hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]
 
 

Hestemarked.no
Hundemarked.no
Kjøp og Salg
VIP-hjemmesider
MIX-debatt
MIX - for Hest og Hund!
    MIX - for Hest og Hund!
MIX - for Hest og Hund!
Hestemarked.no | Hovedside MIX | Forum-regler | Brukerprofil | Aktive emner | Medlemmer | Søk | Hjelp
Brukernavn:
Passord:
  Velg språk
Lagre passord
 Alle fora
 Hest - Generelle forum
 Generell ridning/trening
 Nervøs rytter.

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:
Brukernavn:
Passord:
Format modus:
Format: FetKursivUnderstreketGjennomstrek VenstrejustérSentrertHøyrejustér Horisontal linje Sett inn linkSett inn e-postSett inn bilde Sett inn kodeSett inn sitatSett inn liste
   
Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ
Smileys
smil [:)] stort smil [:D] cool [8D] rødme [:I]
tunge [:P] ond [):] blink [;)] klovn [:o)]
sort øye [B)] åtter [8] rynke [:(] sjenert [8)]
sjokkert [:0] sur [:(!] død [xx(] søvnig [|)]
kyss [:X] godkjent [^] mislike [V] spørsmål [?]

  Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.
    

E M N E      H I S T O R I K K
Aquila&Ingvild Postet - 25/03/2006 : 21:30:16

Jeg husker godt at når jeg begynte å ri så var jeg livredd hester. Faktisk så hylgrein jeg første gangen jeg satt på en hest. Men det blei så mye bedre ettehvert som jeg lærte og var ikke nervøs eller redd ved ridning. Hadde heller ingen problemer med hester som bukket eller stakk.

Men nå i den senere tid har jeg begynt å bli redd igjen. Og jeg hater følelsen av redsel i magen når jeg rir. Prøver å ri på tur, slappe av og rett og slett bare kose meg og ha det morsomt med hester jeg liker. Og jeg har det moro, men kjenner denne redselen lusker litt rundt omring der. Må da nevne at jeg har ingen problemer ved håndtering av hester fra bakken, det er kun fra salen det gjelder.

Så, noen som har noen tips til hvordan man kan bli kvitt det/lære seg å leve med det? Andre som har vært i samme/lignende situasjon?
15   S E N E S T E      S V A R    (Siste først)
Aquila&Ingvild Postet - 29/03/2006 : 16:32:32
Kopi av melding:
Les boka til Sally Swift og lær deg å puste deg og hesten din gjennom ting som kan virke skremmende....


Den boka må jeg finne igjen. Har den et sted, ikke dumt.

Men er en ting som ikke passer meg helt da. Jeg har vel egentlig aldri "rast rundt" med hest, ikke er jeg voksen heller. 17 år, så tenker vel konsekvenser litt tidlig jeg da..

Kopi av melding:
Uansett.. Ikke glem hvorfor man startet med hest


Den er ganske viktig, og den har jeg heldigvis ikke glemt. Og vil forhåpentligvis aldri gjøre.

Men takker alle for gode tips! Kommer nok til å få bruk for dem.
Torpedo Postet - 29/03/2006 : 11:49:52
Jeg har opplevd noe av det samme "Aquila&Ingvild". Eneste grunnen til at jeg begynte på ridekurs som mindre - var at omtrent alle mine venninner drev med det. Jeg var ikke spessielt intressert, men ville prøve det så jeg kunne være mer med venninnene mine.

Da jeg begynte var jeg veldig nervøs for ALT, jeg var redd jeg ikke skulle komme meg oppå hestene - derfor valgte jeg den minste ponnien. Jeg var redd for at jeg skulle være den første som falt av på kurset osv. Jeg fikk vondt i magen og ville bare hjem. Men når jeg først var kommet meg oppå hesten - syntes jeg jo det var gøy. Men det ble mer stress og gru enn gøy i begynnelsen.

Men min mor småtvang meg opp og prøvde å få meg på posetive tanker, det er jeg veldig glad for i dag! Etterhvert ble jeg trygg på hestene, og utviklet min ridning i en enorm fart - da var jeg mye mer intressert også. Jeg sammarbeidet med ridelærer for å oppnå best mulige resultater med stevner og alt. Til slutt var jeg den flinkeste på kurset, jeg som var den mest nervøse og grinete ungen når jeg begynte. Mener ikke å skryte med at jeg liksom var en av dem som hadde kommet lengst innen riding av de andre på kurset, men sånn var det, mest fordi jeg fikk en enorm interesse for hest og egasjerte med skikkelig. Jeg leste mye, fikk stalljobb osv. Man lærer så uendelig mer når man lærer seg å slappe av og stole mer på hestene - føle at man har kontroll..

Jeg har ikke vært nervøs nå i ettertid, men jeg merker jeg blir litt skjelven om jeg rir etter at jeg f.eks har falt av, da er jeg veldig nervøs, men det er bare en liten stund - så går det over.

Jeg tror du bare må ri mye og så vil frykten gå over av seg selv med tiden
Stjerneskudd. Postet - 29/03/2006 : 08:26:42
Kjenner meg igjen jeg også. Man blir unektelig mer pysete med alderen.

Når man var yngre var det jo bare full pinne. Fatter ikke at jeg turte å ri på den måten!

Forskjellen er vel at nå tenker man litt mer konsekvens, og vi vet at vi kan virkelig skade oss hvis det skjer noe. Dessuten tenker vi mer på hesten også.
tebj0 Postet - 28/03/2006 : 21:56:35
Kopi av melding:
Les boka til Sally Swift og lær deg å puste deg og hesten din gjennom ting som kan virke skremmende....

Dette med kroppskontroll og kropps-synkronisering er en meget viktig nøkkel til å lære seg å slappe av-puste-se-puste-resonere-puste-utføre-puste.....osv osv. En må ikke glemme den barnslige og gode gleden med å ha hest men man blir også mere ansvarsbevisst og har større hemninger ved å bli voksen. Man blir mere klar over konsekvenser og man har videre ¨fantasi¨. Kan man derimot kominere dette litt, være ansvarsbevisst men føle seg avslappet eller trygg på en gang så vil kanskje litt av den kreative delen av hjernen vår dempe seg litt.

Noen er jo faktisk også redd for redselen... Det er vondt å være redd... Eller, noen er kanskje redd for å fysisk skade seg, ved å dette av, slå seg.. Eller noen er redd for å miste hesten...
Og, kanskje man simpelten kommer til en punkt hvor man finner ut at hest ikke lenger er det det engang var, legger opp og rir kun i ny og ne. Det er en voksen og modig beslutning...

Men før man kommer så langt så bør man ha prøvd litt. Så..mitt tips.. Les om myke øyne, pust, sitsen(hvor sykt stor innvikning den har i situasjoner)... Kankje man etterpå kan ta seg i å sette seg litt dypere ned, i litt bedre balanse...med overblikk som lander mykt på alt man ser og din pust og din holdning forteller hesten kun en ting, at: dette min venn...dette klarer vi, dette går så fint, dette er ikke farlig, stol på meg.. Jeg skal lose deg trygt forbi...

Det at noen blir mere engstelig etter å ha født barn har jeg også hørt og erfart med venninner. Skal ikke si noe om det da jeg selv ikke har barn enda... Men jeg vil tro at dette blir mere en psykisk sak overfor barnet, hvor man rett og slett er for dyrebar til å utsette seg for noe som helst da man har en liten som ikke klarer seg uten deg. Slik er vi nok bare skapt fra naturens side vil jeg tro...
Uansett.. Ikke glem hvorfor man startet med hest men årene gjør at man blir litt for klok til å fortsette som når man var 15 over jordene til naboen

Opprinnelig postet av oleo




Takk for tipset Har faktisk boken til sally swift, men har ikke lest den på veldig lenge, så mesteparten har vel egentlig gått i glemmeboken ja, men nå skal jeg jammen meg finne den frem igjen! Hadde helt glemt det der med myke øyne
LivogZara Postet - 28/03/2006 : 20:01:24
godt vi er flere jeg er så pyse så det holder..,men harda gått opp for meg at jeg ikke dør ved å ri en tur på hesten min, han har jo ikke stukket ut, så jeg føler meg litt bedre da..
har bare blitt mer og mer pinglete..

før hadde jeg ofte heisa turer langs skgstier osv, men aldri nå lenger..
oleo Postet - 28/03/2006 : 19:05:43
Les boka til Sally Swift og lær deg å puste deg og hesten din gjennom ting som kan virke skremmende....

Dette med kroppskontroll og kropps-synkronisering er en meget viktig nøkkel til å lære seg å slappe av-puste-se-puste-resonere-puste-utføre-puste.....osv osv. En må ikke glemme den barnslige og gode gleden med å ha hest men man blir også mere ansvarsbevisst og har større hemninger ved å bli voksen. Man blir mere klar over konsekvenser og man har videre ¨fantasi¨. Kan man derimot kominere dette litt, være ansvarsbevisst men føle seg avslappet eller trygg på en gang så vil kanskje litt av den kreative delen av hjernen vår dempe seg litt.

Noen er jo faktisk også redd for redselen... Det er vondt å være redd... Eller, noen er kanskje redd for å fysisk skade seg, ved å dette av, slå seg.. Eller noen er redd for å miste hesten...
Og, kanskje man simpelten kommer til en punkt hvor man finner ut at hest ikke lenger er det det engang var, legger opp og rir kun i ny og ne. Det er en voksen og modig beslutning...

Men før man kommer så langt så bør man ha prøvd litt. Så..mitt tips.. Les om myke øyne, pust, sitsen(hvor sykt stor innvikning den har i situasjoner)... Kankje man etterpå kan ta seg i å sette seg litt dypere ned, i litt bedre balanse...med overblikk som lander mykt på alt man ser og din pust og din holdning forteller hesten kun en ting, at: dette min venn...dette klarer vi, dette går så fint, dette er ikke farlig, stol på meg.. Jeg skal lose deg trygt forbi...

Det at noen blir mere engstelig etter å ha født barn har jeg også hørt og erfart med venninner. Skal ikke si noe om det da jeg selv ikke har barn enda... Men jeg vil tro at dette blir mere en psykisk sak overfor barnet, hvor man rett og slett er for dyrebar til å utsette seg for noe som helst da man har en liten som ikke klarer seg uten deg. Slik er vi nok bare skapt fra naturens side vil jeg tro...
Uansett.. Ikke glem hvorfor man startet med hest men årene gjør at man blir litt for klok til å fortsette som når man var 15 over jordene til naboen
sigyn,brauta og rubin:) Postet - 26/03/2006 : 13:58:25
jeg forstår fullstendig hva du mener,man er litt dårlig til å tenke konsekvenser når man er tenåring..tenkte sånn før jeg og å,men nå har jeg vært med på hesteryggen to ganger,da det holdt på å gå virkelig galt.så nå overlater jeg til folk som ikke er redd for livet sitt til å ri sånne hester..men hver gang jeg sitter på en hest som er litt hard i munnen,kjenner jeg angsten melde seg som en klump i magen.så sitter man der å tenker:tenk om..?men nå har jeg en super ridelærer som fikk meg til å tenke at om jeg slappet av,så gjorde hesten det det samme.var borti sånn banking som mental-trening å dette hjalp meg veldig.
Hege J Postet - 26/03/2006 : 13:19:21
Søkte på google, og fikk endel treff. Mentaltrening er jo noe veldig mange idrettsutøverer bruker, og det er skrevet endel bøker om emnet.

Her er en link til en "mental" side:
http://www.mindtools.com/page11.html

Hege J Postet - 26/03/2006 : 13:05:47
Jeg kan prøve å fortelle litt!

Da jeg var på kurs med Elling, gikk vi mye igjennom hva vi skal tenke på når vi rir konkurranser (dette var rett før RM). Alt fra å ha orden på ting, sove nok, spise riktig, ha noen til å hjelpe seg osv osv. Så snakket vi om hvilke tanker vi har når vi rir en bane. Det kom frem mange "rare" tanker, men tanker som er nok til at det "mentale" ødelegger. Dermed snakket vi om hvordan vi skulle endre fokus og endre våre tanker. Et eksempel er at vi alltid skal tenke hvert hinder som det første.

Satningsgruppen i klubben har hatt gjevnlige kurs med Elling og andre, og de har vært gjennom et omfattende mentaltreningsprogram. Det som går igjen er å ha et system tilpasset den enkelte, og mentale forbredelser. Man må ha tro på seg selv- selvtillit er kjempe viktig.

En trener av meg slet veldig med det mentale den gangen hun konkurrerte. Hun var kjempe flink til å ri, og hadde gode hester, men på stevner stivnet hun helt. Hun kunne få så store problemer at hun ikke fikk til å puste- for hun glemte det bare helt! Og her var det kun den mentale tankegangen som satte en stopper for henne. Jeg har selv slitt med noe av det samme- glemmer å puste og mister bare hodet helt. Dette resulterer da i at jeg gjør mye rart, som å falle bakpå i spranget osv.

Vet ikke om noen steder man kan lese om det, men det burde det være! Mentaltrening er kanskje viktigere enn hva man tror, og generelt er det nok for lite fokus på det.
Mange skylder nok for mye på hesten i ulike situasjoner, mens det egentlig er rytteren som med sine tanker sender signaler til hesten som igjen gjør at den oppfører seg "dumt". Dessuten vet jeg av egen erfaring at man selv kan gjøre endel dumme ting om man ikke har rett fokus og har det mentale på rett plass!
tebj0 Postet - 26/03/2006 : 12:45:14
Kopi av melding:
[quote]

Her ligger nok mye av min av problemet mitt også. Fornuften min sier at jeg klarer dette og det ikke er noe problem, men følelsene sier noe stikk motsatt til tider. Og mentaltrening var ingen dum ideè, burde kanskje prøve det. Å ha troen på seg selv er ingen dum ting.

Hestemessigsett ville nok en stødig og ærlig en ikke være så dumt.

Opprinnelig postet av Aquila&Ingvild




Noen som kan fortelle litt mer om mental-trening? Er det noen steder man kan lese litt mer om det?
Aquila&Ingvild Postet - 26/03/2006 : 09:54:02
Kopi av melding:
Jeg red også veldig mye på banen en tid, fordi jeg var for nervøs på tur.
opprinnelig postet av kristy


Har egen hest ja. Så jeg har muligheten hver dag til å gjøre noe med det, men det merkelige er at det er på andre hester enn min egen jeg er tryggest. Og jeg er tryggere på tur enn på bane.

Kopi av melding:
For min del ligger begrensningene i nervene og det å ha troen på seg selv, og det kommer jeg til å jobbe kjempe mye med fremover.
opprinnelig postet av Hege J


Her ligger nok mye av min av problemet mitt også. Fornuften min sier at jeg klarer dette og det ikke er noe problem, men følelsene sier noe stikk motsatt til tider. Og mentaltrening var ingen dum ideè, burde kanskje prøve det. Å ha troen på seg selv er ingen dum ting.

Hestemessigsett ville nok en stødig og ærlig en ikke være så dumt.
lino Postet - 26/03/2006 : 00:27:49
Jeg er en skikkelig pyse, og sånn er det bare. Selv om søs ler av meg når vi er på tur, gidder jeg ikke bry meg! Jeg vet at det går over når jeg bare blir kjent med hesten min!
tebj0 Postet - 25/03/2006 : 23:54:10
Kjenner meg godt igjen her jeg også.. Var kjempe-tøff når jeg var yngre, men etter et par "uhell" oppover årene, og 2-3års pause fra hest i tenårene så har jeg fått respekt for hest og ridning ja.
Har også fått meg ny hest og det tar faktisk en stund før man blir godt kjent med hesten og vet hvordan den reagerer på ulike ting.
Noen ganger så tar jeg meg faktisk i og sitte og se etter ting som hesten blir redd for, og så gjøre meg "klar" i tilfelle den blir redd når vi kommer til denne tinge. Selvsagt merker jo hesten min dette, og hva skjer, joda... hun skvetter hun. Hun merker jo på meg at det er noe skummelt der fremme..
Det jeg gjør når jeg kjenner at jeg blir usikker på ting, er å ta et par dype magadrag, slappe av i skuldrene og sette meg godt ned i setet igjen. Da slapper hesten min kjapt av igjen hun også
Hege J Postet - 25/03/2006 : 23:06:19
Kjenner meg igjen jeg også...

Etter at jeg hadde hatt en liten pause fra ridningen, ble jeg redd det meste.. Og det ble ikke bedre da jeg bare red hester som var helt "kokko" på tur og også å hoppe med. Jeg har slitt veldig, men det har begynt å komme seg nå!

Jeg rir feks nesten aldri på tur, og når jeg hopper, går jeg alltid sakte frem. Det som er litt dumt for min del, er at jeg er sprangrytter! Derfor må jeg sette veldig store krav til den hesten jeg har, slik at den får meg trygg. Da kan jeg hoppe hva som helst:)
Men det tar lang tid for meg å bygge opp selvtillig og tillit til hesten. Har hatt minstemål om å ri kretsmesterskap osv for senior, og mulig NM lag, men nervene tar alltid knekken på meg..

Nå har jeg kjøpt meg en ung og lovende hest som jeg kan bygge meg sakte opp sammen med. Er den så stødig og god som den virker, kan det gå kjempe bra! For min del ligger begrensningene i nervene og det å ha troen på seg selv, og det kommer jeg til å jobbe kjempe mye med fremover.
Nerver er ofte det som tar "knekken" på mange, og mye av nervene er desverre urasjonell frykt. Jeg har jobbet endel med "systemet" mitt, dvs at jeg har en rutine for ridningen som gjør at jeg blir trygg, både på meg selv og hesten. Jobber også mye med hesten fra bakken, slik at kommunikasjon og tillit er optimal. Videre har jeg testet litt ut hva som kan få meg til bli max trygg, og en ting som fungerer veldig bra for meg (i tilegg til systemet), er at jeg blir litt sint på meg selv og på en måte er litt aggresiv og tøff i ridningen (uten at det går utover hesten selvfølgelig, det går kun på den mentale tankegangen). Mentaltrening og tankegang er ofte alfa omega, så jeg tenker meg feks tilbake da jeg var ung og "lovende" og var knalltøff og bare red på. Jeg prøver å ha det gøy, smiler (smitter over på hesten), har en "jeg kan klare dette" holdning, og holder hodet kaldt.

Var på mentalttrening med Elling Finnanger fra Olympiatoppen for noen år siden. Var kjempe lærerikt, og det burde blitt arrangert flere slike treninger! Fokuset på den mentale delen er nok generelt for dårlig blant trenere og kretser.
ToneKristin Postet - 25/03/2006 : 22:21:35
Jeg kjenner meg igjen så alt for godt...

Har du egen hest? Min medisin er å ta det etter mitt eget tempo. Hesten min er så kontrollerbar som hun kan bli. Jeg vet hva som skremmer henne, og hvordan jeg skal takle det. Og hun har aldri løpt ut med meg, hver gang hun blir skremt så stanser hun med en gang jeg tar litt i henne. Dette har hjulpet meg veldig mye. Jeg rir også bare alene. Da får jeg kontrollere tempoet selv. Jeg red også veldig mye på banen en tid, fordi jeg var for nervøs på tur.

Mvh Tone Kristin og Lolita

 Image Forum 2001 This page was generated in 0,19 seconds. Snitz Forums 2000
[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.