hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund!

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Generelle forum

Diverse

Hvilken kommentar har gjort deg mest glad?

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:

Brukernavn:

Passord:

Format modus:

Format:

Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ

Smileys

Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.

E M N E H I S T O R I K K
Silje-og-Tindra	Postet - 05/06/2006 : 15:45:38
	Litt sånn inspirert av en tråd på Bukefalos så lurer jeg på hvilken kommentar som har gjort det mest glad/fornøyd når det kommer til deg selv og ridning/hestehåndtering? (Ja, her er det lov til å skryte!) Det som sitter best igjen hos meg er når en voksen og erfaren dame jeg arbeidet litt for fortalte meg at hun så opp til meg fordi jeg var så rolig og naturlig rundt hestene - uansett situasjon (dette er en dame med stallen full av unghingster, avlshingster, føll osv, som jeg håndterte - og jeg var 15.).
15 S E N E S T E S V A R (Siste først)
Harneshaug	Postet - 07/06/2006 : 02:07:18
	Det var rørende T.Boysen! Min mor er psykomotorisk fysioterapeut og har jobbet med funksjonshemmede på alle vis i mange år. Jeg er selv instumentalpedagogisk faglærer i musikk og drevet med musikkterapi. Nå har jeg jo 4 hester og kunne tenkt meg å utdanne meg. Hvilken utdanning skal man ha for å kunne være instruktør i terapiridning, kan man kjøre samarbeid med fysioterapeut? Hvilke kvalifikasjoner må jeg og hestene ha? Ble litt utenfor tema men håper du vil svare (-: Mvh Helen
T. Boysen	Postet - 07/06/2006 : 01:32:45
	JEG kommer nok aldri inn her, siden de aller fleste av mine ryttere har vært fysisk-/psykisk-funksjonshemmede og psykiatriske pasienter, som jeg underviste i mange år. Men jeg kan jo si litt om det ALLER vikigste jeg hadde som prinsipp i enhver ridetime: ALLE ryttere, uansett fysisk eller psykisk nivå, skulle oppnå NOE i enhver ridetime - OG få ros for det - uansett hvor lite det var. MESTRING var et overordnet prinsipp, samme hvor lite det var. At et barn med CP klarte å smatte på hesten, så den gikk frem, var en stor seier for nettopp dette barnet - som lyste av stolthet over å ha fått hesten til å gjøre som h-n ønsket. Jeg hadde også ryttere innen psykiatrien som i utgangspuntet var langt bedre ryttere enn meg, men "livet" hadde gjort dem til "tapere" med store problemer. I en ridetime kunne jeg da gi dem vanskelige øvelser etter hvert som jeg "så" hvilke kvaliteter de hadde, og det var en sann fornøyelse å gi "rideordrer" som fikk dem til å ta frem sine gamle kunster - altså MESTRING. Ande psykiatriske pasienter, som aldri hadde ridd før, fikk av meg en helt "normal" rideundervisning, på hester som var spesialutdannet til oppgaven. Jeg ser enda for meg den lysende stoltheten i ansiktene til pasienter, som ellers i livet aldri hadde "fått det til", mens de faktisk i ridetimene opplevde "seier etter seier" - ørsmå fremskritt eller faktisk store fremskritt, alt ettersom. Om jeg ikke har fått så mange muntlige rosende uttalelser, så VET jeg at jeg har fått mange "gode blikk" fra mange av de ryttere jeg har hatt i årenes løp. DET er den beste opplevelse jeg har hatt. Og - det beste av alt: Jeg kan huske alle sammen!
Hege J	Postet - 06/06/2006 : 17:18:56
	Husker ikke så lett slike kommentarer jeg. Men snakket nylig med en trener av meg som syntes det er så synd at jeg har stevnenerver og lite tro på meg selv, for han sa at rideteknisk lå jeg langt over gjennomsnittet! En annen trener av meg har gitt meg mye ros for å være så rolig rundt hester og for at jeg har vært så flink med skolehestene hennes og gjør ridningen så postive slik at hestene har blitt veldig positive og jobbet godt:) Nå har jeg jo kjøpt meg hest igjen, og kommer ikke til å ri hesten hennes så ofte, og det syntes hun var synd! Er bra tiltak denne tråden Silje, jeg har litt lett for overfokusere på det negative nemlig..!
Mie Ulrika	Postet - 06/06/2006 : 15:28:06
	Har et par ting jeg kan komme på! Den beste er vel da treneren til treneren min (en av norges dyktigste trenere) kom til meg og sa at hun hadde aldri sett noen som hadde så godt øye for hester og at kanskje jeg skulle være med henne neste gang hun skulle kjøpe en hest Ellers så har du ledern for rideklubben (som jeg var med i før og som hadde ganske andre ideer om hestehold enn meg). Etter å ha sett meg ri flere hester i en sprangkonkurranse på stallen sier han til noen andre! MYe rare meninger har hun, men RI det kan hun! He he he! Nå skal det være sagt at det ikke var så immponerende! Det var tross alt bare klubb klasser og denne mannen kunne ikke ri i det hele tatt. Men jeg ble jo veldig glad for det!
Silje-og-Tindra	Postet - 06/06/2006 : 12:51:08
	Glemte å ta med alle de gangene de "voksne" (20 +) jentene i klubbstallen tok meg med ut på sine egne privathester (de fleste av typen dyre spranghester) og ga meg gratis "ridetimer" der det måtte passe seg; i veikryss, på snuplasser, ute på veiene osv. fordi de syntes det var stas med en så flink unge ;-) (Var 9,10,11 år den gangen)
Ragnhild E	Postet - 06/06/2006 : 12:44:07
	Var på rideleir for to år siden og var litt eldre enn de andre som var der. Fikk da ri den "litt spreke" privathesten som gikk i rideskolen litt innimellom. Det husker jeg var stas!
malinas	Postet - 06/06/2006 : 12:41:41
	Husker jeg red på ridetime på rideskolen, og hadde byttet hest. Jeg hadde tidligere ridd en treg hest som jeg ikke fikk fram i galopp, men så byttet jeg, og fikk galoppere masse. Da sa ridelæreren min: "Det ser ut som om du ikke har gjort annet enn å galoppere du!". Det var veldig gøy å høre;) Er noen år siden nå, men husker det godt.
Wendy-J	Postet - 06/06/2006 : 10:05:26
	Jeg ble også veldig stolt da jeg red på rideskole og red en hest som var mildt sagt litt stressa. Han hadde gått en time før jeg skulle ri ham og klarte ikke stå stille nr jeg skulle oppå. Jeg begynte å ri og ca midt i ridetimen utbrøt ridelæreren (som ikke skryter så veldig mye) "du er en trollmann med den hesten, har aldri sett noen som får den hesten så avslappa under rytter før!" det skal jeg love varma godt.
nn	Postet - 06/06/2006 : 09:06:48
	Jeg ble veldig stolt den gangen jeg gikk på rideskole en gang i uken på Nesodden. Det var ikke særlig utvalg av gode ridehester, men vi red nå på noen kaldblodser som var leid inn for vinteren. Dette var hester som gikk på fjellturer om sommeren. Da jeg fikk til kommentar av flere på stallen inkl instruktør at ingen hadde klart å ri den hesten slik som jeg gjorde, da ble jeg fryktelig stolt! Det varmer også å få en bekreftende kommentar av andre her på hestemarked, at de er enige i mine synspunkter. Det er nå ikke alltid slik at alle er like enige med meg, men det er morsomt når det skjer.
Bea	Postet - 06/06/2006 : 08:16:56
	Westerntreneren min Anders har alltid rost meg opp i skyene. Det er litt morsomt, for han har lettere for å slenge dritt. I april i fjor hadde han flere hester i trening , og jeg fikk den store ære av å hjelpe til med hestene, ( til den o store lønn av 1500,- :p ) Jeg fikk alle hestene som ikke var inridd, eller de som var innridd men ikek mye ridd. Deriblandt en fjording, hun var nok på vei bli en riktig problemhest da hun kom, hun var håpløs å leie, og når jeg satte meg på henne løp hun rett i gjerdet i rundpaddcken med meg, prøvde i ridehuset og lp hun i veggene. Når mnd var over var hun blitt en riktig flott liten hest, hun var så snill og god, og gjorde sitt beste, hele holdningen hennes var noe helt annet. Hun gikk samlet på lange tøyler, og gjorde alle basics. En stund etterpå kom det et langt takkebrev fra fjrodingens eier i rideklubbposten, og det synes jeg var litt artig, riktig nok var det ikke skrevet til meg men mannen som egentlig skulle trene den, men ettersom det var jeg som hadde den i trening hele mnd, så tok jeg det til meg.
Ingvild og Kenzo	Postet - 06/06/2006 : 01:29:58
	Det er bare det at det er så vanskelig å komme på noe, desverre er det jo sånn at det som er positivt går i glemmeboken, mens det negative graver seg inn i hukommelsen.. Kommer jo på noen småting, som f eks at veterinæren som sjekket hesten jeg skulle selge sa at jeg måtte ha gjort en flott jobb med henne siden hun var så riktig muskelsatt og i godt hold, og han så sjelden en 12 år gammel hest som skulle selges som var så ren og fin i beina. Han sa at hvis det var noe mindre enn 0 på bøyeprøver, hadde han gladelig satt -5 Også var det ei dame (var før sprangdommer, har sett utrolig mye hest i sitt liv!) som er litt på stallen som syns at Kenzo og jeg dannet en av de bedre og mest harmoniske ekvipasjene hun hadde sett! Vi jobbet så godt sammen, og vi så virkelig ut til å stortrives i hverandres selskap, og hun så en utrolig forskjell fra jeg fikk han til nå! Hun sa at alt så veldig riktig ut, og at dette kunne nå helt til topps, bare jeg passet på å skynde meg sakte, så det ikke ble noe klunder.. Godt å høre sånt fra mennesker som har sett mye, det hjelper på selvtilliten, også skjønner jeg at jeg må gjøre tingene riktig. Treneren min sa også her en dag etter at hun hadde ridd Kenzo for meg at hun merket utrolig stor forskjell fra sist hun red han (i mars) til nå, og at ting var blitt mye bedre! Gøy gøy gøy
T. Boysen	Postet - 06/06/2006 : 01:17:22
	Etter et BITTE LITE stallstevne her forleden, så VANT min 22 år gamle nl-hest sprang-konkurransen. Hun er stallens eldste og minste hest. Det var ingen sure miner fra de andre heste-eierene eller rytterne, bare hjertelige gratulasjoner, og noen kommentarer som: "Vi trodde jo ikke at HUN ville vinne, men SÅÅÅ gøy!" Og "gamlemor" VISSTE at hun hadde vært riktig så flink, for hun gjør bare akkurat det hun skal, verken mer eller mindre. Det er moro å ha en sånn hest - som vet AKKURAT hva den skal gjøre, og så holder det til seier - denne gangen.....
Silje-og-Tindra	Postet - 06/06/2006 : 00:46:02
	Joda, en hest kan si mye den også, men her lurte jeg mer spesifikt på hva det du minnes best at en menneske har sagt til deg er (av positiv art). :-) I hestemiljøet ser det ut til å være så mye enklere å sitte å kaste skit om hverandre (bak ryggen helst) enn det er å faktisk rose noe, derfor er det alltid koslig å faktisk få ros - fra sine tobente medmennesker.
Ingvild og Kenzo	Postet - 06/06/2006 : 00:25:27
	Enig med Spoff, hester kan si minst like mye som mennesker. Ta for eksempel i dag. Jeg hadde en litt dårlig dag, Kenzo skulle ha fri og stå på gress 1-2 timer. Boksen var måkt, maten var lagd, og fremdeles var det en halvtime til jeg skulle hjem. Jeg var sliten og trøtt, og fant ut at jeg ville finne meg et helt rolig sted hvor jeg kunne være helt alene (noe som ikke er så lett på et ridesenter med 35 hester og sikkert dobbelt så mange mennesker) og høre på musikk og synge for meg selv. Jeg gikk litt rundt og så, men jeg fant ikkenoe sted. Men så plutselig kom jeg på den gode ideen at jeg kunne sette meg inne hos Kenzo i gresshagen hans. Så jeg fant meg en passende plass, oppe i en kløverflekk, og nøt synet av min vakre hest som spiste gress. Og da kom han. I stedet for å spise det grønneste og saftigste gresset, spiste han heller kløveren som var mellom føttene mine, ved siden av meg, bak meg og på andre siden av meg. Han var rett og slett nesten oppå meg, og han snuste meg i håret, slikket på skoene mine, og gned seg inntil meg. Han stakk den søte mulen sin opp i ansiktet mitt for å kose, mens jeg sang for han. Det var så deilig, å virkelig føle seg i ett med hesten sin, på en annen måte enn ved ridning. Det var det aller beste jeg kunne gjort i dag, jeg ble nesten litt på gråten av glede og begeistring over denne nydelige skapningen som ville være med meg i stedet for å spise. Jeg elsker han, og jeg håper og tror at han elsker meg også..
spoff	Postet - 05/06/2006 : 23:48:20
	En ting er ord, men jeg synes hester f.eks. også sier veldig mye. Som iallfall har gjort meg stolt.. Noen mennesker er flinke til å rose, mens andre kan være stille mer av misunnerlse. I slike tilfeller tier aldri hesten iallfall. En ting jeg er stolt av er hesten som ingen hadde tro på, som jeg rei opp til å bli riktig så fin etter vinterens omløp. Det begynte med at hesten hadde kastet av flere av de som hadde prøvd å ri han, og alle så på hesten som "elendigheten" som ikke hadde noen fremtid. Planen var at jeg skulle ri han til han ble solgt.. Men han ble ikke solgt. Istedet ble han riktig så fin. I tillegg til at det ga meg mye lærdom, ser jeg på engasjementet og holdningen denne hesten hadde i tiden jeg jobbet med han, og hva vi fikk ut til slutt, som en enorm respons som jeg er veldig stolt av. Vi startet kun en LC til 60% på vårparten, men kunne nok ha startet LB hadde det ikke vært for at dommerne, rail, speakere og alt annet som følger med et stevne var så innmari skummelt. Rei øvelser som versader, traver, enkel kontragalopp mot slutten, og det var bare rutine og mer balanse som lå til grunn for at han ikke gikk noen LA mot slutten da jeg rei han. "Dessverre" var en strek i regninga at hesten skulle bli skolehest, men det visste jeg hele tiden. Han ga meg iallfall veldig mye, og i dag er han rideskolens gullklump Selv om han ridemessig har forfalt litt, så beviste vi iallfall at han på langt nær var den skumle, farlige og elendige hesten som kastet av alle, og som det ikke fantes noen fremtid i. Bakn i bordet.. Jeg falt heller aldri av Ellers synes jeg det var morsomt etter å ha vært på treningsuke for min tidligere trener for en månedstid siden, alle de positive kommentarene hun hadde å gi både meg og ridningen min, og til og om hesten jeg har på helfôr. Hun kommenterte det på stevne forrige helga også, at hesten så så fin og veltrent ut i kroppen. Og selv om jeg sliter litt med at ting ikke blir riktig så stabilt i konkurransesammenheng, så er hun flink med å trekke frem at vi faktisk har endel ting som er veldig bra. Jeg har lett for å overse sånne ting I tillegg var det morsomt å snakke litt med trenern hestens eier har ridd for tidligere. Hun også synes at han så ut til å være fin i kroppen, og det er et komplement å ta med seg.

Image Forum 2001

This page was generated in 0,12 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.