hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund!

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Generelle forum

Generell ridning/trening

"Det er alltid rytterens feil" - stemmer det?

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:

Brukernavn:

Passord:

Format modus:

Format:

Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ

Smileys

Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.

E M N E H I S T O R I K K
eligj	Postet - 07/12/2003 : 16:41:40
	I teorien er det alltid rytterens feil hvis det oppstår problemer. Tror du dette stemmer i alle tilfeller? Eller er det noen ganger hesten som er kranglete eller sta? Er det sånn at noen hester er lettridde fra naturens side, og noen er vanskelige, eller kommer dette av feil ridning enten nå eller tidligere? Kan alle problemer løses hvis rytteren er flink nok? Hva med deg i praksis? Er du selvkritisk når du rir, eller kritiserer du heller hesten?
15 S E N E S T E S V A R (Siste først)
eligj	Postet - 18/01/2004 : 22:44:39
	Line: Bra løsning det der. Noen dager er ment for kaffe foran pcen, og ikke hest på ridebane.. På den annen side så synes jeg det er veldig bra om man kommer seg bare litt ut med hesten. Da har hesten liksom gjort "noe", ikke bare ingen ting. Leietur på 10 minutter synes jeg for eksempel er mye bedre enn ingen ting. Med mindre det altså passer med en fridag.
Cowgirlchris	Postet - 18/01/2004 : 14:53:11
	I dag har jeg en sånn dag der jeg ikke får til den dritt med hestene... Jeg er kald, sylte forkjøla, hoster og peser, og har jo seff "uka" i tillegg... Frøkna skulle longeres, men skjønte ikke en dritt, var kronisk uoppmerksom, ville heller tygge på tauet, glane, rulle seg og stort sett var hun "blåst" i hodet. Og det er min feil. Alt sammen. Så jeg bare ba henne om å rygge litt, følge meg pent, og så avsluttet vi med det siden det gikk så fint. Noen dager burde en rett og slett ikke røre hesten mere enn nødvendig, og i dag er en sånn dag. Så nå sitter jeg her og hutrer foran pc'n med kaffen mens frøkna ruller seg i snøen, gallopperer og steiler og har det på G uten noen idiotisk innblanding fra min side. sukk Line snufs
Monroe	Postet - 18/01/2004 : 14:22:35
	Heia! Jeg mener også det at det altfor ofte er rytterens feil. Men av og til er det faktisk hestens feil også, det er sjelden, men det hender. Jeg mener også at hester har personlighet. De kan ha gode dager, de kan ha dårlige dager. Jeg merker på hesten min hvis den har en god dag. Da kommer hun løpene mot meg på beitet, går rett inn i boksen sin, og stiller seg med hodet ut åpningen og øyrene frem. På dårligere dager gidder hun ikke å komme når jeg roper, ikke før resten av flokken kommer. Hun tasser seg inn i boksen, å stiller seg der, med øyrene hengende ut til sida. Det er på de dårligeste dagene hun er staest. Da tasser hun avgårde, med hengenes hode og alt virker kjedelig, mens på de gode dagene går hun skikkelig frem, og synes alt er topp. Men nå har jeg en hest med MASSE personlighet også da, det varierer veldig fra hest til hest. (iallfall slik jeg ser det). Klem
Real Storm	Postet - 04/01/2004 : 01:34:07
	Ja, der har du forsåvidt rett eligj, men husk at hesten også noen ganger KAN klandres, men selvfølgelig etter at man gjerne tenker over hva man selv kan ha gjort feil først....
eligj	Postet - 04/01/2004 : 01:21:49
	Her er hva jeg har kommet til: Det er ikke alltid det er rytterens feil, men det er forbausende ofte, og oftere enn man tror.
caoperia	Postet - 15/12/2003 : 22:16:41
	Til sweety89: Jeg kjenner meg meget godt igjen i beskrivelsen av hesten din! =) Jeg fikk min første hest, også en Nordlandshest da jeg var 9 år. (Hadde, (og har fremdeles) heldigvis en mor som er rideinstruktør!) Og hesten min oppførte seg omtrent likt din hest, Maxi. Hvis hun ikke ville gå, så ville hun ikke gå. Jeg husker jeg prøvde alt, men ingenting hjalp! Jeg smattet, skjenklet, truet, tigget, roste, lokket, ropte, skrek og grein, men ingenting i hele verden fikk den hesten til å røre på seg. Av og til stanset hun plutselig når jeg red på tur, og nektet å gå. Hun stod gjerne en time og to før hun fant ut at det var på tide å komme seg hjem, og da gjaldt det å henge på i svingene, for da gikk det unna! Hun er en typisk Nordalandshest, som raskt fant ut at jeg ikke under noen omstendigheter kom til å gjøre henne noe vondt. Aldri i livet om jeg ville slå hesten min, tenkte jeg alltid, og ventet heller til hun "hadde lyst" til å gå igjen. "stakkars hesten.." Jeg husker jeg skulle være med på et distanseritt en gang, og hun var i fyr og flamme. Helt til vi nærmet oss startstreken. Da stod hun som om hun var spikret fast til bakken! Funksjonærene kom og prøve å få henne igang ved å vifte med bl.a en svær paraply, men hesten var ikke redd for noe, hverken paraplyer eller oransje, flyvende regnjakker. Til slutt ble jeg så fortvilet at jeg brakk av ei grein, og gav henne et skikkelig rapp over baken mens jeg sa noen gloser som ikke egner seg på trykk. Da ble hun fornærma, da!! Hun snudde seg, og så på meg med et meget såret blikk, trakk pusten dypt og begynte å gå innover i løypa. Riktignok gikk hun seint, men det var bedre enn ingenting. Moren min hadde sett på utviklingen mellom oss ei stund, og gav stadig råd, men jeg skulle jo selvsagt ikke høre på henne...Jeg ville klare hesten min selv, og etter distanserittet ble det virkelig en annen tone mellom oss. Det tok noen år, men idag er hun som et lam å ri. Jeg kan ri henne på tur i grime uten problemer, og hun stopper aldri uten at jeg gir kommandoen! Vel, det jeg sa om at hun er et lam, er kanskje litt misvisende. Hun er som et lam med meg! Kommer det noen andre og setter seg opp, vet man aldri hva hun finner på, men som regel står hun bare der. Som spikret til bakken. Kanskje grunnen til at hesten din ikke liker "erfarne" ryttere, er at de vet hva de skal gjøre, og krever mer enn en nybegynner? Med småbarn og nybegynnere er hesten min kjempesnill så lenge de sitter oppå, men hun kan prøve seg på litt av hvert når det vimser rundt henne på bakken. Kommer en mer dreven rytter, vet hun at hun må jobbe, og det gidder hun jo ikke! Hester er late av natur, noen mer enn andre!=) Mange hester liker jo heller ikke å jobbe, og om hesten er sta og "lat," er ikke det rytterens feil dersom man ikke har tvunget den til å gjøre ting den hater hele livet, da! Man ser det vel egentlig på hesten også... Uansett, poenget mitt er at selv om hesten er sta, finnes det som regel en måte å takle det på. Du kan ikke gjøre en hest mindre sta, men du kan bli venn med den, og komme innunder staheten.. For meg tok det et par år, men som sagt er jeg svært fornøyd med resultatet, da jeg har en hest som er 100% bombesikker og pålitelig!
Monroe	Postet - 13/12/2003 : 12:21:05
	Hei hei! Jeg er bare 14 år, og er da en av de der kaller uerfaren. Jeg eiger en nordlandshoppe som er enormt sta. I sommer da jeg trente sprang med henne, var hun litt vrang, så venninna mi, som er utrolig mye flinkere enn meg å ri, skulle prøve å ri henne. Men hun hoppa fort av hesten igjen. Hun klarte ikke å ri henne, hesten reiv hinderene og nekta å springe skikkelig. Hun ville ikke. Hun pøve å få hesten til å gå samla, men hesten ville ikke. Da jeg satte meg oppå igjen, gjorde hun akkurat det jeg bad henne om. Hoppa over hindera, galloperte når jeg bad henne om det. Dette er en sta hest av natur. Dette er en hest som alltid vil være sta, og kommer aldri til å bli noe mindre sta. Uansett hvem som rir henne. Hun er staere når en erfaren rytter rir henne, enn når jeg rir henne. Hvorfor? Er det jeg som har ødelagt hesten, slik at det bare er jeg som takler staheten hennes? Når jeg sitter oppå hesten, klemmer forsiktig med sjenklene, og vugger fremover i salen, da står hun helt i ro, selv om hun vet hva jeg ber henne om. Er det ikke "gå frem", jeg ber henne om da? Jo da, det er det. Men hvorfor går ikke hesten da? Noen som har et svar å gi på det... Er det min feil? Er det jeg som gjør noe galt? Jeg sier også: "Maxi, gå frem!" til henne, mens jeg gir henne kommandoen. Er det jeg som gjør feilen her??? Jeg bare spør jeg. Noen av dere sier at det kan være rytteren som gjør at hesten er sta. -Er det rett i dette tilfellet?-
xxxx	Postet - 13/12/2003 : 01:16:42
	Hei igjen! Guro..He,he. Ingen vits i å kommentere mer syns jeg,har vel fått fram poenget mitt..
vixi	Postet - 12/12/2003 : 21:52:31
	Tror Guro taler vår mening ganske greit her. At ting ikke nødvendigvis er rytters feil betyr ikke at man fritt kan skylde på hesten heller...
Guro	Postet - 12/12/2003 : 09:35:15
	"Er det alltid rytterens feil" gir ingen eksplisitt løsning i at det må være hestens feil når det ikke er rytterens feil heller. For min del har jeg vel ikke skrevet at det er "hestens feil" jeg har nå iallfall ikke ment det om jeg har skrevet det. Det jeg derimot har ment er at det ikke alltid kan legges skyld på rytter heller. Da visse instinkter er vanskleig å overvinne!! Forøvrig er du en sånn som fraskriver deg alt ansvar en gang i månden Chess!?!? Guro
xxxx	Postet - 11/12/2003 : 23:44:32
	Hei igjen! Selvfølgelig er det ikke rytterens feil at hesten er motvillig pga.enten hingste/hoppe innstinkter.Men det er jaggu ikke hestens feil heller..... Den kan ikke noe for sine innstinkter,og det har heller ALDRI vært "meningen" at en rytter skal sitte på den under disse "omstendighetene" eller ellers,så her må vi vel prøve å være litt ydmyke og samarbeidsvillige, skal vi "trosse" naturen..."gode og dårlige dager kan være så mangt... Som nevnt i mitt første innlegg,må vi sette oss mer inn i hestens verden, før vi forlanger alt mulig.
vixi	Postet - 09/12/2003 : 23:45:31
	Enig Guro, en forutsetning er jo at man kjenner hesten - da kjenner man forhåpentligvis når det er noe galt - eller bare fjanteri. Hadde alle kjent hestene sine såpass, og vært rettferdige ville det ikke blitt så mange problemer....
Guro	Postet - 09/12/2003 : 16:11:03
	Nå er vel ikke det at rideskoler etc (og at vi alle i grunnen) lærer bort at det alltid er "vi" som gjør feil så innmari dumt. Det er ingen bakdel å være litt ydmyk, selvkritisk og ikke minst at man tenker seg om to ganger før man gir hesten skylda. Men det blir vel noe litt annet med ens egen hest. Det er jo ikke alltid 500 kg har lyst til å være enig med deg. Som Vixi sier så tenker de jo selv. Jamfør at mange hingster får hukommelsestap når de møter hopper i brunst, da kan innstinkter fort ta over for oppdragelse. Ellers finnes det jo også hopper som i brunst blir fint lite medgjørlige (om vi spør noen hankjønn kan det hende de mener det minner om visse andre pattedyr av hunkjønn ca 1 gang i månden ) I grunnen er det vel ingen dum regel at så lenge man ikke er veldig flink til å ri/håndtere hest eller kjenner hesten veldig godt så er det en forholdsvis grei regel at "det kan jo være jeg som ga dårlige signaler" slik at man gir den et par sjanser før man bruker større bokstaver!! En annen ting er jo at en del rideskolehester kanskje er de som har utviklet størst evne til å tenke, dermed soser de bare rundt med småbarna og nekter å lystre stort annet enn "stopp". Dermed sparer de krefter..og da skal man vel i grunnen ikke alltid skylde på søte små som sitter "ombord" , om man da skal skylde på andre mennesker igjen er vel en annen sak Guro
vixi	Postet - 09/12/2003 : 13:06:27
	Ja, hester kan ha dårlige dager. Vi kan da ikke forvente at de er på topp hver gang??? Selv om de har "lært" å adlyde oss. Jeg mener, jeg har lært mye gjennom oppveksten. Jeg vet godt forskjellen på rett og galt. Allikevel så har jeg gjort min porsjon med gale ting. Og det var kun min egen skyld. Det er ingen grunn til å tro at hester er feilfrie og ALLTID gjør som vi ber dem om. De er da selvtenkende individer. Synes nesten mange stempler hesten som regelrett dum i hodet. Maskiner gir feil resultat når man plotter inn feil, hesten er ingen maskin!
Guro	Postet - 09/12/2003 : 08:14:48
	Hva kom først, høna eller egget!? Med noen hester er det vel vanskelig å si om hesten er skyld i problemet mennesket har, eller om mennesket er skyld i hestens problemer. Som oftest er det vel til syvende og sist mennesket. Men litt mer generellt enn det vi opplever når vi sitter oppå (eller var det bare når vi sitter oppå dere tenker på). Hva når hesten biter: er det alltid fordi den fikk lov når den var liten eller fordi den har det vondt/kjeder seg/blir irritert for noe vi gjør? Eller om den sparker!? Jeg vet ikke selv, men når vi sitter oppå så er det vel i stor grad rytters feil, med unntak av som Vixi sier, dårlige dager hos hesten!! (Som oss må vel den også få ha det!) Til det jeg har skrevet over: Om det er hopper som ikke er i organisert avl så kan det jo være så mangt ikke sant!? Noen hopper overbeskytter jo føllene sine og nekter oss å slippe innpå dem, kan ikke det prege føllet når det blir eldre!? Det ble noen flere spørsmål inni debatten..håper det går bra... Guro

Image Forum 2001

This page was generated in 0,12 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.