hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund!

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Ridegrener

Dressur

Versader.

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:

Brukernavn:

Passord:

Format modus:

Format:

Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ

Smileys

Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.

Julie=)

Postet - 10/11/2005 : 21:46:50

Når jeg skal få hesten min til å gå versade,så går han et par steg,så fortsetter han mot midten..
Jeg holder yttertøylen stram,og bruker innvendig sjenkel og setebein,men han bare vender og går inn mot midten..hva gjør jeg gæli?! Tar jeg mer i yttertøylen begynner han bare å rygge eller stoppe helt. Virker som han ikke skjønner hva jeg vil,men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det bedre for han?!

LisaFi

Postet - 24/11/2005 : 17:46:46

Hei på deg!

En liten ting; for meg høres deg ut som om hesten din går i mot hånda di om den fortsetter ut på volten, selv om du regulerer med utvendig tøyle. Pass på at hesten din alltid svarer på halv paradene..

oleo

Postet - 20/11/2005 : 20:29:02

Jeg syns ofte det hjelper å ri rett fra en liten volte. En ting som mange gjør feil er at innvendig sjenkel blir liggende for langt bak. Man mister kontrollen på skulderen samtidig som signaler for fortsatt fremdfift forsvinner. Det er tungt å gå sideførende når tempoet faller, ergo lettere å gå sideførende om man klarer å opprettholde fremdritften og det er ofte da tempoet faller at hesten vil gå dit nesen peker, i dette tilfellet ut av sporet. En annen ting er at man fortsetter å holde på innvendig tøyle. Selv om hesten følger støtten og trykket fra utvendig tøyle så trenger hesten full ettergift på innvendig når stillingen er korrekt. I starten så kan det hende man må overdrive stillningen men etterhvert som man får trent så skal stillningen være ganske beskjeden. Sitsen til rytteren er en vesentlig del og ofte også hele problemet. Voltesits er å anbefale men man må ikke glemme at man skal ri som om man skulle ri rett frem når man går inn i en versade.

Destrier

Postet - 18/11/2005 : 08:43:06

Hesten må distribuere vekten sin ganske forskjellig ja. Men om du tar bort alle hjelperne til du komme ned til de som er dominerende for øvelsen, så vil du finne at det er de samme hjelperne som dominerer i begge øvelsene. Bøyningen skal du ha i hesten før du begynner på versaden, d.v.s. du må få gjennom bøyning, og så plassere hesten i den posisjonen den skal ha i versaden, og så er det en liten halvparade på utvendig tøyle (eller gitt gjennom sitsen) som forteller hesten at den ikke skal gå dit nesa peker, men fortsette 'rett fram' i en sidebevegelse. Denne sekvensen av signaler blir den samme om du skal gjøre en sjenkelvikning, men her trenger du ikke ha bøyningen først.

Versaden er en øvelse man trenger å gjøre dersom man ønsker å bygge hesten opp i styrke og smidighet. En sjenkelvikning har ikke samme oppbyggende effekt (men er ikke skadelig heller - om den utføres korrekt). Så når det kommer til nytten av øvelsene, så har versaden en større misjon enn sjenkelvikningen. Ingen tvil om det. Men sjenkelvikningen er altså puttet inn i LB og LA, for å ha noe å teste lydighet på, og for å se hvor flink rytteren er til å bruke hjelperne sine. Øvelsen er ikke der for sin gymnastiske effekt, for å si det sånn. Det som skal testes i lette programmer, er hovedsaklig om man har oppnådd 'elementær fremadbydning', og i elementær fremadbydning ligger det at man skal kunne ri rette og runde linjer, i alle tre grunngangartene, hvor hesten ikke forsøker å sakte av på tempoet eller vike fra linjen, samt kunne vise overganger i og mellom disse. Overgangene trenger ikke å være direkte, noen steg i mellomliggende gangart tillates. Dette skal hesten kunne gjøre, og samtidig være i 'rett form', d.v.s 'til tøylen'. Fra LC til og med LA er det ganske mange programmer, og om det var kun 'rette og runde linjer, og grunngangartene med overganger i og mellom, så ville det vært veldig lite man kunne gjøre i programmene. Derfor har man valgt å ta med fordelsvendig og sjenkelvikning, men da som sagt for å teste lydighet og rytter.

eligj

Postet - 17/11/2005 : 23:54:10

Tja.. Jeg vil nå si at den likner i så fall på en veldig overfladisk måte. Det ser litt likt ut, men måten hesten bruker kroppen på er ganske forskjellig. Men det spiller iofs ikke noen stor rolle. Poenget er jo ikke øvelsene, men hva man oppnår med øvelsene. Og begge øvelsene er fine til sitt bruk.

Destrier

Postet - 17/11/2005 : 23:17:20

Som du ser av teksten, er øvelsene 'i slekt', det er ikke samme øvelse, men om man skal se hva sjenkelvikning ligner mest på, og kan utvikles til (ved hjelp av bøyning selvsagt), så er det versaden. I en sjenkelvikning er hesten stilt fra bevegelsesretningen, i en versade er den stilt og bøyd fra bevegelsesretningen. Altså, ikke samme øvelse, men det ligner, om man ser bort fra bøyningen. Om man kan ri en versade, så kan man også ri sjenkelvikning, det er bare å gjøre versaden rettere. Ok?

Redigert for å si at tidligere så red man med bøyning i sjenkelvikningen også. Altså, der man i gamle bøker, så ser man at sjenkelvikningen hadde bøy.

eligj

Postet - 17/11/2005 : 22:26:26

Kopi av melding:
Sjenkelvikning er 'i slekt' med en versaden, samme med fordelsvending, d.v.s. det er de samme hjelperne.
Opprinnelig postet av Destrier

Håper jeg ikke har tatt vekk for mye kontekst her. Men jeg skjønte ikke helt dette. For den store forskjellen mellom versade og sjenkelvikning, er vel at hesten i versade (som i travers) er bøyd i kroppen, mens i sjenkelvikning er hesten rett i kroppen (den skal etter boka være stilt i nakken). Bøyning gjør at vekten faktisk HVILER på det bakbenet som flyttes innunder (innvendig i versade og utvendig i travers), pluss at det muliggjør at benet flyttes godt innunder, mens i sjenkelvikningen, flyttes vekten vekk fra det benet som flyttes under.

Agående hjelpere, så har jeg lært, praktisert og erfart at hjelperne i sjenkelvikning brukes forskjellig enn i versade og travers. Noe man er nødt til da hesten er rett i det ene tilfellet og bøyd i det andre.

Fröya

Postet - 17/11/2005 : 10:16:22

Ok. Takk for svar. Er egentlig ganske grønn innen dressur. Loffer mest rundt på tur. Men den ene hesten min (den voksne) er så stiv, så jeg prøver å lære meg litt sånn at jeg kan myke henne opp litt. Driver p.t. og leser "Danser med hester" av Klaus F. Hempfling og er veldig fasinert av måten han jobber på. Har også lest på siden din om klassisk dressur og det heftet om lange tøyler. Har en åring som jeg har lyst til at skal ris inn med finest mulig hjelpere og gjøre alt ordentlig fra starten av. Kunne gjerne tenke meg et kurs.

Redigert skrivefeil

Destrier

Postet - 17/11/2005 : 09:02:52

Det går fint, om hesten er trent rett.

Generelt er det slik at du har lettere kontakt med hestens munn i samling og fastere kontakt i økninger.

Hengende tøyle er den letteste kontakten du kan ha, beholder hesten form og bæring, er den 'på tøylen' selv om kontakten er hengende.

Fröya

Postet - 16/11/2005 : 22:01:18

Nei, det var bare om det gikk ann å ri samlet på slakke tøyler.

Destrier

Postet - 16/11/2005 : 15:06:55

Med 'på tøylen', tenker jeg her at hesten går i rett form, d.v.s. ned nakken som høyeste punkt, nesen på loddplan eller litt foran, og med bæring i rygg og bakbein. Da går den 'til ettergift', 'er på/til tøylen', eller hva man velger å kalle det det. Når hesten er i balanse og i selvbæring, kan man gi etter på tøylen slik at tøylen henger - og hesten forblir i balanse.

Er det hva slags kontakt man skal ha på tøylen du tenker på kansje?

Fröya

Postet - 16/11/2005 : 14:44:41

Kopi av melding:
. En hest kan være på tøylen uten å være i samling, men den kan ikke være i samling uten å være på tøylen.

Opprinnelig postet av Destrier

Mener du med dette at man ikke kan ri samlet på hengende tøyle?

Destrier

Postet - 16/11/2005 : 08:54:57

Sjenkelvikning er 'i slekt' med en versaden, samme med fordelsvending, d.v.s. det er de samme hjelperne.

I lette klasser er det krav til at hesten skal være 'til tøylen', d.v.s. gå i rett form/balanse. En hest kan være på tøylen uten å være i samling, men den kan ikke være i samling uten å være på tøylen.

Hensikten til at programmene er skrevet slik, er nok for å fremheve grunnridning fremfor øvelsesridning (noe som desverre ikke alltid blir gjort).

Sjenkelvikningene før 2002 var også ganske lange og med liten tverring, slik at det selv da ikke var noen fare for at hesten skulle trampe forbi tyngdepunktet. Men slik de er skrevet ut nå, er rytteren nødt til å ri hesten mer fremover i øvelsen for å 'rekke fram' til punktet der øvelsen skal avsluttes. Det fokuseres mindre på å gå til siden, og mer på å få hesten fremover (ikke nødvendigvis økning av tempo), hvilket jo er rett.

Problemet har ikke vært slik øvelsen er beskrevet i programmene, men slik enkelte trenere har 'øvd' inn øvelsen på trening. Det er spesielt i trav hvor det blir feil å ha for stor tverring, i skritt er det neppe så farlig, selv om det selvsagt ikke er korrekt.

Det som kan gjøres feil i en sjenkelvikning, kan også gjøres feil i en travers. D.v.s. alle feil som tilhører sjenkelvikningen tilhører også traversen. Forskjellen ligger i at det er en del flere fordeler i traversen som man ikke har i en sjenkelvikning, men feilene er altså de samme for begge.

Det er ingenting i veien for å begynne med programmer som krever samling (MB). Det tar jo litt lenger tid å utdanne hesten dit, men det er nå engang den veien man skal gå alikevel. I de programmene man krever samling, finner man også økning, slik at man må ha kommet dit også.

De samlende sidebevegelsene, og da spesielt versade, har alltid vært viktige øvelser for å lære rytteren å koordinere hjelperne sine, og de er god gymnastikk for hesten. Jeg tror de aller fleste begynner med versader lenge før man er i de programmene der de kreves.

Sjenkelvikning og fordelsvending er ikke noe man trenger å trene så veldig mye på, legg heller ned tid på sits og grunnridning - her er det mye mer poeng å hente for de aller fleste.

Husk også at man strengt tatt er nødt til å ha samlingsgraden i hesten som tilsvarer klassenivået man rir på. Mange rir øvelser tilhørende en høyere samlingsgrad enn der de er. Samlingsgraden er årsaken til at man ikke har versader og traverser i lette klasser, og kvaliteten til den moderne ridehesten har gjort at man heller har vektlagt økninger i disse klassene (fordi den moderne hesten normalt har mer lengde enn høyde i steget sitt). Man kan selvsagt diskutere om det ikke skulle vært lette klasser hvor man legger mer vekt på samling enn på økning, da f.eks. barokke hesteraser har lettere for å samle seg enn for å øke, og det er mer naturlig for dem å bli arbeidet samlet først. De aller fleste hester har forresten godt av å bli samlet ganske tidlig, da det er med på å styrke ligamenter og muskulatur i bakparten som igjen gjør de mer holdbare. Av den grunn burde det nok vært iallefall et par programmer som var skrevet ut for slik ridning, men det er det desverre ikke i dag.

Men hvem vet - kansje vi har det om femti år? (Eller tidligere, om det blir et 'massivt' krav...)

Redigert for å si at man finner mange trenere som nok arbeider sjenklelvikning med for stor tverring, og som helt sikkert er av den oppfatningen at dette er en helt akseptabel måte å arbeide på. Her må vel hver og en være seg selv bevisst og velge hva slags instruksjon man vil ha og hva man ønsker å utsette hesten sin for.

alexandra-akademisk

Postet - 16/11/2005 : 08:09:51

morsomt at de i 2002 fant ut at øvelsen var skadelig og at de måtte forandre den, håper bare rytterne og trenerne har fått det med seg

.
Om sjenkelvikning og forpartsvending blir ridd som de skal utifra beskrivelsene (så på dressur-web.nu), er også disse øvelsene samlende. Man ber hesten om å gå inn med bakbenet (inn under magen som de sier)til tyngdepunktet og bære. At dette er øvelser for å teste lydighet av hesten og koordinering av rytteren er greit nok, men man ber da absolutt også om samling eller bæring i de lette klasser....
Man ber da om like mye bæring fra bakbenet i en sjenkelvikning som i en versade om jeg har forstått riktig, Destrier sa vel at sjenkelvikning var en versade, og man ber om bæring fra innvendig bak i versade ber man da også om det i sjenkelvikningen... En forpartsvending og bakpartsvending blir vel som piruetter, der indre- (i forpartsvending) og ytre (i bakpartsvending) bakben skal inn til tyngdepunktet og bære. Dette er da absolutt å be om samling. Jeg ville heller sett en piruett i renvers istedet for en forpartsvending, at ytre og ikke indre bakben går inn å bærer, som en piruett i travers..

Syntes man like gjerne kunne hatt versader og travers i de lette klassene som å ha sjenkelvikning og forpartsvendinger, man ber jo om samling i alle disse øvelsene. Jeg tror at sidebevegelsene (versade, travers, renvers og traversal) er nøkkelen til alle øvelser innen ridningen, og disse bør da etableres tidlig, fordi de er så viktige. nå er ikke jeg så fryktelig engasjert i konkurranse ridning egentlig,men intressant er det..

Destrier

Postet - 15/11/2005 : 22:31:42

Med hengende tøyle mener jeg at det er en lett heng på tøylen, d.v.s. at tøylen henger i en liten bue fra bittet til rytterens hånd.

Ikke at hesten henger i tøylen, eller at rytteren henger i hestens munn...

I en sjenkelvikning slik den er beskrevet i dressur-programmene LB og LA (der øvelsen finnes), skal den rides med med så liten 'tverring' og så langt at det ikke er noe fare for at hesten tråkker forbi tyngdepunktet sitt med innv. bak. Om øvelsen rides korrekt, så vil hesten tråkke inn til tyngdebunktet, og ikke forbi. Det er først når øvelsen gjøres feil, d.v.s. ikke fra bokstav til bokstav, eller om bakparten kommer foran, at risikoen er der for at hesten tråkker forbi tyngdepunktet. Men dette gjelder jo også traverser og versader dersom rytteren ikke utfører øvelsen korrekt.

Tidligere var sjenkelvikning skrevet ut med mer tverring enn den er nå (det ble endret i 2002 om jeg ikke husker feil). Slik den var beskrevet før 2002 var den slik at hesten tråkket forbi tyngdepunktet, men det er altså endret nå. De rides derfor aldri så langt som over hele diagonalen, men inn til midten, f.eks. fra F til G (som i LA).

Sjenkelvikning og fordelsvendig er tatt med i de lette programmene for å ha noe å teste lydighet samt å teste hvor flink rytteren er til å koordinere hjelperne sine. I lette klasser kreves det ikke samling, derfor er ikke de samlende sidebevegelsene som versade, renvers og travers med.

Generelt er det mye viktigere å trene grunnridning enn øvelser, iallefall når man er i lette klasser.

alexandra-akademisk

Postet - 15/11/2005 : 12:23:40

Jeg tror det er noen vesentlige forskjeller mellom sidebevegelsene og sjenkelvikning, tror det er en grunn til at sjenkelvikning ikke er en klassisk øvelse og ikke med i tyske dressurprogram eller høyere dressur klasser.
I en versade ber man hesten om å tre inn mot tyngdepunktet med sitt innvendige bakben, i en sjenkelvikning (rett meg om jeg har feil

)ber man hesten om å tre forbi tyngdepunktet, den setter innvendig bakben forbi utvendig bakbenog skubber sidelengs (og forparten bærer vekt). Om man tar en sjenkelvikning og flytter den til f. eks en langside vil man se at hesten skubber til siden og trer ikke frem.
Ser også ofte at hesten knekker i hofta den andre veien, den går bøyd med bevegelses retningen i hofte og bort fra bevegelses retningen med forparten, det tidligere innvendige bakbenet blir da et utvendig bakben som trer forbi tyngdepunktet og en eller annen plass i hestens virvelsøyle bytter den bøyningen.

Jeg syntes også at øvelser skal helst kunne utføres i de tre grunngangarter, og hvordan går det med en sjenkelvikning i gallopp? En versade i gallopp har som eneste hensikt å få hesten rak fra en traver, og den ris absolutt ikke tverr for det er hesten ikke istand til.. Mange ryttere rir heller traver på diagonalen i stedet for sjenkelvikninger i dressurprogram. de har en liten men jevn bøyning den andre veien, og de ber hesten tre med utvendig bakben til tyngdepunktet.

Tror de eksisterende sidebevegelsene kan lære hesten de sideførende, drivende og forholdende måter, samtidig som man kan trene hestens (fire) bakben til å bære. Alle dressur øvelser bør ha en hensikt, og hvilken hensikt har sjenkelvikningen (mulig jeg er kjempe dum som fråger, kanskje det er åpenlyst

)?

Lurer forresten på hva destrier mener med hengende tøyle i kontraversaden, er det det samme som at hesten er løsgjort i bøyningen og bærer med inner bak, eller er du hengende på tøylen for å bibeholde bøyningen?

Image Forum 2001

This page was generated in 0,21 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.