe rundt seg. Tror de merker at de i enkelte tilfeller må passe litt mer på de som sitter oppå seg. Jeg kommer i aldri til å slutte og forundre meg over det som en hest virker å oppfatte til tider.
Julie=) Postet - 22/02/2006 : 21:32:09
Jeg tror og mener at dyr er i full stand til tenke over ting mer enn vi tror, greit nok det meste fungerer som kroppsspråk. En episode med meg og hesten min: Vi rei bortover en grusvei,plutselig kom det to mopeder i full fart bak oss,og hesten min er litt bakredd etter en kjøreulykke en gang,så han blir selvfølgelig skremt og stikker, og jeg detter av for dette kom så brått på,da disse på mopedene plutselig kom ut fra skogen bak oss. Jeg traff bakken med et smell og lufta gikk helt ut av meg,og jeg blei bare liggende, tror det svartna litt for meg og noen sekunder,for da jeg våknet sto hesten min over meg og nappet i jakka mi, og når jeg var på vei til å reise meg,gikk han til siden så jeg kom meg opp. Og etter den opplevelsen har han aldri "tatt av" selv om jeg kanskje vil ha han til å galoppere litt fortere kanskje,så gjør han enkelt og greit ikke det, og han passer hele tiden på meg,han ser overalt etter skumle ting og synes han noe er veldig skummelt stopper han opp og venter med å gå til jeg klapper han. Hehe,dissa store,sterke dyrene er noen ordentlige teddybjørner innerst inne:)
Guro!! Postet - 22/02/2006 : 12:21:19
noe lignende har skjedd med meg og, faktisk.
Min hest pleier og være ganske så sur på boksen. Men her hin kvelden, så fikk jeg en veldig trist telefon. jeg ble helt paff, og begynte å gråte.! Så gikk jeg inn i boksen til hesten min, ville ikke at alle sku se at eg va lei meg. Til en forandring, så var han ikke sur, i det hele tatt! jeg satt meg ned og lente meg inntil foten hannes, og han bare stod der! jeg ble så rørt, at da gråt jeg ennda mer.
Helt utrolig, han pleier alltid og være så sykt sur. føler jeg har fått bedre kontakt med han etter at det skjedde!
De skjønner langt mer en hva vi tror..!
BabyCat Postet - 18/02/2006 : 01:36:13
hestene mine trøster meg når jeg er lei meg (selv om det er sjeldent jeg er det i nærheten av dem, blir jo så glad når jeg ser dem)
vallaken min trøster meg på sin kose måte. bruker å gå bort til meg, og hvis jeg sitter tar han hodet ned og stirrer... deretter begynner han å kose meg på kneet eller i håret. da kan jeg ikke bli noe annet enn glad :D så han ser nok, og forstår nok hva det er forno. og han har funnet ut at trøstingen fra han's side hjelper mye. (hvertfall det jeg liker å tro)
dyr forstår mer enn vi tror :)
Horton & Renate Postet - 16/02/2006 : 12:42:29
Takk Oleo, det samme til deg også
oleo Postet - 16/02/2006 : 12:37:37
Ja.... Syns det er trist at enkelte har så liten evne til håndtering og forståelse av dyr. Det blir så fort en meget vanskelig situasjoen i fremtiden når slikt skjer en gang. Han har jo fått vaksine to ganger uten noe problem, med den gangen av en dame med en helt annen holdning. Grunnen til at jeg valgte akk denne vetr er at han er meget dyktig på ligamenter, da dette kuttet var rett over sener og vev i koden måtte jeg være sikker på at det ble behandlet for det det var. Men at det skulle ende slik hadde jeg aldri trodd...
Kloke er de vertfall....dyra våre.
Ja ja.. i dag er en ny dag...med nye muligheter.. Selv om det snør og snør...

Lykke til med Horton..... Klisje, men tiden leger alle sår, sikkert også for hester.
Tone_ Postet - 16/02/2006 : 10:53:27
En veterinær som slår hesten i hodet med treverket på en brems.. hallo... at det er mulig...
En kan begynne å lure på hvorfor slike mennesker velger å utdanne seg til å jobbe med dyr.. det virker jo ikke som han er særlig glad i dem...






Horton & Renate Postet - 16/02/2006 : 09:12:51
Tusen takk for at du ville dele denne fine og nære historien med oss Oleo, og håper veslegutten din ikke har tatt skade av håndteringen fra en særdeles dårlig veterinær
oleo Postet - 15/02/2006 : 23:48:50
Jeg hadde en opplevelse i dag...ikke helt det samme men det underbygger at våre dyrevenner er kloke...

Oleo har fått et kutt i koden og måtte ha veterinær i dag, for å få antibiotika. Jeg hadde gjort klar en bøtte med for som han kunne spise mens han fikk sprøyten. Vetr, en mann, kom ganske målrettet inn med en altfor ¨tøff¨holdning for min lille sensible hest. Oleo ble engstelig og rygget. Da tok vetr tak i han og ristet han i grimen med grov høy stemme og stakk nåla i halsen hans. Oleo steilet og nåla datt ut. Da gikk vetr for å hente brems, motvillig fra min side sa jeg at jeg helst ville at han prøvde med kos og ro....og maten, at Oleo blir lett redd av bråe bevegelser og høye stemmer. Han insisterte på å sette på brems men Oleo tok hodet i været. Da tok vetr bremsen å slo han i ansiktet med treverket. Jeg husker ikke hva jeg sa, da jeg reagerte helt spontant....men jeg EKSPLODERTE.... og sa både f... og h..... og at om dette var løsningen for fixe en 8 mnd gammel fole så kunne han dra og jeg skulle ordne det på annen måte. Jeg fikk roet ned Oleo med kos og stemmen min, men når vetr nærmet seg rygget han igjen. Vetr ble litt paff av min sterke reaksjon, og Oleo livredd for han, så eneste mulighet var at jeg satt sprøyten selv. Med sjelven hånd, tårer i øynene og puls på 280 fikk jeg satt den i halsen på Oleo selv, uten noe som helst problem... En venninne sto med forbøtta og han spiste mens jeg srøytet rolig inn all guffa. Når vetr hadde dratt ble jeg så satt ut, så lei meg, fikk så dårlig samvittighet over at jeg ikke så at han skulle slå Oleo..at jeg begynte å storgråte. Slo så hardt den lille mulen hans ..han som er så tillitsfull og glad i folk...
Nei, jeg syns dette var så vondt...

Jeg ble stående å titte litt på han inne i luftegården mens hans spiste....og jeg gråt. Da kom han bort til meg....ble stående ved siden av meg lenge mens jeg koset og klødde han, støk over halsen hans og satt meg ned på kne mens jeg musset mulen hans som han liker så godt. Han var så rolig og så oppmerksom på meg. Jeg vet at hunder reagerer sterkt på mennesker som gråter...skal trøste med en gang. Men jeg velger å tro at Oleo forsto min vonde følelse....at han kom for å si, det går bra mor... Jeg vet at det ikke var din feil... Jeg vet at du forsvarte meg mot det harde slaget...

Hvem vet.....men jeg tror de forstår mer enn vi aner... Jeg tror hesten din Renate, så absolutt føler han må passe på deg...
Uff, nå begynner jeg å gråte igjen. Unnskyld meg...
Stjerneskudd. Postet - 15/02/2006 : 11:30:57
100 % enig Christine-mor!!
Du visste vel hva jeg mente...

Altså, mer kropsspråk enn noe annet.
Olithyon Postet - 15/02/2006 : 11:23:21
Kopi av melding:
Blir unektelig rørt jeg også når jeg leser innleggene over, MEN kan hestene virkelig tenke så rasjonelt?

Ikke meningen å tråkke noen på tærene, bare lurer jeg.
Har ett veldig godt forhold til hesten min, men tror kanskje at vi mennesker legger litt mye i ting enelte ganger...

Opprinnelig postet av Stjerneskudd



Hei Stina, denne diskusjonen har vi hatt før ;)

Jeg tror nok ikke at hestene tenker "nå er hun redd" eller "nå er hun lei seg så jeg må passe på", men jeg tror nok at vi sender ut via kroppsspråket vårt, signaler som hestene veldig lett plukker opp og agerer på. Mellom mennesker er faktisk opp til 80% av kommunikasjonen nonverbal, og vi sender hele tiden ut signaler til omverdenen. Når jeg sitter på en hest kan den minste vektforskyvning eller trykk fra sjenkel få hesten til å handle ut fra det. Du har sikkert også opplevd at det virker som hesten "leser tankene dine" når den fatter galopp nesten før du har bedt om det? Poenget er at vi sender ut signaler, som kanskje er så små at vi ikke selv oppdager dem, mens hestene plukker opp dette.
Så når rytteren er usikker, kanskje sender dette ut uvante signaler til hesten, rytteren sitter ikke som h*n pleier, legger vekta anderledes osv, og dette kan få hesten til å gå mer varsomt frem fordi den
a) ikke ønsker at rytteren skal dette av
b) blir usikker og ekstra oppmerksom på rytteren.
Ikke vet jeg hvilke mekanismer som er i sving her, men at det ikke er snakk om tankelesing, det er jeg ganske sikker på ;) Dyrene trenger ikke være tankelesere for å oppfatte sinnssteming hos oss mennesker. De leser bare de ordene vi maler med store bokstaver gjennom kroppsspråket vårt, hvor enn små de kan virke for oss.




Stjerneskudd. Postet - 15/02/2006 : 11:14:12
Blir unektelig rørt jeg også når jeg leser innleggene over, MEN kan hestene virkelig tenke så rasjonelt?

Ikke meningen å tråkke noen på tærene, bare lurer jeg.
Har ett veldig godt forhold til hesten min, men tror kanskje at vi mennesker legger litt mye i ting enelte ganger...

MIX - for Hest og Hund! © 2005-2007 Hestemarked.no / Hundemarked.no Gå til toppen av siden
 Image Forum 2001 This page was generated in 0,23 seconds. Snitz Forums 2000
[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.