hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]
 
 

Hestemarked.no
Hundemarked.no
Kjøp og Salg
VIP-hjemmesider
MIX-debatt
MIX - for Hest og Hund!
    MIX - for Hest og Hund!
MIX - for Hest og Hund!
Hestemarked.no | Hovedside MIX | Forum-regler | Brukerprofil | Aktive emner | Medlemmer | Søk | Hjelp
Brukernavn:
 Passord:
   Velg språk
Lagre passord
 Alle fora
 Hest - Generelle forum
 Natural Horsemanship
 "Problemhester"?

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:
Brukernavn:
Passord:
Format modus:
Format: FetKursivUnderstreketGjennomstrek VenstrejustérSentrertHøyrejustér Horisontal linje Sett inn linkSett inn e-postSett inn bilde Sett inn kodeSett inn sitatSett inn liste
   
Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ
Smileys
smil [:)] stort smil [:D] cool [8D] rødme [:I]
tunge [:P] ond [):] blink [;)] klovn [:o)]
sort øye [B)] åtter [8] rynke [:(] sjenert [8)]
sjokkert [:0] sur [:(!] død [xx(] søvnig [|)]
kyss [:X] godkjent [^] mislike [V] spørsmål [?]

  Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.
    

E M N E      H I S T O R I K K
Horton & Renate Postet - 10/12/2005 : 15:18:04
Finnes det virkelige problemhester?
Eller finnes det kun "problemhester"?
Er disse såkalte "problemhestene" kun et resultat av mer eller mindre tankeløs håndtering og liten vilje og/ eller evne til å forsøke å forstå hva som beveger seg inne i hodet på disse firbente?
Når alt kommer til alt finnes det virkelig problemhester, eller finnes det egentlig bare hester med problemer tillært og tillagt av mennesker?

Savner en god debatt på dette emnet da jeg har mine meninger rundt dette men få å diskutere med..
15   S E N E S T E      S V A R    (Siste først)
Chilla_elsker Postet - 21/12/2005 : 18:14:29
Kopi av melding:
Det finnes utrolig mange hester med problemer.
Mesteparten av problemene er menneskeskapt.
Andre har sin årsak i fysisk smerte eller ubehandlet sykdom/skade.
Noen få skyldes mental sykdom.


Jeg tror ikke hester opprinnelig er såkalte "Problemhester".
Enig i at problemene stort sett er menneskeskapt. En annen sak er jo om hester kalles "Problemhester" om de er skadet. Da har de en skade. Skaden er ikke fra "den opprinnelige hesten". Skaden er noe som har kommet etterpå.
Hester i seg selv kan ikke være "Problemhester". (Tror jeg...)
Eikdokka Postet - 12/12/2005 : 17:28:45
Så flott at det er flere som har lyst til å trene henger!
Og takk både Helle og Lucky, er ganske fornøyd med hvordan hengertreninga har gått. Eikdokka har gått noen steg tilbake etter 1/2 år med ingen henger derfor tar vi det opp igjen.

Vi pleier å la "venner og kjente" låne hengeren gratis hvis det er kun hengertrening de skal bruke den til, så fremt ingen andre skal låne den da

Det var kjempesmart å trene smale ganger/"avlukkere" lucky june! Tror nok vi også må gjøre det når vi finner oss en egnet treningsplass til dette.
lucky june Postet - 11/12/2005 : 22:24:14
kjempebra jobba! skulle ha trent på henger selv, ho som hadde juni før meg hadde juni og to hester til på vanlig dobbelthenger. snøen hadde lagt seg på veien, men her var det ikke snakk om å skulle bruke hodet eller skaffe seg ekstraarbeid. hun kjørte i vei på sommerdekk, noe som selvsagt resulterte i grøfta. kan selv tenke hvilken situasjon det ble med tre løse hester på hengeren.
tilbake til trening...har desverre ikke henger selv og jeg har ikke råd til å betale kr 400,- i døgnet for å trene.
istede trener vi på å gå i smale ganger/"avlukkere" som gjerne ser litt skumle ut.
ikke helt det samme men gir da litt trening. og det har hjulpet med å få henne på henger.
Helle_ Postet - 11/12/2005 : 21:25:23
Så kjempekoselig å lese Therese Jeg kan ikke annet enn å smile av innlegget ditt, veldig koselig!
Eikdokka Postet - 11/12/2005 : 21:07:24
Kopi av melding:

Therese; si mere om hengertreningen din, da! Hva jobbet du mede, og hvordan kom dere fram til en god løsning for begge to?

Opprinnelig postet av Cowgirlchris




Eikdokka kan dette med henger, hun er ikke redd nå lenger men kvier seg litt. Hun var med i henger som tippet når hun var føll, og i tillegg er det vel den naturlige klaustrofobien som slår litt inn.

Uansett, i alle år har Eikdokka vært "sta" med henger og Magne (han som eier henne) setta bare tauet i hengeren gikk bak henne og inn gikk hun. Ikke noe tegn til redsel eller at hun virkelig ikke ville dette, hun bare tusler rett på når hun kjenner tauet på rumpa. Hun skjønner at hun må inn da så da er det greit liksom. Greit nok, hun gikk på hengeren men jeg var ikke fornøyd. Jeg ville at Eikdokka skulle gå inn fordi jeg spurte pent og ikke fordi at jeg sa "NÅ går du på henger" (tau bak rumpa). Derfor tok jeg fatt hengeren i fjord sommer.. Magne sa bare at Eikdokka var sånn og at vi alltid ville være nødt til å bruke tauet. Men jeg så mer i Eikdokka enn som så

Alt gikk etter planen den sommeren og Eikdokka går nå på med hjelp av bare vanlig grime og leietau. Når vi trener går hun også løs på, Og det varmer i hjertet!

Dagens trening gikk utrolig bra til tross for litt tung start, jeg ble plutselig litt usikker når jeg stod der inni hengeren med Eikdokka parkert på lemmen. Men så fort jeg klarte å samle tankene og kroppen litt så gikk hun på som bare hjuling! Hun står også løs mens jeg går ut bak og lukker lemmen. Og avslutninga var så flott, jeg rygget henne halvveis ut og ba om å komme frem igjen. Og det gjorde hun også. Da slutta jeg av og klarte ikke gjøre annet enn å smile, for det var akkurat som hun leste tankene mine. Hun gjorde akkurat som jeg ville, og hun gjorde det med masse lyst også. Til sammen gikk hun kanskje på og av hengern seks ganger. Seks ganger er ikke "overload" for Eikdokka, men jeg har lært det på den vanskelige måten. Jeg har presset henne for hardt før, men man lærer av sine feil.

Når jeg kan se at det stråler selvtillit og lyst-til-mer av Eikdokka er jeg så fornøyd som jeg kan bli Ble langt dette og litt mye historie men følte det måtte bli med, kanskje flere som har henger treninger å fortelle om?
Lene. Postet - 11/12/2005 : 19:19:49
Kopi av melding:
Men hva med vår egen atferd? Hvor mye er dere bevisst deres egen atferd overfor hesten, i hvilken grad tror dere holdning hos mennesker skaper problemhester
.

Et lite apropos til dette...
Jobbet med en hest som hadde et heller alvorlig problem... Han var en hest som pratet med store bokstaver,og nok sikkert kunne virke skremmende på enkelte... Dette resulterte i at han ble korrigert hver gang han ga beskjed om noe,om han la på ørene,løftet foten,om han i det hele tatt var ivrig etter å komme seg ut...
Og resultatet her ble at han sluttet å advare...noe som kan bli veldig farlig for dem som skal håndtere ham...

Så at vår adferd kan ødelegge en hest om man ikke er litt obs på det...? Jo,så absolutt...dessverre...Så er det opp til andre som tør ta på seg dette prosjektet med "problem-hesten" om den noengang kan fungere normalt igjen...og det er ikke mye fair ovenfor en i utangspunktet helt grei hest,som snakket med litt for store bokstaver,men egentlig var snill som dagen var lang...den gang...
lucky june Postet - 11/12/2005 : 19:04:11
Kopi av melding:
Det var alldeles ikke meningen å kvele andre fra å skrive inn!!!
Opprinnelig postet av Cowgirlchris



hvis den var ment til meg så var det ikke noe negativt. kunne kanskje virke sånn ser jeg nå...
men du har nok en erfaring med hest som jeg har igjen laangt for å nå.
og jeg beundrer deg for det arbeidet du legger ned i de hestene som kalles "problemhester"
håper jo jeg kommer så langt med tid og stunder. selv her hvor jeg bor går det i ku og sau...
Lene. Postet - 11/12/2005 : 19:04:02
Kopi av melding:
Det var alldeles ikke meningen å kvele andre fra å skrive inn!!! Æsj...
Ikke lag noen superdame av meg bare fordi jeg skriver noe. Det blir feil. Jeg gjør masse dumt jeg også, og mine erfaringer er ikke mere verdt enn andres!

Kjør på å skriv inn, da! Pliiis!

Therese; si mere om hengertreningen din, da! Hva jobbet du mede, og hvordan kom dere fram til en god løsning for begge to?

Hilsen en beklemt Line.

Opprinnelig postet av Cowgirlchris



He,he,he...kan nå ikke annet enn å le litt av deg,da Line...
Godt du har beina plantet på jorden,enda noen setter deg høyt på en sidestall... Men du har mye å lære fra deg,og er dyktig på det du gjør,det har du bevist til gangs... Jeg kunne godt tenkt meg på ferie-tur til deg og "hoppelurene",gjerne med medbrakt hest...hehehe...

Tilbake til tema... Jeg for min del prøver være obs på signaler fra hesten,så vel som mitt eget kroppsspåk... Spesielt viktig for min del nå,ettersom jeg jobber endel med en hest som ikke er så flink til dette... Språket har han til gangs,men er ikke alltid like flink til å bruke det...mens andre ganger overdriver han til de grader...
Viktig for meg er også at hesten jeg jobber med,får tillitt til meg...ellers er det ofte vanskelig å holde på fokusen...mange hester med tillitts-problemer går bare og ser etter en utvei uansett hva en gjør...og da er det ikke alltid like enkelt å jobbe med dem. Er tillitten i orden derimot,kan man bruke dette til å gi den belønning via å gi den "fri" ...

Ellers holder jeg på med travere,og av en eller annen grunn blir disse ofte sett på som problem-hester etter endt karriere.... Det er da ingen problem-hest bare fordi den er opplært på en annen måte enn ride-hester? Det er ofte bare å ta tolmodigheten til hjelp,og lære hesten om hva som nå er forventet av den...ikke værre...
Men man må ha tolmodighet...hester har ikke dårlig tid...det er det kun vi som har..
Derfor blir det ofte også styr med å få hester på hengere f.eks. Vi har et tidsskjema,som vi da skal presse hestene inn i... Ofte er det kun litt tolmodighet og å beregne mye mer tid som skal til...da stresser ikke eier for å nå noe,og man smitter ikke noe stres over på hesten...som i sin tur ofte da går rett innpå.... Og så har man med ett veeeldig god tid...*s*
Samme med omskolering av travere...ta tiden til hjelp......og forklar tydelig hva du vil frem til... Noen ganger må man begynne helt på nytt...hestene forstår rett og slett ikke at om man legger press på bittet,så betyr det stopp... Og hestens natur forteller den å løpe bort fra smerte/press...ergo strie hester... En hest som er lært opp til å vike fra press,vet hva det betyr,men hva med alle dem som rett og slett ikke har lært det? Er det problem-hester da?
Om man ikke snakker fransk,så skjønner man det ikke noe mere om en franskmann blir sint,og kaver seg opp... Nei,man må lære det først...
Cowgirlchris Postet - 11/12/2005 : 18:36:15
Det var alldeles ikke meningen å kvele andre fra å skrive inn!!! Æsj...
Ikke lag noen superdame av meg bare fordi jeg skriver noe. Det blir feil. Jeg gjør masse dumt jeg også, og mine erfaringer er ikke mere verdt enn andres!

Kjør på å skriv inn, da! Pliiis!

Therese; si mere om hengertreningen din, da! Hva jobbet du mede, og hvordan kom dere fram til en god løsning for begge to?

Hilsen en beklemt Line.
Eikdokka Postet - 11/12/2005 : 13:42:00
Du er bare helt utrolig flink å sette ord på ting Line!
Og utrolig dyktig hestedame
Håper jeg også er kommet like langt som du om 7 år. Virkelig noe å se opp til!

Og nok en gang, så utrolig enig! Spesielt dette med siste ordet, det SKAL jeg ha. Og alt må ende positivt og rolig, eller så ser jeg ikke vitsen med med treningsøkta og alt blir "ødelagt".

Hilsen Therese som har vært ute å trent henger med Eikdokka, og sitter nå å gliser fra øre til øre Elsker den hesten!
lucky june Postet - 11/12/2005 : 12:09:59
føler meg litt liten når jeg skal svare etter å at Line har lagt ut om erfaringene sine men prøver læil...
jeg tror ikke det finnes det vi ofte omtaler som problemhester, i den betydning at de er et problem. men jeg tror så gjerne at det finnes hester med problemer, som er skrevet før.

ofte for min del kan det desverre være lett å overse små signaler fra hesten om at noe kanskje ikke helt stemmer når vi driver med daglig rutiner.
når man trener er det fokus på hest og kun hest. da er det jo i tankene at det målet som er satt for den dagen skal oppnås på best mulig måte, og da er det opp til meg å gjøre det så lett som mulig for hesten å forstå hva jeg vil.

har vært borti en del av de som har falt under kategori problemhest, men det jeg har erfart er at man i første omgang må snu situasjonen og tenke hvordan hesten vil at jeg skal være, ikke hvordan jeg vil at hesten skal være.
(med unntak av en, han var halvt ihjelslått da han kom og ble avlivet etter en mnd)

nå tror jeg at jeg gir meg. høres ut som om jeg er 12 år el no og kom litt ut på vidda...
Cowgirlchris Postet - 11/12/2005 : 11:51:26
Kopi av melding:
Kopi av melding:
Da er det min feil stort sett hver gang at det skjer. Og mitt ansvar å rydde opp i det og få det til å ende på en positiv måte. Det kan være en real utfordring i det.


Ja ikke sant? Men man må jo faktisk innse denne toveiskommunikasjonen for å få til dette? Hvordan kom du/ dere dit?
Opprinnelig postet av Renegate



Oi.. Hvordan kom jeg dit... Hmmm...
Jeg tror vel det startet med et ønske om å forstå.
Og så en massemasse timer med observasjon av hvordan hestene snakket sammen i flokk for å bli kjent med personlighetene og språket.
Og trening på eget kropps-språk.
Nedtoning av signaler for å komme til NØDVENDIG styrke på dem fra meg.Trening på timing og ettergift og klarhet.

For meg har alt startet på bakken. Utfordringen har alltid vært å få ting med opp på hesteryggen. For de utfordringene jeg møter på bakken med en hest vil ALLTID forsterkes når jeg klatrer opp dersom vi ikke har funnet en løsning på det først.
Har jeg en hest som ikke greier konsentrere seg om meg når jeg håndterer den, så vil jeg ikke sette meg opp før det er i orden. Jeg hater å "kjøre radiobil uten ratt"...

Hvis jeg har greid å få en hest til å stole på meg når jeg håndterer den på bakken, og ingenting feiler den fysisk, så vil det være enklere å få kontakt med den også fra hesteryggen. Jeg bruker stemme og samme verbale kommandoer både på bakken og på ryggen av den.
Og første gang jeg klatrer opp prøver jeg å sitte der passiv og kjenne etter om hesten "er med meg". Er den det (ørene sier jo en god del om det), så kan jeg legge ut en tøyle og legge inntil et bein og flytte tyngdepunktet pent og forsiktig inntil hesten foretar seg noe. Gjettet den riktig så får den verbal ros og opphør av signaler. Altså starter jeg opp som om hesten er uinnridd uansett hvor gammel den er og hvor høyt den evt. er utdannet. Da finner jeg ut om hesten har problemer med noe eller viser en uvilje til noe som kan lage et problem for oss samarbeidsmessig.

Jeg kjøper altså ingen hest og drar ut på ridetur dagen etter. Aldri. Hesten får finne seg til rette hos meg i flokken og jeg bruker tid på å etablere et tillitsforhold med den fra bakken der den vet den skal respektere meg og lærer at jeg ikke er urettferdig. Noen hester kommer med ryggsekken full av erfaringer fra urettferdig håndtering, innlærte protestreaksjoner som kommer på et nanosekund uten at du har hatt sjanse til å vise hesten hva du mente engang, og noen hester går i vranglås og truer deg straks du tenker på å be om det minste. Og noen få kjøper slett ikke lederskapet mitt og nekter å tro på et "nei" i fra meg.

Nå høres det ut som jeg alltid har holdt på med hest på dette viset. Men det har jeg ikke. NH var et totalt ukjent begrep for meg inntil for 8,5 år siden. Så og si alt jeg har lært om HEST har kommet etter det. Inntil da hadde det vært mye frustrasjon, ufattelig mange misforståelser, en god del hensiktsløs krangling og mange farlige situasjoner.

Diskutere kan jeg nok fremdeles gjøre med en hest, men nå er jeg klar på hva jeg er ute etter og gjør meg bedre forstått. Så er det opp til meg selv hvordan jeg avslutter diskusjonen... ;-) For siste ordet, det SKAL jeg ha... (hehe) Vanligvis blir det "Takk skal du ha! Det var DET jeg spurte etter!"

Hilsen Line (som skal ut og ta Julebilder i snøen).

Edit; skirveleif.
Eikdokka Postet - 11/12/2005 : 11:38:44
Så enig, så enig!

Når man holder på med hest, holder man på med HEST!
Tviler ikke på at hester kan bli frustrerte hvis vi ikke har oppmerksomheten på dem.
Vi vet jo selv hvor kjedelig det blir hvis hesten følger med på alt annet enn deg.

Jeg prøver å ha all min oppmerksomhet på hesten jeg holder på med, den fortjener det. Og ikke minst fordi jeg vil få med meg alt hesten sier.

Litt trøtt enda, så kommer nok med litt mere senere
Horton & Renate Postet - 11/12/2005 : 03:03:57
Utrolig givende å ha en debatt med deg som deltager Line, veldig på bølgelengde med deg på denne:

Kopi av melding:
Det er nesten så jeg forbinder det med vanlig høflighet å ha oppmerksomheten på den jeg omgås. Enten det er hest eller folk... Jeg har faktisk møtt hester som har blitt sure av at de ikke har fått oppmerksomheten til den som holdt på med den... -Litt sånn; Hallo, jeg er her jeg også, altså!


Horton dytter om jeg ikke er oppmerksom på ham.

Kopi av melding:
Da er det min feil stort sett hver gang at det skjer. Og mitt ansvar å rydde opp i det og få det til å ende på en positiv måte. Det kan være en real utfordring i det.


Ja ikke sant? Men man må jo faktisk innse denne toveiskommunikasjonen for å få til dette? Hvordan kom du/ dere dit?

Kopi av melding:
Det er slett ikke umulig at hester kan føle på samme vis med folk som er likedanne..?


Nødvendigvis ikke bare vi som blir frustrert

Kopi av melding:
Jeg merker ofte at det er fort gjort å TRO at jeg har gitt klare signaler, mens hesten kanskje klør seg i hodet og lurer på hvilke av signalene jeg gav som var det den skulle reagere på. Stort sett ligger feilen altså hos meg og ikke hos hesten. Ihvertfall så lenge den har hatt fokuset på meg.


Jeg også tror veldig ofte at mine signaler har vært konkrete, men så viser det seg veldig ofte i ettertid at signalene veldig lett har kunnet blitt tolket på flere enn en måte, dermed frustrerende for min hest.

Kopi av melding:
og brått sitter man i en situasjon med en hest som slett ikke er noe hyggelig å sitte på lenger... Jeg har et ok lite småbruk, men føler ingen trang til å se det fra lufta. Og bråstoppen gjør himla vondt!

Men det var kanskje ikke denne typen kommunikasjon du tenkte på?


Jo egentlig tenkte jeg på denne typen av "finkommunikasjon" hvor man overser disse små signalene, eller "glemmer" å gi dem fordi man tror at man har etablert en kontakt og man egentlig sitter og kommuniserer med seg selv
Cowgirlchris Postet - 11/12/2005 : 01:43:12
Jeg PRØVER å holde fokus på hesten når jeg håndterer den. Det vil si at jeg ikke står og skravler intenst med andre samtidig som jeg legger på dekken, for eksempel. Det er nesten så jeg forbinder det med vanlig høflighet å ha oppmerksomheten på den jeg omgås. Enten det er hest eller folk... Jeg har faktisk møtt hester som har blitt sure av at de ikke har fått oppmerksomheten til den som holdt på med den... -Litt sånn; Hallo, jeg er her jeg også, altså!

Hver gang jeg er i nærheten av en hest er det en treningssituasjon. Enten det er noe så enkelt som å holde en hest for noen eller å børste min egen. Hva jeg får ut av det blir jo opp til meg.

Noen ganger oppstår det misforståelser imellom meg og hest. Da er det min feil stort sett hver gang at det skjer. Og mitt ansvar å rydde opp i det og få det til å ende på en positiv måte. Det kan være en real utfordring i det.

Enten det er meg eller hesten som er "all over the place" mentalt, så blir det nødvendigvis problemer med kommunikasjonen av det. Både hester og folk er veldig forskjellige der. Jeg merker jeg blir veldig "uff" av å holde på med hest som er ukonsentrert og neglisjerer meg eller er stresset og låst på andre ting mentalt. Det er slett ikke umulig at hester kan føle på samme vis med folk som er likedanne..?

Jeg merker ofte at det er fort gjort å TRO at jeg har gitt klare signaler, mens hesten kanskje klør seg i hodet og lurer på hvilke av signalene jeg gav som var det den skulle reagere på. Stort sett ligger feilen altså hos meg og ikke hos hesten. Ihvertfall så lenge den har hatt fokuset på meg.

Største utfordringen for meg synes å være at jeg ikke skal gå glipp av hestens signaler når jeg rir den. Det er altfor fort gjort å overse de små tegnene, og brått sitter man i en situasjon med en hest som slett ikke er noe hyggelig å sitte på lenger... Jeg har et ok lite småbruk, men føler ingen trang til å se det fra lufta. Og bråstoppen gjør himla vondt!

Men det var kanskje ikke denne typen kommunikasjon du tenkte på?

Hilsen Line.

MIX - for Hest og Hund! © 2005-2007 Hestemarked.no / Hundemarked.no Gå til toppen av siden
 Image Forum 2001 This page was generated in 0,11 seconds. Snitz Forums 2000
[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.