Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 28/02/2003 22:13:17
Melding:

Heisann!

Grattis med islandshest!
Jeg har vel ikke så mye greie egentlig, men man snapper opp litt her og der, via kurs, egen trening og lesing. :)

Det at en hest er skeiv er en treningssak. Ri masse dressur, samlende og løsgjørende øvelser. Myk opp den stive siden til hesten, og fortsett å styrke den myke siden. En hest velger gjerne den siden den er sterkest på. Driver selv og trener en hest som vrangstiller seg og blir "skeiv" når jeg skal tølte. Jeg jobber da enda mere dressur, (og ikke minst lærer denne unge frøkna sideførende sjenkler, det er her vi sliter...hihi). Når hesten din er lydlig på hjelperne vil du lettere kunne korrigere skjevhet, vrangstilling etc. (se lengre nede)

Veksling er når en hest blander gangartene. Hesten går f.eks. tølt, men spretter inn og ut av andre gangarter underveis. Den kan for eksempel trave med bakbeina og tølte med frambeina, osv.
Eller at den tølter, traver og så tølter igjen. Dette er vanskelig å forklare noe mer, men det er veldig ubehagelig å ri. Noen hester gjør det hvis de blir holdt for hardt i tøylen, andre gjør det fordi de føler seg presset og er spente.

Anspenthet hos hesten: Hvis hesten enten stresser eller er stiv på grunn av nervøshet, eller stiv fordi den ikke er trent nok, søker de gjerne mot andre gangarter eller mister renheten i tølten. . En mulighet kan også være at hesten har blitt ridd av noen som gjør den stiv og anspent.

Salen er viktig: Hvis salen irriterer eller plager hesten, eller ligge feil, hindrer bevegelsesfriheten hesten trenger i skuldrene for å tølte reint. Her kommer også grunnen til at man legger salen lengre bak på en islandshest. Dette gjør man fordi hesten skal få så frie bevegelser som mulig i skuldrene. Men salen skal ikke ligge for langt bak på hestens rygg slik at den presser på lenden. Hvis man har en hest med kort rygg bør salen heller ligge lengre frem enn bakover. Å la en hest bære tyngden din med press på lenden er ikke bra, lenden er ryggens svakeste punkt. (greit å vite)

Hvis hesten ikke responderer ovenfor tøylene, er det veldig vanskelig å veilede med dem. Gjør øvelser som myker opp munnen og nakken før du begynner med tølt-treningen. Også det at hesten legger tunga over bittet kan hindre viktige tegn fra rytteren.

Det første man må gjøre er å smøre seg med en god porsjon tålmodighet og å sette av mye tid. Hvis hesten har blitt ridd i uten tølt i lang tid må den trenes opp på nytt.
Samling er veldig viktig. Lær hesten å gå samlet. Når den gjør dette med en myk ettergift, så prøv å oppmuntre den til å øke farten (stemme og sjenkler) helt til hesten bærer samlingen helt opp til tølt. Dette er kjempeviktig, og tren det gjerne separat.
Bare overgangen fra skritt til tølt i samling er fort krevende for en hest som ikke er vant til det. Husk at samling i tølt er ikke det samme som en samling i dressur. Betrakt en hest som tølter bra; hesten beveger seg fritt, holder balansen og bærer hodet selv. Hodet skal ikke være vertikalt, da har du samlet hesten for mye. Du samler hesten for å få den til å gå med bakparten innunder seg, og får den til å selv gå fremover og oppover. Hesten skal m.a.o. ikke gå på bittet som i dressur.
Hvis du letter på samlingen din og beveger litt på beina og hendene, oppmuntrer du hesten til å fortsette å bære seg (halvparader).
Noen ganger må du stoppe og samle hesten fra skitt igjen. Å lære hesten å rygge, og så skritte samlet for å gå direkte opp i tølt er også effektivt.
En tøltende hest med for reist nakke (over bittet) resulterer en ”hjortehals”. Hesten trenger å lære seg samling og å aktivisere bakparten. Denne samlingen er vanligst blant nybegynnere og trenere som ikke tar seg tid til å få en ekte samling.

Ri tølt over korte distanser i begynnelsen når du trener en "uren" hest i tølt. I begynnelsen holder det noen ganger med et par-tre meter. Det er mye bedre at hesten går rein tølt 10 meter på en hel ridetur enn at den går travaktig hele turen.

Øvelser:
En stiv hest er som en utrent person; musklene er ofte stive og trenger mykende og løsgjørende øvelser. Ri mye volter og 8-tall, både i skritt og senere tølt.
Slalåm og serpentiner også fine øvelser å gjøre. Lær hesten din å gå sidelengs (sjenkelvikinger), forpartvendinger og andre øvelser som mykner opp hesten muskler.
Å stanse hesten samlet forbedrer bakparten til hesten. Pass på at alle øvelsene mykner opp hesten i stedet for å gjøre den anspent og opphisset.

Dressur hjelper ofte en hest å tølte bedre. En dressursamling blir allikevel for mye til å tølte med. Men det legger et godt grunnlag for tølten å ri hesten så samlet i skritt og trav.

tølten. Mange hester får en rein takt hvis det går en liten anelse oppover, med de beveger ser ikke annerledes, dette skjer bare fordi avstanden mellom forbeina og bakken er kortere.

Ikke start å tølt trene med en hest før den kan de viktigste hjelperne (tøyle, bein, stemme, vekt, etc.) og har god balanse i skritt, trav og galopp. Ri tølt i kun korte distanser mens den lærer, tølten er vanskelig når hesten ikke har balanse.

Tvang. Tving aldri hesten, det resulterer en anspent og stiv hest som blir hard i munnen. For å ri en myk tølt må du være myk selv. Å lære å ri avslappet og balansert på hesten hjelper dere begge to.


I og med at hesten din veksler, regner jeg med at den ruller litt også, mange gjør dette.
Hvis hesten din har en tendens til å rulle, enten hele tiden eller i en bestemt fart; så begynn med å sjekke at det ikke er noe som forstyrrer den. Undersøk salen, at beina ikke er såre, at munnen ikke er hard eller at tenner lager sår i munnen. Forekommer oftest når tempoet i tølt blir for høyt for hesten. Disse hestene er ofte svakere i den ene siden, og ruller mot den galoppen de er sterkest i. Da kan det lønne seg å ri dressur med hesten slik at den blir mykere og mer lik i sidene. Hvis hesten ruller mot venstre galopp, kan man prøve å ta halvparader med den venstre tøylen og legge til høyre sjenkel.
Lær hesten samling. Som regel ruller hesten på den siden den er sterkest. Den tar større steg med den sterke siden; og derfor ruller den. Å stramme opp tøylen på den sterke (rullende) siden og slakke på den andre tøylen bruker å hjelpe. Dette forutser at hesten skjønner at den skal gå rett selv om du strammer den ene tøylen litt ekstra. Med noen hester er det nok å bare korte inn den ene tøylen noen centimeter, og gjøre noen små bevegelser med den andre for å stoppe rullingen. Å ri tølt som dette hjelper til med å bygge opp den svake siden til hesten, slik at å bøye den litt får den til å gå i bedre form. Ellers hjelper det å finne på alt mulige måter å bygge opp den svake siden på. Eksempel: Hvis den høyre siden er svak, er sjenkelvikninger mot høyre og venstrevolter styrkende.
4-gjengere har som oftest vanskelig for å tølte bøyd, og 5-gjengere klarer dette bedre, men har vanskelig for å trave bøyd. Prøv å finn hestens svake side, har den vanskelig for å tølte når den er bøyd til høyre eller venstre? Gjør øvelser som sjenkelvikninger, forpartsvendinger, trav i volter, etc. for å styrke den siden; hvis du finner ut forskjellen på de forskjellige sidenes styrke.
Finn den farten hesten mestrer best når den er bøyd. Det er her ofte lettere for de fleste hester å tølte sakte enn hurtig. Finn også ut hvor mye bøyning hesten kan klare, hvis hesten kun kan ta en liten og myk bøyning, så tølt med han i en myk kurve og gjør den gradvis mer krevende etter hvert som hesten finner balansen (dette kan ta uker). Gjør dette ofte. Jobb mot fremgang og ikke feiling, det er kjempeviktig! Forsøk forskjellig type støtte med hendene for å finne ut hva som er lettest å forstå for hesten din. For eksempel å korte høyre tøylen en centimeter, å korte venstre tøylen en centimeter, eller å gi hesten mer tøyle på en av sidene. Det hjelper også å oppmuntre hesten litt med sjenkel på den siden du gir ut på tøylen. Dette er for å få hesten til å bruke den ene siden litt mer, og at den andre siden ikke er fullt så aktiv.
Eksempel: Du vender mot venstre i tølt. Når du gjør det må hesten være litt bøyd i hele kroppen og ta større steg med høyrebeina og mindre steg med de venstre. Ofte hjelper det hesten å stramme den venstre tøylen en centimeter og passe på at hesten ikke stikker ut høyre skulder (legg pisken inntil, etc.), ”småspark” litt med høyre sjenkel for å oppmuntre det høyre beinet til å ta større steg, og gi hesten en centimeter eller mer tøyle på høyre side, alt dette på samme tid.

Her ble det mye info på en gang! Er ufattelig glad for at jeg alledere hadde dette nedskrevet på harddisken...*hihihi*

Lykke til!

Og du - hva jobber du og instruktøren din med? hvem bruker du?

Klem fra Ine!

---

Svar forfatter: moi
Besvart den: 28/02/2003 23:10:35
Melding:

¨åååååå datan nekter å sende litt lange svar..
kommer svar snart men sliiter md pc

Gjør livet til en fest, ri islandshest!

---

Svar forfatter: josefine=)
Besvart den: 01/03/2003 14:14:09
Melding:

Hei Moi.
Jeg har vært på kurs i oslo. På lillemorstallen i sørkedalen. Jeg bor i Fredrikstad nå så jeg skal vel finne noen kurs her nede..

---

Svar forfatter: josefine=)
Besvart den: 02/03/2003 23:40:40
Melding:

Du kan ringe Lillemorstallen i sørkedalen. Eller Islandshest klubben gandur. De har mange bra tillbud.
Lykke til =)

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 03/03/2003 08:55:42
Melding:

hei inemor!
hesten min tølter mye bedre, og enklere når jeg rir barbakk, har du noe erfaring med salpad? sal uten bom? hun har en iskal trainer sal nå med lange ryggputer, den er en tanke for stor og lang.
hilsen olga


Islandshest rula!

---

Svar forfatter: moi
Besvart den: 03/03/2003 15:10:48
Melding:

*lenge siden jeg la inn den* har funnet en... skal på kurs hos Nils Christian Larsen...

Gjør livet til en fest, ri islandshest!

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 03/03/2003 19:44:56
Melding:

Hei hei!

Spørs om Janna blir så happy for en slik sak - som hun faktisk bare må sende ballen videre med, for hun har lite med Akershus å gjøre :)

For det første så er det veldig mange kurs som går i regi av en lokalklubb (f.eks. Gandur eller Hekla i Akershus). Da må man først og fremst være medlem av klubben for å være sikker på å få plass.

Det du også kan gjøre er å ta kontakt med litt store islandsheststaller, og høre der om de plannlegger å holde noe kurs snart.

Du kan også ta kontakt privat med instruktører og forhøre deg om muligheter ved privatundervisning etc.

Ta en titt innom www.islandshest.no og se om du ikke kan finne noe der! (Tror det heter Annonser eller Næring eller noe - link med andresser og nummere til hestesentre, trenere osv.)

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 03/03/2003 20:02:01
Melding:

Heisann!

Hestene mine tølter også mye bedre når jeg rir uten sal - tror det er fordi jeg kjenner takten bedre - og korrigerer da kjappere.

Jeg har null erfaring med salpad - har hatt lyst til å prøve ut dette lenge selv, men foreløpig har ingen jeg kjenner en slik en heller. Har prøvd meg med masse saler på hestene mine derimot, og sitter nå igjen med 3 saler. Alle tre salene ikke så alt for dyre. Dessuten er de veldig forskjellige - hestene mine har utrolig forskjellige rygger ogsdå - men føler jeg har funnet de salene som er best for hestene mine (hvertfall til under 10 tusen kroner) :))

Ellers har jeg prøvd en slags western barbakpad -men denne imponerte meg ikke i det hele tatt.

Uansett er det best å få tar i en god sal som ligger godt på hesten, hvis ikke vil den ikke kunne yte max. Dessuten må man ha sal når man starter islandshestkonkurranser (dessvere for meg og min barbak-lidenskap)

Klem fra Ine!
|

---

Svar forfatter: josefine=)
Besvart den: 03/03/2003 20:15:10
Melding:

Lillemorstallen er en stor islandshest stall.

---

Svar forfatter: Tøft
Besvart den: 04/03/2003 17:23:18
Melding:

Islandshesten har mye lettere for å tølte vist du setter klokker/kopper på den BAK!!!!
Vist du har en hest som går passakti så sett klokkene/ koppene fremme

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 04/03/2003 19:38:24
Melding:

Heisann!

Ikke alle islandshester har lettere for å tølte med kopper/bosser/boots/klokker!

For det første så finner du boots i forskjellige tyngder, og det de i hovedsak gjør er å rense takten bedre, og bedre aksjonen hos hesten.

Med vekt på frambeina rensker du takten til en passaktig hest, med vekt på bakbeina renser du takten til en travaktig hest.
Men dette er allikevel noe man ikke bør bruke fast (og husk, max 300 gram per bein), da vekt kun vil fungere enn viss tid. Når hesten blir vant med vekten vil den mest sannsynlig falle tilbake til "gamle vaner". Derfor er det dumt å bruke vekter som en snarvei til en bedre takt når det er så mye annet man kan jobbe med i stedet!
Da er det heller bedre å bruke vekter som en "prikk over i'en" i konkurransesammenheng, og selvfølgelig ved litt trening, så hesten ikke får helt angst ;)

Selv har jeg en hest som går aller best uten vekter over hodet, jeg kan evt. bruke max 100 gram i vekt per bein. I og med at hun er travaktig, så dropper jeg å bruke det - vekter på bakbeina står jeg over. Hun trår dårligere med vekter på bakbeina også. Bruker kun bootsene når jeg rir pass på henne.

Min andre hest har en litt passaktig tølt, og for å kunne få en klokkerein og GOD aksjon på henne, bruker jeg boots som veier 280 gram hver. (Hun har 9 i tølt ;-)) Jeg tror jeg har brukt de 4 ganger i året eller noe

Tredejemann er ennå ikke ferdig med innridningen, og jeg akter ikke å sette på vekter før hjelperne mine går ordentlig i gjennom, vi har en fin kommunikasjon og tølten er sikker i alle tempo. Hun er temmelig rein i arbeidstempo, men spenner seg og blir travaktig i middel/hurtig tempo. Dette er en treningssak rett og slett. :)

Klem fra Ine!

---

Svar forfatter: Island_s_hest
Besvart den: 04/03/2003 22:40:20
Melding:

Lillemorstallen
Nr er 22499190
Jeg kan det utenatt vet du!!
Det er kjempe bra der og det er 1/2 min og gå fra bussen.
Skriv her på forume hvis du vil vite mer.
Hestefrikk

---

Svar forfatter: Island_s_hest
Besvart den: 04/03/2003 22:44:12
Melding:

Hei!
På lillemorstallen ermiljøet døds bra.
Alle er dritt kule og hesten er perfekte.
Men andre berter i klassen sier Islandshester er for pingler.
Men nei det er de ikke!!!!!!
Hestefrikk

---

Svar forfatter: *NiNa*
Besvart den: 05/03/2003 16:35:45
Melding:

Det er en stall der flere har islendingene sine og som sagt virker det veldig fint. De drar paa masse turer sammen til andre steder, arrangerer stevner & kurs i toelt og har det kjempekult sikkert... Jeg trives i det miljoet jeg er i oxo, - ryttersportsklubben... Tror vi har et ganske bra hestemiljoe her egentlig:D

---

Svar forfatter: Jade
Besvart den: 05/03/2003 21:33:45
Melding:

På "min" stall er islandshestmiljøet kjempebra! Har ikke blitt kjent med så veldig mange fra andre staller, fordi jeg ikke har konkurrert så mye, men de få jeg da kjenner er kjempekozelige! Så dette er helt ukjent for meg...

Koz Jade

---

Svar forfatter: Tøft
Besvart den: 23/03/2003 20:18:24
Melding:

Jeg er helt enig... islandshesten er best! jeg liker de spesielt godt pga. lynne (de fleste har bra lynne )og tølten...

---

Svar forfatter: moi
Besvart den: 23/03/2003 20:47:35
Melding:

Heihei, Jeg ELSKER islandshest jah.. Har en hoppe selv, Bjørk frå Pegarden... Hu har den deilige tølten :D
Digger islendiger fordi de har så bra gemytt og to ekstra gangarter...
Vi kan ha en liten presantasjon her om islendigene våre :D
Min islending:
Bjørk Frå Pegarden (hoppe ;) )
født i 1997, 16 april
Foreldre: Burkni frå Borgarholi og Andra frå Votmula
Hu er 4-gj EN HELT SUUUPER HEST...
hva med deres da??

Gjør livet til en fest, ri islandshest!

---

Svar forfatter: gipsy
Besvart den: 12/05/2003 14:00:52
Melding:

Har du hørt om gullerot på stang?
Tuller bare *knis*
Men har du en å ri sammen med kan jeg tenke meg at det er mer intresangt å få farten opp for hesten din dersom den har en å tølte etter. Det beste er nok å ha en som også tølter, for hester er flokkdyr og slår en over i galopp, vil gjærne de andre også gjøre det...
Men en som går i en annen gangart og at du er litt streng med din hest er nok bedre enn om du skal trene alene hele tiden...
Ellers kan farten bli lavere dersom vinklingen på hovene er feil, at hesten er sårbeint eller at det er et vanskelig underlag å løpe på for hesten...
Ellers vet jeg ingenting om tølting, men det virker jo på travhester å trene sammen med andre, så det virker sikkert på tølteren din også!
Den må kanskje ha kondisjonstrening og styrketrening i tillegg.
Intervalltrening en gang i uka er bra for å få opp kondisen raskt og klatring samt dresur og trekking av tunge ting er gode styrkeøvelser...
Håper dette hjelper deg litt på vei...

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 12/05/2003 15:25:21
Melding:

hm...det du trenger er kanskje å piffe opp hesten....
du kan ta intervaller galopp/tølt, eller tølte etter en annen hest, td en som Olga =)
når hesten din går fort tølt, så stopper du og skritter hjem, som belønning for at nå gjorde han det han skulle.

=)

---

Svar forfatter: moi
Besvart den: 12/05/2003 16:29:23
Melding:

Heihei..!
Min islandshest er heller ikke den sjappeste av seg men hvis jeg f.eks har med meg en pisk (bruker den ikke) blir hun gira.. Tren litt kondis også..! Gå i terreng spess oppoverbakker!
Dessuten vil jeg anbefale deg på det STERKESTE å dra på kurs hos Nils Christian Larsen.. Han får nok hesten din i større fart på null komma niks!!! Lykke til

Gjør livet til en fest, ri islandshest!

---

Svar forfatter: spoff
Besvart den: 12/05/2003 16:34:01
Melding:

Jeg kan overhode ingenting om trening av islandshest.. Men kan jo prøve meg likevel.

Av erfaring vet jeg at det er ikke alltid løsningen ligger i å plassere en annen hest forran for å få hesten bak til å løpe fortere. Hva skjer da f.eks? Mulig den velger en annen gangart (er det forøvrig det som skjer når du rir alene også? Eller gidder rett og slett ikke hesten å øke tempo i det hele tatt?)? Isåfall er nok årsaken at den mangler muskler til å holde seg i tølt. Tølt er vel en ganske "symetrisk" gangart (4-taktig). Hvis hesten er en typisk venste eller høyre hest vil det jo være mye enklere for den å slå over i en galopp som passer den. Skjer dette?

Eller kan det være kondisjonen som gjør at hesten rett og slett ikke orker? Hva med å trene litt intervalltrening? Ta en titt på linken jeg henviser til. Du bør nok legge om programmet litt siden du har islandshest og vil ha inn endel tølt istedet for galopp. Men kanskje det kan være susen?

Hvis det er musklaturen som svikter er det bare å trene. Klatring er da ofte veldig bra. Er hesten din veldig ensidig bør du trene opp den svake siden. Det er sikkert mange måter å gjøre dette på, men hvis du galopperer på tur bør du alltid kreve at hesten skal galoppere i sin svake galopp (bryt og fatt ny hvis den bytter). Dessuten er dressur fint, kanskje innlagt med litt bomarbeid/gymnastikkhopning.

--
spoff, (prøv min dressurquiz)

---

Svar forfatter: eligj
Besvart den: 12/05/2003 18:19:40
Melding:

Jeg har heller ikke greie på tølt, men synes det kan høres logisk ut som spoff sier, at hesten mangler styrke, og kanskje også er svakere i den ene siden enn den andre. Så godt som alle hester er jo faktisk "skjeve" fra naturens side.

Men jeg er ikke helt enig i at du bare skal ri i galopp på den svake siden. Vi ønsker jo å styrke den svake siden, ikke å gjøre den sterke svakere. Derfor er det viktig å holde den sterke siden vedlike, samtidig som du styrker den svake. Jeg har hørt om forsøk på å rette ut hesten ved å bare ri på den svake hånden. Dette blir feil, for da kan du være helt sikker på å ende opp med en skjev hest. Bytt heller hånd ofte, det er en ypperlig måte å løsgjøre hesten på samtidig som hesten får litt pauser når den går på den lette hånden.

Vær nøye med å kjenne etter hvordan hesten beveger seg på bakken. Setter den bakparten innenfor forparten på den ene hånden? Så må du ente ri forparten inn foran bakparten, eller skyve litt på bakparten sånn at den havner i samme spor som forparten. (Litt forskjellige meninger finnes om hvilke av disse som er "riktig".) Ri hesten rett og fremover slik at du kan kreve at den utfører øvelsene likt på begge sider. En øvelse blir aldri riktig på hverken den ene eller den andre siden før hesten greier å utføre øvelsen likt på begge hender. Når hesten "ikke vil bøye seg til den stive siden", overbøyer den seg tilsvarende og aksepterer ikke bittet på den "myke" siden. Alle hester har to sider, og de må jobbe riktig sammen for at vi skal få et bra resultat. :)

---

Svar forfatter: josefine=)
Besvart den: 12/05/2003 20:15:38
Melding:

Jeg har det motsatte problemet... Lobbi vil bare tølte fort. Hvis jeg skal tølte sakte begynner han å gå veldig travaktig. Noen ganger steiler han også når jeg bremser.

tihi

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 12/05/2003 20:39:12
Melding:

hei!
de med å få hesten litt gira er jo fordi da tar den ofte vekta på bakparten selv og løfter seg selv opp med framparten. da tølter den faktisk bedre! om du sitter rett og da hjelper hesten så vil den automatisk komme opp i større fart hvis den er av typen som gidder å bry seg med hesten framfor da, men de fleste hester blir mer ivrig når det er flere på tur , uansett

=)

---

Svar forfatter: gipsy
Besvart den: 12/05/2003 22:42:38
Melding:

Det med å ha drahjelp av en annen hest kan hjelpe for at du skal få en mulighet til å få hesten opp i ønsket fart, for så å rose den!
Det er for at hesten skal vite at det faktisk er det du ønsker av den.
Dersom den skifter gangart, må man jobbe den inn i den gangarten det er ønsket å trene i.
At hesten er for svak til å tølte fortere vil jo vise seg når dere prøver, hesten kan jo ikke tølte fortere enn den klarer og den vil hværtfall forsøke litt hardere uten pressmidler dersom dere trener sammen.
Det kan jo også hjelpe å prøve å ri en annen hest som du vet at tølter hurtig, for å se om det er noe du kan forandre på med ridingen din. Eventuelt å få noen virkelig drevne ryttere til å prøve hesten din.. Det kan uansett være lærerikt og gøy.
Styrke, kondisjon, underlag, stimuli og bra hover tipper jeg er nøkkelord for å få fart på gampen

---

Svar forfatter: Leanne
Besvart den: 14/05/2003 08:51:15
Melding:

Mange gode råd her. Drahjelp funker ikke, da går han over i en slags rar blanding av gallopp og grisepass. Ellers så har han god kondis, og bra med muskler, så jeg tror ikke det har noe med det å gjøre. Det eneste jeg har litt problemer med er at han vil helst gå på framparten, og han er travaktig. Det at han kan være skjev var jo en tanke, må kjenne etter idag...har ikke tenkt på det før. Ellers så lurte jeg på om salen også kan ha innvirkning på tølten. Har nettopp kjøpt ny "dyr" sal, den forrige var en billigsal. Har det noe å si om salen er lang eller kort? Billigsalen var veldig lang, den nye er mye kortere.

Klems Leanne

---

Svar forfatter: Mix1
Besvart den: 14/05/2003 20:21:59
Melding:

Innlegget ditt ble lagt inn under "Utstyr", men det kan jo passe å ha samme innlegg her også!

--
Mix1, Moderator hestemarked.no

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 15/05/2003 17:22:08
Melding:

SALEN HAR UTROLIG STOR INNVIRKNING!

olga tølter bare sakte, og travaktig med den ene salen som er veldig lang og hard, og tølter hele tida! (kjempegøy) med den andre som er kortere og ikke så stor.

siden du har kjøpt ny sal nå, kan det ta litt tid for hesten å løsgjøre seg, og venne seg av med å gå stivt, men så en dag går det helt greitt...



=)

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 23/05/2003 00:12:34
Melding:

Hei Lillian!

Jeg har selv eksemhest og har vært borti flere. Lest alt jeg har kommet over og prøvd ut det meste….

Min eksemhest er hardt angrepet. Uten pleie og behandling får hun digre og verkende sår over hele (!) kroppen, hovne lymfekjertler, feber og en konstant manisk kløe. Hun klarer ikke stå i ro, og blir nesten umulig å håndtere. Hun taper seg i vekt, fordi hovedtanke nummer en er å klø seg.

Heldigvis er det ikke slik nå lengre, men det tok en god til før jeg fant ut hvordan jeg burde forholde meg til eksemen hennes, og en ting er sikkert – eksemen blir IKKE bedre med årene uten behandling!
Hesten min er fortsatt hardt angrepet. Hun går med eksemdekken til enhver tid ute, er inne i skumringstidene (stall med god lufting, og alle åpninger har myggnetting med SMÅ hull, så knotten heller ikke slipper inn i noen stor grad.) Inne står hun uten dekken. Hun har ikke tilgang til noe å klø seg på, eneste måten ute er å rulle seg. Det er ikke noe ly på jordet mitt, men de får skygge fra stallen og låven. Så det er aldri vindstille. (så å si). I tillegg smører jeg henne morgen og kveld, forer med solhatt og hvitløk (styrker immunforsvaret), gir henne all min forståelse og kjærlighet (aksepterer at hun kan være sur og urolig – ikke så rart).

Noen uker om sommeren går hun ute hele døgnet. Dette sliter litt på henne, men hun klarer seg greit. Har vurdert å gi henne en ny type kortisonsprøyte for disse ukene, selv om jeg i prinsippet ikke er så veldig for å sprøyte inn fremmedelementer i hesten min. Men for noen uker midt på sommeren er det nesten best slik. En bekjent av meg har nettopp tatt en slik sprøyte på sin eksemhest, den ser nå – etter 2 uker, ut til å fungere bra. Denne hesten går på beite døgnet rundt uten noen form for ekstra pleie. Men å gi en hest tilførsel av kortison hele sommeren er nok ikke å anbefale.
Noe jeg har veldig lyst til å begynne med, men som jeg rett og slett ikke har hatt råd til ennå (temmelig kostbar behandling – startpakka er DYR), er å behandle med Økozon. Det er en behandling man foretar seg hele året, med tillegsforing, vasking, smøring og lindring. Dette har vist seg å være en god og effektiv, om ikke noe krevende metode for å få bukt med sommereksemen. De fleste hester som har gått på dette har blitt så å si symptomfrie, og det blir bedre år etter år!
Sommereksem kan ALDRI forsvinne! De som har fortalt deg dette har misforstått! Det er jo en kronisk sykdom, en allergi mot en spesiell type (og ganske vanlig) knott sitt spytt. Men mange ting kan føre til en kløe som ligner sommereksemen, og mange av disse kan forsvinne og/eller behandles bort. Vi er raske til å gi eksem som en diagnose, som regel stemmer det, men andre ganger stemmer det ikke. Men med riktig forebyggende og pleiende behandling kan man fjerne symptomene på sommereksem. Det vil si at en eksemhest kan fungere så å si både optimalt og normalt. Men det krever som sagt behandling og forebygging…..

Fjellbeite kan gi en god effekt, forutsatt av knotten ikke lever der. Som regel finnes ikke denne knotten på høyfjellet (7-800 meter over havet). Og her vil en eksemhest virkelig trives! Man trenger da ingen form for behandling heller. Men så kommer jo spørsmålet: Er det gøy å ha en hest man må sende på fjellet fra mai til oktober? Hva slags glede gir det? Da er jo årets beste heste og rideperiode vekk. For hvem bor vel på høyfjellet en hel sommer? Selv har jeg hytte 800 meter over havet med 8 mål inngjerdet tomt. Det er ingen tvil om at jeg hvertfall skal ha eksemhesten min her 2-3 uker på slutten av sommeren, for å i det minste gi henne et lite avbrekk.

Eksemhestene selges billigere ja! Og selv kunne jeg nok godt kjøpt meg en eksemhest til, kravet til oppfølging ligger på meg uansett, og en til spiller ikke så mye rolle i en slik situasjon. Men det krever mye! Med mindre du sender hesten til fjells kan du aldri reise fra den eller ta deg fri en kveld. Svikter du EN dag, blir eksemen verre med en gang. (Nei da, ikke om vinteren, men hva med DIN sommerferie?). Har du tid, mulighet, og passende uterområder/stallmuligheter, og ikke minst råd til god behandling så ser jeg ikke noen grunn til å la være å kjøpe en eksemhest. Men se på de i september, da kan du tydelig se hvor hardt angrepet de er, og få en pekepinn på hva du må gjøre i fremtiden. Kjøp aldri islandshest om vinteren! Og husk at eksem kan like gjerne oppstå etter 3-4 år i Norge. Norskfødt hest er desidert tryggest! Ta også med deg en som kjenner til sommereksem godt når du ser på hesten.


Noen norskfødte hester har eksem ja, men som regel har de det i en mye svakere grad, og ofte holder det med å ta inn i skumringer, ha på dekken og evt. spraye de litt.


Lykke til!

Kommer du over en hest på østlandet, så send med en mail. Jeg blir gjerne med og hjelper deg hvis jeg har mulighet!
Klem fra Ine! (ine66@hotmail.com)

---

Svar forfatter: sleepy
Besvart den: 23/05/2003 01:42:25
Melding:

Takk for langt og bra svar!

Økoson; det var det de venninnene mine brukte!!! Men jeg tror ikke de brukte det hele året, men i god tid før knottsesongen...

Tja, det med om sommereksem kan forsvinne eller ei; jeg har aldri hørt noen som har opplevd det, men det var ei som sa at det faktisk kunne forsvinne, så... Og selv om allergier regnes som kroniske, så KAN de i noen tilfeller gå tilbake, hvertfall hos mennesker. Jeg fikk moderat pollenallergi et par-tre år, fra jeg var 19-21 ca, den kom og forsvant! Så da kunne det jo hende det lå et snev av sannhet i at sommereksem også kan komme og gå, men jeg har som sagt aldri hørt noe konkret om det, og vil derfor ikke håpe på det heller ;o)

Jeg liker å ri og være i stallen om sommeren, det er da jeg har tid, og det er da det er flest stier å ri på :o) så jeg om jeg må i stllen hver eneste dag går fint, men helst ikke to ganger om dagen, da stallen er et stykke unna der jeg bor...

Om jeg får en frisk hest har jeg tenkt å la den gå på beite i juli, men med en eksemhest kan jeg jo ikke det... Hvis ikke du har plass til en til på fjellbeitet ditt? ;o) jeg bor i Bærum

Hvor lenge varer virkningen av en kortisonsprøyte? Er det en stor belastning for hesten med kortison hvis det bare er snakk om èn gang i året? (for at den kan gå på "normalt beite ca tre uker f.eks.)

Jeg skal muligens se på en eksemhest på søndag, men jeg kjenner noen som har hatt hesten på stall en stund for inntil et år siden, så der kan jeg nok hente litt nøytral "inside information" når det gjelder eksemen...

-Lillian :o)

---

Svar forfatter: sleepy
Besvart den: 23/05/2003 01:42:32
Melding:

Takk for langt og bra svar!

Økoson; det var det de venninnene mine brukte!!! Men jeg tror ikke de brukte det hele året, men i god tid før knottsesongen...

Tja, det med om sommereksem kan forsvinne eller ei; jeg har aldri hørt noen som har opplevd det, men det var ei som sa at det faktisk kunne forsvinne, så... Og selv om allergier regnes som kroniske, så KAN de i noen tilfeller gå tilbake, hvertfall hos mennesker. Jeg fikk moderat pollenallergi et par-tre år, fra jeg var 19-21 ca, den kom og forsvant! Så da kunne det jo hende det lå et snev av sannhet i at sommereksem også kan komme og gå, men jeg har som sagt aldri hørt noe konkret om det, og vil derfor ikke håpe på det heller ;o)

Jeg liker å ri og være i stallen om sommeren, det er da jeg har tid, og det er da det er flest stier å ri på :o) så jeg om jeg må i stllen hver eneste dag går fint, men helst ikke to ganger om dagen, da stallen er et stykke unna der jeg bor...

Om jeg får en frisk hest har jeg tenkt å la den gå på beite i juli, men med en eksemhest kan jeg jo ikke det... Hvis ikke du har plass til en til på fjellbeitet ditt? ;o) jeg bor i Bærum

Hvor lenge varer virkningen av en kortisonsprøyte? Er det en stor belastning for hesten med kortison hvis det bare er snakk om èn gang i året? (for at den kan gå på "normalt beite ca tre uker f.eks.)

Jeg skal muligens se på en eksemhest på søndag, men jeg kjenner noen som har hatt hesten på stall en stund for inntil et år siden, så der kan jeg nok hente litt nøytral "inside information" når det gjelder eksemen...

-Lillian :o)

---

Svar forfatter: sleepy
Besvart den: 23/05/2003 01:42:37
Melding:

Takk for langt og bra svar!

Økoson; det var det de venninnene mine brukte!!! Men jeg tror ikke de brukte det hele året, men i god tid før knottsesongen...

Tja, det med om sommereksem kan forsvinne eller ei; jeg har aldri hørt noen som har opplevd det, men det var ei som sa at det faktisk kunne forsvinne, så... Og selv om allergier regnes som kroniske, så KAN de i noen tilfeller gå tilbake, hvertfall hos mennesker. Jeg fikk moderat pollenallergi et par-tre år, fra jeg var 19-21 ca, den kom og forsvant! Så da kunne det jo hende det lå et snev av sannhet i at sommereksem også kan komme og gå, men jeg har som sagt aldri hørt noe konkret om det, og vil derfor ikke håpe på det heller ;o)

Jeg liker å ri og være i stallen om sommeren, det er da jeg har tid, og det er da det er flest stier å ri på :o) så jeg om jeg må i stllen hver eneste dag går fint, men helst ikke to ganger om dagen, da stallen er et stykke unna der jeg bor...

Om jeg får en frisk hest har jeg tenkt å la den gå på beite i juli, men med en eksemhest kan jeg jo ikke det... Hvis ikke du har plass til en til på fjellbeitet ditt? ;o) jeg bor i Bærum

Hvor lenge varer virkningen av en kortisonsprøyte? Er det en stor belastning for hesten med kortison hvis det bare er snakk om èn gang i året? (for at den kan gå på "normalt beite ca tre uker f.eks.)

Jeg skal muligens se på en eksemhest på søndag, men jeg kjenner noen som har hatt hesten på stall en stund for inntil et år siden, så der kan jeg nok hente litt nøytral "inside information" når det gjelder eksemen...

-Lillian :o)

---

Svar forfatter: josefine=)
Besvart den: 29/05/2003 11:43:48
Melding:

Elsker islandshester!!!


tihi

---

Svar forfatter: sleepy
Besvart den: 29/05/2003 16:01:27
Melding:

Jeg er veldig glad i både travere, fjordinger, andre hester og islandshester, så jeg har hatt et strev med å velge noen 100% favoritt.

Men når jeg nå skal ha egen hest, falt valget på islandshesten, fordi:
-de er fantastiske i terrenget
-det er kjempegøy med de ekstra gangartene
-de er veldig fascinerende på mange områder; både fargene og historien deres
-og spesielt moro er det at de er så rolige og behagelige å ha med å gjøre på bakken; de kan se ut som søte små barneponnier, men når man setter seg opp og rir, er de HESTER!!!! Masse energi i et hendig format ;o)

Om èn uke ankommer den islandshesten som forhåpentligvis -og sannsynligvis- skal bli min... Håper at alt går bra, og at jeg har muligheten til å beholde ham så lenge han lever...

Bilder av ham på min VIP!!!

-Lillian ;o)

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 10/06/2003 09:57:31
Melding:

salen skal ligge en handsbredd fra virvelen og en handshøyde fra manfestet.
mange dårlige islandsaler er litt for lange til de fleste islandshester, som har kort rygg, noen islandshester har og lang rygg...
har hesten din svært kort rygg er det kanskje bare àstund super som passer eller andre dyre saler......
àstund super passer i hvertfall til hester med svært kort rygg, men hvis du er en av de som ikke har så mange penger etter å kjøpe en dyr hest...så kan jeg vel si at 145000 er ny pris, så prøv kanskje en brukt først.



Sa du islandshest??

---

Svar forfatter: sleepy
Besvart den: 10/06/2003 17:46:12
Melding:

Jeg får en craft-sal på prøve i kveld; de er jo heller ikke så lange. Får håpe den passer... De fleste i stallen har jo bare stor-hest erfaring, så de vil sannsynligvis synes alle islandshestsaler er helt feil ;o)

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 10/06/2003 21:19:45
Melding:

islandshestsalen kan sammenlignes med en distanseritt sal...den jeg har kalles gangarts/distanserittsal. salen min er ganskje gammel og kommer i fra Theo Sommer ( en salmaker i tyskland ) kjøpte den for 1000 kr, et røverkjøp for læret er 1ste klasses.



Sa du islandshest??

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 11/06/2003 23:47:44
Melding:

Følgende ting er de viktigste når du skal finne sal til din hest.

- Salen må ikke være skjev
Still salen på forsvisselen og se på den bakfra og frem. Og omvendt. Putene skal være symmetriske i forhold til hverandre og i forhold til resten av salen. Hvis ikke kan det både være selve bommen som er skjev, og dette kan sjeldent rettes. Men det kan også være stopningen, og det kan en salmaker endre.
- God plass i salkammeret (Plassen mellom salputene)
Hesten må ha ryggfrihet for å virkelig kunne bruke ryggen sin i ridningen. Det krever en avstand mellom salputene på minst 3 cm. Kammeret kan godt være bredere, men ikke smalere.

- Salens svai skal passe til hestens ryggsvai
Når salen ligger løst på hesten, skal den ikke danne en bro. Dvs. det må ikke være luft mellom sal og hest noen steder, salen skal hvile jevnt på hestens rygg hele veien. Den må heller ikke kunne vippes, for da er det for mye svai i salen i forhold til hesten. Hvis ikke svaien passer sammen vil ikke salen fordele vekten optimalt, og presset på hestens rygg vil bli for stor noen steder, som kan gi ryggproblemer.

- Salen må ikke være for lang.
Legg salen løst på hesten. Salen skal ligge 2-3 fingerbredder fra det bakerste av skulderbladet, og helst ikke ligge lengre tilbake enn til det bakerste av ribbeinene. Hvis den allikevel kommer litt lengre ut enn ribbeina, fordi hesten er veldig kort, må det dypeste punktet i salen ALDRI være bak ribbeina. Bak ribbeina er ryggsøylen velsig skjør, og dette stedet må derfor ikke utsettes for press.

- Salen må ikke være for smal eller for bred.
Legg salen løst på hesten, og se om det ser fornuftig ut. Er salen for smal, vil den ligge høyt foran, da den ikke kan komme ned mellom skuldrene. Er den for bred, vil den ligge for lavt. Hvils salen er fornuftig ut, skal gjorden festes, og en rytter skal sitte i salen. En hjelper skal deretter føre en hånd fra foran på visselen og ned langs skuldrene. Presset her skal være jevnt. Det samme gjøres fra salkappen og tilbake til det bakerste av sidene. Her skal trykket også være jevnt. Salen må ikke bore seg ned i lenden på hesten.

- Balansen i salen skal være god.
Balansen i salen finner du på salens dypeste punkt. Det dypeste punktet skal være så tett på midten som overhode mulig. Er dybdepunktet på den bakerste delen vil lenden bli overbelastet pga. økt trykk. Hvis salen er for smal vil salen typisk skli bakover, er den for bred vil den skli frem. Samme er det med balansen i salen.
Alt dette skal passe for at salen passer til hesten. Men det er ikke nok! Salen skal selvfølgelig også prøves på hesten. Går hesten ikke godt med salen, og den ellers går godt med andre - ja, så passer nok ikke salen allikevel, eller så er det noe annet som er galt.
For å ha en retningslinje når du skal finne salen til hesten din, har mange butikker laget en god beskrivelse salene, så man har mulighet til å sortere vekk de salmerkene som hvertfall ikke passer til hesten din

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 11/06/2003 23:50:32
Melding:

Heisann!

Ja! Jeg skal dømme :)

Vi sees!

Klem fra Ine!

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 11/06/2003 23:52:55
Melding:

Heisann! Vært tull med maskinen min så jg har ikke fått svart deg.
En kortisonspøyte varer i 6-8 uker.

Og har desverre ikke plass på beitet :(

Men grattis med Bjartur - ble det han du kjøpte?
Så han på stevne i våres - virket søt og snill han!

Klem fra Ine

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 12/06/2003 16:38:50
Melding:

Heisann!

Jepp, det gjorde jeg vettu :) Red du?

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 12/06/2003 16:43:46
Melding:

Heisann!

Ja, det er mange regler å huske på, og de tingene som går igjen er gjerne:

Hesten har alle 4 beina utenfor banen
Rytter markerer ikke hilsen (dette MÅ man ikke diske for altså...)
Rytteren starter programmet på langsiden og ikke på midten av kortsiden - da rir man feil program, og dommerne kan enten trekke ned karakterene pga. lite vist gangart, eller de kan diske pga. feil program.
Man får advarsel for feil skotøy osv, stygg ridning etc.

Alt dette står i Konkurransereglementet, FIPO. Det kan du laste ned gratis på www.feif.org.
Alle som gidder å sette seg inn i denne vil forstå reglene, og det er noe man også bør gjøre når man konkurrerer.
Mange klubber arrangerer også treingsstevner og kurs i dette - noe alle som vil begynne å konkurrere burde få med deg.

Så det er egentlig opp til en selv - materiellet ligger ute og skriker etter å bli tatt mer i bruk!

Klem fra Ine! (Som kan de fleste reglene utenat :p)

---

Svar forfatter: josefine=)
Besvart den: 12/06/2003 18:53:38
Melding:

Hun som eide hesten min før ble nesten disket hver gang hun startet... En gang var det fordi hesten hadde for tunge sko. En annen gang var det fordi hesten stakk, og hun styrte hesten inn mot banen. Hesten (Lobbi, hesten min) holdt på å løpe ned dommerene. det er bilde av akkurat det i et islandshest forum...

tihi

---

Svar forfatter: sleepy
Besvart den: 12/06/2003 19:02:32
Melding:

Ja, har Bjartur på prøve nå! Han har ikke eksem foreløpig, hvertfall, men klør litt, det gjør han. Men det gjør alle de andre hestene på stallen for tida og, og de er ikke islandshester. Det er utrolig mye mygg. Men hestene går bare ute fra 08:30 til ca 19:00, så da unngår de den verste plagen. Er litt i tvil om jeg skal sette ham på beite i juli eller ikke :o/ det blir i såfall et beite nær stallen, hvor jeg kan se til han hver dag, og ta han inn de verste nettene.

Vi får se! Har du noen råd angående forebygging av eksemutbrudd òg, kanskje? ;o) Har hørt det er viktig at de ikke får for proteinrikt gress, hvertfall...

-Lillian ;o)

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 13/06/2003 21:04:34
Melding:

Heisann!

Den beste forebyggingen er å ha på eksemdekken, og gjerne tillegsfore med hvitløk etc. (noe som styrker immunforsvaret og holder insektene litt unna). Hvis han fortsetter å klø bør man ta hestene inn i den verste tiden (noe du også gjør).

Eksemdekken de første årene hjelper masse :)

Klem fra Ine!

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 13/06/2003 21:09:29
Melding:

Hei igjen!

Nei, jeg kan ikke si jeg husker det, men det er et år siden snart da...*tihi* Jeg dømmer så mange hester i løpet av en sesong, så jeg glemmer de kjapt. Fint på en måte og, for da starter man alltid med blanke ark hver gang jeg kommer som dommer...*hehe*

Jeg tror jeg kanskje skal dømme klubbmesterskapet deres i år også, jeg har hvertfall sagt jeg gjerne vil, så da spørs det bare om jeg kan den helgen det skjer. Men isåfall gleder jeg meg til å dømme hos dere igjen, en koselig gjeng er dere hvertfall!

---

Svar forfatter: Leanne
Besvart den: 14/06/2003 11:41:32
Melding:

Synes disse reglene skulle stå på stevneområdet jeg. Det mest utrolige jeg har sett, var ei jente som mistet kontrollen på hesten sin og hun snurret rundt ei runde på banen, og ble disket. Tross alt har ikke alle barna og ungdommene som rir adgang til internet.

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 14/06/2003 16:33:43
Melding:

Heisann!

Nei, det er kjedelig at ikke alle har internett, men når man velger å konkurrere bør man som sagt sette seg inn i reglene. Slik er det med alle idretter, også alle former for hestesport.
Islandshestkonkurranser er inget unntak!

At en hest stikker på banen er diske-grunn, det er det i dressur/sprang også, og burde ikke komme som en overraskelse på den som sitter oppå denne hesten!

Hvis det er noe man er usikker på - så spør! Både stevnearrangører, andre som konkurrerer og dommere kan reglene, og svarer gjerne på alle mulige spørsmål!

Ellers er det mange regler å sette seg inn i, å henge opp disse på stevneområdet krever MYE plass, og det er faktisk ikke stevnearrangørenes jobb å informere om regler. Det er rytterens jobb å lære seg dem!

Klem fra Ine!

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 14/06/2003 16:43:13
Melding:

Heisann!

Som Shadowfax skriver: dressur, løsgjøre, bygge muskler og stryke!

Tølt på volter, forminsk og forstørr dem, men ri aldri et tempo hvor hesten mister renheten og spensten. Man skal ikke PANG starte med sakte tølt, men gjerne gå alle fasene for å komme dit! Hvis hesten klarer et roligere tempo for hver uke som går - så er du der til slutt! Ri gjerne hurtig og middeltempo tølt i begynnelsen, sanke tempoet når hesten er balansert og tølter rent.

Og lykke til :)

---

Svar forfatter: Jade
Besvart den: 14/06/2003 17:21:35
Melding:

Altså... Hvis man ikke har tilgang på Internett, finnes det KURS i stevneregler. Har selv vært med på et, lærte veldig mye! Hvis du skal konkurrere, er det ditt eget valg, og hvis du ikke gidder å sette deg inn reglene, straffer det seg... Synd for rytteren, men da lærer han/hun seg reglene til neste gang!

---

Svar forfatter: Jade
Besvart den: 14/06/2003 17:26:21
Melding:

Hei... Har planlagt å delta på hesten min Fàlki, prøve å få ham til å holde seg der hvor han skal, noe jeg har hatt litt problemer med... :S Jaja :) Så jeg vinner neppe noe der, kommer til å slite så mye med å holde hesten på banen tenker jeg, at jeg ikke rekker å tenke på gangartene... Det får jeg gjøre om noen år, når han lærer seg å holde seg på banen :)

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 14/06/2003 23:02:30
Melding:

Heisann!

Hvis du planlegger å starte Bjerkemot er jo det en super ting å starte med! :) Der rir man noe som heter Gædingakeppni, dvs. du har 6 strekker (rir frem og tilbake) på å vise hestens gangarter! Null nada bane å holde seg innenfor runde på runde. Så hvis hesten din kan gå korrekt gangart og snu, er du bra i gang!

Lykke til! Og husk, det viktigste er ikke å vinne, men at du og hesten utvikler dere sammen litt for litt! :)

---

Svar forfatter: Tøft
Besvart den: 21/06/2003 16:46:15
Melding:

det er mye ny utviklet saler som kommer nå som er kjempe bra, de har vert brukt i forsking i mange år, men slik jeg gjør det når jeg legger på salen er å se fremme jeg legger den ca. 5cm bak skulderbladene så de ikke skal gnage
'

---

Svar forfatter: Mi
Besvart den: 21/06/2003 16:52:33
Melding:

Står selv på en islandsheste-stall og miljøet er KJEMPEBRA!!!! =) Vi er en gjeng som holder sammen, og vi har det kjempekult!
LENGE LEVE STALLEN! hehe...! =)

---

Svar forfatter: Trine+Fabella
Besvart den: 11/07/2003 19:17:13
Melding:

Heya!
Det kommer jo ann på hvor mye du bruker den,og om du ikke vil den skal "være islandshest" for å si d slik!
HViss du bruker den i konkuranser osv.,så den blir mye svett,så ville jeg nok barbert den... i Oktober/November!!

*** =) Trine =) ***

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 12/07/2003 21:01:13
Melding:

Heisann!

I FIPO står det at islandshesten skal beholde sitt særpreg, og barbering bør kun gjøres hvis hesten virkelig trenger det, f.eks. av trivsels og helsemessige grunner.

Klem fra Ine!

---

Svar forfatter: moi
Besvart den: 12/07/2003 22:42:21
Melding:

Barbere enn Islandshest?? Går d ann... aaaargg
gidder ikke begynne diskusjonen EN gang TIL
les de andre diskusjonene om barbering.. der ser dere MIN mening!!

Gjør livet til en fest, ri islandshest!

---

Svar forfatter: Tøft
Besvart den: 13/07/2003 13:15:43
Melding:

jeg har aldri selv skjønt vitsen med å barbere en islandshest, men jeg ser på stevner og slikt at det er mange som gjør det. så det er derfor jeg lurer på om det har noen positiv virkning, ( på en konkuranse hest)

---

Svar forfatter: Fengur
Besvart den: 14/07/2003 12:14:48
Melding:

Hei!
Har samme problemet med min hest. På henne hjelper det å ri sjenkelvikninger samt å stille henne litt når hun går frem i tølt. Ri sjenkelvikninger i skritt til å begynne med og ri rett frem i tølt etterpå. Da må hun bruke bakparten bedre og kommer opp. Nå jeg stiller hesten min en anelse til høyre eller venstre i tølt får jeg også det resultatet at hun løsner i skuldrer og nakke og dermed begynner å bære seg bedre! Verd et forsøk i alle fall!! Ellers må du bruke setet ditt veldig sktivt når du rir, kjempetungt men verd slitet.

---

Svar forfatter: Fengur
Besvart den: 14/07/2003 12:23:18
Melding:

Det er jo trist å se at noen reagerer kraftig på at man barberer islandshesten. Hvorfor skal en ikke kunne det om hesten trives bedre? Det er vel ganske innlysende at en hest som står på stallen og er konstant svett ikke har det kjempegreit!!!?? På sørlandet feks er det ikke skikkelig vinter og da blir pelsen til tider litt tjukk. Når du da rir hesten din hver dag for å trene, er det ikke til å unngå at den blir svett. Hesten må ikke barberes for seint på året, oktober er siste sjanse. Mange vil få problemer med felling av vinterpels om det blir seinere og da har du et problem til sommeren. Ikke koselig med vinterpels i juni!

Det er som regel nok å barbere hunterklipp, dvs under magen og undersiden av halsen. La beina og ryggen være. En islandshest er selvfølgelig like mye islandshest om den barberes og i mange tilfeller vil hesten yte maksimalt når den ikke er så forbaska varm bestandig (og kald når den står svett og fæl på stallen etter trening)

---

Svar forfatter: 3ne
Besvart den: 15/07/2003 12:29:14
Melding:

Takk for rådet, skal prøve det.

---

Svar forfatter: Stall-Vinga
Besvart den: 17/07/2003 20:03:19
Melding:

Noen islandshester har desverre dette med å blande flere eller alle gangartene, særlig vist de er noe passaktige i gangertene. Og et virker som det blir verre med alderen ettersom hesten blir noe stivere.
Vansklig for meg å sitte her å gi deg råd, men det beste er å ri for innstruktør eller la noen som er dyktige prøve å ri den.
Husk at vekten har mye å si på tølt og trav. Prøv å ri den på en flat strekkning og prøv å hold den i nøyaktig samme tempo hele tiden, på denne måte kan du finne ut hvilken gangart hesten velger i forskjellige tempoer og deretter jobbe med å få gangartene renere.
Men jeg vil anbefale å ri for innsuktør innimellom.
Lykke til:)

---

Svar forfatter: 3ne
Besvart den: 18/07/2003 13:39:14
Melding:

Høres ut som grisepass.Gynger du frem og tilbake når du rir. Ville prøvd overganger fra skritt til tølt, og skritt til trav. Og masse bakketrening

---

Svar forfatter: Tøft
Besvart den: 21/07/2003 19:37:19
Melding:

jeg ville prøvd å flyttet henne til et beite med mindre insekter...
det har gjelpt må mange hester jeg kjenner...

---

Svar forfatter: 3ne
Besvart den: 24/07/2003 14:41:44
Melding:

Hei tøft

Tenker ikke på beite. Hesten er like plaget hjemme i stallen som andre steder. Lurte bare på om det var noen som hadde funnet en grei løsning, som har hjulpet. Er lei av å bruke 1000 vis av kroner på kremer som ikke har hjulpet.

Klem fra 3ne

---

Svar forfatter: Tøft
Besvart den: 24/07/2003 17:15:31
Melding:

jeg vet det er noen av de som har brukt eksemdekken, og flugesprai, det gjelpte litt

---

Svar forfatter: dede
Besvart den: 26/07/2003 10:26:18
Melding:

hei har du prøvd økoson

---

Svar forfatter: Stall-Vinga
Besvart den: 26/07/2003 18:40:17
Melding:

Dette vil du nok neppe prøve på....men i gammle dager smørte de hester med kraftig kløe inn med tjære. Dette er meget effektivt og myggen holder seg langt unna. Selv om det sikkert stinker og jeg ikke kan tenke meg at det er noe gøy å ri rundt på en hest full av tjære..hehe, kan det jo være verdt et forsøk om hesten er veldig plaget.
Ellers så vil det hjelpe om du sender hesten på fjellbeite.

---

Svar forfatter: 3ne
Besvart den: 27/07/2003 09:57:29
Melding:

Har ikke hørt om økoson, hva er det? og hvor kan jeg få tak i det? Hjelper det? Tjære... he he det får bli siste utvei.

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 27/07/2003 18:53:39
Melding:

Sommerbeite over 88moh er noe av det betse man kan gjøre for en eksem hest, men hvis dette er vanskelig er økoson (med tilbehør) veldig bra. Du får kjøpt det i sverige, hele serien består av noen matkuler (ser ut som hundemat) et middel til å sprøyte inn i munnen på hesten og forskjellige kremer, lotioner og sprayre. dette er EFFEKTIVT (kjenner mange hardt rammede eksemhester som har blitt neseten eksemfire) og DYRT (hele pakka koster ca 300 kr).
Ellers er det å ha hesten inne morgen og kveld, vaske den jevnlig, smøre den med klødempende (denne hestekremen i hooks er veldig effektiv den også...) og ha på dekken.

OG FOR ALL DEL IKKE OVERDRIV !!!!
det er det verste du kan gjøre, alt for mye kremer sjampoo spray og kliss og klass kan gjøre at hesten får enda en alllergi og i tillegg bli irritert i huden.

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 27/07/2003 18:58:02
Melding:

halvparader, skjenkelvikninger (allerede nevnt, og riktig utført genialt) versader, tempovekslinger overganger. Øvelser som, hvis de utføres riktig, gjør hesten løsere og ledigere, den slipper i nakken, setter seg mer på bakparten og går både renere i takten og med bedre form og bevegelser. Får man disse øvelsene igjennom får man fort en virkelig flott hest :)

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 28/07/2003 18:39:39
Melding:

rekner med at du mener over 800 moh!!
ellers så blir jo hesten bedre av hvor mindre insekter det er...td indre østland, furuskog og innsjø/elv, er mye verre enn en plass ut ved kysten...
økozonen, koster den bare 300 kr så er jo ikke den så dyr da, hvis det virker.

---

Svar forfatter: dede
Besvart den: 29/07/2003 13:06:59
Melding:

økoson er veldig efektivt :)
anbefales!!!!!!!!
du kan også smøre SÅRENE ikke hele hesten med en slags kjøre salve
kan ikke komme på hva den heter koster hundre kroner for en stor boks fluer og innsekt holder seg garantert borte.
lykke til
dede

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 30/07/2003 10:18:50
Melding:

Takk olga, var selvfølgelig over 800 meter jeg mente (litt surr men men)

og det manglet et tall til så jeg, nemlig i prisen for alle økoson produktene, 3000 skulle det være... nå ble det ganske dyrt

håper du får hjulpet hesten din :)

---

Svar forfatter: 3ne
Besvart den: 08/08/2003 12:45:30
Melding:

Hei

Betaler gjerne 3000 kr jeg, hvis det bare kan hjelpe. Men er det noen som vet hvor jeg kan få tak i økoson. Takk på forhånd....

---

Svar forfatter: 3ne
Besvart den: 08/08/2003 12:51:33
Melding:

Mange gode råd, og mange vanskelige ord og utrykk. Kan dere forklare hva en versade er... Takk på forhånd

---

Svar forfatter: spoff
Besvart den: 08/08/2003 13:42:39
Melding:

Ved versade skal hesten vært stilt og bøyd fra bevegelsesretning. Bakparten går på sporet, og framparten innenfor. Tverringen skal være så stor at hesten krysser beina (forran og bak), men husk at du ikke skal tverre for mye igjen.

På svensk kalles versade for "öpna" (åpne på norsk). Du kan sammenlikne en versade med å begynne å ri en volte (åpning av volte). I det framparten er innenfor sporet og bakparten fremdeles er på storet (åpningen på en voldte), forblir du der og ri fremover i retning med sporet. Er hesten bøyd i "start på volte form" er hesten rett stilt.

Tilsvarende har en noe som heter traver. Som på svensk heter "sluta" (slutte på norsk). Traver er frmridning i den blyning hesten har når du treffer med forparten på sporet etter en volte, og bakparten fremdeles er innenfor i volta liksom.

Jeg vil anbefale deg å lese litt om dette i en bok. F.eks. i "Dressur med Kyra" (av Kyra Kyrklund) eller "Dressurridning" (av Louise Nathhorst). Her beskrives begge disse øvelsene (med mer) mer i detalj. Ellers er det fint å få noen som kan øvelsene til å se på deg da feilridning av øvelsene kan virke mot sin hensikt. F.eks. er det lett få tverre for mye, og det er ikke alltid like heldig.

--
spoff

Redigert av spoff den 08/08/2003 13:46:53

---

Svar forfatter: eligj
Besvart den: 08/08/2003 14:04:19
Melding:

Kopi av melding:

---

Tverringen skal være så stor at hesten krysser beina (forran og bak), men husk at du ikke skal tverre for mye igjen.

---

For å være helt nøyaktig ;).
Det er kun forbena som krysser når man rir versade. I traver er det kun bakbena som krysser. Dette kommer av at hesten er bøyd i kroppen. Hvis man retter ut hesten, slik at også bakbena krysser hverandre, så rir man faktisk en sjenkelvikning. Det er også greit, men en helt annen øvelse. En vanlig feil når man rir versade, er å legge indre sjenkel bakover, som for å skyve bakparten ut på plass på sporet. Da rir man faktisk ikke lenger versade.

Tverringen skal være så mye at hesten går med bena i tre spor: Utvendig bakben lengst mot veggen (hvis man rir på langsiden), innvendig bakben og utvendig forben litt innenfor i samme spor, og så innvendig forben enda innenfor. Jeg tror at man noen steder i litteraturen finner at hesten faktisk skal gå på fire spor, altså utvendig bakben, innvendig bakben, utvendig forben, innvendig forben. Da tverrer den enda mer.

Uansett nøyer man seg med bare litt tverring i begynnelsen hvis hesten ikke mestrer øvelsen. Når hesten mestrer øvelsen, utføres den likt på begge sider, noe som er vanskelig fordi hesten alltid har en sterk og en svak side.

Jeg har nylig hatt anledning til å se en svært teknisk god hest gjøre disse øvelsene. Det er utrolig nyttig, for da får man et helt klart bilde av hvordan hver øvelse ser ut. Så grip sjansen hvis dere har muligheten.

---

Svar forfatter: spoff
Besvart den: 08/08/2003 14:17:51
Melding:

Kopi av melding:

---

For å være helt nøyaktig ;).
Det er kun forbena som krysser når man rir versade. I traver er det kun bakbena som krysser. Dette kommer av at hesten er bøyd i kroppen. Hvis man retter ut hesten, slik at også bakbena krysser hverandre, så rir man faktisk en sjenkelvikning. Det er også greit, men en helt annen øvelse. En vanlig feil når man rir versade, er å legge indre sjenkel bakover, som for å skyve bakparten ut på plass på sporet. Da rir man faktisk ikke lenger versade.

---

Riktig. Tenkte litt feil. Man ser selvfølgelig versaden forfra, og da ser man tre bein. Men fra siden så ser det jo ut til at for- og bak krysser fra den vinkelen du ser. Tydlig at jeg ikke er dressurdommer og vanligvis ser disse øvelsene fra rett vinkel.

--
spoff

---

Svar forfatter: 3ne
Besvart den: 08/08/2003 18:54:56
Melding:

OjOj Er det noen som kan forklare dette
på helt enkel norsk.Kommer sånn halvveis ned i
forklaringene,også stokker det seg helt.Forresten så
tror jeg at jeg tar et kurs, kanskje jeg skjønner dette litt
bedre da.

---

Svar forfatter: spoff
Besvart den: 08/08/2003 19:09:50
Melding:

Forsøk å lese en av de bøkene jeg anbefalte. "Dressurridning" finnes på svensk og norsk vet jeg. "Dressur med Kyra" på dansk, svensk og engelsk. Tror ikke den finnes på norsk. Så velg kanskje den første..

Det hjelper litt å se gode illustrasjoner, og tenke litt gjennom hva hesten egentlig skal gjøre. Så er det lurt å få hjelp i starten (senere og for den saks skyld.. Men særlig i starten). Du må ri veldig, veldig mange versader eller andre øvelser før du klarer det bra.

--
spoff

---

Svar forfatter: eligj
Besvart den: 08/08/2003 19:36:18
Melding:

Her er et par bilder av hvordan det ser ut når hesten går versade:

http://www.geocities.com/gerrypony/shoulder-in.html

"Shoulder in" er altså det samme som versade.

Her er en tegning som viser hvordan bena til hesten går i tre spor:

http://www.ridinghabit.com/guide/lateralwork/shoulderin.html

Kan prøve meg på en forklaring i t-skje-modus :)

Versade ris typisk i trav langs langsiden av ridebanen, men man kan også ri versade i skritt og galopp, og man kan ri versade andre steder enn langs langsidene. Men la oss tenke på versade langs langsiden akkurat nå.

Man bøyer hesten godt i hjørnet før langsiden. Når man kommer inn på langsiden, er hesten fremdeles bøyd, slik at den begynner å gå inn på en liten volte. Når forbena til hesten er innenfor sporet, fortsetter man bevegelsen fremover langs langsiden i stedet for inn på volten. Forparten skal da være litt innenfor sporet hele veien til man avslutter øvelsen. Det er hovedsakelig innvendig sjenkel og utvendig tøyle som får hesten til å gå versade.

Innvendig sjenkel driver hesten fremover, bøyer hesten innover og medvirker til at hesten ikke går inn i banen i stedet for å gå videre langs sporet. Innvendig sjenkel skal altså IKKE legges bakover for å presse hestens bakpart ut på sporet. Utvendig sjenkel ligger litt bakover, og sørger for at hesten ikke setter bakparten ut til siden. Hvis hesten setter bakparten ut til siden, er hesten ikke lenger bøyd. Da rir man ikke lenger versade.

Innvendig tøyle stiller hesten innover i nakken, utvendig tøyle kontrollerer at hesten er passelig mye bøyd og medvirker til å holde hesten langs sporet. Vekten til rytteren er jevnt fordelt over hesten, eller en anelse på innvendig seteben. Absolutt ikke på utvendig seteben.

Det er viktig å holde tunga rett i munnen når det gjelder STILLING og BØYING av hesten. At hesten er stilt, betyr at den er litt bøyd øverst i nakken rett bak ørene. Resten av hesten kan være bøyd eller rett. Man stiller hesten med tøylen. At hesten er bøyd, betyr at den er bøyd igjennom hele kroppen, fra nakke til hale. Man bøyer hesten med sjenkler og sete. Når man rir versade, er hesten altså bøyd i hele kroppen. I feks. sjenkelvikning, er hesten rett i kroppen og stilt i nakken.

Redigert av eligj den 08/08/2003 19:37:38

---

Svar forfatter: dede
Besvart den: 14/08/2003 09:30:55
Melding:

HEI
ØKOZONEN KAN DU BESTILLE I TYSKLAND DEN SELGES IKKE LENGER I NORGE
BARE SØK PÅ ORDET ØKOZON (VERDEN)SÅ DUKKER DET NOK OPP NOE.

LYKKE TIL

---

Svar forfatter: Leanne
Besvart den: 14/08/2003 12:40:50
Melding:

Prøv å gå i skogen, mange bakker og stier. Det som hjalp min hest var rett og slett å tølte i slake nedoverbakker. Hjelper også å løfte litt på tøylene, så hesten skjønner hva du ønsker.

---

Svar forfatter: 3ne
Besvart den: 14/08/2003 12:48:52
Melding:

Takk for ett godt svar, nå skjønner jeg hva dere mener. Har prøvd versade og det funket utrolig bra. Så takk

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 16/08/2003 15:02:28
Melding:

er du 100%sikker på at salen passer?? hesten min, som er naturtølter tølter ikke med saler som ikke passer, da blir det grisepass og trav...

prøv å gjør den ivrig, lett på bittet, er den framtung?? prøv og få den til å gå med bakparten under seg i skritt-rask skritt....i samløing, ganske tidkrevende, men hgugs å ros når det går bra...


Sa du islandshest??

---

Svar forfatter: Tøft
Besvart den: 18/08/2003 18:29:49
Melding:

vist at den søker mest trav så prøv å sko den med tyngre sko bake enn framme, og vist den er passaktig så prøv med tonge sko framme og lette bake.

klokker er også verdt et forsøk....

vist du ikkje får det til sjølv så er det kantsje lurt å oppsøke en islandshest stall i nerheten å få litt veiledning der i fra.

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 18/08/2003 20:50:58
Melding:

syns ikke det er noe god løsning å begynne med sko/klokker, det er siste utvei....

velger han pass eller trav istedet for tølt???


Sa du islandshest??

---

Svar forfatter: moi
Besvart den: 19/08/2003 08:19:14
Melding:

Klokker er for å få høyere løft og hvis han ikke vil tølte funker ikke det!!... Ri masse i terreng og nedoverbakker..! Jeg annbefaler deg og oppsøke Nils Christian Larsen..! Han er en kjempe dyktig islandshestekspert!!! Ta noen kurs hos han

Gjør livet til en fest, ri islandshest!

---

Svar forfatter: Tøft
Besvart den: 19/08/2003 22:18:53
Melding:

Jeg vet av erfaring at det med klokker fungerer veldig bra! for det er ikkje alltid at det blir brukt for å få høgere løft men det blir brukt for å gjøre det lettere for hesten...
jeg vet at det er mange islandshest folk som bruker det, og jeg vet at det fungerer fordi at jeg har vert med på å gangsette hester med klokker, det er effektivt!

både bjørn kjersen og baldur gardarson bruker det...

men vist du skal på kurs vil jeg annbefale stian pedersen, han er kjempeflink å undervise, og han ble verdensmester i år!!!
har gått på litt kurs med han og det er kjempe lærerikt...

---

Svar forfatter: Sina
Besvart den: 23/08/2003 15:01:15
Melding:

Het Tøft!
Går du på Gjermundnes vgs?
Det gjør jeg også,andre året.Jeg bare lurte på hvem du er?

---

Svar forfatter: Tøft
Besvart den: 23/08/2003 19:35:11
Melding:

nei jeg går ikkje på gjermundnes men jeg har ver litt oppe på stall kjersem, og jobbet :)

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 24/08/2003 14:03:15
Melding:

ingus, vet du om hesten din kan tølt i det hele tatt? og kan du?
er helt enig med de andre som har sagt at du bør få en time med en instruktør. Da finner du problemet og kan jobbe ut fra det.

klokker har tre funkjsoner:
1. den viktigste, nemlig å beskytte mot tråkk og skader i koden.
2. klokker kan hjelpe passaktige hester med å få renere takt, det funker ikke alltid.
3. har du en hest som går stort sett rent og er godt ridd, kna klokker brukes for å få enda mer ut av bevegelsene til hesten

---

Svar forfatter: eligj
Besvart den: 24/08/2003 15:14:40
Melding:

Lurer på en ting: Er det lov å konkurrere med klokker? I dressur er det ikke lov å starte med beskyttelse på bena til hesten, blant annet fordi det kan påvirke bevegelsene til hesten.

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 24/08/2003 19:47:41
Melding:

Ja! Det er lov å konkurrere med klokker i islandshestkonkurranser. Men de skal max veie 300 gram



Redigert av Inemor den 10/09/2003 14:44:38

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 28/08/2003 21:01:31
Melding:

Heisann!

Jeg vet ikke hvorfor jeg heller.
Var på kurs med Hanne Borgersen for et par måneder siden, hun er helt oppgitt over denne konstruksjonen og kan ikke se hensikten med det.
Rett og slett en merkverdig konstruksjon som er vanskelig å forklare.
Hadde vært gøy om noen virkelig visste hvorfor de er slik.

Slik det er nå, hemmer ikke kun denne konstruksjonen plassen i forvisselen, den gjør det også vanskeligere å bygge om salen hvis den ikke skulle passet til hesten.

Klem fra Ine!

---

Svar forfatter: Tina
Besvart den: 28/09/2003 20:32:19
Melding:

Det er veldig forskjellig fra hest til hest hvordan man får den til å tølte best. så jeg vil anbefale deg å dra på et kurs eller ta ridetimer med hesten din slik at du kan få riktig veiledning. det er ikke bestandig like lurt å prøve seg frem hvis du ikke er sikker på hva du gjør.. lykke til
ps: vent med å bruke klokker til du får hesten din til å tølte reint uten..

---

Svar forfatter: Asbjørg
Besvart den: 30/09/2003 08:54:22
Melding:

Man bør visstnok være litt forsiktig helt i begynnelsen, men ellers mener jeg at hoppa har godt av å bli brukt så lenge hun ikke viser tegn på at det blir for tungt å drasse rundt på rytter. Hadde selv ei nordlandshoppe som gikk drektig, og brukte henne til ridning som normalt. Ikke noen halsbrekkende fjellturer med mye fart akurat men...
Den siste tiden, når magen er stor og tung, synst jeg det er best å ta det rolig og skritte for det meste. Når fødsel og oppdragelse av den lille rakkeren kommer er det en stor fordel for hoppa å være i god form

---

Svar forfatter: dede
Besvart den: 30/09/2003 09:06:31
Melding:

Takk for svaret .
Har ett spørsmål til.
Når kan jeg begynne og ri etter fødselen?

---

Svar forfatter: Kajsa
Besvart den: 30/09/2003 12:46:38
Melding:

Her er det mange meninger ute og går, men jeg synes at du absolutt skal vente minst tre uker etter følling!

Ta hoppa med på korte (10-20 minutter) leieturer flere ganger daglig de første dagene etter følling. Dette hjelper livmoren til å tømme seg og trekke seg tilbake, samt at føllet kvitter seg lettere med tarmbeket når det må være igjen uten mammaen sin. Ha selvfølgelig noen til å se etter føllet mens hoppa er borte.

Ang. riding. Se på hoppa etter at hun har føllet. Hun kommer til å være "lengere" enn hun normalt er, og se generelt "rar" ut. (Vanskelig å forklare - er dette din egen hest og du kjenner henne godt så ser du det med én gang). Denne ekstra lengden langs ryggen skal ikke være der, og den trekker seg også tilbake etter noen uker.

Så vær snill og vent! Hesten kan fint brukes, men ikke ri på den før det har gått minst tre uker.

---

Svar forfatter: Asbjørg
Besvart den: 30/09/2003 12:53:23
Melding:

Hei igjen!

Hoppa vil sikkert sette pris på å få litt fri fra ridning de første ukene. Da jeg hadde føllhoppe bodde jeg såpass avsides og med lite trafikk at føllet kunne være med på tur og gå løst. Men det er kanskje vanskelig for de fleste, da man ofte må ri langs trafikkert vei for å komme noensteds. Og føll som er med på tur må undersøke alt de ser, så det bør være trygt å ferdes. Det går også an å la føllet være igjen hjemme etterhvert mens du trimmer hoppa. Plasser tassen i en boks han ikke kan skade seg i, og ikke har mulighet for å komme seg ut av. Helst bør noen være igjen sammen med føllet å passe på det de første korte turene. Høres kanskje litt brutalt ut, men de gjorde det visst på denne måten før. En annen måte er å lære føllet å bli leid og ta det med i et leietau mens du rir hoppa.

Inne på Hest.no svarer avlseksperten Tore Kvam på mange aktuelle spørsmål innenfor bruk av avlshopper. Stjeler et lite sitat derfra:

"Bruk hoppa til det den er vant med en god stund utover i drektigheten, men trapp gradvis ned når drektigheten blir synlig. Dessuten kan det lønne seg å ta det pent de 6 første ukene av drektigheten inntil fosteranlegget har festet seg skikkelig i livmora."

---

Svar forfatter: Calacirya
Besvart den: 30/09/2003 20:40:38
Melding:

Er litt uenig i at man burde vente med å bruke klokker til hesten tølter reint. Klokker kan være et flott hjelpemiddel om man har passaktige eller travaktige hester, og kan være det lille "puffet" som trengs for at hesten kan gå bra. Det er vel mer de tyngere vektene man burde drøye litt med. Det gjelder å finne den vekten som hesten går best med..

---

Svar forfatter: Asbjørg
Besvart den: 01/10/2003 09:54:40
Melding:

Det er mange fine dressurøvelser som er fine til muskel-bygging. Men jeg er forholdsvis "uskolert" og kan ikke så mye dressur, og skal ikke begi meg ut på å forklare noe om det. Istedet lar jeg hesten min klatre en del i terrenget, og det blir det muskler av:) Dessuten synst de fleste hester det er morsommere å bli ridd "offroad" enn etter veien

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 01/10/2003 13:48:12
Melding:

ein passaktig hest skal ha vekter på frambeina..evt lengre høver eller tyngre sko på frambeina.
det er omvendt for travaktig hest.


Sa du islandshest??

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 01/10/2003 13:52:15
Melding:

jeg hadde en gang ei fjordhoppe med lite muskler og jeg ble rådet til å trave rundt i terrenget. rundt trær og ned og opp bakker. sørg for at hesten synes det er morsomt =) dette virker ganske fort.



Sa du islandshest??

---

Svar forfatter: Calacirya
Besvart den: 02/10/2003 00:53:34
Melding:

Få gjerne smeden til å klippe en del av tåa på bakhøvene også, slik at hesten klarer å flytte bakbeina raskere..

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 04/10/2003 17:22:54
Melding:

mitt lokallag ble startet opp i høst (jøkull). men tror nok laget vil ha kurs helst høst og vår, hvertfall en av gangene (er ikke rideinstrk i nærheten). en sommerfjelltur og et romjulsritt....
det som er litt vanskelig er jo at medlemmene bor jo litt spredt...

konkurranser blir nok lite av, tror ikke det er noen her som har startet i konk noen gang, men kanskje det blir?? uansett er det lite vits for meg å bli med på Olga, hun liker seg best med hode nede og med korte,lave steg....

ang. konk. så er det ingen dommere her heller....



Sa du islandshest??

---

Svar forfatter: moi
Besvart den: 05/10/2003 22:10:48
Melding:

som de andre sa terreng og bakker... yaaay, kjempe fin trening.... d som også kan være morsomt er visst du blir med på sånn dagsturer i fjellet med hest.. der man rir fra sted til sted... KJEMPE FIN trening+ at d er kjempe gøy:D (mener så klart at du tar med hesten din da;) )

Gjør livet til en fest, ri islandshest!

---

Svar forfatter: Tøft
Besvart den: 16/10/2003 14:24:06
Melding:

Falut er absolutt å anbefale, han ver beste 4års hingst i fjord og har kjempebra lynne.
Mange av følla etter han visersvært godt lynne og brae gangarter.
Det er også veldig mange a hans avkom som har fått hans farge, som er spesiell og veldig fin (husker ikke navnet på den men fargen er lys).
Han står i tresfjord med Bjørn Kjersem
PS: jeg har bare gode ord å seie om denne hingsten

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 16/10/2003 22:30:56
Melding:

det finnes mange fine hingster.. men ingen her kan anbefale deg en hingst som nødvendigvis er riktig for din hoppe.. Få hjelp av en som kjenner hingster og hoppa di.. Det er viktig å tenke på hvilke gode og dårlige sider hesten din har og hvilke som hingsten har. Å rette opp feil er viktig, har du for eksempel en hoppe med dårlig lynne, må du finne en hingst med godt lynne. Slik at føllet kanskje får mer av faren en morens lynne..

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med noen som holder på med slikt, ta en titt i forum eller gå på islandshest.no eller otneim.net

Lykke til :)

---

Svar forfatter: dede
Besvart den: 23/10/2003 22:29:23
Melding:

Hei
det er jo som regel gangartene som setter pris på en islandshest,om den er ren og løfter godt i tølten,Men det høres ikke ut som du skal bruke hesten til konkuranser så en slik hest burde ligge mellom 20-35000Jeg synes personelig att islandshesten er dyr.Har tre stykker selv og har solgdt noen også så prisen på en hest du ikke har sett eller prøvd er vanskelig og sette pris på.
HAR EN HOPPE SOM JEG SKAL SELGE.
En svart hoppe som er veldig snill

---

Svar forfatter: moi
Besvart den: 26/10/2003 17:48:26
Melding:

Islandhesten min er nesten en sånn en som du vil ha og hu kosta 40.000
Men du kan finne en billigere også men min hest har så utrolig god stamme så d er nok noe av grunnen... Hvis du vil ha rene fine gangarter og sånt blir nok prisen opptil d

Gjør livet til en fest, ri islandshest!

---

Svar forfatter: Stall-Vinga
Besvart den: 26/10/2003 18:59:23
Melding:

Hoppen jeg kjøpte i sommer kostet 40 000 kr. 7 år gammel. Hun er en 5 gjenger, naturtølter, med god tølt, hun kan tølte omtrent like fort som hun kan galloppere. Men hun er ikke skikklig gangsatt enda, da hadde hun kostet mer. Hun har god vilje, tygg på tur osv. Hun er også eksemfri, det har mye å si på prisen.

Men en annen hest jeg kjøpte for noen år siden og solgte i februar i år, passet til din beskrivelse, og den kostet 30 000.

Du kan være heldig og finne en til 20 000. Men de aller fleste koster fra 30 000 og oppover.

---

Svar forfatter: Ellbell
Besvart den: 26/10/2003 21:47:00
Melding:

Hei!
min islending er 18 år, 5gjenger med masse vilje!Hun er en drøm å stelle og leie og full av futt på tur.Hun har konkurert en del, men da jeg kjøpte henne hadde hun stått forholdsvis lenge pga føll og sånn, så jeg betalte bare 26000 for henne. Egentlig kosta hun 34000, men altså pga formen hun var i da jeg kjøpte henne, sank prisen betraktelig...Islandshester er dyre ja...Men tenk på at hvis du skulle kjøpe en varmblods eller no så måtte du bruke opptill, kanskje mer, 10000 på utstyr som sal, hodelag, dekken, og annet dilldall. Dessuten er islendingene meget hardføre.
En yngre hest koster nok en del fordi alle yngre hester er jo trent opp til å gå bra gangarter, det er det trenere legger vekt på, og jo bedre gangarter, jo høyere pris...
Ellbell&Thirla

---

Svar forfatter: dede
Besvart den: 30/10/2003 18:10:36
Melding:

Helt enig kolgrimur og skorri de noen råe hingster.
du kan også gå inn på anne otneim hjemmeside og klikk deg inn på linken hingster,der er det mye
lukke til med hingstevalg
har selv bedekt en hoppe i år og med mosart fra gerdrum og en kom bedekt fra island så det blir jo spenende

---

Svar forfatter: lille_troll
Besvart den: 01/11/2003 22:14:30
Melding:

Hei dere 2!

Ja, dette er jo ganske merkelig!

Nå trenger jeg en ny sal til islandshesten min og lurer derfor på om dere har noen å anbefale??
Den bør koste under 5000,-


klem

---

Svar forfatter: SunnivaB
Besvart den: 02/11/2003 16:57:34
Melding:

Jeg ville egentlig ikke brukt noe av delene for det stopper noe av hestens bevegelsesevne.
Men når du har en tykk hest med lav manke og salen sklir langt fram så må du nesten gjøre noe. Du kan ri barbak til hesten har slanket seg litt (men pass på,hesten skal ikke være tynn på høsten,den må ha noe å gå på til vinteren). Eller du kan bruke de hjelpemidlene som du nevnte. Men bare til salen ikke sklir lenger. Det kan forresten vær at salen ikke passer.
Jeg brukte halereim før,men etter at hesten min datt på kne og dermed krummet ryggen og slet halereima rett av har jeg sluttet helt å bruke det. Forgjort har jeg aldri prøvd,men jeg vet at det også hindrer bevegelsene. Man skal jo altid bruke så lite hjelpemidler som mulig.

Håper dette var svar nok :)

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 02/11/2003 18:50:18
Melding:

hei lille troll!
anbefaler deg egentlig og kjøpe en brukt sal, siden den skal være under 5000. td hrafn, àstund(da er du heldig) og top reiter. vet ingenting om sleipnir og isafold, men er sikkert bra de og. gode lærsaler som de ovenfor varer leeenge, og er ikke umulig å få solgt igjen. jar selv en sal som er i prisklasse som de ovenfor (nåpris) som er minst 10 år gammel! læret er kjempebra! det er en Theo Sommer.



Sa du islandshest??

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 11/11/2003 00:19:22
Melding:

Hei Kristy!

Minning betyr minne, erindring, påminnelse
Hotgir: har jeg ikke i oversikten min. Er nok ikke et vanlig islandshestnavn. Aner heller ikke hva det betyr. Spør eieren! Han/hun vet det sikkert.

Å gi deg noen flere islandshestnavn blir for meg en temmelig lang oppgave, jeg har ca. 3500 stykker her på dataen. Tror ikke forum som dette tar så store innlegg heller. *hihi*

Det stemmer at mange islandshestnavn har noe med vind i seg, men ikke så alt for mange heller. Det er variasjoner her som alle andre steder. Blir det samme som å si at de fleste travere har mange navn med ”gutten” i, eller ”brunen”.

Klem fra Ine!

---

Svar forfatter: Calacirya
Besvart den: 14/11/2003 20:43:13
Melding:

Det hindrer jo også bevegelsene at salen sklir fram og legger seg over skulderbladene........
bruker forgjort på mine små :)

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 22/11/2003 12:55:54
Melding:

feilstilling av tunga? vil det si at hesten slenger tunga over bittet? eller at den går med tunga ut av munnen?

Det finnes masser av tungefeilsbitt, men hvis venninen din konurerrer bør hun hukse at ikke alle er lov. Bla de gamle med plater er ikke lov. Går man på www.feif.org kan man laste ned fipo, det er hele regelverket, og der er også de lovlige bittene avbildet.

Hvis hesten tar tungen ut av munnen, bør hun ri med en snillere hånd. Ikek slemt ment eller anklagende eller noe sånt, men det er hvis man henger for mye at hesten gjør det...

Håper det hjalp noe :)

---

Svar forfatter: lille_troll
Besvart den: 22/11/2003 18:41:09
Melding:

Hei Inemor!
Du snakket om oversikten din. Finnes den på nettet? Eller er det kanskje en bok?

Vet du om en bok som det står om hva navnene betyr?

takker for svar

---

Svar forfatter: lille_troll
Besvart den: 22/11/2003 18:57:39
Melding:

Hei!

Islandshesten til venninnen min har en litt kort rygg og ser seg nå om etter en ny sla da hun bare rir i en allround sal nå, og hun vil jo ha en islandshest sal siden hun skal trene på gangarter.
Hva med alliunn salene? kan de passe? Hun har ridd litt i en Goertz liberte sal. (på en annen hest.) Hun syntes denne var helt nydelig å ri i, men tror dere den kan passe til en hest med litt kort rygg?
Men hva med stübben salene?

Hva mener dere??

håper på svar raskt da dette haster litt...

---

Svar forfatter: dede
Besvart den: 22/11/2003 21:27:57
Melding:

hEI.

Har selv en hest med tungefeil hun legger tungen over bittet .
Dette er jeg blitt anbefalt:
La hesten stå inne og spise med ett trinse bitt slakk det to hakk ned.
Du kan binne tungen med strikk,Men dette må gjøres av folk som kan det.
Som sagdt er det jo mange forskjellige bitt du kan prøve,det som er lov og ri konkuranse med er ett bitt som er litt buet og knekker i midten.
Jeg rir selv med ett bitt so det er en trekant på midten slik att hesten ikke kan legge tunga over og det fungerer greit.
Ikke vær hard på handen.
Ikke la hesten henge på tøylene.
Jeg kjøpte bittet i sverige der er det billigere.
Gå inn på Frosti islandshestar Litt av hvert her.

Lykke til ha tålmodighet

---

Svar forfatter: Frækinn+Oda=true love
Besvart den: 22/11/2003 21:33:33
Melding:

hei du får kjøpt islandsk hestenavn bok på:www.hooks.no

---

Svar forfatter: josefine=)
Besvart den: 22/11/2003 23:52:12
Melding:

Jeg vet om mange som har kjøpt fine islandshester til god pris, men det er veldig vansklig. Du kan få en billig hest du er fornøyd med også. Islandshesten min kostet 40 000. han er 13 år, med astma... Islandshester er forholdsvis dyre..

---

Svar forfatter: *Orch|dee*
Besvart den: 23/11/2003 11:55:34
Melding:

Dette varierer jo fra hest til hest vel... Vil tro at den vil koste fra 20.000 og oppover! Har ingen erfaring med islandshest så jeg vil ikke si for mye!!

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 23/11/2003 16:52:33
Melding:

hei lille troll! Àstund super er veldig fin til hestar med kort rygg, men litt dyr 15 000 trur eg...
den kan vere litt hard på langturar, men fin i konkuranse og gangartsridning.

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 23/11/2003 16:55:12
Melding:

på http://www.lillhastenistav.se har dei tungefeilsbitt for islendingar, + ei rekkje brukte og nye islandshestsadlar. (mykje anna til islendingen og)

---

Svar forfatter: lille_troll
Besvart den: 23/11/2003 18:21:48
Melding:

islandshest!

Tusen takk!
Jeg har lett ganske lenge etter den serru...

koozy

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 24/11/2003 18:04:40
Melding:

hver JÆVLIG forsiktig med å binde opp tunga på hestene.... kjenner eksempler på hester som har fått sår og ødelgate tunger av det

---

Svar forfatter: dede
Besvart den: 24/11/2003 19:10:44
Melding:

Ja som jeg sier må tungen binnes av folk som KAN dette.
binner du den for hart kan tungen bli blå og det er ikke bra så ha erfarne folk med deg hvist du skal prøve det :)

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 24/11/2003 21:14:24
Melding:

hei!
har hesten din lang og rufsete man?

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 25/11/2003 15:04:44
Melding:

høres ut som 40 000 er sagt... og jeg tror det er realistisk.. de små ponniene er dessverre veldig ofte overpriset.. og ganske så dyre

---

Svar forfatter: Ellbell
Besvart den: 25/11/2003 18:11:27
Melding:

Hei!
Hvsi du går inn på linkesiden på www.otneim.net finner du MANGE islandshestnavn!
Lubbi betyr forøvrig langt, rufsete hår.
Det kan jo hende at hesten din egentlig heter Lubbi, men har blitt fornorsket med tiden. Min hest heter egentlig Pyrla, men alle sier og skriver Thirla...så...

Ellbell og Thirladyret

---

Svar forfatter: josefine=)
Besvart den: 26/11/2003 10:55:23
Melding:

Ja.. Hesten min har MASSE lang rufsete man... takk for tipsene:)

---

Svar forfatter: sPikE
Besvart den: 28/11/2003 15:27:42
Melding:

se på annonser hvis du ikke har gjort d, kan hende du finner noen der

-sPikE-

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 28/11/2003 19:50:09
Melding:

hei!
gå inn på otneim.net
der ei ei ganske fullstendig liste over dei mest kjente navna...

---

Svar forfatter: Leanne
Besvart den: 29/11/2003 07:58:04
Melding:

Takk for de gode rådene. Hun hadde faktisk tenkt å binde tunga, men etter at hun leste deres råd så fikk hun tenkt seg om. Hun er en utrolig god rytter, og lett på hånden. Vil dere anbefale å vente å se om det kan ordne seg, eller kjøpe spesialbitt med en gang. Vet hun bruker vanlig trinsebitt nå. KLEM fra Leanne og venninna mi Susan+ Mòni

---

Svar forfatter: avur
Besvart den: 01/12/2003 09:19:51
Melding:

Oi, Hotgir? Er det ei som heter Tone som eier ham? Tror ikke det betyr noe, egentlig... Men du kan jo spørre henne!

---

Svar forfatter: ToneKristin
Besvart den: 01/12/2003 17:17:33
Melding:

det er ei som heter Tone ja. kjenner du henne??


mvh lille meg

---

Svar forfatter: Bera
Besvart den: 01/12/2003 23:48:08
Melding:

Har aldri hørt navnet Jaguar før, men det betyr sannsynligvis det samme som på norsk. Gammur betyr gribb.

---

Svar forfatter: avur
Besvart den: 03/12/2003 09:34:33
Melding:

Ja, såvidt... Jeg kjenner ei venninne av henne som hadde hest på samme stall som Tone i Rygge (bestevennen til Hotgir, faktisk). Går det bra med Hotgir nå?

---

Svar forfatter: 3ne
Besvart den: 05/12/2003 17:25:11
Melding:

Heisann. Jeg bruker min kjempeherlige hest til koselige turer i skogen. Og det er jo bare så utrolig gøy når vi kan tølte forbi resten av følget. De humper og skumper, mens vi sitter strakt. Helt utrolig. Vi har langturer med overnatting, og dagsturer med nistepakke. Kjempekoselig. Ingen press med konkurranse eller lignende. Bare kos og vakker natur.

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 05/12/2003 19:46:54
Melding:

det meste... har ikke egen hest for øyeblikket, men forrige ponni var konkuransehest, turhest , la oss oppdage skoegn (altså ri på kryss og tvers rundt omkring i skogen utenfor stier) hest, dressurhest og spranghest... Startet ikke noen sprang eller dressur stevner med red da begge deler...

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 06/12/2003 12:54:39
Melding:

halvparader, versader, bøy og tøy. Øvelser som får hesten til å løsne renkser takten på en passaktig hest, men vær veldig nøye med å gi ut på tøylen når hesten slipper, ellers blir hele hesten bare verrre. Tempovekslinger funker bra på noen hester, men her må man være veldig bestemt, og ha ridd en del tølt før.
10 mm og lange høver forran og 6mm og kortere høver bak hjelper ofte, men dette er belastende for hestebeina, så gi hesten fri fra slik skoing utenom sesongen, og la den helelr gå normalt skodd. Og husk at det er regler for hvor lange høvene må være. Lykke til !

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 06/12/2003 18:50:20
Melding:

hei!
kjem litt ann på hestn kor høgt den hoppar. kan vere litt vankeleg på ein femgjengar, med mykje grisepass...
har hoppa 40cm med islandshest, men med trening kanskje litt meir....

---

Svar forfatter: josefine=)
Besvart den: 07/12/2003 12:56:06
Melding:

det kommer helt ann på hesten. Hesten min lobbi har hoppet 90 cm, om en annen jeg kjenner har hoppet 110 cm med hennes islandshest. På en annen side kjenner jeg en som har en islandshest, som bare hopper rundt 30cm, så det er ganske individuelt...

Klem

---

Svar forfatter: josefine=)
Besvart den: 07/12/2003 12:59:32
Melding:

En del faktisk. Rir mye på tur da.. skal starte konkuranser med han. Trener litt dressur og sprang, men bare for morro skyld. Vi liker jo best koselige turer i skogen begge to...

Klem

---

Svar forfatter: josefine=)
Besvart den: 07/12/2003 13:06:05
Melding:

Gustur=Storm, tordenvær
Krokur= Krok,hake
Mosa=name of a blue dun mare
dimma=darkness

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 07/12/2003 14:47:38
Melding:

Kommer helt ann på.. de fleste islendinger klarer 6o ganske greit, men stor forskjell på 4- og 5- gjengere. Du bør nok kjøpe en 4-gjenger, da de er flinkere til å hoppe.
Har hoppet trippelbar på 110 med islandshest, og en vennine av, meg har hoppe bane på 1.10 (stor islending) men en av de søte små islendingene på stallen har hoppet 1.20 u rytter og 1.10 m rytter...
Så er opp til den enkelte hesten, og rytteren.
Lykke til :)

---

Svar forfatter: Ellbell
Besvart den: 07/12/2003 23:07:15
Melding:

morn.
Min hest bare løper gjennom hinderne hun...utroli frustrerende altså.
Hvis du vil ha en spranghest er det muligens lurt å tenke på en annen rase...Islandshesten er lissom ikke alt opp for å hoppe, selv om noen hopper.
lykke til
Ellbell og thirladyret

---

Svar forfatter: hestepiå
Besvart den: 08/12/2003 18:47:35
Melding:

islandshestene er ikke over priset. det er de andre hestene som er for billige.
En hest er tross alt et bruksdyr, og det ligger mange penger bak hver enkelt hest.

---

Svar forfatter: sPikE
Besvart den: 11/12/2003 17:41:51
Melding:

har du prøvd med god gammeldags grønnsåpe? bruker han mye dekken? er han allergisk mot gress eller noe sånt?

-sPikE-

---

Svar forfatter: dede
Besvart den: 11/12/2003 20:01:51
Melding:

hAN BRUKER IKKE MYE DEKKEN .
oG GRØNNSEPE HAR JEG PRØVD,MEN TAKK FOR TIPSET

---

Svar forfatter: 3ne
Besvart den: 11/12/2003 22:50:29
Melding:

Skal du kun bruke hesten til sprang? Jeg vil ikke anbefale det, fordi du ødelegger tølten og resten av de flotte egenskapene som en islandshest har. Bruk heller en annen hest til dette.

---

Svar forfatter: Victoria & Timon
Besvart den: 13/12/2003 18:16:42
Melding:

Kan noen også fortelle meg litt om gemytt osv?

---

Svar forfatter: Victoria & Timon
Besvart den: 13/12/2003 18:16:54
Melding:

takker for svar!

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 13/12/2003 18:21:53
Melding:

for meg er Islandshesten perfekt :) he he, men alt har jo med smak og behag å gjøre.
Det finnes mange allsidige hester raser, men i mine øyne er veldig få lie allsidige som islandshesten. Jeg digger den fordi den er passe liten (men store hester er jo ganske så ålreit å ri på de og egentlig), gangartene er kjempe morsomt, og så er de herlige på tur og ikke minst med vinterpels. Men tilfeldigheter er vel det som påvirker hvilken hesterase folk liker best. Jeg liker islandshester best fordi det er i det miljøet jeg har endt opp... hadde jeg drevet med sprang hadde jeg sikkert likt en annen rase bedre... Men islendingene er geniale ponnier det synes jeg :)

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 13/12/2003 18:27:15
Melding:

hmmm, av en eller annen grunn så jeg ikke resten før etter første innlegget mitt.
De fleste islandshester er på bakke nivå veldig snille & greie, men som ponnier flest kan de lett bli frekke. Og så er dessverre en del av dem vare for hodet sitt, dette gjelder særlig de fra island, dette antakelig fordi islendingene ikke ser på dulling som så viktig som oss her hjemme og fordi de er mindre håndtert. På bakkenivå kan altså en islending egne seg godt som barnehest.

Men på ryggen er det litt anderledes, mange egner seg også der som barnehester. Men islendingene er avlet for å ha mye vilje, og egne meninger. De skal ha mye power og fremdrift, og derfor er de ofte iukke så egnet som ridedyr for barn som man kanskje tror. men også her spiller oppveksten inn, og somm ponnier flest blir de lett frekke. Men du har både de kjempe snille barne hestene, og de dritheite passhestene, men det er vel noe som varierer innenfor de fleste hesteraser tror jeg.

---

Svar forfatter: epetra
Besvart den: 14/12/2003 16:29:29
Melding:

takk for et mer positivt svar,Shadowfax (syns de andre har vært litt negative)

jeg tenker ikke på en hest til sprang 5 ganger i uka, men til 3 til 4 ganger i mnd.....
tenker mest på hobbyhest. men hadde jo vært gøy å være med på stevne, 40 og 60 eller no, bare for å bevise at man trenger ikke en stor varmblods til det......

takker jo for alle svar....

---

Svar forfatter: colombus
Besvart den: 14/12/2003 16:46:33
Melding:

Islandshester er jo flotte ponnier å bruke på sprangridning på hobbynivå da! 40-60 er ikke noe problem for islandshester så lenge de er innhoppet.

---

Svar forfatter: Ellbell
Besvart den: 14/12/2003 20:43:16
Melding:

Hei!
Da jeg ble introdusert til islandshesten, hadde jeg ridd en 125cm høy, 20 år gammel, stiv og støl nordlandshest, samt en islands/dartmoore/shettis blanding på 115cm, og islandshestene ble store svære HESTER lissom. Første sommeren jeg red en islandshest, var det som om en helt ny verden åpna seg for meg. Jeg elsket den rufsete manen og de lure øynene, den ville galoppen og herlige tølten, og de var ortlie hester, ikke bare søte små barneponnier.Jeg ble 100%frelst
Nå eier jeg den første islandshesten jeg red, og thirla er så mye mer enn det hun var den gang. Hun er alt det jeg forventer at en hest skal være...Rolig og snill når man håndterer henne fra bakken, og kliin gæærn når man setter seg opp. Dritkult! Hun er noe jeg kan jobbe med.
Pga min forkjærlighet for dressur har jeg i det siste ukene begynt å angre litt på kjøpet mitt da...veldig trist såklart. Jeg begynte særiøst å tenke på å selge henne, men så tilbrakte jeg 15 minutter på min venninnes danske varmblods og fy søren så fæl den hesten var å ri Og han skal lissom være så snill og flink og god å ri, my ass. FAnt i det øyeblikket ut at jeg er et ponnimenneske med sans for litt futt og fart på en hest som ikke er fali' å ri, for jeg syns trav var skummelt på Bovais!Hallo!Men da jeg satt meg opp på thirladyret igjen...Friheten strømmet gjennom årene mine og jeg kunne ridd barbakk full galopp over jordet uten en minste begymring. derfor vil jeg ha islending!

Ellbell&Thirla

---

Svar forfatter: Søvnig
Besvart den: 16/12/2003 15:45:49
Melding:

Jepp, som de andre her sier, kort sagt: Islandshester er VELDIG greie å håndtere, men spreke og morsome å ri! Masse framdrift, og de kjennes ikke små ut når du sitter oppå!

---

Svar forfatter: *Tellus og Sumo på nye eventyr*
Besvart den: 20/12/2003 22:51:38
Melding:

hei.....

islendingen jeg er forrytter for bruker vi både i western ridning, dressur og sprang... han hopper som et rent helvete og syntes dette er ganske kult tror jeg, men han har faktisk blitt flink i western etterhvert oxo.. eneste vi nesten ikke trener på er gangartene hans noe som er litt flaut kansje fordi ikke noen av oss er spess "gode" islandshest folk, hehe... klem

---

Svar forfatter: lenac
Besvart den: 21/12/2003 18:52:57
Melding:

Hva med å prøve en annen veterinær? Høres mistenkelig ut som sommereksem, spør du meg...

---

Svar forfatter: Ane
Besvart den: 21/12/2003 19:09:36
Melding:

Jeg vil tippe at du kan få en slik islandshes for mellom 25-40.000
klem

---

Svar forfatter: Ane
Besvart den: 21/12/2003 19:14:49
Melding:

Klokker på frambeina til passaktige hester,klokker p bakbeina til travaktige hester.
Ellers masse løsgjørende øvelser,volter,slangelinjer,versader,holdt/skritt-tølt,MASSE halvparader o.l.
Lykke til!!!

---

Svar forfatter: dede
Besvart den: 22/12/2003 20:04:19
Melding:

Er ikke eksem har en eksem hest fra før så det er jeg sikker på.
Men takk for tipsene alle sammen

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 07/01/2004 21:36:39
Melding:

gi hesten banefri.... eller har du allerede prøvd det?
Har hesten din hatt fri etter sesongen?
Det er viktig for konuransehester å få ferie, en ting for rekreasjon, men også for motivasjon.
Vintermåndene er perfekte for å trene grunnkondisjon, og da er ikke banearbeid veldig viktig. Så om du ikke har prøvd det, hva med helt banefri en stund? Ønsker deg lykke til :)

---

Svar forfatter: Ane
Besvart den: 14/01/2004 18:23:54
Melding:

Hei! Som inlegget over her; det er utrolig viktig å la hesten også få sin "ferie".
Og du sier at du rir bane like mye som tur?
Det er jo nemlig også viktig at islandshesten som naturlig er en rase som tilbringer masse tid i skogen,
blir ridd mest på tur.Til vanelig viss du si rir hesten 5 ganger i uken, er 1-2 ganger på banen nok.bare tips assa,
men det er veldig viktig å ikke "overlempe" banen - fordi du selv syns det er så moro!

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 19/01/2004 15:44:20
Melding:

Heisann!

Jeg bestemte meg tidlig i livet at Islandshest skulle bli den hesterasen jeg ville ha. Rett og slett fordi de er små, hardføre, enkle å holde og har spennende gangarter.

Jeg prøvde ingen andre hester. Mamma ringte til nærmeste stall med islandshester, og dagen etter reiste vi ut dit og så på Dimmbrá.
Jeg var solgt.
En liten mørk hoppe med en frekk sjarm.
Drømmen om en My Little Pony var oppfylt.
Prøveturen var fin, og jeg hadde hesten på prøve på stallen hun ble solgt fra i en ukes tid. Det gikk som en drøm, og jeg har aldri angret på kjøpet mitt!
Jeg fikk en ung hoppe som ikke kunne så mye. Akkurat det var vel litt dumt. Men hun var snill, rolig og kald i hodet.
Og vi lærte masse sammen.
Selv ville jeg aldri kjøpt en så ung hest til mine barn, men nå trenger jeg ikke kjøpe det. Dimmbrá beholder jeg til hun dør, og forhåpentligvis kan mine fremtidige barn ha henne som førstehest.
For det er hun perfekt til!

Hun har levet opp til alle mine forventninger, og jeg er storfornyød med kjøpet den dag i dag! (9 år etter)

---

Svar forfatter: josefine=)
Besvart den: 20/01/2004 16:14:35
Melding:

Jeg har en stor islandshest han er bare 4 gj. Har ikke sett noe spesielt mønster med det med store og små islandshester. tror det er ganske tilfeldig..

---

Svar forfatter: josefine=)
Besvart den: 20/01/2004 16:22:13
Melding:

Valgte vel egentlig hesten min Lobbi fordi han var bare moresom og kul.. Kjente ham litt før jeg kjøpte han da, men jeg hadde aldri ridd han før. Første gangen jeg red ham gikk det ikke akkurat bra. Jeg red ham på banen. for det første klarte jeg ikke å holde han i skritt, for det andre kalrte jeg ikke å holde arb. tempo tølt bare hurtig tølt. For det tredje stakk han i galoppen. Vel... Etter den første gangen var jeg forelsket.. Litt rart kanskje, men han var bare kjempe morsom. Jeg gadd da å kjøpe en 13 år gammel islandshest med astma...Andre gangen gikk det mye bedre. Da gjorde han ikke veldig mye tull, og jeg ble bare enda mer sikker på at dette var hesten jeg ville ha. Har funnet ut senere at det tar ganske lang tid å vende seg til han. Har sett det når andre har ridd han.

han er bare verdens beste... :)

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 21/01/2004 13:30:12
Melding:

størrelsene er, som josefine også sier tilfeldig. Men det er forskjellig i byggningen til en 4-gjenger og en 5-gjenger. Har du en av hvert slag se på halefestet bla, en 4-gjenger har halefestet høyere opp en n en 5-gjenger. i tilleg er ofte 5-gjengerne mer rektangulære (lenger og litt "flatere")

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 26/01/2004 13:22:49
Melding:

gola betyr bris...bris er svak vind.

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 29/01/2004 16:32:35
Melding:

Hettur? Mener du Höttur? Höttur har jeg hört om det betyr en som har en hette på seg. Det vil si at hann er enten farget på hele kroppen og hvit på huet eller omvendt. Hettur ville da være den som har to eller flere hetter, men det syns jeg er veldig uvanlig.
Hjertlig hilsen Jóna Þórunn, Island

---

Svar forfatter: Fröya
Besvart den: 29/01/2004 23:58:11
Melding:

Etter å hatt et opphold fra hest og ridning i mange år, ville jeg i fjor begynne igjen. Jeg hjalp litt til i et par staller med halvblods og fullblodshester. Men følte meg ikke helt trygg når jeg red dem. Fra tidligere er jeg mest vant med fjording. Etter en liten stund kom ønske om å kjøpe egen hest. Faktisk min første! Tidligere har jeg kun vært fôrrytter og hestepasser. Jeg leita litt rundt og så på litt forskjellig. Men så kom jeg over en 15 år gammel islandshoppe som noen jeg kjenner skulle selge billig. Jeg prøvde henne og det var som å komme hjem! For meg er hun prefekt! Hun er tryggheten selv og jeg føler meg aldri redd. Hun er den klokeste hesten jeg har møtt. Men hun er en bestemt dame som vet hva hun vil og som vet å gi beskjed. Men det er jeg også :-). Og som regel blir vi enige etter å ha diskutert litt. Og noen ganger har hun faktisk rett og jeg finner ut at hennes mening er den beste og tryggeste. Det har vært ganger der jeg har kommet tilbake fra tur og deklamert til de andre i stallen at "jeg er så glad i den kloke, trygge hesten min". De andre ser ut som spørsmålstegn og spør hva som har skedd. Da svarer jeg: INGENTING! Det er akkuratt det som er cluet. Farlige ting kunne skjedd, men fordi hun er så klok og trygg, skjedde det ingenting!

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 08/02/2004 18:49:49
Melding:

Vel, den förste hesten min fikk jeg som bursdag gave fra besteforeldra mine. De skulle slutte med gården sin og flytte inn i byen. Skjóni var den ene hesten dems som var ridd inn og endten måtte de selge ham, slakt'en eller gi'en til meg. Altså da fikk jeg Skjóni.
Sist vinter var Skjóni på stall hos en kis jeg kjenner. Elding var på den samme stallen men da tenkte jeg ikke my på henne, hun var liksom ikke i min verden. Så kommer han kisen til meg en dag når jeg drev og mökka ut og sa at Elding var til salgs og at jeg hadde försteretten til å kjöpe henne. Jeg tenkte over saken og fikk bestefar til å komme til å se på'a. Joda, bestefaren min er norsk og han har hatt mange hester i gjennom åra men grunnen til at han hjalp meg med å kjöpe Elding var fordi han hadde hatt en hest for mange år siden som var helt lik Elding, liten, röd med bless og hvit man.
Etter at jeg hadde prövd henne den förste gangen var jeg helt sikker på at jeg skulle kjöpe Elding, den tölten, den traven, den livsgleden og alt det, det er ikke noe som ikke mangler hos henne. Hun er den beste.
Sammen er hestene mine uadskillelige. Når de er på jobben min er de alltid sammen og passer på hver andre.

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 09/02/2004 15:07:37
Melding:

mener å huske at www.joras.dk har en liste over islandske hestenavn, med betydning. Ellers kan du se på www.otneim.net, da har du en haug med linker til islandhest sider, så der burde du finen noen.

Det finnes mange fine, morsomme og kule navn, men jeg synes du bør vektlegge å finne et navn som betyr noe. F.eks ikke bare kall hesten Neisti fordi du synes det er pent, men kanskje helelr fordi hesten er rød og derfor passer til å bli kalt gnist, som neisti betyr :)

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 09/02/2004 19:54:37
Melding:

blir nok ingen tur på meg... Ingen hest så jeg starter ikke, og siden alle andre på stallen skal skal jeg mest sannsynlig jobbe den helgen. Men en ting er sikkert; mjøsmot er sesongens kuelste stevne !

håper bare de får folk til å arrangere det fremover :)

---

Svar forfatter: Tøft
Besvart den: 09/02/2004 21:15:48
Melding:

hei! jeg skal på mjøsmot sammen med noen veninner, alle i den veninnejengen som skal nedove skal delta, i tølt og ungdoms/ungrytterflokk....

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 09/02/2004 22:35:01
Melding:

dere får ha lykke til !

hvilken klubb er dere fra?

Heier på Gandur jeg da siden det er klubben min, men tror det skal bli en vedlig spennende sesong. Utrolig mange, både kjente å ukjente, som har fått seg nye spennedne og ikke minst gode hester.
og så har man både nordisk og feif cupen å se fram til :)

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 13/02/2004 17:31:10
Melding:

om en hest er 4- eller 5-gjenger kommer ofte frem når hesten blir eldre og mer ridd (vet ikke hvor gammel hetsen din er da).
En firgjener har : skritt-trav-tølt og galopp..
mens en 5-gjengerhar i tillegg pass.
Grisepass er ikke godkjent.

Skal en hest kunne bli kalt 5-gjenger skal den ha svev i passen.

Hvorvidt hesten er 4-eller 5-gjenger vil man fort merke når hesten blir presset. Veldig mange av de beste konkuranse 4-gjengeren viser seg senere å være 5-gjengere.

---

Svar forfatter: josefine=)
Besvart den: 13/02/2004 19:43:57
Melding:

De to nydligste navnene jeg vet om er Ófeigur= He who is not doomed to die. Og Ófeig= She who is not yet fated to die...

---

Svar forfatter: moi
Besvart den: 13/02/2004 23:50:38
Melding:

Det er skjeldent man finner en hest som ikke har noe from for pass

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 17/02/2004 16:38:35
Melding:

Erik andersen er genial :)
he he, han er utrolig god på å forklare og se hva ekvipasjen som helhet trenger. Han har en variert bakgrunn noe osm gir han større evne til å se løsninger enn instruktører som bare har bakgrunn i islandshest. Erik gjør det lett å forstå hva han mener og vil at du skal gjøre, samtidig som han er god på gi tips til veien videre.

Olil Amble er en god instruktør fordi som har en hest som går sammen med henen og som driver med konkuranser. Hun har mye erfaring med islandshest, og er god på å finne veien til hvordan din hest skal ris for å gå best. Personlig mener jeg at dette er en enten elelr instruktør, enten passer du og hesten med henne og lærer masse, eller så passer dere ikke og da blir det bare krangel. Men verdt et forsøk absolutt :)

Christina lund er flink fordi som ikke ligger på et høyt nivå, hun er god på grunnridning, men sier ofte litt lite om hva hvordan og hvorfor. Men en god instruktør fordi som ikke har ridd såpass lenge at man trenger det ekstra intense man ikke får fra henne.

Camilla Havig er litt som erik, god på å forklare og gir tips på veien videre. Hun ser løsninger, og så langt har det funket bra på de hestene jeg har ridd for henne. Camilla er veldig god på å vise og forklare, og det er ganske gøy å se henne løpe rundt som en hest for å vise deg hva hun mener :) Hun, som Erik, egner seg for de fleste. Men synes fortsatt erik er hakket bedre.

hmm, noen flere jeg har ridd for da?
Kari Anne Høe Strømmen, hun holder ikke ofte kurs men for meg er hun genial instruktør. Har alltid ridd for henne når jeg har vært på furubakken. Hun har en egen evne til å få meg til å forstå ting, selv om jeg kanskje ikke gjør det riktig med en gang. Hun kan mye og er flink til å forklare i detalj, vise og lære bort.

Rir fast for Anine Lundh som helelr ikke holder noe særlig med kurs, men hun er utdannet instruktør og kan mye. Hun ser småfeil, er vedlig engasjert hvsi ting går veldig bra eller veldig dårlig. Vi er 5 på timen og hun er aktiv på oss alle. Hun er en ganske intens instruktør som er flink til å få deg til å jobbe.

tror det var de jeg har sett folk ri for (mange ganger) og som jeg har ridd for. Det er mine tanker om dem, sikkert noen andre som tenekr annerledes.

---

Svar forfatter: Søvnig
Besvart den: 19/02/2004 21:53:50
Melding:

Akkurat hvor lange stigbøyler man bør ha vet jeg ikke, men mange islandsryttere har de SINNSYKT lange!

Når det gjelder islandssaler så er det mange av de som har salens dypeste punkt langt bak, slik at rytterens vekt havner for langt bak. Dette er skadelig for hesten, og det er IKKE bra å sitte så langt tilbake som det veldig mange islandsryttere gjør... Tror JEG. Hvis du går inn på svenske internettsider om hest finner du ut at Norge henger litt etter når det gjelder saltilpasning...

Hvis du sklir bakover i salen din, kan det hende at den har dypeste punkt for langt bak, eller at salen har for smal bomvidde slik at den er for høy foran. Eller begge deler!

---

Svar forfatter: Tøft
Besvart den: 20/02/2004 22:47:06
Melding:

Hei Shalimo! Jeg heier på alle fra Vestnes Islandshestforening siden det er den klubben jeg er medlem i, og det er den klubben jeg skal ri for.... De har mange gode ryttere og hevder seg godt i konkuranse, men det er selvfølgelig mange gode fra andre klubber også...

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 21/02/2004 23:44:05
Melding:

tror søvnig har rett i det siste. de aller fleste islandsaler er for smale og man havner alt for langt bak (noe som igjen påvirker hesten vår negativt).

Det har vært en trend med sinnsvakt lange stigbøyler innen islandshestmiljøet, men heldigvis har denne trenden begynt å snu. Du skal ha dressurlengde på bøylene. Dvs lengre enn man har på en vanlig "storhest". Eller som "dressurtantene" har de. Islandshestridningen bygger på mye av dressuren.

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 25/02/2004 14:02:50
Melding:

bjørn kjersem er ganske flink-tror han driver me det meste innen islandslandshest!!!
http://www.stall-kjersem.no/index.htm

---

Svar forfatter: gosi_jenta
Besvart den: 26/02/2004 19:01:16
Melding:

Hei!jeg vet ikke helt, men du burde gå inn påhttp://www.otneim.nethvor det er mange forskj. forklaringer på navn......

Kopi av melding:

hei! ka betyr Hettur?? Opprinnelig postet av reni

---

Svar forfatter: dede
Besvart den: 26/02/2004 21:38:24
Melding:

hei
her er noen som jeg syntes er gode eller har hørt er gode:
Anne w risee,Chistina Lund,Stian Pedersen,Rune Svendsen,Camilla M Høvig, o.s.v
dette var noen.
Kjenner du noen som får Forum så står det under innridning/gangsetting
Tror den billigste er Anne W Risee

---

Svar forfatter: Ina_ln
Besvart den: 27/02/2004 18:48:34
Melding:

Takk for svar. Skal prøve å finne litt meir ut om dem..

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 29/02/2004 12:23:38
Melding:

hukser ikke helt hva den heter men tror boken heter islandshestskolans abc.. iallefall boken (bøkene?) til erik Andersen, de er grundige og lette og forstå.

---

Svar forfatter: maida
Besvart den: 29/02/2004 14:41:54
Melding:

kor får du tak i dei bøkene, har leita etter bøker om islandshest men har kun funne ei om islandsk unghesttrening. kjempe bra bok, men har den ikkje heime så eg vett ikkje kva forfatteren heiter. Boka er vertfall på svenske, men forfatteren er frå island trur eg.

gjør llivet til ein fest ri ein islandshest

---

Svar forfatter: Søvnig
Besvart den: 29/02/2004 17:21:44
Melding:

"Forstå din islandske hest" av Rikke Mark Schultz er en VELDIG bra bok. Du får kjøpt den gjennom norsk islandshestforening (gå inn på hjemmesiden deres).

Boken handler ikke noe særlig om det man vanligvis forbinder med ridning; den handler om alt det som bør være i orden FØR man forlanger noe av hesten, f.eks er det en del om anatomi, saler, utstyr osv. Og om hva som kan være galt hvis hesten ikke vil ditt og datt.

Rikke Mark Schultz har virkelig greie på det hun skriver om!!! Dette er en kjempeflott bok som virkelig skiller seg ut fra de "tradisjonelle" heste/ ridning/ islandsbøkene.

Mange er også begeistret for "Rida islandshest -Reynirs ridskola" som også selges av islandshestforeningen. Men jeg synes absolutt at "Forstå din islandske hest" bør leses først, og at man bør ha den i bakhodet hele tiden når man leser om ridning senere.

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 02/03/2004 13:19:14
Melding:

den boke om islandshestinnridning er utrolig bra, står i bokhyllen her hjemme :)

boken til erik fikk man iallefalll kjøpt på hooks tidligere. Om de ikke har den i norge lenger skjekk i de andre landene, kan sikkert få bestili den inn hvis den er i et anent hooks sortiment.

---

Svar forfatter: dølarose
Besvart den: 02/03/2004 16:56:19
Melding:

det betyr igrunnen het.....
på den måten at hesten din er sterk........
å derfor svetter mye, ikke sant....

dette er helt sant, jeg har en heste-navn-bok-fakta, asser!!!

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 03/03/2004 22:16:12
Melding:

Jeg har noen oxo, men de er bare på islandsk.

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 03/03/2004 22:25:54
Melding:

Islendinger har stigböylene så lange fordi da er det deiligere og sitte i salen over lange strekninger, f.eks. når vi sanker sau i höyfjellet. Man er litt mer avslappet og det linger litt på western-ridning.
Salene som produseres på Island er definitly de beste fordi vi har jo en gang den beste erfaringen av dissa hestene. Den beste (tror jeg) er Hrímnir. Den er spesielt bred foran og sitter godt på hesten. Gode puter og sånn. De som Ástund produserer er de dyreste men også de beste (snakker ikke om Hrímnir da). Selv har jeg en tretti år gammel sal som er lagd i England og jeg syns den er litt liten til vallaken min men passelig på den lille hoppa mi. Det er vel fordi vallaken er så svær og tykk, masse ryggmuskler og sånn som må ha plass. Ikke det at hoppa mi ikke har muskler, hun er bare mindre. Jo mindre desto bedre er det jo å stige opp!

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 03/03/2004 22:45:07
Melding:

Hei hei, det er vel best å få svaret rett fra en Islending eller hva?
Vatnsleysa heter to gårder her på Island. Den ene er på nordlandet, i Skagafjörður-fjorden. Ikke langt unna Akureyri hvis du kan finne det på et kart. Den andre er i Biskupstungur, som var en kommune men nå heter den Bláskógabyggð. Det er kort unna meg, kanskje en halvtimes biltur unna. Ordet Vatnsleysa betyr det at det er lite med vann på stedet. Jeg syns det er er et rart navn på gård fordi Vatnsleysa i Bláskógabyggð er ikke langt unna en svær elv.

Drembill er selfölgelig navnet på hesten (duh!). Drembill har jeg faktisk aldri hört för men jeg fant noe som kan hjelpe deg. "Drembilátur" er islandsk for arrogant. Kanskje ikke det beste hestenavnet men jeg tror i hvertfall det skal bety arrogant. Hvis du ikke er fornöyd kan du sende meg email på jona_t_rag@hotmail.com
Hilsen Jóna Þórunn

---

Svar forfatter: Silje H
Besvart den: 04/03/2004 10:54:03
Melding:

Islandshester kan vel også bli halte?
Jeg er alltid veldig forsiktig med å ri på jordene når de er dekket med snø. Man vet aldri hva snøen skjuler. Plutselig sitter hestens bein fast i ett hull, hesten kan snuble i steiner, greiner osv...
Men det har sikkert noe med å gjøre at jeg faktisk har opplevd å få en halt hest fordi den vrikket koden...
Tenkte ikke på det før da! Synes heller ikke jeg er overbeskyttende. Denne hesten var en fjording, så mitt poeng er: Uansett rase, hester kan bli halte likevel!

Vær forsiktig!

---

Svar forfatter: elx
Besvart den: 04/03/2004 11:50:16
Melding:

I tillegg til "skjulte farer" som Silje H nevner, så er det absolutt grenser for hvor dyp snø jeg ville ride i (selv i skritt). Vi vet selv hvor tungt det er å gå i dyp snø, og hvordan man avogtil sklir litt "under snøen" før man får skikkelig fotfeste. Med andre ord øker faren for strekk- og vridningsskader når snøen blir dypere og tempoet høyere. Islandshesten er en hardfør og stø hest men dypsnøen gjør ikke forskjell på hesteben og raser...
Jeg ville ihvertfall skrittet litt på jordet for å kjenne hvordan hesten beveget seg før jeg økte tempoet, og hvis hesten går urytmisk og tydelig sliter feks fordi den glir litt eller snøen hefter på annen måte så er det helt klart et sjansespill!
Men bare å skritte hele vinteren høres da frrryktelig overforsiktig og kjedelig ut - selv for min "sarte" varmblodshest

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 05/03/2004 12:18:27
Melding:

Uff, jeg hater snö. Den setter seg fast i hovene og hestene ser ut som de har på seg platåsko :@ Dere er heldige å ha törr snö.. :(

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 05/03/2004 13:58:48
Melding:

syns det er høy og galoppere rundt i snøen jeg å, men hesten min er ikke så sprek at hun gidder å galoppere i høy, tung snø.
skare bør man vere forsiktig i, den har skarpe kanter - er ikke gøy med sår på beina!!

det er faktisk ganske god trening å galoppere i snøen!

snøen her er for dyp nå, 1m, og når du har islandshest så kan du tenke selv hvor dyp den er, pluss at den er ganske tung.

kladder på beina får ikke hesten hvis du har snøsåler.
snøsåler varer ihvertfall 3sesonger - så da er dett hvert 50kr pr fot for en tryggere og mer behagelig tu for både deg og hesten!!

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 05/03/2004 17:32:33
Melding:

Uff, bestefaren min fortalte om en kis hann kjente som var på höyfjellet og red over et sted der det var grus. Det han ikke visste var at det var is der og hestene hans fikk jæv** store sår på beina, hovene "datt" nesten av. Hestene måtte avlives med en gang og ble begravet inn på vidda. Kisen var på sauensanking. Bestefar fortalte meg den ekkle historien i höst når jeg skulle dra på min förste fjelltur til å hente sauene. Uff, jeg passet å ri ikke over sånn grus-greier (husker ikke hva det heter på norks.) Så mann må være forsiktig!

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 05/03/2004 20:04:41
Melding:

mener du ur, elding?

---

Svar forfatter: Ellbell
Besvart den: 05/03/2004 21:01:51
Melding:

Hei.
Jeg rir såklart bare på jorder der jeg vet at det ikke er pløyd under og pleier å ri på når det ikke er snø...Bare så det er sagt. Har opplevd å ri på et piggtrådgjerde(dog ikke under snø, men mellom busker) og det var ortli skumle greier. Hesten satt fast mellom koden og hoven på det ene frambeine, takk og pris for at det var en rolig dame!Det gikk heldigvis bra, men er likevel meget forsiktig når jeg rir i ukjente skoger og sånn...

Ellbell&Thirledyret

---

Svar forfatter: Søvnig
Besvart den: 06/03/2004 11:33:37
Melding:

Salene som produseres på Island er definitly de beste fordi vi har jo en gang den beste erfaringen av dissa hestene.

Opprinnelig postet av Elding

[/quote]

Prøv å fortell dette til de norske salmakerne som er utdannet i england... Jeg vet ikke hva jeg skal tro lenger, jeg. Nå helgarderer jeg meg med saler; har en allround, én dressur, og skla kjøpe den nyeste Diddi-dynen... Håper jeg slipper å kjøpe en sal mer i hele mitt liv!

---

Svar forfatter: spoff
Besvart den: 06/03/2004 18:32:34
Melding:

Vet desverre lite om disse bøkene, men en link kan likevel være til stor hjelp: Islænder, bokanmeldelser hos Heste-nettet.dk. Bøkene er nok stortsett på dansk, men det er vel endel greiere enn islandsk iallfall

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 06/03/2004 22:30:52
Melding:

Jeg har en tretti-år gammel sal, lagd i England. Den rir jeg med hver dag men jeg syns den er litt trang forrerst men den greier seg allikevel med hestene mine. Tullingene mine :D

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 06/03/2004 22:54:50
Melding:

Kopi av melding:

mener du ur, elding? Opprinnelig postet av olga

Ur, ekke det sånn med diger steinblokker? Nei, det kan godt hende at det er ur, kan bare ikke huske det.

---

Svar forfatter: sPikE
Besvart den: 07/03/2004 00:13:47
Melding:

Hvorfor er d fyfy å ri i høy snø?

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 07/03/2004 16:22:39
Melding:

ridning i høy snø kan gi overbelastninger, strekk og vridinger. Men er samtidig en genial måte å få trent hesten på. Men litt kunnskap om terrenget (hvordan ser det ut der når det ikke er snø? ) så skulle det ikke vær noe problem. Men husk å trene opp hesten gradvis., Arbeid i dyp snø er blytungt, men hesten blir knallsterk.
En vennine av meg har ridd jevnlig i dypsnø de siste årene, og der de fleste hester halveis stryker med etter 20 meter løper hesten hennes gladelig 100 uten de alt for store problemene. Men denne er da også trent jevnlig over tid !

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 08/03/2004 13:12:38
Melding:

Den förste må du pröve og lette ryggen på. Len deg litt forover til å få den til å trave. Det er bra å lirke sidene litt, med slangelinjer og volter.

Til å få den senere hesten til å tölte må du "pakke den sammen", få den til å bruke bakbeina og få den til å trå godt inn under seg. Dette gjör du med å holde den igjen men allikevel bruke beina, da korter den steget i skritt. Siden kan du se om har tar tölt eller ikke. Her er det oxo bra å ri dem litt sidestillt til å bygge opp muskler i bakbeina. Bakbeina er motoren i tölten. Jo bedre hesten bruker bakbeina, desto lettere blir den på forparten og da vil det bli lettere for den å tölte.

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 08/03/2004 13:29:24
Melding:

Okei, tusen takk for et fint svar :)

---

Svar forfatter: 3ne
Besvart den: 08/03/2004 19:23:38
Melding:

ehhm. glemte å si at han er 7 år og var ganske utrent. kom fra island for et år siden. Kanskje det har no med musklene å gjøre. Uansett så lurte jeg på om det er noen med såkalte 4 gjengere som plutselig som har oppdaget at hesten er faktisk 5 gjenger,og om det er noen råd å få

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 09/03/2004 10:36:10
Melding:

vil anbefale sterkt et kurs med islandshestinstruktør!

den gynginga til side til side er nok grisepass. foreslår at du glemmer passen. og konsentrerer deg om skritt tølt trav og galopp den første tida.
skritt og trav kjenner du jo, traven er jo tretaktig.

tølten er "raskt,løpende" skritt og firtaktig. du kan få den fram hvis du sitter nede i salen og har relativt samlet hest - uten å la hesten legge seg på tøylen. ikke tølt mer en hesten klarer. gjerne et par skritt før du tar den tilbake i skritt. det kan du gjøre flere ganger.


hvis hesten passer, tar du den ned igjen til skritt umiddelbart og prøver på nytt igjen.

---

Svar forfatter: Fröya
Besvart den: 09/03/2004 10:54:42
Melding:

Kopi av melding:

vil anbefale sterkt et kurs med islandshestinstruktør! den gynginga til side til side er nok grisepass. foreslår at du glemmer passen. og konsentrerer deg om skritt tølt trav og galopp den første tida. skritt og trav kjenner du jo, traven er jo tretaktig. tølten er "raskt,løpende" skritt og firtaktig. du kan få den fram hvis du sitter nede i salen og har relativt samlet hest - uten å la hesten legge seg på tøylen. ikke tølt mer en hesten klarer. gjerne et par skritt før du tar den tilbake i skritt. det kan du gjøre flere ganger. hvis hesten passer, tar du den ned igjen til skritt umiddelbart og prøver på nytt igjen. Opprinnelig postet av olga

Takk for så raskt svar! Skal prøve å komme meg på et kurs.

---

Svar forfatter: ToneKristin
Besvart den: 09/03/2004 22:46:37
Melding:

nå er jo ikke jeg noen islending ekspert, men med to islendinger på stallen og en drøss på skolen så prøver jeg å få med meg en del. jeg mener altså å ha hørt at en hest kan ikke karakteriseres som noen 5 gjenger hvis den ikke har passet i orden? altså, at grisepass ikke er nok til at hesten er en 5 gjenger?? men jeg kan jo være helt på jordet her da...


mvh llille meg

---

Svar forfatter: maida
Besvart den: 10/03/2004 15:07:23
Melding:

ja, det syens eg, men har ikkje ridd så mangen andre hesteraser

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 11/03/2004 12:08:14
Melding:

Hvis hesten har grisepass men ikke "ordentlig" pass, da er den allikevel 4-gjenger. Passen må ha svev og det har grisepassen ikke. Så derfor er vallaken min 5-gjenger men hoppa mi 4-gjenger.

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 11/03/2004 12:11:24
Melding:

Bare glem passen. Pröv å rense henne med å ri trav og volter og slangelinjer til å gjöre sidene smidige. (Ynnskyld norske, lenge siden jeg flytta).

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 12/03/2004 13:28:21
Melding:

18 år, hehe, det kaller jeg jo ikke gammelt.

Men til å få "the animal" til å bruke bakbeina er å "presse henne sammen", korte skrittet og få en rolig overgang til tölt, du må allikevel ikke slite og dra i töylene for da legger hun seg på bittet. Du kan bruke litt voltetrening og slangelinjer til å bygge opp muskler i både ryggen og bakbeina. Trave over kavaletter kan oxo nytte men det har jeg ikke mye erfaring med.
Du kan oxo pröve å bytte bitt, ta islansk stangbitt f.eks. Hesten min setter tunga si over bittet så jeg bytta bitt en uke og bytta til bake da ble han skikkelig lett i munnen og hörer mer på ryttern, beina og tyngden heller en henda som slenger her og der ;)

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 12/03/2004 13:28:44
Melding:

Ps: Þyrla er med en y, ikke i.

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 12/03/2004 13:29:34
Melding:

Ja, vi har ikke andre raser her på Island. Hehe. :)

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 12/03/2004 13:59:40
Melding:

elding og kristy har helt rett :) passen må ha svev for å være pass. Men mange 4-gjengere (spesielt konk hester) blir 5-gjenger sånn etterhvert.

---

Svar forfatter: Ellbell
Besvart den: 12/03/2004 20:51:20
Melding:

Hei...I know...skrives þyrla...hmmm...nå fikk jeg det faktisk til...rart...datan pleier å klikke når jeg trykker på alt, men dette var jo gøy. Av en eller anna grunn har vi alltid skrevet og sagt Thirla...þyrla...mye stirligere da!
Takk for hjelpen. Skal prøve imorra. Har akkurat bytta fra todelt til tredelt trinebitt da. Hu går utrolig mye bedre allerede, men sukk...
Syns ikke 18 er no særli gammelt sjøl. Den forrige hesten min lever fremdeles i beste velgående, 26år gammel=)

Ellbell&þyrleldyret (bedre?)

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 14/03/2004 21:59:19
Melding:

Ja, ja, Þyrla eller Þirla, spiller kanskje ikke så mye rolle.

---

Svar forfatter: Natalie_S
Besvart den: 25/03/2004 20:57:37
Melding:

Hvis varmblodsen din har vært traver, så er det nok "grisepass" den går i, mange travere går slik når de er stresset og anspent, og det har ingenting med islandshester å gjøre

Hvis det er slik grisepass jeg kjenner til, så er dette en stygg uvane, og siden de også går og spenner seg, kan det også føre til stive muskler, så du bør prøve å venne den av med dette. Gjøre ting som får hesten til å slappe av. Min (som forøvrig er "verdensmester" i grisepass) slapper av når hun får oppgaver, f.eks gå sjenkelvikninger, versader osv

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 26/03/2004 11:27:53
Melding:

Vallaken min er veldig flink til å grisepasse. Verst at jeg ikke vil miste den ut av landet, eller kunne vi konkurere Holter. Men han er oxo veldig flink til å trave. Jeg har jobba my med det å få han til å trave etter galopp isteden for å passe/grisepasse.

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 26/03/2004 11:28:40
Melding:

Men noen Nordlandshester kan faktisk tölte.

---

Svar forfatter: Natalie_S
Besvart den: 26/03/2004 11:57:26
Melding:

Hehe, kanskje det ja Elding:) Det er jo mange andre hesteraser som kan pass, i USA så arrangerer de pass-konkurranser for omskolerte travhester og andre hester (synes å huske jeg har lest en artikkel om dette) At nordlandshester kan tølt er jo kanskje ikke så rart, der var slike hester vikinger tok med til Island, sammen med diverse engelske ponniraser, og som er forfedrene til dagens islandshester, laaaaaaangt tilbake selvsagt (eller er det ikke? tar forbehold om feil her, er ikke helt stø i islandshestens historie:))

---

Svar forfatter: Natalie_S
Besvart den: 26/03/2004 12:13:40
Melding:

Jeg hadde forresten også det problemet med at hesten min gikk over i grisepass etter gallopp (av en eller annen merkelig grunn alltid etter høyregallopp), men etterhvert som jeg ble flinkere til å gjøre overgang fra gallopp til trav ved bruk av sete, så sluttet hun, og gjør det aldri nå lenger. Hun grisepasser kun på tur hvis hun blir veldig ivrig, men da gjør jeg holdt, og så ber henne gå frem igjen, fortsetter til hun går i rent skritt(roser henne opp i skyene, slik at hun forstår at hun gjør det riktig), evt gjør jeg andre dressurøvelser, hun roer seg når hun blir bedt om å gjøre noe hun vet hun mestrer.

---

Svar forfatter: Maximillian
Besvart den: 27/03/2004 09:48:00
Melding:

joda, han slutta som traver da han va 12år, og blir 15iår... men e ikke grisepass sånn hompat??? d e ikke mostly sin... menmen, ska si d til mamma å søster om d dær... før d kom ei hoppa til stalln, va han helt roli på veien hjæm, men nu stræsser han som bare d... æ har prøvd å ri som du foreslo Holter, men d nytter ikke, han blir bare enda mer stræssa... men træning og arbeid jør nok nytte=)

_Tonje og Mostly_

---

Svar forfatter: Natalie_S
Besvart den: 27/03/2004 22:57:09
Melding:

Kan love deg at det der tar TID, har hatt hoppa mi i 7 år nå, og fremdeles kan hun være ganske stresset av og til:) Krever en stooooooor posjon tålmodighet (den grisepassen hun gjør er forresten ikke så humpete, ganske behagelig å sitte på egentlig, men bør unngås:)) Lykke til videre med treningen:)

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 28/03/2004 23:18:40
Melding:

Til å få hest til å töplte må du la den skritte i firtakt og korte siden töylene til at hestene korter skrittene sine. Du må allikevel holden den gående og når hesten er kort nok kan du si til den å gå lit kjappere, da kommer tölten.
Til å ri pass (noe som ikke er for nybegynnere) må hesten gallopere og så tar du kjappt i den ene töylen men bruker likevel sjenklene og da skal den passen. Ikke alle Islandshester passer og noen tölter ikke.
Pröv å dra på kurs med en flink lærer til å lære dissa tingene.

---

Svar forfatter: Søvnig
Besvart den: 29/03/2004 15:26:27
Melding:

Pøh, varmblodstravere kan da tølte de óg???!!!!! Tølt er ikke noe som er unikt for islandshesten. Hvis jeg skal ha en varmblods noen gang, skal jeg se etter en som har anlegg for pass/tølt. I USA er varmblodstravere med i gangartskonkurranser slik som andre gangartshester. De kan altså læres til å skille mellom skritt, tølt, trav, pass og galopp, slik som islandshester kan. KJEMPEGØY! Se på det som en bra egenskap hos hesten, at den har anlegg for laterale gangarter!!! Men å gå i grisepass er like uheldig for en varmblodstraver som for en islandshest.

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 29/03/2004 17:09:57
Melding:

Den gangarten du refererer til Søvnig, er nok rack - som ikke er tølt. Tølten er islandshestens gangart, ingen andres :)

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 29/03/2004 21:40:32
Melding:

Tennesee Walking Horse påhevdes at tölter men den tölten jeg så på en video av en konkuransehest så mest ut som en giraff. Jeg skal se om jeg finner den videoen så dere kan sjekke den ut.

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 29/03/2004 23:10:43
Melding:

TWH tølter ikke, den har to spesielle gangarter som er dens egne - husker ikke hva de heter, men den første så traver den på frembeina og galloperer bak - i den andre, er det omvendt. Så har de rack. Eller "smooth gait". Men den er ikke lik tølt, da de flytter beina som i pass. :)

---

Svar forfatter: Søvnig
Besvart den: 30/03/2004 19:32:44
Melding:

Så lenge det er presis samme takt og forflytning som i tølt, må det vel kunne kalles tølt? Har sett denne diskusjonen før, men aldri helt skjønt hva som skiller islandshestens tølt fra andre hesters tølt. Så prøv å overbevis meg denne gangen!

Uansett kan American Standardbred læres til å skille mellom gangartene sine, akkurat som andre gangartshester kan, og det er veldig gøy med fler enn 3 gangarter!

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 30/03/2004 21:45:34
Melding:

Rck og tølt er ikke det samme, og heller flytter de ikke føttene sine likt.
"Smooth gait" flytter beina som når hesten passer, bare saktere.
Man kan lære hestene å racke, men ikke å tølte. :)

---

Svar forfatter: Søvnig
Besvart den: 31/03/2004 13:01:23
Melding:

JAMEN da er jo takten i rack 1-2 3-4 1-2 3-4, rack er med andre ord svært passaktig tølt. ( i tølt er den 1-2-3-4-1-2-3-4-1-2-3-4 jeg hører da forskjell på passaktig og ren tølt) Hvorfor skal man ikke kunne lære en passaktig varmblods å tølte rent, man klarer jo det med passaktige islendinger? Dessuten kommer tølten fra passen, så har en hest pass og trav så finnes tølten der et sted i mellom hvis man greier å ri og trene hesten riktig... Altså er jeg fortsatt ikke overbevist ;o)

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 31/03/2004 15:47:14
Melding:

Jeg fant de videonene, de er [url=http://www.ansi.okstate.edu/breeds/horses/tennesseewalking/index.htm]her[/url]. Dette er det de kaller "Flat Walk" og "Running Walk". Dette ville vi kalt "þrístuðningur á tölti", eller at den stötter seg på tre ben.

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 31/03/2004 21:50:25
Melding:

få noen som kan det til å lære deg det på hesteryggen. Pass er så Elding sier IKKE for nybegynnere og ut fra innlegget ditt tolker jeg at du ikke har drevet med islandhest så lenge.

En time på en islandsheststall er den beste måte å lære å tølte på, mne finn en bra stall :)
og ikke fall for misforståelsen om at hesten skal dras og jekkes opp i tølten, hesten skal samles bakfra "lette" forran, rett og slett sette seg mer på bakbena og med dette løsner den forran og man vil få tølt. Det vanskeligste er å holde den, og da sksal man IKKE henge.

Men anbefaler deg absolutt å få sett og opplevd det på en levende hest, da blir det mye enklere å forstå :)

lykek til og utrolig bra at du har fattet interresse for denne flotte hesten :):):)

---

Svar forfatter: Søvnig
Besvart den: 01/04/2004 14:42:27
Melding:

Usj, datamaskina mi liker ikke å spille av film, jeg får prøve å se den fra et ennet sted. Men uansett holder jeg fast ved at det må gå an å lære hester det man kaller "tølt" så lenge de har både pass og trav, og i tillegg viser at de kan gå firtaktig. Varmblodsen jeg hadde på helfor en gang holdt en rimelig god fir-takt opp i høyt tempo selv når han stresset seg opp, i motsetning til islandshesten min som veldig lett slår over i grisepass hvis han blir gira... I hestesport nr 8, 2001 mener jeg det står en artikkel om emnet...

---

Svar forfatter: Søvnig
Besvart den: 05/04/2004 20:10:54
Melding:

Ja, det der kan være litt forvirrende for de uinnvidde! Men villig=sprek, altså: "sterk vilje"=kjempesprek, middels vilje er gjerne sånn passe. Ut fra det du skriver bør du holde deg unna annonser hvor det står noe med villig eller sterk vilje. Middels villig, så er den midt i mellom, jeg ville tolket det som at den er kontrollerbar, hvertfall.

MEN ærlig talt så har jeg ledd litt av disse begrepene... "Villig" er greit nok, men at "mye vilje" oftest betyr en kjempesprek hest som spinner avgårde hvis rytteren ikke er kjempeflink, det synes jeg er ganske så bakvendt! Jeg føler ofte at disse kjempespreke islandshestene fyker avgårde på fluktinstinkt, og ikke fordi de så fryktelig gjerne VIL noe... Mens en sta hest som står bom stille og ikke vil rikke seg; det er DEN som har "mye vilje" i mine øyne!!! Eller hva?

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 06/04/2004 13:42:27
Melding:

kanskje det er vilje til å gå framover? en konkurransehest er ofte en hest med god vilje...

hvis du ønsker en rolig og snill hest anbefaler jeg deg å kjøpe en familie/barnehest som det kallest på islandshestspråket på hester som ikke har sterk vilje ;o)

---

Svar forfatter: Søvnig
Besvart den: 06/04/2004 19:16:31
Melding:

Ja, det er nok "vilje til å gå framover" som er tanken bak uttrykket, men jeg synes det blir litt teit likevel ;o) Holder fast ved at hester som virkelig har VILJE, vet å bruke den i alle slags tempo, inkludert stillestående med mulen ned i en gresstust! ;o) he he!

---

Svar forfatter: Søvnig
Besvart den: 06/04/2004 19:19:38
Melding:

...og der for synes jeg "villig" er et bedre utrykk enn at en hest har "mye vilje" når man snakker om hvor sprek en hest er. Men spreke hester kan jo også være uvillige til å samarbeide så kanskje blir det litt dumt óg... MEN det er jo bare utrykk, vi skjønner jo hva som menes

---

Svar forfatter: 3ne
Besvart den: 07/04/2004 11:20:00
Melding:

Ja jeg gikk litt fem på der. ringte på en annonse der det stod at hesten var villig, men da tenkte jeg at hesten var villig til å høre på meg, og ikke slik at "villig" betydde ukonkrollerbar. Skikkelig forvirrende. Er jo på utkikk etter en villig hest som vil høre på meg. Forstå dette den som kan. Mener selv at begrepet villig, betyr at "du vil". Og da forstår jeg jo dette som at hesten "vil" høre etter.

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 10/04/2004 23:45:31
Melding:

en viljefull elelr villig hest er en hest med mye egen "motor". En villig hest finenr man ofte blant konkuransehestene, disse hestene går godt fram (byr god fram), går MYE på er sjeldent ukompliserte "trykke på kanppen " hester. Hester med mye vilje (villige eller mye fremdrift om du vil) har ofte en god egenvilje også, og vet hva de vil og hav de ikke vil. uansett hva rytteren måtte tenke, men viktig å få presisert at dette IKKE gjelder alle. Du finner også mange kjempe snille og samarbeidsvilluge hester med god vilje/ motor.

En hest med middelsvilje og godt temperament/gemytt er nok den beste hesten for di som ikke har ridd mye islandshest før og kjenenr rasen godt. De er ofte enklere å ri da de går mindre på og ofte er "kaldere" i hodet. Men de er alikevel islandshester så egenvilje skal du ikke se bort ifra at de har en god dose av :)

lykke til med hestekjøpet, håper du skjønte noe av det jeg skrev :)

fortsatt god påske forøvrig !

---

Svar forfatter: Snelda
Besvart den: 12/04/2004 10:52:33
Melding:

hej.. Eg har ein måte når eg skal passe med hesten min. Har ein egen måte der hu oppfatte ka eg ska ha. Når eg av og til vil ri litt pass så tar eg å jer någe me tøylane så hu komme i takt me dei med føttene. Eg tar tøylene att og fra sånn sie til sie, då går føttene hennes i takt med tøylane.. Med det same eg jer det så jer eg sånn at det blir rask pass, då blir det mye flygende pass, det er jo best med flygende, for vist det går seine pass å du jer det mye bler det fort bare grisepass ut av det å det kan skade gangarten til islandshesten.. Så derfor alle så skal prøve det er det lurest å ha rask pass sånn at du skal unngå å skade gangarten til Islandshesten.Det er også ein måte å få hester opp i pass på Hehe...

---

Svar forfatter: Maximillian
Besvart den: 13/04/2004 16:05:05
Melding:

hei..
æ mener som søvnig..(litt iværtfall..) men, som nån sikkert ikke vet, d fins en anna hæst som har akkurat likens tølt som islandshæstn!!!!! æ har læst om d i pennyklubbens medlemsblad.. om æ ikke husker feil...! men di amrikanske hæstan, har dokker i d hele tatt læst om dæm??!! alle rasan har sin(e) egne gangart(a) tennessee walking horse, d navne kommer av stede å gangartan å ingen av dæm e tølt.
varmblodser di kan om di får stått sammen me nån som kan tølte eller passe.. omtrænt alle kan lære islandshestens tølt å pass (rent!!) om di har gått me islendingan sia dæm va født (sånn omtrænt).. øh, ja d va ikke noe mer å si om dn saken! æ surrer sikkert nu menmen..

men d va nu 1spørsmål til æ hadde dokker har helt glæmt dn...
dokker, æ rei ei islending engang.. å når æ sku be den om å trave, jor den ikke d.. trur d va tølt rætt å slætt... æ hadde jo *stramme* tøyler som va ne ve manken (hadde *stramme* tøyler sia æ ikke kjente hæstn) og præssa litt me beina. tror dokker at d va tølt??? d va nu ikke trav, d vet æ.

holter, ja æ e eni me dæ at d tar TID!!!!!!!!!! men som sagt, æ får jo ikke jort nokka om han tøffer avgårde.. menmen, arbeid jør nytte!! d vet æ klinkannes godt

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 13/04/2004 17:50:43
Melding:

Det var sikkert tölt.. eller grisepass.

---

Svar forfatter: Søvnig
Besvart den: 13/04/2004 22:14:37
Melding:

Det er forskjellig fra hest til hest, men VELDIG grovt, røft og forenklet sagt så kan man jo si at for å få hesten fra skritt til tølt kan man holde de igjen samtidig som man driver de fremover!

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 14/04/2004 22:37:18
Melding:

Heisann!

Selv synes jeg det er en evighet til sommerferien, men planene mine er ganske klare.

Jeg skal jobbe på et hestesenter i sommer, og det skal Dimmbrá også. Så det blir mye ridning og kos i fjellet på oss begge! Det gleder jeg meg masse til!

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 15/04/2004 21:27:03
Melding:

Hestene mine skal være på jobben sammen med meg. Rir oppover de 12. mai, da begynner sommerferien min. Har nå ei hoppe på trening, hun skal dra sammen med oss fordi hun er fra gården jeg jobber på. Der blir jeg vel til 27. august, da begynner skolen igjen. Tror jeg skal på fjellet i höst, 5. september tror jeg. Da skal det bli göy :D Gleder meg til prövene er ferdige ;) Da begynner lamminga. Vúhú!

---

Svar forfatter: Snelda
Besvart den: 15/04/2004 22:14:41
Melding:

Eg ska på rideleir i sommer med bestevennina mi. Resten av sommer ferien min ska eg ri å bada me hestane å eg ska seff kosa me dei ( glede mg t sommarferien) Eg å bestevenninå mi hadde åg tenkt å laga ein egen rideleir i skogen vår (glede mg). Det er jo bare eg å hu så ska holde den ingen andre hehe.. Då sga hu ha sin hest og eg sga ha ein av mine hester,då hadde me tenkt å bu i telt ute

Snelda,Raudhetta,Dimmi å Gyllir e`best

---

Svar forfatter: 3ne
Besvart den: 15/04/2004 22:42:18
Melding:

Ingenting er ikke så galt at det ikke er godt for noe.

Idag kjøpte jeg en familiehest/barnehest. Sitter med brukket arm og ribben, men eieren lovte at småbarna hennes red henne barbak, og hesten vikret tillitsfull, og kom da eieren plystret. HÅPER DETTE ER HESTEN FOR MEG. Forsto at hesten var hard i munnen, har du noen råd for dette. Takk på forhånd.

---

Svar forfatter: Søvnig
Besvart den: 16/04/2004 13:30:39
Melding:

oops! Er det pga den snille familie/barnehesten du har fått brukket arm og ribben? Da må jeg si du har vært fryktelig uheldig... Håper virkelig det ordner seg, og at hesten er triveligere enn den har vært hittil... Noen jeg kjenner hadde en hest som var hard i munnen, de red den med hack en stund og den ble bedre.

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 17/04/2004 23:08:11
Melding:

Ville trodd at unghesten skal få nok pels til å klare seg og skogen er vel ly nok. Her kan det jo blåse noe synnsykt, opp til 50 m/sek. Selv har jeg ikke erfaring med dekken til islandshest, hestene mine trenger det ikke. Tror den værste kulda i vinter var rundt 17-20 minusgrader men de har adgang til en stall hvor de kan gå inn hvis det er skikkelig kalt. Allikevel er det like kaldt inne men de varmer den jo opp hvis de er mange inn på en gang. Da snakker vi om 15-20 hester.

Vet ikke åssen dere kan löse vansklighetene med vannet, her bruker vi affalsvann fra oppvarminga til husa. Det fryser ikke. Det renner i et badekar, rundt 10 grader varmt.

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 22/05/2004 14:01:24
Melding:

Heisann!

For en hest som er svak i galoppen, er det lettest å galoppere litt fort. Deretter kan man gradvis senke tempoet, og balansere hesten bedre på denne måten.

Mange 5-gjengere har problemer med sakte galopp uten å trenes til det. De faller ofte ned i pass, og noen hester har også generelt problemer med å få til en skikkelig galoppfatning.

Begynn å trene overgangen trav – galopp, og når dette fungerer, kan du gradvis jobbe med tempoet i galoppen.
Be om så sakte galopp som mulig, uten at hesten mister gangarten. Øk også tempoet innimellom, så den ikke glemmer dette.

På sikt, så får man håpe at hesten skjønner hva man ber den om, og den vil også bli bedre på å holde balansen i sakte galopp, uten å falle ned i pass/trav

Når man tar hesten ned etter en galopp, så pass på at den er minst mulig innom pass i nedtakningen.
La den bremse ned til tølt, trav eller skritt. Trav er uten tvil best.

Hvis du kan se forskjell på høyre og venstregalopp, så merk deg
hvilken galopp hesten din foretrekker.

Hvis hesten din liker høyregalopp best, så korter du inn på venstre tøyle (detter holder venstre skulder tilbake), gir litt ut på høyre tøyle (frigjør plass til høyre skulder), klemmer med høyre sjenkel (starter høyregaloppen med hestens høyre bakbein) og ber hesten øke tempoet. Dette setter som regel i gang galoppen, i og med at du hjelper hesten frem i den galoppen den foretrekker. For å avbryte galoppen, holder det ofte å bare korte inn på høyre tøyle.

Lykke til! :)

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 22/05/2004 14:17:23
Melding:

Heisann!

Utegang er vel noe av det beste vi kan tilby hestene våre, flott at du tenker på dette!! :)

Om skogener ly nok må du nesten bare se ann. Er jo ypperlig å bruke sommeren til dette! For en sommer tror jeg nok skal gå veldig fint selv om du ikke har et skur. Verre med vinteren da.
Ellers er det jo ikke så mye som skal til for å få satt opp et skur eller en levegg! Er sikker på at de fleste pappaer med en snekker i seg klarer å sette opp noe slikt! :)

Det er uansett viktig at hesten din får ly for nedbør og vind, og at den har et tørt sted å ligge hvis den skulle ønske det.

Unghesten vil uten tvil får nok pels! Hvertfall hvis den er sunn og frisk i utgangspunktet.

30 minus er ingenting for en hest, så lenge den har god nok vinterpels, har stått ute i forkant, så den har bygget seg opp naturlig motstand, og har god tilgang på næringsrikt og godt for. Eneste som er viktig å huske på er at hesten bruker mye energi på å holde varmen når det er grisekaldt. Sørg for at hesten har den energien!
I verste fall kan man jo slenge på et dekken de dagene det er kjempekaldt!

Selv skal jeg ha islandshestene mine på utegang i år, også til vinteren. Her i Bardufoss er 40 minus vanlig om vinteren til tider, og jeg regner med at jeg kommer til å slenge på de et dekken de kaldeste dagene. Da skal de nok klare seg fint!

Vannproblemet er det verre med! Jeg vet om noen staller som har varmeelement i vannkarene til hestene, slik at de ikke fryser.
Selv vanner jeg hestene 4 ganger om dagen når det er kaldt, det vil si, jeg tiner opp og setter ut nytt vann til dem 4 ganger dagen, men da har de hatt tilgang til vann hele natta inne da.
Ellers har jeg hester som drikker lite vann om vinteren, vannbøtta inne på stallen er nesten aldri mindre enn halvfull. De spiser snø!
Dette er ikke noe man skal belage seg på såklart, så med mindre du finner et tine-triks, må du nok regne med å måtte vanne hestene med jevne mellomrom.

Priser på silo og havre blir vanskelig for min del, jeg aner ikke!
Men i og med at det kun skal stå 2 hester ute, ville jeg prøvd å få tak i små siloballer, og ikke så store. De små veier ikke så mye, og man kan flytte på de uten traktor. Bare å trille. Er lette å dele opp og sjekke også, pga. størrelsen. Og da er man også ofte sikker på at rundballen ikke forderver seg der ute. En liten siloball bruker å holde 3-5 dager på to islandshester. Jeg betalte 60 kroner ballen, men vet ikke om det er reell pris, da jeg kjøpte de av en venninne.

---

Svar forfatter: Fröya
Besvart den: 23/05/2004 10:52:03
Melding:

Hestene dine har helt sikkert ikke problemer med å stå ute. Men det er påbudt med leskur med min. 3 vegger og tak. Det skal være stort nok til at alle hestene kan ligge samtidig. Det skal visst være mulig å søke om dispensasjon for dette dersom det finnes tilstrekkelig med naturlig ly. Det du bør gjøre er å ta kontakt med distriktsveterinæren og be han/henne om å vurdere forholdene. Da har du alt på det tørre om du skulle få problemer med uvitende folk som synes synd på hestene dine (stakkars, de får jo ikke komme inn i burene sine om natten en gang, men må gå ute og leve som hester. Og tenk å la hestene gå uten klær da!)

Jeg bor selv på vestlandet og har islandshesten min på utegang. Vind og regn er faktisk mye verre enn -30. Men uansett hvor lenge det har regnet (her kan det regne i uker i strekk), så er aldri Fröya våt i den innerste cm av pelsen. I motsetning til den mere tynnpelsede varmblodsen hun bor sammen med.

---

Svar forfatter: Silje H
Besvart den: 10/06/2004 12:24:49
Melding:

Søndag kl 11.20 skal Åsli Ridesenter ha en oppvisning med islandshester!!!

---

Svar forfatter: Floki
Besvart den: 18/06/2004 11:54:03
Melding:

Hei

Har selv hatt islandshest på utegang i mange år og det fungerer ypperlig! Ei hoppe am meg fødte til og med ute midt på vinteren og det gikk fint, føllet ble født med vinterpels! Noen erfariner har jeg gjort meg. Skal hesten bli ridd anbefaler jeg å legge på dekken hvis hesten blir svett til den tørker igejn. Kulde er ingen problem det tåler de utmerket, det er mye verre med langvarig regn. Regner det i lengre perioder er de utsatt for våteksem. Jeg pleier å ha på et vanntett dekken i regnvær. Våre hester har plass til å gå inn, men de bruker det ikke annet enn til å gå inn i tisse!!! De er faktisk mer inne på sommeren for å beskytte sem mot insekter enn de er på vinteren.

Vennlig hilsen Janne

---

Svar forfatter: Floki
Besvart den: 18/06/2004 11:58:00
Melding:

Hei

Et lite tips! Vil du galoppere på tur er dette lettere for hesten i oppover bakker! Sitt litt lett i setet!

---

Svar forfatter: Mòri & Þvengur
Besvart den: 30/06/2004 00:28:10
Melding:

Hei!

Jeg tenkte jeg skulle prøve å svare på spørsmålene dine, da jeg har hatt noen liknende problemer med min egen islandshest!
SPM 1: Det er vanskelig for meg å vite hvor mye trav det er i hoppa du snakker om. Kanskje er det ikke trav der i det hele tatt, eller det kan hende det er veldig lite. Men hvis det skulle være noe å hente fram vil dette være den beste måte å hente det fram på:
1. Sitt lett i setet når du skal be om traven. Pass på å ikke stå i stigbøylene, men lette deg opp med knærne! Du kan også lene deg en tanke framover (ikke overdriv dette!!)
2. I motsetning til tølt, der hesten går i høy form og er oppsamlet og kort, må den få være litt lengere og lavere i traven. Gi derfor godt ut på tøylene!
3. "Trykk" hesten på manken med hendene i det du gir et klem med sjenklene. Dette pleier å hjelpe!
La hesten bestemme tempoet i starten. Sitte med løse tøyler og klemme litt med sjenklene inne i mellom, for å hjelpe henne til å holde gangarten. Det kan også hjelpe og klemme m hendene på manken (bare et lite trykk altså!)
Traven er vanskeligere å få på bane, pga svingene. Begynne derfor med travtreningen ute i terrenget! Gjerne etter stier der det er litt ulendt, da hesten har lettere for å ta trav der!
Et annet tips som ihvertfall har fungert kjempebra for meg er og legge ut hinderbommer på bakken (ca. 5 stk med 5 skolengder i mellom) og trave over dem! Det gjør ikke noe om hesten tølter/grisepasser mot dem, for den kommer nokså sikkert til å ta trav over dem! Bare pass på at du gir tydelig trav-beskjed foran bommene, så hesten lærer seg kommandoen! Det gjør det enklere når du skal prøve uten bommer!LYKKE TIL!!!

SPM 2: Når du sier `lener seg` mener du da at hun skyter ut den ene skulda? Eller at hun er vrangstilt i halsen? Må nok vite litt mer nøyaktig for å ikke svare feil på spørsmålet ditt! Men jeg ville uansett ikke sitte hardere på motsatt sitteknute, da rytteren alltid skal sitte rett i salen, med vekta på tyngdepunktet til hesten. (små utslag på sitsen til rytteren kan få store utslag på gangen til hesten!!) Men: la oss si at hun "lener seg" mot høyre. Da ville jeg bruke venstre tøyle og høyre sjenkel for å rettstille henne. Bruk da ledende tøyletak på venstre tøyla og dytt bakparten hennes på plass med høyre sjenkel. DA er det greit å bruke vekta og "dra henne" til siden med! (ikke sitte konstant på motsatt sitteknute) Men som sagt, hun kan "lene seg" på mange forskjellige måter, så hvis du forklarer litt mer nøyaktig kan jeg prøve å gi deg et mer riktig svar!! (Er hun for eksempel stilt mot høyre eller venste?)
Men etter det du skriver høres hun ut som en fin hest, hører på setet og er var, så da er nok dette relevante problemer som man kan gjøre noe med!
Mvh Marit!

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 30/06/2004 01:25:52
Melding:

Svar til 1: Tror hun har svæært lite trav. Har vært ute i både ulendt terreng og oppoverbakker som jeg har hørt skal hjelpe, men det går bare i raskere tølt. Hun passet forresten med meg i dag ;-)

Svar til 2: Hun bøyer nakken, men i hovedsak går hun konstant "versader" i tølten - altså hele hesten er skjev - men mest nakken. Siden hun bøyer seg på, er avhengig av hvilken side hun går på - venstre side = stilt mot høyre, høyre side = stilt mot venstre.
Det er også veldig vansklig for meg å sitte akkurat slik hun går (også fordi jeg innbiller meg at hun -ikke- blir bedre av at jeg støtter opp om det), for da triller jeg av når det går fort, fordi hun er veldig skjev, ikke bare "versade"-sett - men hun heller nedover som en \, om du skjønner.

Har brukt tøyler, sjenkler og vekt slik man rettstiller en hver hest, siden dette er noe jeg kan - hovedpoenget mitt er at jeg ikke vet om jeg kan gjøre dette i tølten også - siden jeg er redd for å ødlegge den. (IOM. at den ikke er heelt igangsatt)

---

Svar forfatter: Mòri & Þvengur
Besvart den: 30/06/2004 12:28:30
Melding:

Hei!
Det at hun stiller seg mot forskjellige sider, avhengig av hvilken side du rir på, betyr ihvertfall at det ikke har noe med muskulaturen hennes å gjøre:) Det er bra!
Hmm.. siden du har prøvd å rettstille henne med tøyle, sjenkel og vekt, vet jeg egentlig ikke om noen flere tips jeg kan gi deg.. Det beste er nok om du kan få undervisning med henne på bane, og få hjelp av en instruktør til å rettstille henne:) Jeg har ikke noe særlig erfaring med unghester & gangsetting, så jeg vet ikke om det kan ødelegge tølten hennes at du jobber på den måten.. Men man skulle egentlig ikke tro det!? LYKKE TIL! Vil gjerne høre hvordan det går med dere
Mvh Marit:)

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 30/06/2004 14:23:14
Melding:

Tusen takk!
Var nettopp ute på tur med hesten som ikke traver - red barbak - og hun både travet og passet, samt galopperte for sjenkel. Lurer på hva det kommer av - for det gjør hun ikke med sal (Salen passer.)

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 01/07/2004 13:35:17
Melding:

hvis hun traver når du ikke bruker sal - kan du prøvemed sal, uten stigbøyler, og ri i "sprangsits" -uten tyngde i setet.

på frøya kan du prøve og mykne henne opp - arbeid mye på den stive siden med versader/sjenkelvikninger.er det lenge siden du har raspet tenne på henne?

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 04/07/2004 13:50:13
Melding:

Heisann!

Har kommet gode og fine tips her så trav har jeg ikke tenkt å si noe om! Det meste er allerede sagt.

Ang. å rette opp hesten i tølt med vekt skal du bare gjøre!
Rettstill henne alt du orker!
Tølten er allerede "ødelagt" i og med at hun ikke klarer å tølte rettstilt. Ødelagt er egentlig feil ord. Hun er ikke trent tilstrekkelig.
Du ødelegger hvertfall ikke noe! Snarere tvert om!

I og med at det ofte er vanskelig å trave på bøyd spor for en naturtølter - tror du det kan være noe av grunnen til at hun ikke tar traven?
At hun velger tølt, bøyer seg og suser avgårde?

Kanskje traven kommer lettere når hun lærer seg å tølte rettstilt?
Alt har en sammenheng vet du :)

Lykke til!

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 04/07/2004 13:52:07
Melding:

Har du sett på makan. Jeg blandet opp to hester jeg nå!

Hihi!

Men men....tipsene er nok brukbare for det

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 04/07/2004 15:21:07
Melding:

Tusen takk!
Ikke vet jeg hvilke vidunderlige ting jeg gjorde når jeg red barbak den turen - men etter det har frøkna gått (og tøltet) rettstilt hele tiden, foruten om en gang hvor det kom et skummelt tømmertog og vi fikk en "liten" løpetur, men da stresset jeg ikke så mye med det etterpå, siden hesten var spent som en fjær.

Anngående hesten uten trav, så traver hun nå pent i skogen - men dog mest når jeg rir barbak.

---

Svar forfatter: 3ne
Besvart den: 05/07/2004 19:08:53
Melding:

nei solgte det gamle stabeistet og kjøpte en ny. Nå går det bra, men har fått litt skrekken etter ulykken.

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 07/07/2004 13:45:39
Melding:

Jeg skal kjøpe islandshest til høsten... den skal stå på stall (har desverre ikke mulighet for å ha den i løsdrift) Den vil bli ridd ca.5 ganger i uka, kommer til å gå mye i galopp så hesten blir garantert svett..
Det jeg lurer på er: kan jeg la hesten gå ute om vinteren uten dekken selvom den står på stall om natten og blir ridd forholdsvis hardt?
Hvilke dekken trenger jeg isåfall?

---

Svar forfatter: Asbjørg
Besvart den: 08/07/2004 00:09:26
Melding:

Joda, det går fint å la hesten gå "naken" ute om dagen selv om det står oppstallet om natta. Jeg har varmblodsen min inne om natta, og han har brukt dekken ute kun på de dagene det er ekstra surt med vind og iskaldt regn. Et overgangsdekken er fint å bruke, man trenger ikke tykke vinterdekken når hesten i tillegg har god vinterpels.
Når han er veldig svett etter trening hender det jeg slenger på et ulldekken eller noe etterpå til han tørker. Mest for min egen samvittighet, hester blir jo tørre innerst i pelsen nesten med en gang.
Når en varmblods overlever vinterværet stort sett kun iført pelsen sin, så tror jeg nok islandshesten din vil klare seg utmerket uten dekken i det hele tatt

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 11/07/2004 21:07:31
Melding:

dressurklassen for islandshest vurderes å strykes fra FIPO. DEn inngår ikke lenger på VM, og tror heller ikke den inngår på nordisk, derfor arrangeres den heller ikke i norge. Før ble den arrangert på nm, og av og til andre stevner. Mulig klassen finnes på noen enkelte klubbstevner.

men bare begynne å jobbe for det, sikkert flere som også kunne vært interisert !

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 11/07/2004 21:20:01
Melding:

Huff da, da får jeg vurdere å emigrere til England eller Tyskland da, etter mitt søk på Google så det ut til å være ganske så stort der ;-)

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 12/07/2004 10:54:48
Melding:

he he.. er vel større iallefall. hovedgrunnen til at det er fjernet i norge er jo at disiplinen har gått ut
av de internasjonale mesterskapene. Men få med deg litt folk å dra igang klassen på stevne i klubben og få mye publisitet rundt det, skriv inn til forum e.l. så kan det hende grenen kommer tilbake i norge. er jo veldig mange som rir en go del dressur på islendingene sin eogså:)

---

Svar forfatter: Søvnig
Besvart den: 16/07/2004 01:14:36
Melding:

Jeg brukte min hest som du beskriver, og barberte han under halsen og magen. Jeg brukte dekken på han bare én gang i vinter, han kunne sikkert greid seg uten da óg.

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 20/07/2004 00:14:45
Melding:

har hesten din hatt mye fri eller godt mye på tur uten å bli bøyd og tøyd på? hovedgrunnene til at hester velger grisepass er som oftest svak muskelatur og/eller stiv hest.
er hesten 4- eller 5- gjenger?
er det 5-gjenger er det litt vanskligere, da må du kanskje lære hesten å skille. Ellers tror jeg det er nyttig for deg og glemme tølten litt, og styrke hesten i de tre grunnleggende gangartene. Bruk tid på bøy og tøy, trav og galopper i kontrolert og energisk tempo (ikke fort! og ikke subbe av sted tempo, viktig at hesten jobber godt med bakbena) i ulendt terreng opp og nedoverbakker.
men styrketrening og bevegelighet er nok de to viktigste tingene du bør jobbe med.

men styrkje

---

Svar forfatter: AneBlidaBranaTindra
Besvart den: 22/07/2004 22:23:38
Melding:

Hei der!! =)

Vi rir mest på tur , så det er kanskje det som er grunnen. Vi rir i veldig forskjellig terreng og det blir mest trav(ettersom jeg ikke er så gira på grispass...) Hun er veldig snill ellers, og man kan se musklene på henne. Da jeg kjøpte henne hadde hun ikke blitt ridd på et par år, så jeg har ridd henne som 3-gjenger før.... Hun er svakere på den ene siden. Trener på å gallopere og slå over i trav, istedenfor grispass...hehe

Blida

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 23/07/2004 00:01:30
Melding:

god start ;)
det at hun er svakere i den ene siden kan også ha noe å si.. men rir du mest på tur: bruk trær ol. som kjegler og bøy hesten rundt dem. Gir knallresultater :)

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 25/07/2004 20:51:23
Melding:

islandshingsten kan brukast i avl hvis den har over 7,75, då er den 2.premiert. har den poengsum over 8.00 er den 1. premiert!!

har hoppa mi til hingst no, med eyvindur frå gunnarsholt (movindott). hoppa mi er svart - og eg håpar sjølsagt på ein movindott er ihvertfall veeeldig spent på kva som skjer til neste år!

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 25/07/2004 22:18:54
Melding:

Okei, tusen takk! Da er det bare i Sverige de har tatt bort 2. premieringen og nå bare opererer med "stambokført" = over 7.75 for hopper og over 8.00 for hingster.
:-)

---

Svar forfatter: Kajsa
Besvart den: 27/07/2004 06:24:31
Melding:

Hmmm..... dere som har peil på islandshest. Her er resultatet til venninnen min sin hingst: Sondre frá Bampton
Farge: 3700 Jarpur/dökk- einlitt
Bygning: 8,0 - 8,0 - 7,5 - 8,5 - 8,0 - 7,5 - 9,0 - 8,5 = 8,19

Han ble kún vist for hånd og ikke under rytter. Til neste år skal han vises under rytter. Slik dere forklarer poengene, så vil dette tilsi at denne hingsten er 1.premiert. Det er han ikke siden han kun ble vist for hånd. Det jeg da lurer på; dette årets bedømming for eksteriør - vil det angi premiegraden til neste år? Hvordan "teller" man når de viser rideprøve? Må de ha over 8.00 både på ridingen og eksteriøret for å få 1.premie? Hva vises under rytter? Eksteriør? Gangarter? Vilje? Hva?

(beklager at jeg stjeler tråden litt)

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 28/07/2004 10:41:36
Melding:

AU, å sakse hesten opp i pass er vel ingen fin metode?
Pass fattes enklest ved at hesten kommer i ubalanse i galopp. Har du lyst på en skikkelig hompetur, er det enklere når du rir barbak ;-)
Måten "vi" gjør det på er å ha hesten gående i en god, forover-galopp (altså ikke sakte) - deretter sitter vi godt ned på det ene sittebenet og tar i motsatt tøyle (dog ikke hardt :-).
Funker så det suser.

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 28/07/2004 22:28:24
Melding:

tror at Sondre da er avlsgodkjent for et åt, og til neste år må gjennomføre rideprøve og ny uavhengig bygningsdom.... men er ikke helt sikker
tror bygningsdom og rideprøve sammenlagdt må være over 8.00 for å få 1. pr

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 29/07/2004 10:30:48
Melding:

"Det er bare snakk om et par sekunder" - Huff!
Et par sekunder kan gjøre så vondt at det huskes, det er ingen unnskyldning for å bruke en ufin metode. Man skal jo aldri sage, med mindre det er skikkelig nød..

---

Svar forfatter: Inga&Sleipner
Besvart den: 29/07/2004 15:43:34
Melding:

I følge Per Werner Vogel er ingen hester harde i munnen; de har bare lært å ignorere smertene!
Når jeg fikk hesten min var den utrolig "hard i munnen", men nå, etter 2 år er den nesten helt "fin".

Jeg red først og fremst med slakke tøyler nesten hele tiden og når jeg skulle stoppe den, var det så vidt jeg dro i tøylene o.s.v.
Dessuten gikk jeg over fra vanlig bitt til hackamore og etter noen mnd. gikk jeg over til gummi-bitt(da hesten min ikke fungerte med hackamore).
Har også hørt at tykkere bitt har en mildere virking på hestens munnviker og har selv hatt positive opplevelser med dette.... Det jo selvfølgelig litt kostbart å bytte bitt, men du får igjen mye!
Jeg smørte også inn hestens munnviker med spenol(lotion) og vaselin, men er ikke sikker på om det hjalp noe særlig!=)

Det viktigste er at du tar deg god tid med hesten din. Min hest har blitt MYE bedre med dette!!!=)
Lykke til!!

Inga

---

Svar forfatter: Inga&Sleipner
Besvart den: 29/07/2004 15:49:39
Melding:

Jeg bruker hesten min til den blir svett en god del ganger i løbet av en vinter, men barberer den ikke.
mittråd er:
Hvis hesten din er svett etter en ridetur, sett den inn med et fleece eller ulldekken for å trekke ut fuktigheten. Når den er tørr, børst den for å "få ut svetten" med en byk børste og sett den ut.

Du sparer sef. mye tid å arbeid på å barbere hesten da, men jeg har ikke "slitt meg ut" med dette heller!=)

---

Svar forfatter: Hege J
Besvart den: 30/07/2004 00:02:05
Melding:

Hadde selv en hest som var litt spesiell i munnen. Slike hester er tydeligvis ridd med veldig mye tøyle og lite sjenkel/sete, dermed blir de i "forsvar" når de kjenner trykk i tøylen. Enig med Ingus at du bør prøve ut forskjellige bitt.
Det vi gjorde med hesten min, var å lære henne fra begynnelsen av hva press på tøylen betydde, og en ridelærer sto på bakken og trykkte forsiktig på begge tøyler for å se hvor mye press som måtte til, samtidig klemte jeg med begge sjenkler. Når hesten gav etter med hodet, slapp hun opp, og roste. Slik holdt vi på over lang tid til hesten forstod at det lille trykket ikke var "farlig", og hva det egentlig betydde!
På denne måten ble hun mye bedre i munnen, men jeg måtte selvsagt passe hele tiden på at jeg selv var myk i hånden og at jeg samspilte riktig mellom tøyle og sjenkel, og brukte mer sjenkel enn tøyle! Jobbet også endel med halvparader og overganger for å få en myk og rolig hånd som IKKE dro i henne, men jobbet med henne (og tok små forholdninger i steden for å bare dra!). På samme måte lærer man at et stopp heller ikke gjør vondt, man oppnår rett og slett at hesten får en positiv opplevelse med bittet og hånden!

Hesten blir jo slik som vi former dem, og kjøper man en hest som er "øedlagt" fra før, må man gjennom tillit, trening og ros reparere den så godt man kan!

---

Svar forfatter: Inga&Sleipner
Besvart den: 30/07/2004 01:01:09
Melding:

Islandshesten min står ofte ute hele døgnet om vinteren, så lenge den ikke er gjennomvåt og været ikke er helt j*****!=) Så lenge hesten er tørr og har skikkelig oppbygd vinterpels(noe islendinger stortsett har!), er det utrolig hva den kan tåle av kulde! Jeg har aldri brukt dekken ute, men i stallen bruker jeg noen ganger ulldekken hvis hesten er våt, slik at det trekker ut fuktigheten.
Det er jo tross alt utegang som er naturlig for hesten!

---

Svar forfatter: Inga&Sleipner
Besvart den: 30/07/2004 15:39:07
Melding:

Når hesten passer sitter du på en måte å "vrikker" oppå hesten, siden den beveger frem- og bakbeinet på samme side paralellt, og når de tølter sitter du helt nesten helt rolig i salen mens hesten beveger seg! Men det skal jo ikke være mulig å fatte pass eller tølt på andre hester enn islands.:)
Det kan ikke være en såkalt "tralopp"(En slags trav-galopp)?? Eller at den har blitt trent til en slags mystisk gangart eller noe??
Du kan jo høre med de som eier hesten om de har opplevd det samme.
Hvilken rase er hesten forresten??

---

Svar forfatter: Inga&Sleipner
Besvart den: 30/07/2004 15:49:03
Melding:

Shilamon har et godt poeng med bøying rundt kjegler.
Noe annet kan være at du rir turer i skikkelig terreng å klatrer for å bygge opp ekstra muskler.
Husk også at det er viktig med lang oppvarming og god nedskritting på lange tøyler for å unngå at hun blir stiv!!
Riding på bane kan være god avveksling en gang i blandt!!=)
Lykke til!

---

Svar forfatter: Eikdokka
Besvart den: 31/07/2004 03:34:49
Melding:

hei..

joda.. der tar du feil.. de fleste heste raser kan læres til å tølte/passe... sier folk! personlig tror jeg det kmmer mer ann på hesten enn rasen! det er jo ikke naturlig for heste å bli ridd på, det har de jo blitt lært opp til .. da burde det vell gå an å lære dem pass/tølt... men,men..

det var liksom som om bakbeina & forbeina ikke hang sammen hvis du skjønner.. men det var ikke trav/galopp eller galopp/trav.. det har jeg fått kjent før en del gnager ja! (Eika skulle lære å IKKE gallopere på travbanen.. så det endte av & til med galopp/trav.. !)

jeg vet ikke hva han er blitt lært
jeg bare rir han av & til for morro skyld! Og han er blanding mellom shettis & welsh.. ei jeg kjenner sa at shettiser passet eller tøltet (husker ikke hva..) naturlig! & hun kan ganske mye!! hesten har bare vært på stallen 2 år.. og eieren rir ikke så ofte på han (voksen dame og han er 1.20) & ellers er det bare unger som rir på han..

har førresten lært han å knele på nytt.. han kunne visst litt av vært før .. bla. steile & knele på kommando..så hvorfor ikke tølt tenker jeg? han er veeeeldig sammarbeids villig & etter ca. 14 år uten kneling husket han hva han skulle gjøre..

Det er bra det! han er 20 nå ..



ps.. jeg satt ganske rolig i salen i denne merkelige gangarten .. men det var liksom ikke så veldig behagelig gangart.. eller kanskje det er siden jeg ikke er vant til den..?

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 31/07/2004 18:33:47
Melding:

Tølt er medfødt, ikke noe som kan læres opp. I tillegg er det eneste man lærer hesten, å fatte -hva- vi vil ha dem til å gjøre, ikke til å gjøre det. Det er naturlig for en hest å ta en piaffe, eller en galopp-piruett, bare se på hestene på engen. Dette kan de fra naturens side, det er -ikke- vi som lærer dem dette, vi lærer dem kun signalet for å gjøre det.

Passe kan man derimot "lære" hesten, ved å bruke et hjelpemiddel som hindrer hesten i å røre føttene anerledes enn parallellt, noe som er stygt og etter min mening nære mishandling.

:-)

---

Svar forfatter: Eikdokka
Besvart den: 31/07/2004 20:55:41
Melding:

lyngs kan læres til å tølte... sier andre jeg kjenner..!

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 31/07/2004 21:17:18
Melding:

Nei, de få som -kan- det, er -født- med det. ("Sier mange jeg kjenner!")

---

Svar forfatter: Eikdokka
Besvart den: 01/08/2004 02:50:28
Melding:

hmm... jaja.. da skriv dem no feil i -seriøse- hefta/bøker andre har læst... men,men..

takk førr svar!! :)

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 01/08/2004 11:35:59
Melding:

Tølt er medfødt, nå hater jeg folk som sier "sånn er det bare" i diskusjoner, men nå sier jeg det.
Klart er det ikke naturlig for hesten å bli ridd på, men alt vi gjør på ryggen dens, èr naturlig for den. Det vi lærer hesten er å gjøre disse tingene på kommando, ikke å gjøre dem. :-)

---

Svar forfatter: Eikdokka
Besvart den: 01/08/2004 18:45:54
Melding:

noen internettsider du kan anbefale meg å lese om pass & tølt??

---

Svar forfatter: Asbjørg
Besvart den: 02/08/2004 00:48:20
Melding:

Har hørt om flere hester som ikke er islands som har lært å tølte! Eller det man gjør er kanskje å få fram tølten, og anlegg for å få til å tølte er medfødt???

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 02/08/2004 10:11:24
Melding:

Ja, det er nettopp det. Anlegg for å tølte er medfødt, det kan ikke trenes frem. :-)
Det finnes jo også islandshester, få dog, som "bare" er tregjengere.

---

Svar forfatter: ToneKristin
Besvart den: 02/08/2004 11:01:08
Melding:

anlegget er medfødt ja, men på en måte kan det jo trenes frem også. det er mange hester som kan tølte, men som aldri kommer i den situasjonen at de faktisk gjør det... gamlehesten til ei jeg kjenner (varmblodstraver) tøltet som bare det når han ble stressa. og i USA holdes det egne tøltløp for travere..

mvh tone krisitn og lolita

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 02/08/2004 11:49:29
Melding:

Du mener ikke passløp nå, kristy? Har mange venner i USA, deriblandt mange som driver med trav/pass - har bare hørt at de passer, og noen få rene travløp.

---

Svar forfatter: ToneKristin
Besvart den: 02/08/2004 16:05:01
Melding:

eh, passløp var det ja hehe, sånn går det når man er trøtt om morgenen...

mvh tone kristin og lolita

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 02/08/2004 17:26:11
Melding:

Hehe, det går greit. Stusset litt nå ser du ;-)
Forøvrig er ikke alle pass-hestene i USA født med anlegget til det, men det blir lært inn ved å feste remmer til bena, slik at de bare kan bevege v.f, v.b og deretter h.f, h.b osv. (Dvs. tvungen pass). Dyreplageri i mine øyne.

---

Svar forfatter: janne grete
Besvart den: 06/08/2004 17:08:17
Melding:

Hei
Jeg har ei vindott hoppe etter Eyvindur fra Gunnarsholt. Ho er to år og ei virkelig flott frøken. Kan sende bilder til deg om du vil

---

Svar forfatter: Tone&Svartn&Arni!
Besvart den: 10/08/2004 22:28:58
Melding:

hesten min tølter/passer...og det er en nordlandshest

---

Svar forfatter: Tone&Svartn&Arni!
Besvart den: 10/08/2004 22:29:29
Melding:

hesten min tølter/passer...og det er en nordlandshest

---

Svar forfatter: villblesa
Besvart den: 11/08/2004 21:08:04
Melding:

Tølt er en gangart som ligger naturlig for de aller fleste islands hester. Den finnes ikke hos andre hesteraser, der er den avlet bort for leeeeenge siden. Islands hesten er en ren raset hest, og det er ikke mange andre raser som kan skryte av det. Pass derimot forekommer hos mange andre hesteraser, enten den er til lært eller den er naturlig. Jeg har ridd flere hester som har passet et sted mellom trav og galopp. men siden den ikke er blitt jobbet noe særlig med hos andre hester enn islands hesten er det ikke så utbredt blandt andre hester. Når du sier at en nordlands hest tølter har jeg vankelig for å tro deg. Det kan være vanskelig for en uerfaren å se forskjell på tølt, pass og grise pass som er uren tølt. kanskje har nordlands hesten et noe pussig ganglag som noen tror er tølt fordi de har hørt om det og ser at det ikke er trav. Å skille tølt og grisepass er ikke så enkelt for en uerfaren heller, og pass virker stort sett bare forvirrende. Å når jeg nevner uerfaren her, så mener jeg en som ikke har ridd noe særlig islands hest. For det er faktisk ganske annerledes enn å ri en "vanlig" hest

---

Svar forfatter: Fröya
Besvart den: 12/08/2004 11:13:13
Melding:

Eikedokka: Jeg ville tro at hesten grisepasser. Det kan vrikke og humpe ganske mye og er ubehagelig å ri. Mange hester passer eller grisepasser. Men tølt tror jeg neppe det er. Da sitter man helt stille og det er veldig behagelig for rytteren, selv om du ikke er vant til det.

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 14/08/2004 23:13:17
Melding:

Ville trodd det var det vi islendinger kaller "kýrstökk" - vil vel være "kugalopp" paa norsk. Da galopperer hesten men ikke riktig rekkefölge paa beina, det vil si at den galoppere f. eks. paa höyre haand med forbeina men paa venstre haand med bakbeina. Det er vel alle hesteraser kan gjöre - men maa trenes bort saa det ikke ödelegger gangen.

---

Svar forfatter: Fröya
Besvart den: 15/08/2004 12:03:09
Melding:

Kopi av melding:

hesten min tølter/passer...og det er en nordlandshest Opprinnelig postet av elsker_hester

Tølter den eller passer den? Når du skriver tølter/passer, hva mener du da? Begge? Uansett er det mange hester som passer. Men det er som regel snakk om en urein form for pass og ikke en ordentlig pass med svev slik mange islanshester har. Grisepass er feil og bør trenes bort.

---

Svar forfatter: Fröya
Besvart den: 15/08/2004 12:06:06
Melding:

Kopi av melding:

Ville trodd det var det vi islendinger kaller "kýrstökk" - vil vel være "kugalopp" paa norsk. Da galopperer hesten men ikke riktig rekkefölge paa beina, det vil si at den galoppere f. eks. paa höyre haand med forbeina men paa venstre haand med bakbeina. Det er vel alle hesteraser kan gjöre - men maa trenes bort saa det ikke ödelegger gangen. Opprinnelig postet av Elding

Det er vell det vi kaller kryssgalopp på norsk? Høres jo sansynlig ut at det kan være det den hesten går i. Men tølt er det i hvert fall ikke

---

Svar forfatter: Camilla_Slåtsveen
Besvart den: 17/08/2004 22:00:46
Melding:

Helt enig med det siste innlegget.. er hesten svett, legg på dekken til han er tørr... tørker ikke hesten over natta men er forsatt fuktig i pelsen bør den nok barberes... Da har den for tett pels... Barber bare en stipe under halsen og magen.. det holder som regel..

---

Svar forfatter: Fröya
Besvart den: 18/08/2004 08:32:31
Melding:

Hesten min ble ridd svett nesten hver dag i vinter. Hun står i løsdrift og er ute meste parten av døgnet. Jeg pleier å legge på et ullteppe eller svette dekken til hun er tørr innerst når det er rundt null og nedover i temperatur. Det beste er at de får muligheten til å tørke seg selv. De legger pelsen slik at den tørker. Har vi på dekken hele tiden, blir de bitte små musklene som styrer pelsen ute av trening og vil fungere dårlig den dagen de trengs.

---

Svar forfatter: Eikdokka
Besvart den: 19/08/2004 04:36:06
Melding:

takk for svar..

Hehe.. det føltes mer ut som han "vrikket på forparten faktisk!!! men ikke vet jeg! :p

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 20/08/2004 18:31:07
Melding:

Har ikke egen islender, men jeg kan jo svare med de jeg har ridd/rir.
1) Hoppet inn en i sommer, hoppet 80 med kapasitet for mye mer (men redd for rekker). Vignir, som jeg rir nå, hopper 1.10.

2) De 4 6 jeg red i sommerferien stod på utegang, med fri tilgang til høy og ca. 1 l. havre pr. dag. Vignir får x-antall kg. høy, 1 l. hestesport, 1 skje hvitløk, bittelitt salt og to skjeer vitaminer.

3) 4 av dem fra i sommer har kun vinterdekken, Vignir er jeg faktisk ikke sikker på, men han har en del.

4) Varierer, jeg har sett superbillige 5-gjengere og dyre 4-gjengere. Varierer på hest, lynne, vilje og gangarter.

5) Nei, de hopper godt, men det er ikke en hest du kjøper for å hoppe med, primært. :-)

---

Svar forfatter: Ellbell
Besvart den: 20/08/2004 20:09:00
Melding:

1)Hoppa faktisk halmetern med hesten min i sommer=)

2)Forer høy, halm og havre, noe mineraltilskudd og saltstein selfølgelig=)Þyrla får ca 1 1/2liter havre om dagen, ekke sikker på høymengden.

3)Har bare brukte ulltepper jeg fester med løsgjord + et regndekken.

4)Tror det. Þyrla kosta 24.800 hun er femgjenger, men var da ikke trent på 6måneder og i kjempedårlig form generellt, dessuten kjente jeg eieren. Hadde hun vært i tipptopp stand hadde hun kosta 34.000.
Det går mer på vilje & temprament +stamme.

5)Det kommer helt ann på hesten. Uansett må du kunne kontrollere hestens gangarter før du hopper med den.Noen Islhester er glad i det og hopper kjempehøyt, Þyrla syns ikke det er så gøy.

Lykke til!Hold oss informert når du får hesten da!
Klem, Ellbell&Þyrladyret

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 20/08/2004 23:34:18
Melding:

Hei! =)
Takk for svar!
Wow... Vignir hopper 1.10 ? Det er jo like mye som sportsponnien på stallen hopper det :D
Jeg har nemlig alltid hørt at "islandshester ikke kan hoppe".. godt å høre at det ikke stemmer.. jeg er nemlig ganske interresert i sprang, men liker også gangartsridning :)
Har litt problemer med å finne meg hest..kanskje jeg er for kresen men jeg vil at "alt" skal stemme når jeg bruker så mange penger på hest.. (regner med å betale sånn ca. 35 000) Vil ha 5gjenger som ikke er mer enn en 7.8år..og den skal være sprek og ha god vilje samt være skimmel, vindott, flekkete, blakk eller en annen spesiel farge... (ikke at fargen er viktigst!) Hvis noen veit om en hest som passer til meg så plz legg igjen en beskjed i gjesteboka mi ellerno :)

Klem!

---

Svar forfatter: Steggur
Besvart den: 21/08/2004 11:56:30
Melding:

[quote]1) Hvor høyt er det høyeste dere har hoppa med islendern deres?
2) Hva forer dere med og hvor mye for gir dere hver dag?
3) Hva slags dekken har dere og hvor ofte bruker dere dem?
4) Er 5gjengere gjenomsnittlig dyrere enn 4gjengere?
5) Egner islandshesten seg dårligere til sprang enn andre ponnier på samme høyde?

1 jeg har ikke hoppa så mye me han ennu.. men han kan hoppe 110,,,=D
han elsker å hoppe..

2jeg har ikke gitt han så mye fòr ennu.. han har vært på beite men han har noe fòr allergi.. så jeg må prøve meg fram... han får 2 kg når han ikke e på beite

3 jeg har fem forskjellige dekkken.. men bruker dem bare når det er nødvending... (vædli kaldt f eks.)

4 ikke nødvendigvis... mye kommer også på lynnet og sånne ting.. og i hvilken forfatning den e i... vi fikk steggur for 6 tusen.. for atte eierene kunne ikk ha han... men han e kjæmpe fin å ri å snill å grei...

5 niks.. mange e gode til å hoppe... når jeg får sal te steggur skal jeg begynne å trene mer me han.. kanskje ta knappen å delta i non få stevner..

koozemoze

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 21/08/2004 12:15:24
Melding:

Jepp, i følge eieren hopper Vignir så høyt, og det tviler jeg ikke på.
Sånn helt ærlig tror jeg nok du må ut med mye mer enn 35000 når du ser etter en hest med de fargene, god vilje, sprek (forsåvidt nesten det samme), 5 gjenger og ikke mre enn 7-8 år.
Særlig hvis det er en 5-gjenger som er gangsatt i alle gangarter.

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 21/08/2004 14:45:18
Melding:

1. har bare hoppet over litt greiner og slikt, 20 cm!?
2.gir 5-6kg høy + litt silo i ny og ne. gir også 2,5 dl kraftfôr + mineralblanding.
3.har bucas smartex rain (anbefalest) og ulltepper.
4.en godt gangsatt 5gj er dyrere enn en 4 gjenger. men en 5gj med "verdiløs" grisepass ikke er det. hvis ikke 5 gj er godt gangsett kan det være vanskelig og få den i rein, kort galopp på flat bakke - som ikke er så bra hvis den skal hoppe.
5. så sant hesten har kontroll over gangartene, ikke har lett for å falle ned i grisepass så er den like god som andre ponnier.

den forrige fôrhoppa mi, olga elsket å hoppe - men jeg orket ikke å hoppe med henne for hun ble så heit og overivrig med en gang hun så hinderet.

---

Svar forfatter: Inga&Sleipner
Besvart den: 21/08/2004 18:46:28
Melding:

Jeg har en 22 år gammel islending og her er mine svar!!

1) Jeg har hoppet 1 meter med Sleipner, men han har hoppet over et gjerde på 1.20 en gang han ble skremt. Han har nok (eller hadde??) kapasitet til å hoppe høyere med riktig trening!

2) Jeg gir 5 kilo høy og 2 kilo formel komplett når han er inne på vinteren og 2,5 kilo komplett når han står ute.

3) Jeg har ikke utedekken, men bruker ullteppe og løsgjord inne hvis han har blitt våt og det er kaldt. Er det veldig dårlig vær(noe det ofte er her jeg bor!) setter jeg han inn.

4) 5gjengere er nok stortsett dyrere i snitt enn 4gjengere i snitt, men det kommer jo selvfølgelig ann på hvordan hesten er og hvem det er som selger

5) Jeg tror ikke at islendinger egner seg dårligere enn andre hester i sprang. Evnen til å hoppe kommer helt ann på hver enkelt hest. Noen har medfødt talent mens andre må læres opp!

Lykke til som islands eier!!! Islandshestene er utrolig diggbare og helt spesielle!

Klem fra Inga&Sleipner

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 22/08/2004 14:08:54
Melding:

Takk for mange svar =)
Hvor mye tror dere jeg må gi for en slik hest jeg vil ha ?

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 22/08/2004 19:21:41
Melding:

en godt innridd femgjenger på 7 år, med spesiell farge, god vilje osv må du regne med å betale en del for - mellom 40-60 000. kommer ann på om den er trent i flygende pass og om det er en konkurransehest.

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 22/08/2004 21:45:18
Melding:

..Kanskje mer om den ikke har eksem.

---

Svar forfatter: eligj
Besvart den: 23/08/2004 08:06:40
Melding:

Kanskje dere som har litt peil på islendinger kan forklare litt mer om denne eksemen iom at det virker som at hun som spør ikke vet så mye om islendinger?

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 23/08/2004 09:11:27
Melding:

Eksemen sees mest på hester importert fra Island, men også noen få ganger på norskfødte hester - men da enda verre. Eksemen kommer av at Island har svært lite insekter, i motsettning til Norge. Dette fører til allergi. Ikke alle hestene får det, men de fleste er uten antistoffer mot det.
Eksemen resulterer i at hesten klør av seg store deler av av hale/man/pels, gjerne med store blødende sår, om den ikke overvåkes konstant, hver dag fra April - Oktober, eller grovt sett fra når insektene kommer til de dør. Mao. ganske så slitsomt.

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 23/08/2004 16:06:21
Melding:

Jeg vet godt hva sommereksem er... eller takk

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 23/08/2004 16:41:35
Melding:

Bare for å si det: jeg er ikke ute etter noen super konkuransehest eller no liksom... er godt mulig det blir noen konkuranser etterhvert men da isåfall kun på hobbybasis... er først og fremst ute etter en hobby/kose hest...om den kan pass er et pluss. Jeg vil IKKE ha en hest med eksem...
60 000 for en hobbyhest synes jeg hørtes veldig mye ut....

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 23/08/2004 20:53:39
Melding:

BabyLunah: Jeg svarte eligj.

60 000 for en hobby -islandshest- er ikke mye. Joda, det er mye, men ikke i forhold til prisnivået på dem. Du finner selvsagt billige hester, men da må du lete lenge - og jeg tviler sterkt på at du finner en du ønsker deg mht. kravene dine til under 35 000. Sjekk prisene på islandshestene som er til salgs - så ser du at 45 - 60 000 kanskje ikke er så mye like vel.

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 24/08/2004 00:31:01
Melding:

Som en islending vil jeg forklare noen ting om "ordentlige" islendinger (ikke hestene).
Vi rir sjelden eller aldri sprang eller dressur som dere kjenner. Sprang kanskje til og komme oss over hindringer f. eks. bekker e. lignende. F. eks. har sprang ikke vært klasse på Landsmót de siste 10-15 åra. Veldig liten deltagelse er også i dressurklassene på både Landsmót og Islandsmesterskapene.
För i tiden var hesten bare brukt til gårdsarbeid og mine hester (2) deltar fortsatt i sauesankning og fjellturer (1 uke med sausankning på höyfjellet). De er ikke innkjört, men hester på Island er det også sjelden og var det veldig sjeldent her fordi veiene var så dårlige för i tiden. Man så heller en flokk med hester på rad, bundet til halen til hesten foran den og så red en helt foran og styrte hele flokken. Så Islandshesten er vel ikke "den ideelle spranghesten/ponnien" hvis du leter etter en.

Ok, nok om det, her kommer mine svar:
1) Hvor høyt er det høyeste dere har hoppa med islendern deres?
2) Hva forer dere med og hvor mye for gir dere hver dag?
3) Hva slags dekken har dere og hvor ofte bruker dere dem?
4) Er 5gjengere gjenomsnittlig dyrere enn 4gjengere?
5) Egner islandshesten seg dårligere til sprang enn andre ponnier på samme høyde?

1) Jeg hopper ikke med hestene mine, kanskje med Skjóni hvis han ikke vil skritte over bekker.
2)Jeg gir 7 kg. törrt höy, delt på to måltider. Så har de adgang til saltstein mens de er på stallen.
3) Jeg bruker ikke dekken. De ville blitt erta hvis jeg putta på dekken.
4) Det spörs hva du leter etter. En lat 5 gjenger koster mindre enn en konkuranse 4gjenger. Akkurat som de andre har sagt. Trenger ikke repetere det, tror jeg.
5) Nei, helt sikker ikke, men jeg har aldri hoppet höyere en 60 cm på bane heller. Skjóni har sikkert hoppet en meter i lufta og en meter bortover men det telles ikke eller hva? Sprang-snobben teller i hvertfall ikke det med.

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 24/08/2004 00:34:36
Melding:

50 % sjanse på vindótt samme hvilken farge på hingsten men et rödt föll kan ha arvet vindótt men det vises ikke. Ikke bruk en ?brun? hingst (en med brun buk men svart man og hale) fordi föllet kan bli rödt og da vises ikke vindótt-fargen.

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 24/08/2004 00:41:35
Melding:

Bleþne? Helt sikker? Þ kommer aldrig inn i et ord, da kommer det ð i steden men Bleðne stemmer ikke heller. Kan ikke tenke meg hvilket navn det skal egentlig være.

Kan du spörre litt mer om navnet?

---

Svar forfatter: Elisabeth E
Besvart den: 24/08/2004 16:32:17
Melding:

Heisann!

ang hingster, så for all del, velg en 1 premiert!
det er SÅ mange gode hingster og velge mellom ,så hvorfro bruke en som ikke holder mål..?
pass på at du ikke bare ser på utseende, men finner en hingst som passer din hoppe!
om din hope har mye pass, og du velger en hingst med masse pass, som f.eks Ringo, kan du altså risikere og avle vekk gangarter, i dette tilfellet trav.
tenk nøye over kombinasjonen mellon din hoppe og eventuell hingst.
tenk over gangarter, temperament, bygning osv, ellers kan du ende opp med lite vakkert avkom med elendige gangarter.
finn en hingst som utfyller din hoppe mest mulig!!!

ang hingstene du har nevnt, Safir, hvorfor bruke en hingst med såppass dårlig dom..?!
Hvinur er vakker!
Kolgrimur gir med de rette hoppene gode gangarter, men ofte vanskelige temperament.

lykke til!

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 24/08/2004 17:39:41
Melding:

Fordi det var kjærlighet ved første blikk. Har senere fått avrådet ham, grunnet nedarvet temprament fra Ringo :-)

---

Svar forfatter: avur
Besvart den: 24/08/2004 19:17:12
Melding:

Genet som gir vindótt er dominant, men påvirker bare svart pigment. Teoretisk sett kommer 50% av avkommene til hoppa di til å arve vindóttgenet. Om du bruker en vindótt-hingst, har du 75% sjanse til å få et vindóttføll. Fargen vi kaller móvindótt er det samme som svart + vindóttgenet (sølvgenet, som det egentlig heter). Svart er også en dominant farge, så det er mulig at en svart hest har et skjult gen for rød farge. To móvindótthester som krysses kan få føll med følgende farger: móvindótt, svart, rød (og rød med skjult vindóttgen). Du "risikerer" altså å få et rødt føll selv om du bruker en móvindótthingst, men et rødt føll har også 75% sjanse for å være bærer av vindóttgenet selv om det ikke synes.
Den eneste móvindótthingsten i Norge som jeg kommer på nå på stående fot er Eyvindur frá Gunnarsholt som står på Sætra islandshestgård i Mysen. Det finnes kanskje flere, det vet jeg ikke noe om. Men husk at fargen ikke bør være det som teller mest når du skal velge hingst.

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 24/08/2004 19:24:25
Melding:

Nå er jeg jo ikke ute etter en spranghest da:) Er ganske bestemt på at jeg vil ha en islender... mest pga gangartene... Men jeg kommer til å hoppe litt for morro skyld ! kanskje delta i noen småstevner og sånn...

Elding, hva gjør du når hesten kommer inn svett etter trening og med full vinterpels ? (for jeg regner med at du ikke klipper ettersom du ikke bruker dekken) Bruker du ikke svettedekken engang?

Hva jeg leter etter?: En 5gjenger med en spesiell farge(skimmel, flekkete,movindott, grå osv osv) Rundt 10 år... Vil ha en med god vilje..ikke lat.. Ettersom dette blir min første islender og jeg ikke er så erfaren når det gjelder islandshest (har holdt på med "vanlige" hester siden jeg var 8..men har bare ridd islender et par ganger...) så jeg er ikke ute etter noen konkuransehest...
Tror ikke det er aktuelt å betale mer enn 40 000kr...

---

Svar forfatter: Elisabeth E
Besvart den: 24/08/2004 20:20:50
Melding:

siden det er din første islandshest vil jeg råde deg til og kjøpe 4 gjenger i første omgang, med 5 gjengere blir det lett masse styr med gangartene.
lett for og miste traven, tølten blir til grisepass, 4-taktig gallopp osv.
4 gjenger er stort sett enklere og stokke beina på for de som ikke er fult så rutinerte gangartsryttere.
dessuten ,pass er jo bare en veddeløps- altså konkurranse gangart, ikke spesielt mye vits i og ha den om du ikke skal konkurrere.
det er jo ikke noe behagelig og ri i.
lykke til!

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 24/08/2004 21:55:12
Melding:

er ikke eyvindur far til hoppa di?
vet det er mange svenske movindotthingster, men vet ikke hvordan det blir med avstand, og er det mulig??

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 24/08/2004 22:02:00
Melding:

er mange supre hingster, falur fra blestastødum er også en veldig fin hest. et råd noen gav meg var at du skulle se der hoppa hadde mangler - og finne en hingst som td har veldig sterke høver, hvis hoppa di har svake høver. hvis begge har svake høver er det jo en stor mulighet for at føllet får det også

valgte forresten eyvindur fordi han var eneste hingst i området, er ganske dyrt å reise til hingst når du bor i indre sogn.

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 25/08/2004 16:09:14
Melding:

Har veldig lyst til å lære å ri i pass... men hvis du tror det er bedre med 4gjenger så får vi se...
Vil ihvertfall ha en naturtølter :) Har forresten funnet et nydelig hest.. på stall-K Kulur fra Kolneset heter han... 41 000..9år..flott skimmel..veit ikke om han er 5 eller 4 gjenger men han ser flott ut =)
Nå har jeg kanskje fiksa meg jobb og så da blir det ikke lenge til jeg kan kjøpe hest :D:D Weeeee =) Håper bare jeg får ha den på for en stund først... Har nemlig ikke 40 000 å ble opp sånn uten videre...

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 25/08/2004 17:31:47
Melding:

Kopi av melding:

Elding, hva gjør du når hesten kommer inn svett etter trening og med full vinterpels ? (for jeg regner med at du ikke klipper ettersom du ikke bruker dekken) Bruker du ikke svettedekken engang? Opprinnelig postet av BabyLunah

På Island (eller her jeg bor på sörlandet) er det sjelden mye frost. Men hvis det er frost når jeg skal i stallen, putter jeg först alle hestene ut (de er alle sammen i samme paddocken), mökker og legger siden på en eller to hester til å ri. Hvis det er veldig kaldt (under -4°C) rir jeg dem ikke så mye at det blir svette, men bare varme. Så bare putter jeg dem i paddocken mens jeg fórer (tar 5 min. i alt, koste golvet inkludert) og putter siden alle inn igjen. I mellom tida har hestene veltet seg litt eller leikeslåss med kameratene sine.

Men nei, jeg barberer ikke i den tilgang å lette törkinga, men barberer under manen så ikke lusen liker seg like godt der.

Ps: Det er aldri kalt i stallen vår, siden islendingene mine (2) deler en boks som ville passet til en "stor" hest i Norge.

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 25/08/2004 23:14:41
Melding:

BabyLunah: Pass er veldig ubehagelig, og ikke noe du egentlig har lyst til å ri bare for å ri det. Du skumper veldig mye fra side til side, før du endelig klarer å karre deg til en viss takt. Ellers er det bedre å bare stå i stigbøylene. Men det kan grise til trav og tølt. :-)

---

Svar forfatter: Hege+Blesi
Besvart den: 26/08/2004 00:16:06
Melding:

1) Hvor høyt er det høyeste dere har hoppa med islendern deres?
2) Hva forer dere med og hvor mye for gir dere hver dag?
3) Hva slags dekken har dere og hvor ofte bruker dere dem?
4) Er 5gjengere gjenomsnittlig dyrere enn 4gjengere?
5) Egner islandshesten seg dårligere til sprang enn andre ponnier på samme høyde?

Svar:
1) Jeg har hoppa enkelthinder på 100cm.

2)Nå får han spise friskt og grønt gress hele døgnet + at han får havre og saltstein. Vanligvis får han 6kg+++ høy om dagen + havre og pellets(champion) og saltstein og hvitløk

3)I fjor vinter brukte fleecedekken under transport. Ellers ingen ting mens han sto på stallen om natta. Når jeg hadde han på utegang brukte jeg fleecedekken og regndekken på han når det var kaldt og han var blitt svett.

4) Pris er ikke noe jeg har greie på, desverr..

5) Min oppfatning er at islandshestene er veldig spretne og ikke har problemer med å komme seg over relativt høye hindre, men skal man satse på sprang er nok ikke islandshesten den rette hesten. Jeg syns det er vedlig morsomt å hoppe med islendingen min. Selv om man hopper over et lite hinder kjennes det ut som om man hopper et kjempehøyt hinder siden hestene er små og ofte hopper høyt over. Artig=)

---

Svar forfatter: Hege+Blesi
Besvart den: 26/08/2004 21:13:57
Melding:

Hei=)
Jeg har akkurat meldt meg på turheststevnet. (V3 og T5) Jeg har ikke vært på noe stevne i hekla før så det blir moro=)
Har du meldt deg på?

---

Svar forfatter: karen&irpill
Besvart den: 27/08/2004 08:01:20
Melding:

hei!
nei jeg har ikke meldt meg på. venter isåfall til våren med stevner.. hehe. lykke til da! skriv hvordan disiplinene var osv, og plassering!
klem Karen

---

Svar forfatter: janne grete
Besvart den: 28/08/2004 17:14:17
Melding:

Kopi av melding:

Genet som gir vindótt er dominant, men påvirker bare svart pigment. Teoretisk sett kommer 50% av avkommene til hoppa di til å arve vindóttgenet. Om du bruker en vindótt-hingst, har du 75% sjanse til å få et vindóttføll. Fargen vi kaller móvindótt er det samme som svart + vindóttgenet (sølvgenet, som det egentlig heter). Svart er også en dominant farge, så det er mulig at en svart hest har et skjult gen for rød farge. To móvindótthester som krysses kan få føll med følgende farger: móvindótt, svart, rød (og rød med skjult vindóttgen). Du "risikerer" altså å få et rødt føll selv om du bruker en móvindótthingst, men et rødt føll har også 75% sjanse for å være bærer av vindóttgenet selv om det ikke synes. Den eneste móvindótthingsten i Norge som jeg kommer på nå på stående fot er Eyvindur frá Gunnarsholt som står på Sætra islandshestgård i Mysen. Det finnes kanskje flere, det vet jeg ikke noe om. Men husk at fargen ikke bør være det som teller mest når du skal velge hingst. Opprinnelig postet av avur

---

Svar forfatter: Snelda
Besvart den: 29/08/2004 18:07:08
Melding:

Heja.. E d någn som vett om någn som er intressert i å kjøpe ein islandshingst på 1 år eller ei islandshoppe på 6 år??
Håper det er någen som er intresserte :) :D

Gjør live til ein fest
Ri islandshest :D

send mail til Raudhetta1998@hotmail.com om du ønsker å vite någe om dei eller vil ha bilde!!

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 31/08/2004 10:36:17
Melding:

Hesten jeg hadde tenkt til å kjøpe ble forresten solgt til noen andre... akkurat som forrige gang jeg fant en fin hest... Typisk!
At det skal være SÅ vanskelig å finne seg en fin hest a gitt....

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 31/08/2004 11:32:41
Melding:

Senk kravene om farge - farge skaper ikke personlighet uansett, så skal du se det er utrolig mange fine hester der ute. :-)

---

Svar forfatter: AneBlidaBranaTindra
Besvart den: 31/08/2004 16:45:08
Melding:

Hei!!

Har en Alliunn sal selv(ekslusivutgaven) og er kjempegodt fornøyd med dem. Selv om den ikke er ribbet, er den god å sitte i + at den er veldig holdbar i kvalitet hvis man steller bra med den. Absolutt til å anbefale!!

Mvh meg

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 01/09/2004 10:31:01
Melding:

Stelte ei brunsvart nordlandshoppe før... jeg elska den hesten :) Ho hadde sinnsyk personlighet..
Så det er ikke det at jeg misliker hester med vanlige farger..
Synes bare det er kult med litt spesielle farger..og når jeg først skal kjøpe meg hest så bør jeg jo være 100% fornøyd med den... Men selvfølgelig, det hjelper jo ikke om hester er aldri så pen hvis den har et dårlig temprament.

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 01/09/2004 11:36:24
Melding:

Som vi islendinger sier: En god hest har ingen farge!

Tenk på det når du kjöper hest.

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 01/09/2004 14:57:54
Melding:

BabyLunah, tenk på at noen av de "vanlige" fargene er sjeldne hos islandshester. Bl.a. er det sjelden med hvite avtegn på mørke hester.. :-)

---

Svar forfatter: AneBlidaBranaTindra
Besvart den: 01/09/2004 21:13:50
Melding:

Hei!! Må bare si at Hesten min er litt bedre nå, men hun grispasser fortsatt. Må vel si da at hun er ganske "godt ridd" i grispass(har gått i rideskole med nybegynnere, og hun har "lurt" folk med grispass i mange år...helt til jeg kjøpte henne..) Har begynt med klokker(230g) Traven er den gangarten som har blitt bedre etter det. Skikkelig terreng er omtrent det eneste vi har her hvor jeg bor. =) Takk for svar til dere som allerede har skrevet, og jeg setter stor pris på flere tips. =) Er villig til det meste. Litt info: hoppa mi er 12 år, vi rir hver dag(en rolig dag der noen unger kommer å rir en liten tur), galpppen har kommet seg betraktelig.

Mvh "Blida"

---

Svar forfatter: AneBlidaBranaTindra
Besvart den: 01/09/2004 21:14:57
Melding:

ps: 5.-gjenger....

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 01/09/2004 23:33:50
Melding:

Klokker løser ikke problemet, det skjuler det og gjør det verre. Jeg ville ikke brukt klokker på hesten før hun av seg selv går godt i tølt. Ellers kan du risikere å få en hest som ikke kan gå uten klokker.

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 02/09/2004 09:23:12
Melding:

Det jeg mente med dette er at vi ikke lærer hesten noe som den ikke kan fra før.
Piaffe er ikke en menneskeskapt øvelse, ikke er passage, bakdelsvending osv. heller - det som er 'lagd' av mennesker er navnet på øvelsen. Hesten gjør alt dette ute i det fri/på beite.

Jeg mente altså ikke at det var naturlig for den alt vi gjør på ryggen dens, men det vi ber hesten om å gjøre er ting hesten kan fra før. Her mener jeg altså ikke signalet vi gir, eller at vi i det hele tatt rir, men det hesten faktisk gjør - fks. piaffer.

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 02/09/2004 09:24:18
Melding:

Hvis alle skulle avle på Kolgrimur hadde det blitt veldig mange Kolgrimur-barn, og få andre :-)

---

Svar forfatter: AneBlidaBranaTindra
Besvart den: 02/09/2004 16:47:51
Melding:

Leke villmann høres jo gøy ut. Jeg kan jo prøve det litt(uten kopper, de er ødelagte allerede allikevel..), så får vi se. Jeg er veldig innstilt på å klare å få henne til å tølte, så her skal det jobbes!!!!! Noen som har gått gjennom dette "promblemet" selv kanskje?? Utenom å tølte i slake nedoverbakker, hvordan kan man få løftet hesten og få den "til å sette seg på ræva"?

Takk for gode råd!! =)

Mvh Blida

---

Svar forfatter: Elisabeth E
Besvart den: 02/09/2004 18:43:09
Melding:

å var det det at Starri er avkåret her i landet da, men for all del, var en brukbar hingst sså leneg han var i avlen.
Asi er også en fin fin gamp!

---

Svar forfatter: Eikdokka
Besvart den: 04/09/2004 00:25:46
Melding:

forresten.. jeg har ridd en hest i grisepass.. før jeg ridde denne som gjorde noe rart ! grise passet var litt mere ubehagelig enn den "merkelige" gangarten... ? Er grise-pass ubehagelig eller "u-rytmisk" ??

---

Svar forfatter: Ina_ln
Besvart den: 04/09/2004 10:06:20
Melding:

Hvorfor likte du den ikke?

Ina

---

Svar forfatter: Inga&Sleipner
Besvart den: 05/09/2004 15:21:41
Melding:

Alliunn fuker helt greit, men ville heller satset på Top Reiter som Shadowfax sa!!:)

Inga&Sleipner

---

Svar forfatter: 3ne
Besvart den: 07/09/2004 17:54:27
Melding:

Top reiter.....OK...?. men holder meg kun til den nye tredalsalen., da føler jeg at hesten hører etter og jeg sitter utrolig godt og trygt. + at hesten liker den.

---

Svar forfatter: Elisabeth E
Besvart den: 07/09/2004 21:31:23
Melding:

det er en grunn til at AlliUnn salene ble tatt ut av produksjon og erstattet med Draupnir..
salene var skjeve i konstruksjonen -> bommen, samt ujevne i stoppen.
anbefales ikke.
i tilleg er de bygger på jernbom om jeg ikke husker feil, ikke akkurat ideelt.
mine erfaring med forselger var i tillegg dårlig service.

---

Svar forfatter: olda
Besvart den: 08/09/2004 15:35:25
Melding:

må ikke være så negativ, elisabeth!!ha ha. lenge leve stubben!!! klemz t deg og koseponniane!

---

Svar forfatter: Fengur
Besvart den: 09/09/2004 09:41:07
Melding:

Alle hester kan gå gangarten tølt, dvs rask skritt. I tølt flytter den bena akkurat likt som i skritt men i tølt har den kun et ben i bakken om gangen. Jeg hadde ei halvblodshoppe som tøltet som bare det, det står ei araber hoppe på stallen vår som tølter. Å påstå at ikke andre hesteraser enn islandshesten kan tølte ville være som å påstå at vi nordmenn ikke kan lære å danse magedans fordi vi er ikke født til det....? ALLE hester kan læres å gå denne gangarten!! Hvorfor skulle det være verre å lære en fullblods å gå tølt enn det ville være å lære en islandshest å gå piaff??????

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 09/09/2004 10:06:26
Melding:

Elding, du som kan islandsk, hva betyr Fjølnir? :)

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 09/09/2004 11:53:12
Melding:

Forklar meg da hvorfor det noen ganger blir født 3-gjenger islandshester? Hvorfor er det ingen som bare "lærer" disse å tølte, om det er så enkelt?
Evt. bare hvorfor ikke alle hester tølter :-)

---

Svar forfatter: Fengur
Besvart den: 09/09/2004 12:53:12
Melding:

Noen islandshester kalles 3-gjengere fordi det er veldig vanskelig for dem å tølte. De velger trav fremfor tølt og vil ikke komme med et eneste skritt tølt med en uerfaren rytter. Hvorfor ikke alle hester lærer å tølte? Fordi dette er ikke en ønsket gangart hos andre hesteraser. Det er kun islandshesten og Tennesse Walking Horse som denne gangarten er avlet frem hos. Jeg tviler på at noen fullblods eller annen hest (kanskje med unntak) har mulighet til å vise korrekt takt og ønskelig tempo/bevegelse om ikke dette er avlet frem gjennom flere ledd. De fleste hester vil tølte med ørsmå bevegleser og i lite tempo, men det er tølt da beina flyttes i samme rekkefølge som i skritt, men kun med et ben i bakken.

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 09/09/2004 15:02:36
Melding:

Prøv å ri mye over bommer om du har tilgang til dette. (Travbommer). Prøv også skikkelig ulendt terreng :-)

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 09/09/2004 20:34:39
Melding:

er ikke fjølnir et annet navn for guden odin???

---

Svar forfatter: faxa frå Skar & òfeigur frå Brandegg
Besvart den: 10/09/2004 08:38:32
Melding:

det er prøft med bommer og det går ca 3 steg med trav og så slår hun over til en blandings gangang art (passgalopp). i ulent tereng er det pass eller tølt som slår i gjennom. hun har trav men hun velger ALDRIG den gangarten av seg selv med rytter på ryggen og skjeldent uten rytter...

trine & òfæigør

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 10/09/2004 10:12:20
Melding:

Jasså..er det? :) Litt kult da...

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 10/09/2004 10:20:13
Melding:

Forresten, å bytte navn på islandshest..er det veldig mye jobb og vanskeligheter? Synes ikke Fjølnir er no fint navn idet hele tatt og hvis det ikke er for mye trøbbel så har jeg lyst til å omregistrere han

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 13/09/2004 13:14:06
Melding:

Vet ikke noe om det å bytte navn på hest men islendinger sier at det bringer ulykke å bytte navn. Hva hadde du tenkt å la den hete?

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 13/09/2004 22:16:15
Melding:

Tja...synes Stormur er litt fint da... Og Vargur.. Har tenkt på flere men har de ikke i hodet akkruat nå..

---

Svar forfatter: villblesa
Besvart den: 14/09/2004 11:57:26
Melding:

synes du bør tenke deg godt om før du bytter navn. De aller fleste islandshester har fått navnet sitt enten på grunn av hvordan de ser ut eller hvilken personlighet. og stormur og vargur vil overhodet ikke passe på hvilken som helst hest. Kjøp deg islandshest navne boka, der er det mange pene navn og betydningen står også der!

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 14/09/2004 12:15:08
Melding:

Akkurat det som jeg skulle ha sagt, tenkt deg godt om för du bytter navn, det er ikke sikkert at hesten har lyst å bytte navn ;)

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 14/09/2004 12:51:25
Melding:

Hvor selger de den boka?

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 14/09/2004 13:12:40
Melding:

Hvorfor omregistrere hesten?
Du kommer jo uansett til å finne div. kallenavn for den, så ingen tvinger deg til å kalle den Fjølnir.
Dessuten er Fjølnir et veldig pent navn, og hadde først hesten min tilegnet seg et navn som betyr Odin, så hadde jeg ikke byttet det ;-)

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 14/09/2004 22:16:40
Melding:

Kallenavn blir det nok... Veninna mi har allerede vært så snill og funnet det hyggelige navnet Bøgen eller Homopånnin til han :/ :P

---

Svar forfatter: Hege J
Besvart den: 14/09/2004 22:28:19
Melding:

Jeg har tro på at sentrert ridning fungerer på alle typer hester og ridning, rett og slett fordi det er "dagligdagse" prinsipper som hjelper rytter til å få en sits og holdning som leder hesten til å gå bra (eller lignende) :) Selvfølgelig blir det kanskje litt verre der prinsippene bryter mot innridning og/eller måten hesten fungerer på. Men jeg har iallefall bare masse positivt å si om sentrert ridning, har hatt mange "aha" opplevelser!

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 14/09/2004 22:53:05
Melding:

Mmh. Tenkte å gå dypere inn i det nå, selv om jeg synes det er veldig synd at Karin Bligenault ikke har gitt ut fler bøker enn den ene hun har. Den er i allefall brukt flittig, og jeg har virkelig fått meg mange aha-opplevelser av den. Nå går det fks. veldig lett å sitte ned i trav på alle slags hester, noe jeg virkelig slet med før. Hadde rett og slett ingen støtdemper i ryggen.

Jeg mener at det grunnleggende man lærer på rideskoler strider med alle prinsipper om god ridning; altså hælen ned, rett i ryggen og bysten frem.
Selvfølgelig, det er ikke -feil-, men man slapper ikke av når man gjør det slik. Når man slapper av i bena kommer hælen naturlig etter, når man gjør dette blir ryggen også "lengre" og rakere, og setet dypere.

Problemet er bare at man i følge Swift og Blignault skal ha en så loddrett sits som mulig. Dette blir jo brutt i det man skal "fatte" trav, hvor man må lene seg litt fremover. I det man "fatter" tølt lener man seg gjerne litt bakover, og forskyver deretter både føtter og vekt.
I tillegg rir man jo litt "med hendene" også, bl.a. for å løfte hesten til tølt.

Føler bare at det blir vanskelig å følge en del av prinsippene, bl.a. om at du skal kunne holde et ark mellom nedre del av hælen og hestens side når du har sjenkelen liggende korrekt. Og selvfølgelig prinsippet om loddrett sits.

Er åpen for mange slags -rideteknikker-, og leter nå etter noe som kan forenes med dette og som fungerer 100% på islandshest :-)

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 14/09/2004 22:53:24
Melding:

Lurer forresten på om det er kun meg som har hørt om Karin Blignault!?

(Redigert for å fjerne skriveleif i K.Bs navn)

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 14/09/2004 23:04:04
Melding:

Henne har jeg ikke hørt om... Men ble litt interresert etter å ha lest det du skrev..Hvor får jeg kjøpt den boka hennes og hva hester den?

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 14/09/2004 23:16:22
Melding:

Jeg kjøpte boken hennes på Tanum i Oslo, men jeg ser du får kjøpt den (langt billigere) hos bokkilden.no. (Og glede, glede - jeg fante enda en bok skrevet av henne :-D)

Boken heter "Successful Schooling - Train Your Horse with Empathy", og den ser ut som en skikkelig dressurbok, siden den tar for seg alt fra innridning til piaffe og passage. Men, jeg er ingen dressurtante og hadde likevel stor nytte av alt som står der.
For ikke bare forklarer hun hvordan ting bør gjøres med tanke på "facilitation of movement", men hun ramser også opp omtrent alt som kan gå galt i den øvelsen, samt svar på hvordan du korrektere dette.

Boken er på engelsk.

---

Svar forfatter: Hege J
Besvart den: 14/09/2004 23:35:30
Melding:

Jeg har heller ikke hørt om henne, og jeg blir undervist etter Sally Swifts prinsipper!

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 14/09/2004 23:44:10
Melding:

Blignault går ikke ut i fra Sally Swifts teorier, men har, ettersom jeg har skjønt, noen av de samme prinsippene. Derfor leser jeg "Sentrert ridning" nå :-)

Altså, KB nevner ikke Swift eller sentrert ridning i boken, men det bygger opp under det samme, men KB går mer på hestens språk. :-)

---

Svar forfatter: ponnimamma
Besvart den: 15/09/2004 00:32:05
Melding:

Hei! Jeg vet ikke om det er medfødt eller tillært - jeg vil vel egentlig tro det er medfødt, for grunnen til at det er så lett for ikke-hestekyndige å ri tølt er vel at man utnytter hestens medfødte evner og vilje? - men det er flere raser enn islandshesten som kan tølte. F.eks. lynghesten, det er mange som mener den er i slekt med islandshesten, så det er kanskje derfor. Tennessee Walking horse, American Saddle Breed og Selle Francaise (French Saddle) er avlet frem for å tølte. Paso Fino og andre sør-Amerikanse ponniraser som begynner med "paso" tølter.
Det engelske ordet for denne gangarten er "ambling" (fransk; "ambler"), ser også at det av og til kalles "walk". Det er kanskje ikke 100% det samme som islandshestens tølt, men måten å bevege bena på er lik.
Frem til ca. år 1400 var slike ponnier (de var ikke hester) meget vanlige i dagens Frankrike, Catalonia og Stor-Britannia. Det var på denne måten folk reiste. Tølt var en rask måte å bevege seg på og det krevde ikke rideferdigheter, måtte man reise over havet kunne ponniene tas med i båt. Slike ponnier ble kalt palfreys, palefrois, palefreis, e.l.
I fortellinger fra den tiden er palefreien en hest for kvinner, gamle og barn. Riddere red "destriers", en kraftigere kamphest (den måtte være sterk nok til å bære en voksen mann med stålrustning og våpen i galopp) som alltid skulle være hingst. Destrieren var 3-gjenger. For en ridder var det en skam å ri en palefrei, samt en hver hoppe. Andre menn red vallaker. Antagelig var det ikke slik i praksis - hvis en ridder skulle reise langt måtte det være mer praktisk med en palefrei; både hesten og rytteren ville blitt utslitt av å trave eller galoppere i timesvis - men det hadde åpenbart en viktig symbolsk betydning. En kvinne som traver symboliserte likedan umoral, etc. Tøltende ponnier ble mindre og mindre vanlige etter som man bygde veier, og begynte å kjøre med vogn. Men det er ikke usannsynlig at f.eks. Connemara og Welsh stammer fra disse hestene, og derfor kanskje har anlegg for tølt. Noen som vet om engelske eller franske ponnier som tølter?


Hilsen ponnimamma

---

Svar forfatter: Destrier
Besvart den: 15/09/2004 05:59:09
Melding:

Tølt og pass er gangarter som ligger til enkelte hester, noen mer enn andre. Tidligere, d.v.s. før veinettet ble utbygget var det langt flere hester som både gikk tølt og pass enn vi har nå. I land hvor veinettet er sent eller lite utbygget, som f.eks. på Island og i Sør-Amerika, har man hester som har disse gangartene. Samme i fjellene nord i Spania og Portugal, hos en rase som heter Garrano (ponnier, lever som villhester oppe i fjellene).

Terrenget i de enkelte land har vært med på å avgjøre hvorvidt hestene har utviklet pass eller tølt (i tillegg til de naturlige gangartene skritt, trav og galopp). I mer kupert terreng var det mer effektivt med tølthester, i flatere og mykere terreng utviklet passet seg mer. Begge gangartene er effektive når man skal forflytte seg over store avstander. Som f.eks. plantasjehestene i sydstatene i Amerika, som jo går tølt. Paso Fino (og flere til, som Ponnimamma sier) holder til i Sør-Amerika og kan som kjent gå både tølt og pass.

Disse hestene stammer fra Spanske/Portugisiske hester som ble innført fra Spania og Portugal i Renessansen. Som kjent er disse de første som i vår moderne tid dro fra Europa og over til Amerika. Det sies at Columbus kjøpte hester som han skulle ha med, og de hestene han kjøpte var flotte Andalusiske hingster (som jo var det beste man kunne få den gangen). Imidlertid ble han lurt, slik at de hestene som kom med over (de oppdaget det ikke før det var for sent å snu), var Garranoer, d.v.s. disse fjellponniene som den gangen var mye mindre verd enn de Andalusiske hingstene de egentlig skulle ha med. I ettertid, viste det seg at ponniene var langt mer egnet til å ta seg frem i det terrenget de møtte enn de hestene som egentlig skulle vært med. Når de skulle reise tilbake, så de ingen hensikt å ta disse med (for de var jo ikke verdt noenting i hjemlandet alikevel), derfor ble de sluppet løs. Disse er stamfedrene til de Søramerikanske hestene som jo har både tølt og pass i seg. Veinettet i disse landene er fotsatt lite utbygget, derfor er disse hestene godt egnet som transport, både til ridning og som pakkhester.

For lenge siden levde Kelterne nord i Spania/Portugal, i fjellene der Garranoen kommer fra. Garranoen var den hesterasen kelterne brukte og tok med seg på vandring nordover. Med tiden endte de opp i Skotland og i Irland. Vikingene tok som kjent med seg Irske hester til Island, sammen med Norske, resultatet er dagens Islandshest. Islandshesten har levd i isolasjon siden vikingetiden, dette sammen med naturlig seleksjon har skapt den hesten vi har i dag. Pass og tølt som gangart stammer fra Garranoen. Det er mulig at Vikingene tok med seg noen Keltiske ponnier til Norge, for man kan finne tølt og pass i enkelte eksemplarer av både Nordlandshest og Døl.

Passgang er uønsket i en kjørehest, dette fordi den er lite vendbar (legger vekten til innvendig skulder for å vende). Kjører man par, er dette ganske farlig, for det gjør at den innvendige hesten drar med seg den utvendige slik at de velter. Når veinettet i Europa ble utbygget, avlet man bort de hestene som hadde anlegg for tølt og pass. I land hvor veinettet er sent eller lite utbygget har og hadde man nytta av disse gangartene, derfor eksisterer de fortsatt i enkelte raser.

Om man leser Xenphon, kan man se at han nevner skritt, trav og galopp som hestens naturlige gangart. Xenophons hester var krigshester, de ble ridd og kjørt. Ut fra det man har funnet av tegninger på gamle vaser og krukker, ser det ut som at kjøringen ble først utviklet for bruk i krig (landskapet var flatt, og dermed egnet til å kjøre i). Deretter utviklet ridningen seg. Som sagt, Xenophon var en kriger og hestemann, og egenskaper som ble verdsatt hos en krigshest var vendbarhet. Etter Xenophon går det lang tid før man igjen finner dokumentasjon vedrørende hestetrening. Man må opp til Renessansen. Renessansen var en barbarisk epoke, med mye krig. Veinettet var enda lite utbygget. En av bøkene man har fra Renessansen, er boken til The Duke of Newcastle, William Cavendish (1657). Han beskriver de naturlige gangartene som skritt, trav, galopp og pass (pass for 'travelling', d.v.s reise, forflytte seg). Går man ca 100 år fremover i tid, til Gueriniere, skriver han at skritt, trav og galopp hører til de naturlige gangartene, og pass til de feilaktige. Gueriniere skriver også om kjørehester, hvilket vil si at veinettet var mer utbygget, og at man hadde begynt å se på pass som en uønsket egenskap. Gueriniere levde i Barokken, som var en langt mer fredelig og harmonisk epoke enn Renessanen.

Mye kan sies om tølt og pass, men her har dere iallefall en del av bakgrunnen.

---

Svar forfatter: Guro
Besvart den: 15/09/2004 09:11:54
Melding:

Er han frisk!?
Har han noen unoter ala krybbebiting, luftsluking, eller andre kjede seg problemer!?
Kan "alle" ri på han?
Har han vært mye syk?
Halt!?
Han er snill og grei sier jo ikke så mye..tror de aller fleste som selger hesten sin skriver at den er snill og grei .

Nå vet jeg ganske lite om islandshester, men sånn jeg har skjønt det så er de vel generellt ganske dyre, og hvis den har spesiell farve kan det også hende man må ut med mer penger.
Men uten at jeg vet så mye syns jeg kanskje det hørtes ut som litt mye penger hvis den ikke har særlig tilfredsstillende 4 gangart....Men mulig jeg er helt på vidda, så folk med mer peiling må bare trå til her

~Guro

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 15/09/2004 09:39:32
Melding:

Jeg synes absolutt du skal prøveri ham. Det er ikke -en- fasit for hvordan alle hester oppfører seg under rytter. Den kan være snill som et lam under en, og et helt herk under en annen. Det er noe som heter kjemi mellom hest og menneske også. :-)

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 15/09/2004 09:42:18
Melding:

Må bare få legge til at Paso finoen og den peruvianske pasoens gangart "Paso" absolutt ikke er det samme som tølt.
Paso-gangarten er i USA kjent som gangarten "Going fast, getting nowhere", og er karakterisert ved at hesten flytter bena i et høyt tempo, men står omtrent stille. For å ta en noe "feil" sammenligning; det er som en piaffe i hurtigfilm.

---

Svar forfatter: Destrier
Besvart den: 15/09/2004 12:34:34
Melding:

De Søramerikanske rasene er selvsagt oppblandet med flere raser, deriblant Sorraia. Man må også huske at Islandshestens tølt er et resultat av flere års renavl, spesielt med tanke på disse gangartene. De andre landene har ikke i like stor grad lagt vekt på dette, dermed er det nok mer utviklet hos Islandshesten. Islenderne har vært dyktige til å lage et 'produkt', samt å markedsføre dette - noe de utvilsomt har lykkes med.

Hensikten med det forrige innlegget var å påpeke hvor disse gangartene opprinnelig kommer fra, at de har utviklet seg noe forskjellig over tid, er bare naturlig - i og med at vi snakker om land som geografisk er svært langt fra hverander, og hvor det ganske sikkert ikke har vært utvekslet hestemateriale for å virke i avlen. Vi snakker om hester som Kelterne tok med seg nordover. Asturian er også en rase som stammer fra disse:
http://www.ansi.okstate.edu/breeds/horses/asturian/

Nå har dette ingening med hvordan 'fatte' pass og tølt å gjøre, men mer med opprinnelsen for hvor Islandshesten har fått disse gangartene, og hvorfor man ikke finner dem i like stor grad hos andre raser. Som nevnt i innlegget ovenfor, har terrenget i det enkelte land mye å si for hvordan både pass og tølt har utviklet seg. Dette, sammen med at Islandsestens gangarter har blitt spesialisert for å lage et salgbart profukt, er årsaken til at disse gangartene er noe forskjellig i ulike land. De er m.a.o. resultat av en utvikling som har pågått over mange hundre år.

---

Svar forfatter: Eikdokka
Besvart den: 15/09/2004 14:36:57
Melding:

men andre raser kan ha pass eller tølt ? ?

---

Svar forfatter: Destrier
Besvart den: 15/09/2004 14:45:30
Melding:

Ja, jeg har sett det hos både Nordlandshester og hos enkelte Kaldblodstravere.

I likhet med de andre gangartene, må begge deler perfeksjoneres og trenes for at det skal bli bra. Men hos enkelte hester, så ligger det der.

---

Svar forfatter: eligj
Besvart den: 15/09/2004 16:46:16
Melding:

.. og så var det vel noe med den eksemen.. Har han det?

Ellers enig: Jeg synes også du bør prøveri. Jeg har prøvd flere hester de siste ukene, og jeg har alltid en annen mening om hesten etter at jeg har sett den i live og ridd den selv. Det har stort sett forsåvidt ikke vært noe direkte galt med dem, men det er ofte ett eller annet som gjør at den hesten ikke passer akkurat meg. Det kan være kjemi, eller helt konkrete ting som størrelse, gang osv. For eksempel: Det er person kaller helt grei gang, kan jeg ha en helt annen mening om (enten positivt eller negativt).

---

Svar forfatter: villblesa
Besvart den: 15/09/2004 21:43:21
Melding:

Kopi av melding:

Hvor selger de den boka? Opprinnelig postet av BabyLunah

den boka selger de blandt annet hos hooks

---

Svar forfatter: Raggis
Besvart den: 15/09/2004 22:30:17
Melding:

Nei, jeg syntes ikke denne hesten du beskriver er verdt 40 000, og det er fordi:
1. De bildene jeg har sett av han viser ikke ren tølt, heller noe grusomt passaktig noe! Og som du nevnte.. uten løft.. Det at han er 4-gjenger og likevel går passaktig tyder på dårlig grunnridning og dårlig gangsetting med tanke på at hesten er 7 år bare!

2. Hvis han er norskfødt, er sjansen for eksem veldig liten! Men ble han importert som alle "normale hester", ved 5-6 års alderen, er faren STOR for at han får eksem til neste sommer, da hestens 2. sommer er værst. Da ville jeg brukt dekken den sommeren for å være sikker!

3. Middels vilje, det er bra, vil ikke ha for mye vilje! men, hester med middels vilje har ofte vanskelig for å gå hurtig nok tølt.

Konklusjonen: han vil sikkert bli en topp kamerat og turvenn, må ha mye instruksjon og trening av ERFAREN islandsrytter for å gå ren tølt.
Så, med mindre det følger med en Ástun Winner 2003 til 19 000; ville jeg ikke gitt mer enn 25-30 000 for han! Og det er bare å sette igang å krangle deg nedover, ikke skriv under noe kontrakt før du får noen med ERFARING (en voksen instruktør) til å fortelle deg hva hesten er verdt, for hvis han sier 28 000, og du har skrevet kontrakt på 40 000, er det ingen vei tilbake...
Så at Fjølnir var til salgs for 50 000 for en måneds tid siden, og det er det jeg betalte for min hest!

Uansett, lykke til med kjøpet, men tror du kommer til å angre hvis du bare kaster deg over første og beste du finner.. Han kan bli vanskelig å selge igjen vettu.

Klemklem:)

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 16/09/2004 08:12:39
Melding:

Han har ikke eksem. Vet ikke om han er født i norge :P (glemmer å spørre om det meste jeg) Men jeg TROR det.
Ho som eier han sier han har gått masse konkuranser men jeg vet ikke helt om jeg skal tro på det ? ?
Han har ingen unoter og kan ris av alle så vidt jeg vet. Skal prøve å prute.

---

Svar forfatter: Guro
Besvart den: 16/09/2004 09:54:06
Melding:

En kjapp hoderegning skulle tilsi at det vil være en del lettere å prute på hesten hvis du har _prøvd_ den. Da har du mye mer å gå etter.
Eksempelvis: at du _vet_ at tølten er uten løft og passaktig, ikke at det bare er blitt nevnt. Det kan jo også hende at du slett ikke liker hesten når det kommer til stykket. Greit at den er snill og hyggelig altså, men for meg feks betyr personlighet en del, sammen med hvordan _jeg_ takler hesten. Og det er jo svært opp og ned, jeg har satt meg opp på rideskolens snilleste og bare rota til alt, og jeg har satt meg opp på rideskolens "stiv som en stokk" og fått den til å jobbe. Rett og slett fordi "stiv som en stokk" passa min ridemåte bedre enn "snill som et lam".

Dra å se på du!!
Greit at det er dyrt å dra helt dit han står, men det kan jo fort bli _enda_ dyrere å kjøpe en hest til 10 000 kr for mye!!!

Guro

---

Svar forfatter: spoff
Besvart den: 16/09/2004 10:03:07
Melding:

Kopi av melding:

Dra å se på du!! Greit at det er dyrt å dra helt dit han står, men det kan jo fort bli _enda_ dyrere å kjøpe en hest til 10 000 kr for mye!!! Opprinnelig postet av Guro

Og ennå dyrere er det om du faktisk ender opp med å kjøpe "katta i sekken". En hest du ikke vil ha, en hest som ikke passer og kanskje en hest du helst ønsker å selge videre (men ikke får solgt). Innkjøpspris er en ting du kan tape på, men å betale på en hest du helst ikke vil ha selv blir raskt mange flere 1000.

Dette betyr ikke at hesten du har sett på er et dumt kjøp. Jeg har lite peil på islandshest, og har aldri sett hesten. Men uannsett bør du se hestene flere ganger. Se litt på hvordan det går med eligj og hestekjøp. Hun har sett på mange hester, og har ennå ikke funnet en hest hun vil brette opp lommeboka for. Selv om annonsene har vært tiltalende, har det vært et eller annet som ikke passer henne. Jeg har vært med henne og sett på noen av de aktuelle kandidatene, og du får et helt annet inntrykk når du selv ser hesten og får gitt din vurdering. Selvsagt vipper det både i negativ og i positiv retning. Og det er flere fine hester man velger å gå forbi, ikke fordi de ikke er fine, men fordi de ikke har det lille ekstra du mener at din hest skal ha.

Sjekk dessuten alternative reisemuligheter. Tog, buss og fly. Ofte finnes det svært billige bussalternativ.

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 16/09/2004 10:20:20
Melding:

Om du ikke er sikker på om han er født i Norge, vet du heller ikke om han har eksem eller ei. Det kan komme etter fler år.

---

Svar forfatter: Raggis
Besvart den: 16/09/2004 11:07:58
Melding:

NSB har jo aånn derre 150 kr for alle reiser innen regionen nå!
Få med deg ei som har peiling også drar dere å prøver hesten!

Ja, jeg har sett han gå een konkurranse tror jeg, og det var såvidt jeg husker en konkurranse hvor han fikk under 3.0 for tølten.. forrige hesten min NEKTET å tølte rent.. hehe. lille klumpen fikk likevel 3.9, og han gikk omtrent bare grisepass. Så, for å si det sånn, jeg TROR du kan belage deg på at den tølten forsvinner realtivt fort hvis ikke du får hjelp av noen på stallen, osv. Hjelper ikke å bare melde seg på kurs en gang i måneden.. Lærer ikke SÅÅ mye på 40 min at det gjør noe!

Så, ta mitt og ALLE ANDRE her sitt råd! Dra å prøv hesten, koste hva det koste vil! Rogaland er ikke så langt liksom, jeg dro til Trondheim å prøvde hest jeg, som jeg hadde tenke å bruke 60 000 på.. VEL, den hesten hadde ikke verken tølt eller galopp! Grisepass only! ;)
Tok ikke mye kjefting og pruting til før jeg fikk ho ned i 30 000, med sal.. Hehe. Kjøpte den ikke, vel og merke, slike lurendreiere kan bare holde seg langt unna hestemarkedet, og hvem vet? Kanskje dette er et nytt tilfelle?

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 16/09/2004 15:28:45
Melding:

Går det ann å få 3? Trodde 5 var det laveste, jeg. Det er det i hvertfall her oppe.

---

Svar forfatter: Raggis
Besvart den: 16/09/2004 19:05:22
Melding:

5 er det laveste i Gædingakeppni, men i sport, går det fra 1-10 ;)

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 16/09/2004 20:08:10
Melding:

Hallu alle. Høres ut som jeg skal på tur til rogaland gitt :P
Blir vel billigst med tog vil jeg tro..

---

Svar forfatter: Eva V
Besvart den: 16/09/2004 21:04:31
Melding:

*glis* hehe, ja kom her for her har vi så fint vær. *våt, kald og forskjøla*

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 16/09/2004 21:55:58
Melding:

Har fått litt mer info om hesten: (kopi av mail fra eier)
Fjølnir er norskfødt.
Jeg betalte 45000.- for han for 2 år siden.
Hesten har potensialet , når det bare løsner for han i tølten blir han en god ridehest.
Moren heter Teista fra Kolnes 2.premiert med 8,5 for tølt
Faren er den kjente hingsten ofeigur fra flugumyri med 8,23 for rideegenskaper.
vi har startet masse små stevner rundt her vi holder til og pinsestevnet.
Han ligger på 5 i skritt , trav og galopp.Tølten får han jo ikke så mye for siden han ikke er helt ren.

---

Svar forfatter: eligj
Besvart den: 16/09/2004 23:57:54
Melding:

Jeg synes du bør ha med deg en som har mye erfaring med islandshest. Hun skriver "jeg betalte 45000 for 2 år siden" - hvordan kan du vite at det ikke var for mye for 2 år siden? Hun skriver "han har potensiale når det bare løsner" - hvordan vet du at sannheten er at han ikke har potensiale, at han rett og slett har dårlig anlegg for å tølte? Hun skriver at "moren heter ... og faren er den kjente hingsten ... " - om foreldrene er gode betyr ikke det automatisk at han selv er en god hest. "Vi har startet masse små stevner" - hva betyr masse? Hvem har bedømt? Hvilke konkrete karakterer har han fått? "Han ligger på 5 i tølt" - har han faktisk fått 5, eller er dette hva eieren mener at han bør få? "Tølt får han jo ikke så mye for siden ..." - igjen: kan det være fordi han rett og slett ikke er en kvalitetshest?

Disse spørsmålene kan du bare få svar på ved å få en islandshestkjenner som du stoler på til å se på ham. Hvis du ikke gjør det, risikerer du at alt er bare tøys, og at du sitter igjen med en hest som ikke er verdt 40000, ikke har en god tølt, ikke kan få en god tølt, ikke en gang faktisk vil få 5 på skritt, trav og galopp.

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 17/09/2004 07:54:38
Melding:

Nå blir det ikke no hestekjøp uansett..såh... denne debatten er vel ikke noe vits i å fortsette.. men jeg tror dere har rett. Hesten var nok ikke verdt så mye.

Så om 3,4 år skal jeg ha en hest jeg kan konkurere med..og som faktisk er verdt det jeg betaler for den. Og inntill det blir jeg hesteløs og fortsatt ha fritidsproblemer

---

Svar forfatter: Raggis
Besvart den: 17/09/2004 13:18:00
Melding:

Jeg tror du har gjort et klokt valg du ikke vil angre på.

---

Svar forfatter: spoff
Besvart den: 17/09/2004 13:30:01
Melding:

Kopi av melding:

Så om 3,4 år skal jeg ha en hest jeg kan konkurere med..og som faktisk er verdt det jeg betaler for den. Og inntill det blir jeg hesteløs og fortsatt ha fritidsproblemer Opprinnelig postet av BabyLunah

Du får ikke mer fritidsproblemer enn det du legger opp til selv.. Det er kanskje en utfordring, men å lære mye om hest selv uten hest er ikke noe problem.

Finn en hest du kan ri, og forsøk å få til en ordning hvor du kan ri for instruksjon. Bruk også mye tid på å se andre ri på egenhånd, for instruksjon og på stevner. Det er utrolig hvor mye kunnskap du kan fange med øynene. I tillegg finnes det masse bøker. Du blir riktignok ikke klok av å ikke praktisere, men du blir heller ikke klok av å ikke skjønne teorien. Sørg for at du skaffer deg god teoretisk bakgrunn nå, og forsøk å praktisere etter beste evne på det hestematerialet du finner å ri på. Du lærer faktisk utrolig mye av det også..

I verstfall kan du ta igjen alt når du er ferdig. Ta et friår, jobbe med hest, og lære masse. Det er faktisk en ting jeg fortiden forsøker å praktisere, selv om jeg forsøker å spille på alle muligheter, og søker på ordinære datajobber også. Vi får se hva som skjer..

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 17/09/2004 14:34:16
Melding:

Bruk disse 3-4 årene på å ta masse instruksjonstimer med islandshest. Dra på kurs, dra på treninger med lånt hest (om du kjenner noen som har), skaff deg en forhest, dra på stevner, les maange bøker osv. om islandshest, og lær deg alt du kommer over om disse super furry animalene.

Det er ikke bare bare å ri islandshest når du kun har gjort det èn gang. Langt mindre faktisk eie en som skal trenes i gangartene. Man må jo ha et grunnlag før man begynner å trene noen/noe i noe :-)

---

Svar forfatter: karen&irpill
Besvart den: 17/09/2004 15:28:25
Melding:

Hei!
Jeg tror det er en grei pris. Hvis hesten er slik som du beskrev, hadde jeg kjøpt den hvis jeg hadde vært deg. Er han 13 år, er han fortsatt i sin beste alder og mange rideår igjen. Jeg synes du skal kjøpe den! Lykke til!

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 17/09/2004 15:44:59
Melding:

Bare pass på å ta spattrøntgen :-)

---

Svar forfatter: eligj
Besvart den: 17/09/2004 16:20:13
Melding:

Tenk så utrolig mange kurs du kan ta i løpet av et år for prisenav 12 måneders stallleie. Gang det deretter med 3, du kommer ganske godt ut av det :)

---

Svar forfatter: Hege J
Besvart den: 17/09/2004 20:08:18
Melding:

Har du prøvd hesten flere ganger? Jeg prøvde forrige hesten min 4 ulike ganger før jeg bestemte meg (selv om hun gikk like bra hver gang!).
Og som formosissima sier; ta en skikkelig dyrlegesjekk!!

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 17/09/2004 21:01:15
Melding:

Bøker skal jeg ihvertfall lese..nå får jeg jo råd til alle de bøkene jeg har sikla etter så lenge.. *superboknerd*

Desverre driver ingen inærheten med islendere...og jeg kjenner bare ei som har isis..og det er to trege terapiponnier med grisepass som jeg uansett ikke får låne.. :P Så..
Men bøker skal det bli mye av !

---

Svar forfatter: spoff
Besvart den: 17/09/2004 21:29:22
Melding:

Kopi av melding:

Bøker skal jeg ihvertfall lese..nå får jeg jo råd til alle de bøkene jeg har sikla etter så lenge.. *superboknerd* Desverre driver ingen inærheten med islendere...og jeg kjenner bare ei som har isis..og det er to trege terapiponnier med grisepass som jeg uansett ikke får låne.. :P Så.. Men bøker skal det bli mye av ! Opprinnelig postet av BabyLunah

Om ingen i nærheten har det tilbudet du ønsker så forsøk å finne et sted som tilbyr weekendkurs eller lengre intensivkurs som passer ditt behov.

I perioder hvor jeg ikke har hatt noen fast hest å ri her i Oslo, har jeg reist mye på weekendkurs og sommerkurs for å holde ting vedlike. Nå har jeg lite kjennskap til islandshester, men etter hva jeg skjønner finnes det flere ok islandsheststeder på Østlandet. Og jeg tror flere av disse også tilbyr kurs av ulike varianter, som også vil passe deg som kommer langveis fra, og er interessert i noe mer intensivt, samtidig som du har anledning til å overnatte.

En annen, muligens mer generell ting er at det finnes også fra tid til annen gode klinikker det kan være verdt å få med seg. Jeg kjenner som sagt islandshestmiljøet dårlig, men godt mulig de har noe fra tid til annen. Ellers er Per Waaler flink med å skaffe gode forelesningsholdere, og har klinikker ca to ganger i året. Dette koster riktignok en del, og mulig disse foredragsholderne er utenfor ditt interesseområde. Men selv om du ikke er hardbarka dressurtante, har iallfall de klinikkene jeg har vært på hos Per vært nyttige også for andre grenutøvere. 21. november kommer Ingrid Klimke. Hun er feltrittsrytter, men regnes for å være svært dyktig i ridning generelt. Tror hun rir GP dressur også. På seminaret i november vil hun snakke om bruk av bomarbeid i dressurteningen (om jeg ikke har misforstått alt..). Mulig bomarbeide ofte kan virke ødeleggende for en islending med gode gangarter, men å kjenne til endel grunnprinsipper er ikke dumt.

Skulle ønske det fantes flere klinikker i Norge. De koster riktignok endel, men dette dekker jo reise, opphold og lønn for foredragsholderne. De har ofte kommet fra Tyskland, og det koster jo endel bare å ha de der! Iallfall de Per har hatt. Men du får også igjen det du betaler for.. Synes jeg da

I England finnes det ulike klinikker i alle mulige varianter nesten hver helg, året gjennom. Tenk om det hadde vært slik i Norge..

---

Svar forfatter: villblesa
Besvart den: 17/09/2004 21:32:02
Melding:

har prøvd den flere ganger ja.....og liker den bare bedre og bedre... Skal ha den forsikret før jeg får den fraktet hjem og da skal den gjennom en utvidet veterinærsjekk så da finner vi ut om eventuelle sykdommer og sånt. så får jeg bare ordnet transport og sånt så er vel hesten min!

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 17/09/2004 21:36:28
Melding:

du kan jo ha islandshest på helfôr ?
kurs er ihvertfall veeldig lærerikt, men du får mest ut av det hvis det er en hest du kjenner fra før av - og som du kan fortsette med å trene/ri senere

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 17/09/2004 22:13:50
Melding:

Terapiponni er ikke synonymt med grisepass.. Hvordan vet du forresten at de har det? (Hadde ikke du ridd isis bare en gang? ;-) Det er bedre enn ingenting, da kan du jo bl.a. lære hvordan det -ikke- skal være.
Av og til må man bare ta hva man har, om man skal lære noe. Jeg har ikke veldig mye til overs for kaldblodstraver, men jeg red dette når jeg bodde hjemme, fordi det ikke var annet å ri - og jeg fikk da mye morsomt ut av det.

Ellers kan du jo dra til Vestby? Det er jo ikke langt fra Moss. Men nå vet jo ikke jeg hvor langt fra Moss du bor, da..

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 17/09/2004 22:15:13
Melding:

Spattrøntgen går ikke inn i en vanlig veterinærsjekk, dette må du spørre om - og det koster mer. Men det er jo kjent at islandshester har veldig lett for å få spatt.

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 17/09/2004 23:04:37
Melding:

helfor blir jo like dyrt som egen hest..

Hvordan jeg vet at den har det? fordi jeg har ridd den. Og nei, grisepass har ikke noe med terapiridning å gjøre og det har jeg heller aldri påstått. Men det sier jo litt om hvor mye vilje de har f.eks... (terapiponnier må være ROLIGE..veeeeldig rolige...-for- rolige for meg)

Jeg bor i sarpsborg.. 3mil fra Moss sånn ca..tror jeg.. Kommer nok til å prøve å finne noen isiser som jeg kan ri litt...hvis ikke får jeg "nøye meg" med varmblodstraver og fjording på stallen "min".

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 18/09/2004 00:11:17
Melding:

Roligste "terapihesten" familien til kjæresten har/hadde, var en hest som enten krever en veldig erfaren rytter, eller en -mann-. Dette fordi han er en engel når han blir leid i grime og leietau ;-)

---

Svar forfatter: villblesa
Besvart den: 18/09/2004 00:11:19
Melding:

nettopp derfor jeg skal ha en utvida veterinærsjekk:)

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 18/09/2004 00:17:03
Melding:

vel..disse er ihvertfall ikke slik.

---

Svar forfatter: karen&irpill
Besvart den: 18/09/2004 18:34:18
Melding:

Lykke til! håper du blir fornøyd med hesten din!=)
karen

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 18/09/2004 22:55:52
Melding:

Jeg har liksom ikke fulgt helt med denne diskussjonen, men, men, pröver å hjelpe litt jeg også.

Hest på helfor ville vel ikke koste like mye som egen hest, siden du ikke trenger betale for den i begynnelsen, bare for stallleie o.s.v. Trenger ikke kjöpe den.

Det med islandshesten som noen sa, hvis du ikke har ridd en ordentlig da vet du ikke åssen den skal gå. Grisepass er noe rare greier.

Det med pengene, jeg vet forsåvidt ikke hvor mye ting koster i Norge, men jeg ville trodd at Islandshestutstyr kostet mer en "vanlig" utstyr. Ikke at du TRENGER islandshestutstyr, men det er ofte bedre, f.eks. salene og sånn.

Å lese böker virker ikke, du lærer ikke å ri av det. Du må gå på kurs, kan vel være litt tregt å ri rundt og rundt hele tiden men lærerikt er det, hvis man har riktig lærer og man fölger med i timene. Det er vel viktig det óg.

Og til slutt: Islandshesten er ikke noen vanlig ponni. Den er en hest. Jeg har kranglet med en teit amerikaner om dette - og jeg sier som för: En islandshest er ikke en ponni. En ponni kan ikke bære voksne time etter time over ulendt terreng i regn eller sludd og vind over 30 m/sek. Det kan islandshesten derimot.
Islandshesten er også den litt stae typen, noen trenger erfaren rytter og noen trenger menn. Eller mannlige kvinner. ;)

Men islandshest er best - ingen protest - allikevel. :) Lykke til med hestekjöpet eller hvertfall med ridinga hvis du slepper å ha egen hest.

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 18/09/2004 23:29:34
Melding:

Islandshestutstyr varierer like mye i pris som alt annet utstyr... Man får saler fra 1000 til over 20000 liksom..
Selv om jeg skal ha hest på for så må jeg allikevel betale godt over 3000kr i mnd.. og når har jeg allerede sagt ifra meg stallplassen..så jeg venter til jeg er ferdig utdanna og har fast inntekt :)

(Og må bare kverulere litt her: Greit nok at en islandshest er en hest i bygningen og ikke en ponni.. Men en ponni KAN bære en voksen i flere timer.. Bare se på Connemaraponniene f.eks..de er jo like hardføre og sterke som en islender.. Måtte bare si det)

Desverre er det ingen islandshestrideskoler i nærheten.. hadde det vært det hadde jeg gått på kurs!
Og jo, du lærer noe av bøker. Du kan lære MYE av bøker.. selvsagt er det noe helt annet å utføre ting i praksis enn å lese om det men jeg tror fult og fast på at bøker kan være med på å gjøre deg til å god rytter. (det holder selvsagt ikke å bare lese da..man må jo faktisk RI for å lære seg å ri.. )

Uansett, takker for all hjelp alle sammen ! Tar med meg lykkeønskningene og pakker de inn..så bruker jeg de om 3, 4 eller 5 år..for da skal jeg bli hesteeier :)

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 22/09/2004 09:18:50
Melding:

nå har ikke jeg sett den, men utifra beskrivelsene er 40000 normalpris for en sånn type hest... 2-3 år tilbake ville du fått en litt dårlig middels hest. nå får du en litt dårlig hest til den prisne. og da snakker jeg om gangartene... hestener bare 7, med andre ord om 3 år er dda den skal være god. nå har den fullt lov til ikke å gå klokkerent. flere som har kommet med gode spørsmål du bør tenke over her, men 40.000 er ikke overdrevent mye for en ok hest med 4-gangarter. iallefall ikek slik prisnivået ligger for tiden. Og dessuten hesten har god stamme og det koster det og :)


men når man først er her, om hesten ikke faller i smak har vi 3 hester til slags på stallen vår ;)
(ja ja veit folk er imot reklame og slikt, men siden debattstarteren er på hestejakt, så tenkte jeg at jeg kunne ta meg friheten)

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 23/09/2004 10:41:20
Melding:

hehe...skal huske på å få med meg en som virkelig kan islandshest neste gang jeg skal se på hest... ( noe som sikkert blir minst 4 år til )

---

Svar forfatter: olda
Besvart den: 23/09/2004 22:01:54
Melding:

det de i amerika kaller rack er jo god gammeldags tolt, og som en sa fremmi her et sted arrangerer de faktisk tøltløp for gamle travere....har vært med på det selv.

---

Svar forfatter: - Mari -
Besvart den: 26/09/2004 23:06:56
Melding:

Du kan ri hesten i tølt til den blir ganske sliten, for så å la den slippe ned i trav, da dette er noe lettere.
Ellers kan du passe på at du flytter hånden frem, og letter litt på setet.
Lykke til.

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 27/09/2004 22:57:45
Melding:

får hoppa mi enkelt i trav i oppoverbakker! er femgjenger - med mye pass, men er lett-tølta. du kan også prøve i snø...ca 20 cm. hugs å ha tøylene lavt og helt rolige. stresser du,stresser hest = tølt/pass.

ville ikke latt hesten tølte til den bli sliten , og så trave.
1. da vil den vell helst slå over i pass
2. da trener du tølten, for hver gang du skal trave må du tølte lengre og lengre...

er viktig å få fram traven- da blir hesten skikkelig løsgjordt og tølten blir mye bedre!

siden hesten passer så må jeg få spørre om du har tilpasset sal...for lang, stiv sal kan gjøre at hesten spenner seg i ryggen - og grisepasser....

den passgaloppen du nevner er sikkert kryssgalopp...veldig ubehagelig å sitte på...

---

Svar forfatter: faxa frå Skar & òfeigur frå Brandegg
Besvart den: 28/09/2004 14:07:09
Melding:

tusen takk for tipsene... ja vi har sjekket salen men den passer! skal prøve ut tipsene så kan seg kontakte deg viss det ikke funker?

mvh trine

---

Svar forfatter: ToneKristin
Besvart den: 29/09/2004 19:06:06
Melding:

jeg har ikke særlig peil på islendinger, må bare få si det med en gang. men, på ridetimen på skolen min for noen dager siden, så gikk det to isiser som har veldig sterk tølt. den ene hadde visst ikke traver på flere år... vi fikk begge i trav ved å la tøylene henge helt, sitte veldig lett og frem i salen, og la hestene gå av seg selv. ikke stresse dem, ikke be dem om noe som helst, bare la de trave.

mvh tone kristin og lolita

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 04/10/2004 22:31:48
Melding:

det stjarna sier er gode tips... travbommer, snø, vann, ulendt terreng og oppoverbakker har alle samme formål: å få hesten til å bli litt ubalansert i tølten så den faller over i trav. elelr at motstanden blir for stor til å tølte.

traver hesten din om du longerer/løslongerer? kan jo prøve det og.. men vann, snø og bratte bakker i gjerne litt ulendt terreng pleier å få de fleste hester i trav. bare husk å skjekke underlaget. hjelper jo ikke mye med trav om hesten tråkker ned i et hull og vrikekr benet. spesielt nå som det er høst er det sleipt ute, og i gjørma kan det skapes skumle hull som dannes under gjørmelaget, og spm man derfor ikke ser... skikkelige feller

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 07/10/2004 08:56:37
Melding:

Ridd i Alliunn nonni en gang.. likte den ikke noe særlig fordi beina havnet helt feil. Liker best top reiteren og de nye astund salene begynner å bli bra, alt for mange islandshestsaler som er for smale i bommen men de 2 merkene + stübben er bra på det:) og draupnir er drit god å ri i:) men kan bli litt smal for store/kraftige hester

---

Svar forfatter: Inga&Sleipner
Besvart den: 07/10/2004 20:51:43
Melding:

Hva legger du i "rulling"??? Sånn hesten gjør eller????

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 07/10/2004 23:08:40
Melding:

Sånn at hesten fks. ruller i travet?
Jeg kan ikke beskrive akkurat hva som skjer, jeg bare vet at tross at det ikke er ønskelig så blir traven veldig behagelig av det. Det er vel uten å være for sikker en blanding mellom trav og tølt.

---

Svar forfatter: SunnivaB
Besvart den: 08/10/2004 16:29:08
Melding:

Når noen hester tølter kan de av og til løfte det ene frambenet mer enn det andre. Det kjennes ut som hesten holder på å gå over i galopp. Dette kalles rulling, eller hopping. Kommer som oftest av at hesten er sterkere i den ene siden enn den andre. Da bruker det å hjelpe å bøye hesten mens den tølter eller å mykgjøre den i sidene i andre gangarter.

---

Svar forfatter: SunnivaB
Besvart den: 08/10/2004 16:41:18
Melding:

Jeg har en draupnir sal. De som erstattet alliunn. Og den er jeg kjempefornøyd med!! Jeg har en hest med litt lang og rett rygg og salen sitter som et skudd. Dessuten får man en utrolig bra sits i den. Ikke sånn typisk stolsits. Man kan variere på hvor man vil feste stigbøylene. Enten litt fremme eller litt lenger bak. Jeg har mine bak.
Draupnir salene ligner mye på alliunn.

---

Svar forfatter: karoline_krokus
Besvart den: 09/10/2004 10:04:24
Melding:

TUUUUUUUUUSEN takk for hjelpa!:D

---

Svar forfatter: karoline_krokus
Besvart den: 09/10/2004 10:08:27
Melding:

glemte å spørre spørsmålet........
hva kan jeg gjøre for å få ren takt?!?! og noen som har tips å komme med?
hadde vært gøy å hvert med i en konkurranse en gang.. *lol*
kleeeemm fra meg:D

---

Svar forfatter: SunnivaB
Besvart den: 09/10/2004 13:07:50
Melding:

Hei.
Det kan hende det hjelper å sko den med litt lenger framhover enn bakhover. Og litt vekt på frambena bruker også å hjelpe. Jeg merket ihvertfall stor forskjell på min hest etter jeg begynte å sko hesten min slik! Men hvis du har en skoer som kan med islandshest så er det bare å si at hesten din er passaktig så vil han/hun sko hesten din deretter.

Det er bra hesten din er løsgjort og myk, uten det kommer du ihvertfall ingen vei. Er hesten passaktig i skritt også? Det kan kanskje hjelpe å skritte og tølte i ulendt terreng. Da blir hesten tvinget til å plassere bena riktig.

Du kan også ri hesten på en stor volte mens du lar den skritte aktivt og lar den gå opp i tølt i noen få sekunder før du tar den ned igjen. Og gjør dette noen ganger til du merker forbedring. Og aldri la hesten gå lenge i passaktig tølt. Ta den ned med en gang du merker at det er ureint. Også kan du ta den opp igjen.
Ellers merker jeg stor forskjell hvis jeg legger salen bare litt for langt frem. Da blir hesten min litt passaktig med en gang.

Kommer ikke på noe mer å skrive her og nå. Men fortell gjerne hvordan det går:)

---

Svar forfatter: karoline_krokus
Besvart den: 09/10/2004 23:58:58
Melding:

har ikke alltid tilgang til ridebane så det er litt dumt men jeg trener mye på sånn på grusveier og i skogen. tenker også å melde meg på et kurs men jeg vil ikke være den eneste med "passaktig hest" hvis du skjønner? hehe. og jeg er ganske ung også (14 år)

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 10/10/2004 11:25:44
Melding:

du blir nok ikke den eneste på kurset med passaktig hest, det er ganske vanlig
prøv og tølt sakte i slangelinjer!

---

Svar forfatter: xxxx
Besvart den: 10/10/2004 22:22:53
Melding:

Du må først sette deg inn i hvilke ben hesten setter i bakken når,se gjerne også på sporene. Altså i hvilken rekkefølge og når er de samtidig og ikke...

Da forstår du fort at bla. trav er 2 taktig, og du kan telle/føle hvert steg hesten tar uansett gangart.

Lykke til,dette kommer etterhvert!
Rytterfølelse kan du ikke lære utifra en bok, du må føle det.

---

Svar forfatter: Inga&Sleipner
Besvart den: 10/10/2004 22:29:33
Melding:

Jepp!! Np forsto jeg spørsmålet!!:P Rulling i gangarter er noe jeg sliter med selv, og er helt enig med Shadowfax i at reine gangarter er best!:)

---

Svar forfatter: Inga&Sleipner
Besvart den: 10/10/2004 22:31:45
Melding:

Du kan lese i bøker hvor mange takter det er i hver enkelt gangart, men du må sitte på en hest for å forstå det!! Du kan høre å føle hvor mange takter det er i gangarten hvis du prøver!:)

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 11/10/2004 09:59:54
Melding:

Utnytt trærene;) som blomts sa er det å få hesten løs og ledig en viktig start for å renske takten. Bøy og tøy hesten rundt trær når du er på tur, ri versader, sjenkelvikninger og slangelinjer langs veiene og finn en åpen plass du kan ri volte på. Bruk litt fantasi så finner du sikkert overraskende mange fine steder å trene og myke opp hesten. Har du tøtet mye? er du erfaren og vet godt hvordan man skal ri tølt kan det å tølte i slake nedover bakker være veldig bra, men det er viktig at du rir hesten fram slik at den ikke bare havner enda mer på framparten. Rir du riktig i nedoverbakken vil hesten sette seg mer på rumpa lette litt fram og mest sannsynlig få rensket takten også:)

Og helt til slutt, kurs er bare bra og meningen med kursing er å løse problemer og komme videre. Stjarna har rett, du er garantert ikke den eneste med en hest med taktfeil ;)
lykke til !

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 11/10/2004 10:02:33
Melding:

Hei hopp. på stevne er det delt inni 3-4 aldersklasser og for hver av aldersklassene er det 2-7 disipliner. Passaktige hester er veldig vanlig. Kan svare mer litt senere men nu må jeg på skolen.

Har du plass gå på : www.feif.org og last ned Fipo. FIPO er regelverket for islandshestkonkurransene og beskriver nøye alle disipliner ;)

---

Svar forfatter: karoline_krokus
Besvart den: 11/10/2004 15:06:45
Melding:

Hvordan øvelser gjør du for å prøve å forbedre det?
kløøømm

---

Svar forfatter: karoline_krokus
Besvart den: 11/10/2004 15:10:10
Melding:

Så hvis gangarten er to-taktig så hører man to slag om gangen sammenhengene på en måte donk donk? hehe. eller at det går fortere mellom slaga i 4-takt enn 2-takt?
takk for hjelpa!

---

Svar forfatter: xxxx
Besvart den: 11/10/2004 15:17:31
Melding:

Som jeg skrev må du se på hvilke bein som flyttes når.Deretter kan du prøve å føle om du kjenner hvilken takt det er i hvilken gangart.

---

Svar forfatter: Inga&Sleipner
Besvart den: 11/10/2004 18:15:16
Melding:

Det blir på en måte hørenes ut som "dunk-dunk" ja!!:) Hvis det er to takts gangart så!!:P

---

Svar forfatter: karoline_krokus
Besvart den: 11/10/2004 21:32:42
Melding:

Men åssen kan man høre at takta blir to-taktig? i tølten?
er det det samme som at den blir travaktig? kjenner man at to bein setter i bakken samtidig da...? Da er det mulig jeg forstår.. *går litt i surr*
kleem

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 12/10/2004 16:45:24
Melding:

dessverre er det ikke så enkelt at 2- takt = travtakt for passtakten er også 2-taktig. Om du rir de forskjellige gangartene på relativt fast underlag er det bare å høre etter, legg merke til "dunkene" så vil du snart høre det. Men det viktigste er å kjenne, rir du på en myk bane er det omtrent umulig å høre takten. Å kjenne takten er en trenings og litt medfødt sak. Har inntrykk av at du nettopp har fått deg hest, stemmer det? i så fall må du bare gi deg selv tid, når du har hatt hesten en stund kan du ri utenstigbøyler å fokusere på bevegelsene til hesten og på den måten merke hvordan den flytter bena, dette kan også gjøres med stigbøyler men du kjenner takten bedre uten.

som sagt det er en treningsak, utnytt kurs og kompetanse du måtte ha rundt deg. og har du muligheten er det bra å ri andre hester enn din egen for å kjenne forskjellig takt.

---

Svar forfatter: Elisabeth E
Besvart den: 13/10/2004 17:41:57
Melding:

Shilamon sin forklaring er grei, men ikke helt korrekt.

vanligvis, på større stevner deles man inn i 4 aldersgrupper, barn, junoir, ungrytter og senior.
barn er opp til 13 år tror jeg,
junior fra 13-16 (eller 17....)
ungrytter 17-21
senior fra 16 og oppover , altså valgfritt
ikke helt sikker, men det er i alle fall ikke så langt fra sannheten.
på små lokale stevner skiller de som regel bare mellom junior og senior. grensen går ved 16 år.

klasse inndelingen bommet Shilamon litt på.
V1 betyr at man er alene på banen, og bestemmer programmet sitt selv.
du skal ri 4 1/2 runde og vise skritt (SKAL være 1/2 runde) trav galopp, arbeidstølt og hurtigtølt.
det samme gjelder F1, bare at arbeistølten er erstattet med arbeids til middels tempo, og man viser to strekker pass istedet for hurtigtølt.
VALGFRI REKKEFØLGE!


tølt T1 rir man også alene. først arbeistølt, snu og økninger, til slutt hurtigtempo. en runde av hver.

V2 og T3 foregår som shilamon har beskrevet, 3 og 3 på banen som regel, og fast program. v2 = arb.tølt, trav, skritt, galopp, hurtigtølt. dette er et standard program, ries på speakers kommando, inntil 3 runder per gangart mener jeg.

i tillegg er det feif-klasser der det gies karakter for sits og innvirkning, og man kan velge hurtigtølt eller hurtigtrav som hurtiggangart.

lykke til!

Elisabeth

---

Svar forfatter: karoline_krokus
Besvart den: 13/10/2004 20:09:47
Melding:

Vet du hvem klasser der man kan ri hurtigtrav i stedet for hurtigtølt er?
Hesten min har ikke så godt hurtigtølt så kunne vært greit å vite..

Kopi av melding:

V1 betyr at man er alene på banen, og bestemmer programmet sitt selv. du skal ri 4 1/2 runde og vise skritt (SKAL være 1/2 runde) trav galopp, arbeidstølt og hurtigtølt

Betyr det at det man skal ri 4 1\2 runde TILSAMMEN eller hva?

Kopi av melding:

i tillegg er det feif-klasser der det gies karakter for sits og innvirkning, og man kan velge hurtigtølt eller hurtigtrav som hurtiggangart.

Er disse klassene i de fleste stevner? Og vet du hva de heter?
TUSEN TAKK FOR HJELPA!!

---

Svar forfatter: Elisabeth E
Besvart den: 14/10/2004 21:26:26
Melding:

det ries en runde trav, en runde galopp, en runde arbeidstølt, en runde hurtitølt og en halv runde skritt i V1.

i FEIF-klasser (eller er det FYC det heter nå...?) rir man valgt hurtiggangart, tølt eller trav. denne klassen arrangeres som regel bare på lokale små-stevner.

Elisabeth

---

Svar forfatter: Birgitte&Kongen
Besvart den: 15/10/2004 14:40:59
Melding:

FYC-klassene, som de het før, har nå blitt tatt inn i FIPO og heter nå V3, V4, V5 etc og T3, T5, T6 etc. Som Shilamon sa, ta en titt på feif.org for oppdatert liste over hva som er hva og hvilke disipliner som innebærer hva.

I junior og barne klassene ris ofte tøltprogram slik (ved +-tegner bytter man hånd);
Arb.tempo + fritt valgt tempo eller
arb.tempo + økninger eller
arb.tempo + arb.tempo eller
fritt valgt tempo + fritt valgt tempo

I firgangsprogramene bruker man som oftest
1 runde arb.til middel-tempo tølt
1runde arb. til middel-tempo trav
1 runde arb.tim middel-tempo galopp
1/2 runde skritt
1 runde hurtiggangart tølt eller trav

:) Bare spør hvis du lurer på noe mer!

---

Svar forfatter: Svala_4ever
Besvart den: 15/10/2004 21:26:46
Melding:

Hesten min er 3-gj, siden hun foretrekker trav istedet for tølt. Hun er veldig, veldig vanskelig å få i tølt. Har dere funnet ut hva denne "mystiske-gangarten" er da? Lykke til

-E-

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 15/10/2004 21:35:36
Melding:

Jeg vet ikke om bøker, men denne siden er veldig god og inneholder absolutt alt av farger, skygger og tegninger en islandshest kan ha - samt gener. (Den har også bilde av en veldig interessant farge som kun finnes hos noen svært få islandshester på island - nemlig svart & fuks pinto.)

Icelandichorse.is

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 15/10/2004 22:03:00
Melding:

Takk! :D Har titta litt der inne nå og er imponert over alle de spennende fargene som finnes!
utrolig mange stilige farger som man omtrent aldri ser i real life... *drømme om gråflekkete og rødskimlede isiser*

---

Svar forfatter: Inga&Sleipner
Besvart den: 15/10/2004 22:12:26
Melding:

Du finner også utrolige fine farger i bøker om islendinger..... Har ikke noe navn men!! I min store, kloke hestebok står det også at islendinger kan ha ALLE mulige farger!!:)) Diggbart!:P

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 16/10/2004 18:10:54
Melding:

http://otneim.net har mye info om islandshest og farger!

---

Svar forfatter: karoline_krokus
Besvart den: 19/10/2004 21:44:30
Melding:

Hmm. Synes det er litt vanskelig å finne fram på internett sia, men det kan vel egentlig ikke dere hjelpe meg noe særlig med. hehe. ekke så veldig god i engelsk, menmen Tusen takk for hjelpa da!
Få se om jeg tør å melde meg på en liten konkuranse til våren.. hehe

---

Svar forfatter: karoline_krokus
Besvart den: 19/10/2004 21:52:13
Melding:

hei igjen=)
surfa litt rundt der og fant fipo'n. nå gjelder det bare å lese alt samma! hehe.

---

Svar forfatter: Eikdokka
Besvart den: 21/10/2004 19:02:30
Melding:

har ikke peiling!! hehe.. men hesten er solgt nå...

---

Svar forfatter: avur
Besvart den: 22/10/2004 15:54:04
Melding:

På otneim.net finner du sikkert en link til Silverkedjan Islandshästgård, der Tim Kvick har skrevet litt om farger hos islandshesten. Hun skriver på en måte som er lett å forstå! Ellers kan jeg anbefale ei dansk bok som heter Hestenes farver, av Anne Pfaff Ussing. Den er også veldig god på det meste. Islandshestens farger har et eget kapittel.

Islandshester kan ha NESTEN alle farger og fargekombinasjoner - unntakene er "appaloosafarget", altså prikkete; frame overo (som er vanlig hos am. Paint horse) og sannsynligvis champagnefargen man finner i USA, blant Tennessee Walking horses blant annet. :) Se www.ichr.com :)
Oi, og på icelandichorse.is står det om en hingst som kanskje er champagnefarget, men som aldeles ikke er det. Det står videre om en annen slags farge som de kanskje har der, men ikke ta det så fryktelig alvorlig :)

---

Svar forfatter: avur
Besvart den: 22/10/2004 16:12:01
Melding:

Kopi av melding:

Jeg vet ikke om bøker, men denne siden er veldig god og inneholder absolutt alt av farger, skygger og tegninger en islandshest kan ha - samt gener. (Den har også bilde av en veldig interessant farge som kun finnes hos noen svært få islandshester på island - nemlig svart & fuks pinto.) Icelandichorse.is Opprinnelig postet av Formosissima

Svart og fuks pinto? Om du leser litt om farger skjønner du at en slik farge ikke kan finnes. Det er mulig at du mener ei berømt hoppe som het Miljón, hun var (er?) rød og mørkrød flekkete. Det viste seg imidlertid at fargen ikke var genetisk betinget, snarere et merkelig resultat av temperaturendringer i livmoren. Dr. Philip Sponenberg, anerkjent genetiker og forfatter av boka Equine Color Genetics (fås kjøpt for en dyr penge på de fleste nettbokhandler :p), reiste til og med til Island for å se på hoppa, men ble etter sigende skuffet over å oppdage at det var et engangstilfelle. Slike ting skjer iblant, hvis du vil lese mer kan du søke etter fullblodshesten Catch A Bird, en mørk brun hest som er født med hvite, vertikale striper på kroppen. Gøy farge, men dessverre bare en vilkårlig mutasjon som har vist seg å ikke være arvelig. :) Og mens jeg skriver kan jeg legge til at brindle-genet heller ikke er påvist hos islandshesten, noe jeg glemte å si i det andre innlegget, men ellers er islandshesten en utrolig fargerik rase. :D

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 22/10/2004 17:26:01
Melding:

det er ei hoppe i sverige som er rød og svart-flekkete!! har sett bilde av henne på bukefalos.com!!!
så da er det et toganstilfelle

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 22/10/2004 18:05:11
Melding:

Jeg har nå en gang bare lest på denne siden, så jeg har absolutt ikke utpekt meg som noe ekspert på farger. Beklager om det virker slik.

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 22/10/2004 18:18:32
Melding:

Uansett er det veldig pent å se på :)

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 22/10/2004 18:33:07
Melding:

Fant en annen hest med en slik farge: FRS Reckless Dan.

http://www.gruenzoo.com/brindled.html

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 22/10/2004 19:54:33
Melding:

Det er "mange" brindle hester. :-)
Selv liker jeg bulanaya, som er det russiske navnet på den spesielle "gullfargen" akhal-teke hestene kan ha. (Bare synd jeg ikke liker eksteriøret på de hestene..)

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 22/10/2004 20:42:53
Melding:

Eksteriøret på akal teke er noe "skranglete" ja.. de ser liksom ikke ut til å være istand til å bære noen vekt..selv om de sikkert er sterkere enn det de ser ut som.. Synes de ser lange og hengslete ut.. Men den metallicfargen noen av de har er dritstilig :D Finnes det andre raser med den fargen ? Har ihvertfall aldri sett det på andre raser...

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 22/10/2004 22:10:44
Melding:

nå liker jeg for tiden movindott da ;o) men det kanskje mest fordi den svarte hoppa mi er bedekka med en movindott - og da er jo sjangsen der!!! (for å få movindott-føll)

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 22/10/2004 22:56:48
Melding:

movindott er stilig =) Er svak for palomino, skimmel, prikkete og flekkete jeg da :D Og jeg synes fargen på heste-zebra ("zorse") hybrider er stilig, "halveis"stripete!

---

Svar forfatter: Tøft
Besvart den: 23/10/2004 18:33:20
Melding:

Hei!!! du trenger ikke gå inn på feif sine sider for å finne FIPOen, men gå inn på sidene til dansk islandshestforening og da inn på sidene mes sport og derifra inn på RID. Der står FIPO på dansk... det er ikke så vanskeli som feif sine sider for det kan til tider vere ganske vanskeli... link til Dansk islandshestf. finner du under linker på NIHF sine sider.....

---

Svar forfatter: avur
Besvart den: 01/11/2004 14:22:21
Melding:

Kopi av melding:

Fant en annen hest med en slik farge: FRS Reckless Dan. http://www.gruenzoo.com/brindled.html Opprinnelig postet av BabyLunah

Hehe, der er jo Catch A Bird... Han er ikke brindle slik som f.eks. Reckless Dan er, fordi brindlefargen kommer av et gen som arrangerer mørk farge som kommer av sty-genet (sooty eller smutty) i striper. Komplisert, ja, og derfor er fargen så sjelden. Bird har hvite striper på mørk bakgrunn og har, såvidt jeg vet, ikke nedarvet disse stripene til sine avkom. Men han ser iallfall veldig flott ut :)

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 08/11/2004 03:00:41
Melding:

Heisann!

Det der ligner på min gamle Lex-sal! Første salen jeg kjøpte til Dimmbrá!
Da kostet den 2000 kroner ny (er 10 år siden). Etter 4 år med salen, så rullet Dimmbr´seg med den, noe som resulterte i at bommen ble skjev. Dette var ikke bare-bare å rette opp! Bommen var av jern (!), og jeg måtte skifte ut hele greia. Men læret har faktisk holdt i 10 år! I for-fjor byttet jeg ut min med en hrafnsal som passer Dimmbrá som hånd i hanske. 2000 skulle gamleeieren ha for salen, men hun tok Lex'en min for 500 kroners avslag i den prisen.

Hvis det er en lex-sal, så tror jeg ikke du kan satse på å få så mye penger for den hvis du selger den! Passer den hesten din, så er den mer verdt i bruksverdi. Kan sammenlignes i kvalitet med hooks sin billigsal (Ulan).
Det var Fossum Salmaker som solgte Lex-salen i sin tid. Jeg vet ikke om disse salene selger lengre :)

Klem fra Ine!

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 10/11/2004 10:57:31
Melding:

Kopi av melding:

det er ei hoppe i sverige som er rød og svart-flekkete!! har sett bilde av henne på bukefalos.com!!! så da er det et toganstilfelle Opprinnelig postet av stjarna

Milljón frá Grund var også röd + svart. Bilde: http://www.icelandichorse.is/miljon.jpg

---

Svar forfatter: avur
Besvart den: 11/11/2004 13:22:47
Melding:

Miljón var rød og mørkrød.

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 11/11/2004 13:48:41
Melding:

Uansett er vel rød og mørkerød pinto en ganske sjelden farge?

---

Svar forfatter: avur
Besvart den: 12/11/2004 23:03:25
Melding:

Formosissima: Ja! Men nå dreier det seg ikke om et alminnelig farge- eller mønstergen, snarere en mutasjon. Nå er jo alle ikke-blakke fargegener også mutasjoner, men i dette tilfellet er det ikke arvelig. Synes jeg leste et sted at hoppa ikke kunne få føll? Enten det, eller så nedarvet hun ikke den spesielle fargen sin i alle fall. Men som navnet tilsier, er det en meget spesiell farge :)

Jeg var forøvrig på et foredrag her forleden, om hvorvidt champagnegenet finnes hos islandshesten eller ikke. Det var faktisk en hel del hestefolk som møtte opp :) Er det noen som holder slike foredrag i Norge? Vet jo ikke om det var i regi av noen avlsforening eller noe. Uansett, det var kanskje ikke så interessant som jeg hadde håpet, men konklusjonen lød iallfall "Nei". :)
Men foreleser hadde reist rundt omkring og tatt bilder av hester med spesielle farger og egenskaper som kan forveksles med champagnefargen, og jammen er det mange rare fargekombinasjoner å finne på Island! Det er jo også en av de tingene som gjør det ekstra gøy å holde på med islandshest.

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 21/11/2004 12:07:24
Melding:

Vræl. Ikke si sånt når jeg ikke har TV -eller- noen til å ta det opp for meg :-s

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 21/11/2004 12:13:49
Melding:

Hehehe...sorry

---

Svar forfatter: Ixnay
Besvart den: 21/11/2004 14:25:09
Melding:

Formosissima: Du kan jo se det på webtv da. Vet at tv2 (tv2.no) har et utvalg av programmer de har sendt der. Noen koster penger, men ikke alle. Kanskje det blir et av de som er gratis :)
Skader ikke å ta en titt.

---

Svar forfatter: MyLittlePony
Besvart den: 21/11/2004 16:30:11
Melding:

Hei! nesten alle farger er fine, jeg ville bare si at den fargen jeg digger er den som er på islendingen min. han er mørk grå, med svart hode, rød ytterst i manen og noen sebra striper på bena!
hva heter den fargen?? hilsen stigur og carro;)

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 21/11/2004 18:36:28
Melding:

Bortsett fra champagnefarge og prikkete, hvilke andre farger finnes IKKE hos islenderen??

Farger er gøy :D:D:D

---

Svar forfatter: -Leiknir-
Besvart den: 21/11/2004 18:41:33
Melding:

sunshine; kan fargen din være mørk mósott/musegrå?? hvis du går inn på vipen min ser du ei musegrå/mósott hoppe - grå - med mørkt hode og bein og tydelig ål, som heter olga!!

gleder meg til stjarnas føl...håper det blir movindott med stjerne

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 22/11/2004 09:29:32
Melding:

Kopi av melding:

Hei! nesten alle farger er fine, jeg ville bare si at den fargen jeg digger er den som er på islendingen min. han er mørk grå, med svart hode, rød ytterst i manen og noen sebra striper på bena! hva heter den fargen?? hilsen stigur og carro;) Opprinnelig postet av ¤sunshine¤

Móálótt, kolótt.

---

Svar forfatter: avur
Besvart den: 22/11/2004 15:25:23
Melding:

babyLunah,

følgende farger og mønstre er ikke funnet hos islandshest så vidt jeg vet:

Brindle


Frame overo


Sabino


Ellers kan islandshester ha så å si hvilken fargekombinasjon som helst!

Her er forøvrig en fin side som forklarer hvordan farger nedarves og påvirker hverandre på en bra måte: http://www.equinecolor.com

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 22/11/2004 16:35:58
Melding:

Takk :D
Farger er et spennende tema... :)

Er islandshesten den rasen med størst fargespekter.. ?

---

Svar forfatter: avur
Besvart den: 22/11/2004 23:00:15
Melding:

Ja, sinnssykt gøy med farger, synes jeg iallfall :)
Det er jo også greit å vite litt om hvordan farger kan og ikke kan nedarves, så kan man svare klokt når foreldre eller venner spør hvordan i alle dager den hvite (grå!) hoppa kunne få et svart føll, osv :)

Tja, islandshesten er iallfall høyt oppe på lista over fargerike raser. Andre som er (minst) like varierte er mustangen, der finner man jo utrolig mange farger, inkludert leopard-/appaloosa-komplekset (prikkete dekker jo ikke alle variantene appaloosaen kommer i :), og sør-amerikanske hester som den argentinske criolloen. Criolloen kommer i alle mulige farger (men kanskje ikke champagne? Litt usikker på sølvgenet også, men det finner jeg forhåpentligvis ut i desember!). Imidlertid er man ikke så glade i tobianoer og andre flekkete hester i Argentina, heller ikke i "dobbeltgule" hester (dvs. cremello, perlino og smoky cream). Jeg har blitt fortalt at det er fordi hester med lys hud og lyse øyne har problemer med den sterke sola i Argentina. Men i andre sør-amerikanske land godtar man flekkete hester. Digresjon, hm :)
Morgan-hester er også ganske fargerike, selv om mange oppdrettere (i USA seff) fremdeles liker hestene sine svarte, brune og røde ;) Tror de kommer i palomino, borkete, gulsvart, sølvbrun/-svart og iallfall sabino. De kan uansett ikke måle seg med islandshestene.
Men poenget er vel at det ikke er noen regler som ekskluderer islandshester og mustanger med "avvikende" farger å brukes i avl/forplante seg, så derfor har de i dag et bredt fargespekter. Godt mulig at dette gjelder andre raser som jeg ikke vet så mye om også.

Oi, vet du hva, jeg kom på en farge til som såvidt jeg vet ikke er bekreftet i den islandske genpoolen; dominant hvit:
http://www.vgl.ucdavis.edu/~lvmillon/coatcolor/coat1.jpg
En veldig sjelden farge som maskerer ALLE andre fargeanlegg, samme hvor dominante/epistatiske de er, men som sannsynligvis er dødelig i dobbel dose. Hesten fødes hvit (eller noenlunde hvit), med rosa hud og brune øyne. Ei venninne fortalte om to føll som visstnok ble født hvite her på Island, men jeg aner ikke om det stemmer og hva årsaken i så fall er. Så foreløpig får vi regne dominant hvit til de ikke-eksisterende gener! (Hos islandshest, altså).

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 22/11/2004 23:54:26
Melding:

Finnes nordlandshesten i champagne da?

Hvilke farger er de minst utbredte?

---

Svar forfatter: avur
Besvart den: 24/11/2004 02:13:46
Melding:

Nordlandshesten kommer dessverre heller ikke i champagne :) Såvidt jeg vet, er det bare Tennessee Walkers, Saddlebreds, Paints og Quarters som har champagnegenet, pluss selvfølgelig krysninger med disse rasene. (Vet at det finnes en amber champagne 3/4 araberhingst i Tyskland). Ellers nevnes et mulig tilfelle av champagne hos Connemara (eller New Forest?) helt bakerst i boka "Hestenes farver" av Anne Pfaff Ussing. (Men hun nevner også at champagnefargen finnes hos enkelte islandshester, noe som altså ikke stemmer).

En farge som er sjelden i én rase, kan være vanlig i en annen; for eksempel konstantskimmelgenet som er uvanlig hos de fleste raser, og ikke-eksisterende i en del, men som er meget vanlig i noen tunge hesteraser (les: Ardenner, belgisk trekkhest osv). Men noen farger er jo meget uvanlige selv i de raser hvor de forekommer.

Brindle er vel en av de aller mest sjeldne, det samme vil jeg tro om dominant hvit. Splashed white (svensk: bukskäck) http://www.equinecolor.com/photos/splash5.jpg er det mest sjeldne pintomønsteret, men det er faktisk ikke så uvanlig hos islandshesten. Dette http://www.equinecolor.com/photos/lacing1.jpg merkelige mønsteret er også meget uvanlig. Hos fjordhesten er gulblakk (rød + cream = palomino + blakk = gulblakk), jeg vet om tre fjordinger med denne fargen i Norge. Og visste du at det finnes renrasede, røde friesere? http://www.equinecolor.com/photos/chestnutfriesian.jpg. Rødt nedarves recessivt og kan ligge skjult i mange, mange generasjoner for så å dukke opp ut av det blå. Ifølge eieren av denne hesten finnes det fire nålevende, røde friesere - men de kan jo ikke registreres på lik linje med svarte hester.
Også spørs det hvor grensen går mellom farge og fargekombinasjon. I teorien er det jo mulig for én hest å ha en kopi av alle tenkelige fargegener - hvordan den ville sett ut kan man jo bare tenke seg! (Sannsynligvis ville den vært hvit, enten på grunn av dominant hvit, gråskimmelgenet, eller en kombinasjon av fire ulike pintomønstre). Eller se på denne islandshesten: http://www.icelandichorse.is/tricky/FurduhesturOmars3.jpg: svart + agouti + cream + sølv + tobiano + splashed white = sølvborket flekkete (silver dapple buckskin tobiano splash) og en meget spesiell nyanse :)

---

Svar forfatter: Skogstroll
Besvart den: 24/11/2004 08:53:55
Melding:

Jøss... champagne genet er såpass sjeldent .. :-O

Birdcatcher Spots var spesielt! Så ut som snø..


De linkene fra equnecolor går forresten ikke an å åpne..det står bare at den er "stolen" og viser et "forbudtskilt" :|

Men takk for nytting infomarsjon! :D Skulle likt å lært mer om gener, det virker spennende!

Hva skiller champagne fra blakk?

---

Svar forfatter: avur
Besvart den: 24/11/2004 13:06:07
Melding:

Oi, sjekka ikke om bildene vistes eller ikke! Du kan jo gå til selve siden og se, det er en veldig oversiktlig side. (Eller kanskje copy&paste? Det virka for meg i alle fall).

Både blakkgenet og champagnegenet er dominante og vises selv om hesten bare har én kopi. For å ta blakkgenet først, så bleker det hestens grunnfarge (rød, svart eller brun, men hesten kan selvfølgelig ha en hvilken som helst farge + blakk) på en litt spesiell måte. Kroppen er lysere enn hodet og beina, hodet har som regel en mørk maske og beina har mørke punkter og sebrastriper. Videre har hesten en ekte ål som går fra panneluggen, gjennom manen (midtstol), over ryggen og ned i halen (fjær). Ålen kan være veldig lys og vanskelig å se på hester med lyse nyanser eller flere enn ett bleke-gen (blakk, cream, champagne og sølv hører til disse); slik som gulblakke eller BEC-blakke (blue eyed cream). Pelsen på en blakk hest vil aldri bli like blank som pelsen på en ikke-blakk hest, fordi genet gjør at pigmentet sitter i klumper på én side av hårstrået og ikke jevnt fordelt som på andre hester.
Fjordhesten har fem anerkjente farger: Brunblakk, rødblakk, gråblakk (tidligere grå), ulsblakk (som er borket + blakk, disse hestene er ofte nesten hvite, men med veldig mørke eller svarte tegninger, skjønte ofte har de ingen tydelig maske. Men det vet du kanskje godt :), og gulblakk (palomino + blakk, som regel veldig lys, nesten hvit, uten tydelige avtegn, selv om de er der!). I tillegg er det mulig at noen hester som er registrert som gråblakke, egentlig er gulgråblakke (smoky blue dun), dvs at de er gulsvarte på bunnen. En svart hest med cream-genet ser ofte ut som en helt vanlig svart hest. Nå vet jeg jo ikke om noen gråblakke hester i Norge er etter ulsblakke eller gulblakke og dermed kan ha denne fargen, men i teorien er sjansen til stede.

Champagnegenet bleker også hestens grunnfarge, men på en litt annen måte. Effekten kan minne om den som cream-genet gir (palomino, borket og gulsvart), men hestene har alltid lys hud og lyse øyne. Som regel fødes de med blå øyne, som blir mørkere etterhvert som de blir eldre. Et tynt lag med brunt pigment vil danne seg over det blå slik at hestens øyne ser grønne ut, og etterhvert kan de bli lyst nøttefargede. Huden er rosa eller mørk rosa med mørkere ("lilla") fregner som sees best på mulen, rundt øynene og rundt kjønnsorganene. Pelsen er like blank som på en annen hest, og en del champagne-hester har en metallisk glans, omtrent som en Akhal-Teké. De forskjellige champagnefargene kan du se her: http://www.ichregistry.com/colors.htm
Rød + champagne = Gold
Brun + champagne = Amber
Mørkbrun + champagne = Sable (nytt for meg :)
Svart + champagne = Classic
Det er iallfall grunnfargene. Har hesten andre fargegener, tas disse med i betraktningen: Brunblakk + champagne = amber dun, palomino + champagne = gold cream, osv. Tidligere, før man skjønte genetikken bak champagnefargen, var det vanlig å kalle classic-hester "lilac dun". Champagnehester har selvsagt ingen blakk-karakteristika med mindre de også har et blakk-gen: altså ingen ekte ål, mørk maske osv.

Hvis du nå vil lære mer om gener, er det i grunnen bare å søke litt rundt på nettet, det finnes masse nyttige sider! (Bare husk å være bittelitt kritisk :)

---

Svar forfatter: AneBlidaBranaTindra
Besvart den: 01/12/2004 19:37:35
Melding:

Heisann!!

Har nok bare en hingst i hodet nå, men kan undersøke om det er flere. Er ikke sikker på om han jeg tenker på er i nærheten mer, men i sommer sto han på Brøttum. Hlekkur fra Hofi. Innmari fin hest(Bedømmeslen fra Island 1996: eksteriør 7.98, rideegenskaper 8.84, totalt 8.41)Er ikke helt sikker men tror bedekkingen der koster mellom 4-5000 kroner. Faren hans er Nattfari fra Ytre-Dalsgerdi. Hoppa mi har vært bedekt med ham. En skikkelig gentelmann. Det ble ikke føll da men.. Han har hatt bra bedekningsprosent. Ingen juksemaker det her gitt!!

Hilsen fra lille meg

---

Svar forfatter: AneBlidaBranaTindra
Besvart den: 05/12/2004 21:46:16
Melding:

Hei hei!! =)

Hlekkur er blitt brukt av mange. Det jeg vet om de siste årene er at han har vært på Ring og på Brøttum. Har sett mange av avkommene hans, og de ligner på faren sin. Ikke så gamle enda de jeg har vært borti, men de er rolige, snille og lett å ha med å gjøre. Gangartene har det vært srore forventningene til. Folk hadde jo ikke samlet ca. 30 hopper til en dårlig hingst!!??Men jeg er enig i at det kommer veldig an på hoppa og. Noen har kanskje sett ham på Mjøsmot en gang, husker ikke hvilket år. Men jeg må tilføye at jeg er ikkeno ekspert på hingstevalg, bare slik at det er klart. Bare sier mine egne erfaringer og det jeg har hørt og sett.

---

Svar forfatter: Elisabeth E
Besvart den: 13/12/2004 11:05:46
Melding:

Må si meg enig med Shadowfax jeg altså, velg nå for all del en hingst som utfyller din hoppe! det finnes SÅ mange dritthester i ordets riktige forstand der ute, at det er da ikke vits i å med vilje sette flere til verden.

Ellbell sier :
Hingsten bør ikke nødvendigvis være en superhest med masse premieringer osv

unnskyld? hvorfor skulle du ha føll på hesten din sier du? jeg mener at man har et vist ansvar for hva man setter til verden.
hadde det vært opp til meg skulle KUN kårede hopper og hingster vært tillatt i avl. det er alt for mange som setter føll på hoppene sine uten å tenke på om de i det hele tatt har noe positivt å tilføre rasen.
nå snakker jeg ikke om deg altså Ellbell, men om hesteeiere generelt.
men vær så snill, tenk over hvilken hingst du velger, og hvorfor!
ikke bare ta den nærmeste.

ang hingster på østlandet, så finnes det en del, og mange blir jo forflyttet rundt i løpet av sesongen.
Jarl er jo en knakende fin hingst, selv om vi ikke har sett noe særlig til avkommene hans enda. Ási er også et alternativ, avkommene hans begynner å komme opp i ridbar alder, og mange ser fine ut.
ellers har jeg selv en forkjærlighet for Kolgrimur, og håper han holder såppass lenge at jeg selv kan vurdere og bruke han på min hoppe.
Spegill skal vel ogås avle allrighte avkom., og han holder vel til østpå?
Hlekkur derimot har jeg sett "live" en del ganger, han har i alle fall ikke imponert meg.

Elisabeth

---

Svar forfatter: Ellbell
Besvart den: 14/12/2004 10:09:12
Melding:

Elisabeth E
Jepp, helt enig forsåvidt "hingstvise"...veit ikke helt hva jeg mente med den kommentaren, men den er nå i hvertfall slettetHoppa mi er nå ikke kåret, men hun har gitt fine avkom, hun har god gange og supert gemytt dessuten er bra "stamtavle" og ettersom jeg vil beholde føllet selv og ikke driver konkurranse på høyt plan, ser jeg ikke noe galt i mine intensjoner i hvertfall, selvom jege r helt enig i at det er altfor mange som bare får føll for å få. Selv har jeg lyst til å ha et avkom etter Þyrla selv og det er derfor jeg bedekker henne.
Var vel av den oppfattning at billigere jo bedre, men har forkastet det fullstendig...Kvalitet vil jeg jo ha, så kåret hingst blir det uansett
Grunnen til at jeg vil ha en hingst i nærmere omkrets er at jeg er avhengig av foreldre til å kjøre, og av foreldre, min stefar som er litt sær på dette med å kjøre hest=)

Liker Sproti fra Hæli, og han står ikke sånn uoverkommelig langt vekk heller. Dessuten er priseen på bedekning ganske rimelig synes nå jeg...

Þyrla har tre føll fra før som hennes forrige eier eier, det ene er vel solgt. En av dem er etter Goði fra Valen, og en etter Kolgrimmur, sinnsykt fine hester det!

Vet noen forresten noe om Harry fra Stugudal?
Ellbell&Þyrladyret

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 14/12/2004 10:57:19
Melding:

Se opp for Sunnanvindur fra Langholti II om han blir kåret ;-)

---

Svar forfatter: Hefa
Besvart den: 14/12/2004 19:38:21
Melding:

hei.
Vet ikke sikkert, men en venninne av meg på nvh kommer kanskje med en ny islendinngshingst til Oslo over nyttår. Kan si fra når jeg vet mer dersom det er interessant

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 17/12/2004 17:06:50
Melding:

Å trene en islandshest er omtrent det samme som å trene en dressurhest. Forskjellem ligger i at vi ofte har litt flere gangarter å tenke på:)
Hesten har ikke så god tølt? hva legger du i det? forskjellige tips som kan hjelpe. For å få hesten ned på tøylen (altså slippe i overlinjen, løfte ryggen og ikke bare knekke i nakken) så er det viktig å trene på løsgjørende og samlende øvelser. Løshopping(stuss også), klatring, trav, gallopp og overganger er noe man kan jobbe med for å få hesten til å bruke ryggen sin.
Men er litt vanskelig å hjelpe deg med treningsplan når man ike har sett hverken deg eller hesten din. Rir du for instruktør noen gang? Hvis du gjør det forslår jeg at du snakker med han/henne om hjelp:) Og om du ikke gjør det, kan du håpe at noen her har gode forslag eller ta kontakt med en instruktør eller erfaren rytter som kan hjelpe deg:)

---

Svar forfatter: karen&irpill
Besvart den: 18/12/2004 10:03:48
Melding:

Hei=)

Før så hadde han bare grisepass, men nå tølter han ihvertfall. Ikke så veldig god løft, og heller mot passtakt. Skal snart på vårt første kurs (sammen), og håper jo det hjelper;)
Han er ganske god i dressur, og synes det også er ganske gøy, så jeg rir han jo en del i det. Men vi har ikke ridebane, så det blir jo endel på grusveiene rundt omkring. Skal få prøve å dra på kurs regelmessig også:)

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 19/12/2004 20:45:07
Melding:

så bra at dere skal på kurs:) med hvem da? Husk å be om tips, råd og hjelp videre.

Og om du mangler bane, har du en parkeringsplass, et gjorde eller et åpent skogsholdt? da kan du lage en provisorisk bane der;)

---

Svar forfatter: karen&irpill
Besvart den: 19/12/2004 22:16:25
Melding:

Hei igjen:)
Det er ikke noen kjente (i trenere), "bare" to ridelærere fra rideskolen. Men hvertfall hu ene er veldig flink.
Det skal jeg gjøre=)
Ja har et lite jorde jeg trener litt på, og det går som regel greit, men det er veeldig hølete da.. :) hehe.

Karen

---

Svar forfatter: Horton & Renate
Besvart den: 20/12/2004 13:34:17
Melding:

Takk fot tipset, skal sette meg foran tv i kveld

---

Svar forfatter: Ragnhild E
Besvart den: 20/12/2004 17:00:10
Melding:

Renegate, om du ser på datoen når det første innlegget er posta, så tror jeg kanskje du slipper skuffelsen over å sitte foran tv'en og lure på når i alle dager det programmet kommer.. ;)

---

Svar forfatter: Horton & Renate
Besvart den: 20/12/2004 17:46:32
Melding:

Skal prøve å følge litt mer med neste gang he he he....

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 20/12/2004 18:48:37
Melding:

hvem eier jordet? om det er deg, eller noen du kjenner godt kan du jo spørre om å få jevnet det? Rideskolen, driver de med islandshest? Så de har litt kunnskap om gangarter tenker jeg? Ellers burde du prøvd å fått med deg hesten til en som kan det.
Lykke til iallefall:)

---

Svar forfatter: Elisabeth E
Besvart den: 20/12/2004 23:19:42
Melding:

hadde jeg vært deg hadde jeg nok gått for en godt 1.premiert hingst, når vi faktisk har noen av dem her til lands!

de få tusenlappene det koster ekstra å bedekke med en god hingst (og det er IKKE mye, i forhold til mange andre raser altså!) får man gjerne igjen når man selger avkommet. det er lettere å selge hester med kjent og god stamme, i alle fall om kjøper har litt peiling.

jeg er veldig enig i det Shadowfax sier! det er skam at de gode hingstene forsvinner ut av landet pga nordmenns manglende avlskunnskaper!
det er ALT for mange 2.premierte hingster på markedet som brukes, og ikke minst ALT for mye "hjemme mix" ute og går.....
som det også nevnes i sammenheng til hoved-avlsvisninga, det er SÅ mange hester som er der, som ikke har et knyst der å gjøre..
jeg mener, når man stiller med hester som går til 6, ettellerannet i rideegenskaper.. *ristepåhuet*

når vi snakker om besteforeldre, så er vel ikke faren til Ási, Ørn, kjent for å være noen engel heller ;)

det gjenstår MYE arbeid i henhold til norsk islandshestavl altså.. i alle fall når det gjelder i det "private".....

Shadowfax:
hvilket år er din Asi-etterkommer født..? 1999?
hvem er mor?
har selv et lite avkom jeg driver og trener opp nå, 2000 modell, spennende!
viser foreløbig god gallopp og trav + tølt når den dukker opp innimellom. passen har jeg også sett snurten av, men presser henne foreløbig ikke. skritten dog, den er foreløbig ikke noe å skryte av, men håper det kommer etterhvert som hun får mere balanse.

Elisabeth

---

Svar forfatter: Elisabeth E
Besvart den: 22/12/2004 01:13:19
Melding:

min hoppe er etter hm, *tenke* Soley fra Stangarholti. ukjent så vidt jeg vet.
var "heldig" og fikk kjøpt min hoppe før Aso ble 1 premiert, og prisen var derfor ikke spesielt høy =)
hatt henne siden hun var 1 år,så skal bli spennende å se hva det blir av henne. hun heter forøvrig Trøll fra Norheim.
ligger noen bilder på vip'en min, men ingen under rytter enda.
foreløbig er hun litt småfeit og sånn, men det kommer seg ;)
bygningsmessig ser hun veldig allright ut, skal bli spennende og se hvordan det blir når hun blir "voksen" og musklet.
litt kort hals, det er det jeg har å utsette på henne foreløbig..

var veldig reist før, men har "roa" seg litt, men er fremdeles tålig reist.
naturtølter, men fant traven da vi smalt på sko foran pga hovbyll.
nå går det masse i trav, og litt i tølt nå og da.
har god bakbeinsaksjon foreløbig, og er deilig å sitte på!
er relativt flink til å strekke seg i de fleste gangarter, unntatt skritt. håper som sagt det kommer med balansen.
vi er jo bare i begynnerfasen enda, så foreløbig presser jeg henne ikke i gangartene. vi konsentrerer oss om sving, stopp og gass.

håper på å debutere denne stevnesesongen, på småstevner om ikke annet..!

---

Svar forfatter: Ellbell
Besvart den: 26/12/2004 12:36:57
Melding:

Ja hvorfor ikke Asi?
Kommer nå ann på hvor han står det da...Jeg får ingen av mine respektive til å kjøre land og strand rundt for å bedekke Þyrlen.
Noen som vet noe om Safir fra Jondalen da? Han står ikke så langt unna Ellers er det jo Lian hingstene da...
Me får sjå. Ble endel penger til jul som spares til dette formål, så prisen er lissom ikke problemet.
Ellbell&Þyrladyret

---

Svar forfatter: karen&irpill
Besvart den: 26/12/2004 19:44:00
Melding:

jaja, instruktørene er erfarne med islandshester og rideskolen er med islandshester, og tenker også å komme meg på et kurs med en "profosjonell" instruktør i januar. men vi får se;)

---

Svar forfatter: AneBlidaBranaTindra
Besvart den: 26/12/2004 19:56:41
Melding:

hei!

Kunstig befruktning er jo også et alternativ. Da har jo ikke det "hinderet" med avstand...
Vet ikke noe særlig om det, og har ikke peiling om det er et godt alternativ i det hele tatt ;)
Men det er bare et forslag. Vet om en del hopper som har hatt kunstig befruktning, virket på meg som en grei måte. Kanskje litt mindre drektighetsprosent men..
Lykke til i alle fall! =)

---

Svar forfatter: Inga&Sleipner
Besvart den: 26/12/2004 22:18:04
Melding:

Åååhh... Så mange fine islandshestfarger vi har!! Det finnes jo masse rare hestefarger på andre raser også. Stilige de hestene som så ut som de var "spray malt! også...

HESTER ER HERLIGE!!

Jeg, for min del har stor sans for såkalte "glassøyne"!! Dødskult!

---

Svar forfatter: Roxira
Besvart den: 27/12/2004 14:55:24
Melding:

Jeg vil gjerne være med på distanserittet så sant det ikke er for langt unna og at det ikke blir for langt for gampen min, han er i litt dårlig form nå. Også kommer det jo litt ann på når det er da.

Synd at ikke andre raser kan være med på det...

---

Svar forfatter: Tigull the best 4 life
Besvart den: 27/12/2004 19:52:19
Melding:

RETTELSE ALLE RASER FÅR VÆRE MED!!!

---

Svar forfatter: Roxira
Besvart den: 27/12/2004 20:24:14
Melding:

Så bra!! Kommer nok noen fra Kongsdelene tenker jeg, så sant vi kan... Og hestene ikke er på sommerbeite

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 03/01/2005 19:16:27
Melding:

Jeg synes nok kanskje hesten er noe ung, men det kommer jo an på om hesten er gangsatt i gangarter eller ikke. Jeg ville ikke tatt en så unghest på helfôr om den ikke er gangsatt!

---

Svar forfatter: Inga&Sleipner
Besvart den: 03/01/2005 21:18:48
Melding:

Ikke nødvendigvis!!:) Kan hende den har en høyere "mental" alder, og da gjør det ingen ting om den bare er 6 år. Alt ahenger av individet, og hvis du klarer den, er det ikke noe problem!;)

Og hvor mange års erfaring du har med islandshest, skal heller ikke ha så mye å si; de er jo bare hester de også.... Det er ihvertfall min mening!

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 03/01/2005 21:53:00
Melding:

Mmh. Nå var det ikke "mentalalderen" jeg tenkte på, mer om hesten er gangsatt i tølt/pass eller ikke. Om den ikke er gangsatt synes jeg ikke det er noe for en relativt "uerfaren" rytter å sette igang med denne hesten, med mindre man har tenkt å kun ri den som tregjenger - noe man neppe har, når man først skaffer seg en islandshest.

Nå har ikke jeg ridd islandshest mer enn et år, men jeg vet at f.eks. min venninde (VIP: Maxipus), som har eid to islandshester selv og hatt en rekke på fôr, ikke vil ha en som ikke er gangsatt.

Men, om du føler at dere går sammen - så kjør på :-)

---

Svar forfatter: Inga&Sleipner
Besvart den: 04/01/2005 02:27:20
Melding:

Ikke missforstå meg Formosissima!! Jeg skjønte hva du mente, jeg bare ga mitt eget synspungt!!
Om hesten er gangsatt eller ikke, har vel en god del og si. Mye av vitsen med islenderer er jo borte når de bare er tre-gangere!! Det er ihvertfall min mening!:)

---

Svar forfatter: Shilamon
Besvart den: 04/01/2005 15:27:48
Melding:

Med bare 2 og 3 års erfaring med hest synes dere absolutt er for uerfarne til å ta på dere ansvaret for en unghest. Nå er antakelig hest ikke en helt grønn unghest men selv om den er gangsatt og ridd de siste to årene (tvilsomt at det er noe mer, antakelig ikke så mye) synes jeg at den hesten blir for ung. Både for deres del og hesten. Prøv heller å finne en hest som er litt eldre og med litt mer erfaring bak seg. En vennine av meg som hadde ridd i flere år kjøpte en så unghest, og det endte med at hun måtte selge den igjen for det gikk helt galt. rett og slett for de hun ikke var kalr for en så ung hest enda (den var også veldig snill, gangsatt osv.).

Jeg håper dere virkelig tenker dere om før dere anskaffer dere en så ung hest når dere har så lite erfaring:) lykke til uansett :)

---

Svar forfatter: PoisoN
Besvart den: 04/01/2005 16:25:02
Melding:

hei alle sammen. takker for svar=)
eier sa at hestens "mentale" alder var ni.
og hvis det er det, så er jeg fornøyd. men det er jo aldri greit å vite med unghester da. Vi har ihvertfall tenkt å prøve den hvis eier er interessert i å sette den bort. Og i annonnsa vår skrev vi tydelig at vi ønsket islandshest til tur og kos. På stallen kan vi også få hjelp av andre erfarne mennesker;)

---

Svar forfatter: Tøft
Besvart den: 04/01/2005 16:53:18
Melding:

En hest på 6 år trenger absolutt ikke vere for ung, vet flere som har bare 1-2 års erfaring som rir hester på 4-5 år det er ikke noe problem. Men dette er forskjellig fra hest til hest og rytter til rytter. jeg ville kantsje ambefalt å ha den noen dager på prøve eller prøve den på stedet før du henter den hjem slik at du er sikker på at innfoen stemmer, og at dere passer sammen.

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 04/01/2005 19:05:28
Melding:

Man må huske at det også er forskjell på en "stor brun" som har skritt, trav og galopp, og en islandshest med skritt, trav, tølt, galopp og pass. Det skal godt gjøres å ri bort traven til en "stor brun" - men det er ikke det vanskeligste man kan gjøre med en islandshest..

---

Svar forfatter: spoff
Besvart den: 04/01/2005 21:05:36
Melding:

Av mer generelle bøker om unghester kan jeg anbefale boka «Unghester» av Ingrid Andersson og Charlie Lindberg (utgitt av Landbruksforlaget). Dette er ikke en bok rettet mot islandshest, men mer unghester generelt. Du kan sannsynligvis finne den nyttig.

Ellers har jeg aldri lest en eneste bok om islandshester, og jeg tror også utvalget av dem er ganske små. Jeg vet at det finnes noen danske, og noen av dem (alle?) finner du under Læsehesten på danske Heste-nettet.dk.

Det er sikkert andre her som enten har lest disse bøkene, eller har erfaring med andre bøker, som har mer å tilføye.

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 04/01/2005 21:30:14
Melding:

Reynirs Ridskola er en veldig bra bok, skrevet om Reynir Adalsteinssons teknikker. Tar også for seg litt trening av den unge hesten :-)

---

Svar forfatter: Inga&Sleipner
Besvart den: 05/01/2005 02:18:09
Melding:

Godt poeng!!;)

---

Svar forfatter: Horton & Renate
Besvart den: 05/01/2005 10:01:26
Melding:

Kopi av melding:

Man må huske at det også er forskjell på en "stor brun" som har skritt, trav og galopp, og en islandshest med skritt, trav, tølt, galopp og pass. Det skal godt gjøres å ri bort traven til en "stor brun" - men det er ikke det vanskeligste man kan gjøre med en islandshest.. Opprinnelig postet av Formosissima

Man trenger ikke være så god( he he) for å ri bort traven til en "stor brun" ikke skrittet eller gallopen heller for den saks skyld.

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 05/01/2005 11:11:42
Melding:

Jeg tror man skal være rimelig god for å få en stor brun til å miste traven helt, slik at det eneste den gjør er å skritte og galoppere ;-) Evt. ri bort galoppen, slik at det eneste den gjør er å skritte og trave. Dette er ikke noe vanskelig på en islandshest. Plutselig sitter du der med en to-gjenger; skritt og grisepass.

---

Svar forfatter: Horton & Renate
Besvart den: 05/01/2005 11:45:56
Melding:

Ri bort og ri bort......
Synes ikke det er så mye å skryte av når en "stor brun"( hvorfor kaller man den det?) har blitt så dauridd at at ingen av gangartene går fremover, skrittet er passgang, travet er takting og gallopen er x-taktig.

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 05/01/2005 11:57:20
Melding:

Det er sant Renegate, men det er gjerne litt enklere å finne det igjen hos de som bare har tre ;-)
Stor brun.. Hm. Det er vel et generaliserende "skjære alle over en kam"-uttrykk (smør på flesk dette), siden majoriteten av store hester er brune (dvs. alle andre hester enn islandshesten).

---

Svar forfatter: Horton & Renate
Besvart den: 05/01/2005 12:13:14
Melding:

Tror vi er rimelig enig der Formosissima

---

Svar forfatter: Burkni99
Besvart den: 08/01/2005 00:29:51
Melding:

Takk for svar!
Reynirs ridskola er bestilt

Husker NIHF butikken hadde en bok som het Islands unghästtrening och skötsel (kan ikke se de har den lenger).

Noen som vet hvor den selges?

---

Svar forfatter: avur
Besvart den: 08/01/2005 17:02:03
Melding:

Kopi av melding:

Hei ikke det at jeg veit mye om farger og sånt, men champagne genet er funnet hos noen hester fra Vatnsleysa.. Blandt annet i Helena, mor til Harry fra Stugudal.. Opprinnelig postet av Shadowfax

Har du bilete av desse hestane? Eller meir info... foreldre til Helene, til dömes? Eg har aldri höyrt om champagnefarga (kampavínsljósir :) hestar fraa Vatnsleysu... det var no denne hingsten, Glanni frá Skáney, som starta debatten. Om du har, eller gidd aa laga, brukarnamn og passord paa www.icelandic-horses.com kan du leita etter ei hoppe som heiter Hulda-Hnöll (hugsar ikkje kvar ho er fraa). Det er det naeraste eg har kome kampavínsljóst hjaa islandshest, men...

Töff farge paa Ófeigur paa VIPen din, forresten :) Sölvgraablakk? Korleis ein no seier det paa islandsk... skal ikkje freista :)

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 08/01/2005 19:26:58
Melding:

Kopi av melding:

Töff farge paa Ófeigur paa VIPen din, forresten :) Sölvgraablakk? Korleis ein no seier det paa islandsk... skal ikkje freista :) Opprinnelig postet av avur

Móálótt-vindóttur er vel ordet du leter etter.

---

Svar forfatter: Elding
Besvart den: 10/01/2005 14:19:41
Melding:

Kopi av melding:

Móálótt-vindóttur er vel ordet du leter etter. Opprinnelig postet av Elding

Eller móálótt-hrímfextur ville vel passet bedre.

---

Svar forfatter: Inemor
Besvart den: 12/01/2005 09:07:41
Melding:

Heisann!

Anbefaler også Reynirs Ridsklola :)

Ellers så har jeg boken Islands Unghesttrening og skøtsel. Er skrevet av bl.a. Einar Øder Magnusson m.fl. Er en veldig fin bok som tar for seg de første årene, samt går litt inn på innridning og hva man kan kreve av en unghest. Likte den veldig godt, og leste den perm opp og perm ned da jeg hadde unghest (har fortsatt unghest, men han har blitt hele 6 år nå!)
Aner ikke hvor man får kjøpt denne boka nå, hva med å sende en mail til Mette Sand som har NIHF butikken og høre om den kommer for salg igjen snart, evt. om hun kan bestille opp et eksemplar for deg?
Ellers så kan du jo ta kontakt med Einar selv, han vet kanskje hvor den selges?

---

Svar forfatter: Raggis
Besvart den: 22/01/2005 17:08:55
Melding:

Hei!
Hingster må ikke avlegge rideprøven før de er 6 år.
Hingsten jeg har nå ble vist som 4 og 5 åring, da bare bygningsdom, og han fikk en samlet dom på 7.79 som er 0.1 poeng fra å bli 2. premiert.. Han fikk dårlig på for lange ører og høver.
I år må han i tillegg avlevere rideprøven da han blir 6 år i år, og derfor vurderer vi å ikke vise han, fordi han har lite aksjon i gangartene.

Håper dette gav deg noen svar!

---

Svar forfatter: Ixnay
Besvart den: 22/01/2005 22:27:31
Melding:

Løp inn på hestemarked for å advare folk nå :) virker bra. Så det begynte hehe *løpe tilbake til tvn*

---

Svar forfatter: Ragnhild E
Besvart den: 22/01/2005 23:16:03
Melding:

Det var innmari koselig program :) Skjønte ikke helt hva all den filminga av fuglene hadde med saken å gjøre, men hestene var skikkelig nydelige! Spesielt den siste hingsten som blei født (= Søte dyra :)

---

Svar forfatter: vivian86
Besvart den: 23/01/2005 01:21:45
Melding:

Heisann!
Og takk for godt svar! Det var jo tydligvis ikke som jeg trodde:) Kjedelig å være så nærme å få han premiert da! For lange ører, det var jo nesten litt latterlig da;)

---

Svar forfatter: Raggis
Besvart den: 23/01/2005 15:22:39
Melding:

Hei!!
Ja, det er HELT latterlig, men det "sure" er jo at høvene var for lange. Det er iallefall noe som kunne blitt gjort noe med... Men men;)

---

Svar forfatter: karen&irpill
Besvart den: 23/01/2005 18:19:15
Melding:

Hei!
Ja det var veldig fint program, enige med de at de fuglene ble filma litt for mye, men morsomt når de fuglene skulle sloss eller no, så fulgte alle hesta skikkelig godt med! hehe

---

Svar forfatter: jalla
Besvart den: 23/01/2005 20:06:17
Melding:

Synes det var et fint program! Nesten så jeg fikk lyst på en islandshest selv, helt til jeg fikk se dem med rytter på, og hvor små de egentlig er...

Men uansett et fint program! Skulle ønske de kunne laga flere slike programmer om forskjellige hesteraser, og kanskje forskjellige ride- og kjøregrener grener også.

---

Svar forfatter: Ixnay
Besvart den: 23/01/2005 21:49:26
Melding:

Ja savner fler tv programmer om hest! *sukk* men tomlene opp til både nrk og tv2 som begge nå har vist et program om islandshesten. ja takk vil gjerne ha mer :D

Redigert for å legge til: og veldig gjerne om andre heste raser og om dressur osv

---

Svar forfatter: Fröya
Besvart den: 24/01/2005 08:53:53
Melding:

Kopi av melding:

Synes det var et fint program! Nesten så jeg fikk lyst på en islandshest selv, helt til jeg fikk se dem med rytter på, og hvor små de egentlig er... Opprinnelig postet av jalla

Islandshesten min er vel ontrent like stor som fjordingen din . Det er ikke alle som er så små. Har stort sett ridd fjordinger hele livet, men trives svæt godt med islending nå. Jeg er 168cm høy, og hesten føles akuratt passe. Det føles litt skummelt med sånne store brune. Har ridd en del av disse også, men det er jo så langt ned

---

Svar forfatter: jalla
Besvart den: 24/01/2005 15:36:11
Melding:

Frøya; akkurat det jeg mener! Fjordingen min er rundt 148-150 i mankehøyde, og det er helt på grensen for min del. Er egentlig ute etter en annen hest nå.

Men nå kommer det en hesteserie på TV2 søndager kl 20.00 som heter Hesteliv (tror jeg..... ).

---

Svar forfatter: jalla
Besvart den: 27/01/2005 18:30:52
Melding:

Shadowfax: Muligens dine hester er stor til å være islandshester, men poenget mitt var at jeg liker best hester med mere størrelse på. I grunn så synes jeg fjordingen min er liten også...

---

Svar forfatter: Søvnig
Besvart den: 02/02/2005 23:25:07
Melding:

Ang. Miljon så tipper jeg at det ikke dreier seg om en mutasjon, men snarere at det har vært to befruktede egg i livmoren til hennes mor; -ett som skulle bli en rød hest, og ett som skulle bli en svart hest. Disse eggene har rotet seg sammen på ett tidspunkt og blitt til ett individ; Miljon.

Forskere har greid å få frem slike "annenhver-stripe-bortover-individer" ved å putte nydelte eggceller fra to individer sammen. De har faktisk gjort det med sau og geit også, og fått et dyr som var sau og geit om hverandre!!! Det forklarer også hvorfor fargen ikke er arvelig; Miljons eggceller vil da være bærere av den fargen hun har på den delen av kroppen som eggcellene tilhører.

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 03/02/2005 09:30:13
Melding:

Hehe, apropos slike sære blandinger; de har jo krysset eple og pære også (gjøres faktisk ved å sette en gren fra et av trærne på et annet) - og den frukten er goood :-D

---

Svar forfatter: Bera
Besvart den: 03/02/2005 12:16:32
Melding:

Hingstene vises først som 3-åringer, da bare for bygning.
Da kåres de for et år hvis de får over 7.75 for bygning.

Hvis de skal kunne brukes i avl også året etter. må de vises på nytt som 4-åringer og da med rideprøve. Hvis de får over 7.75 samlet for bygning og rideegenskaper, oppnår de 2.premie. Over 8 gir 1.premie.

Hvis de skal vises med rideprøve som 4-åringer, er det vanlig å begynne å trene de på høsten når de er 3,5 år.
Det er selvfølgelig for tidlig for mange så en del venter med å vise de til de er 5 eller 6.
Det er også mulig å vise de kun for bygning , for å se hvilke karakterer de kan oppnå der hvis man er i tvil om det er noen vits å trene de fram til rideprøve senere.
Men de får da ingen premiegrad og kan ikke brukes i avl det året.

---

Svar forfatter: Osk_fra_Landvik
Besvart den: 03/02/2005 23:50:22
Melding:

Hei Andrea!

Islandshest hopper får ikke færre hingsteføll enn andre raser! Klapphingst er en betegnelse på en hingst som ikke har fått begge testiklene sine! De er fullt ut hingster, men det forskes på om de har redusert fruktbarhet!
Jeg tror neppe det er flere klapphingster av rasen Islandshest enn andre raser! Noen tror det er en genetisk feil, og det er ikke ønskelig å avle på en klapphingst!

Håper dette hjalp deg!

mvh Hanne

---

Svar forfatter: *sauen*
Besvart den: 07/02/2005 17:47:31
Melding:

Kopi av melding:

Ridd i Alliunn nonni en gang.. likte den ikke noe særlig fordi beina havnet helt feil. Liker best top reiteren og de nye astund salene begynner å bli bra, alt for mange islandshestsaler som er for smale i bommen men de 2 merkene + stübben er bra på det:) og draupnir er drit god å ri i:) men kan bli litt smal for store/kraftige hester Opprinnelig postet av Shilamon

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 15/02/2005 13:17:58
Melding:

Islandshester er kjempemorsomme - det er alltid så mye å arbeide på. Derimot er det ikke alltid det er like morsomt å arbeide hele tiden ;-)
Dessverre finnes det alt for mange islandshester som etter min mening ikke blir trent riktig, og som viser seg å være "stive som kjøkkenkrakker" - disse vil aldri gå i gode gangarter så lenge det eneste de gjør er å trakke rett frem på tur uten å bli jobbet gjennom. Og da får man jo grisepass.

Men på en godt trent islandshest er det ingenting som er så herlig som å ri tølt, være seg arbeidstempo eller hurtig. Pass er bare ubehagelig, synes jeg, men jeg liker generelt tempramentet til 5-gjengere bedre enn 4-gjengere.

Akkurat nå rir jeg en knalltøff 5-gjenger vallak på 7 år, dessverre har han blitt lagt i pass i for ung alder og er nå -veldig- passaktig; arbeider med å renske litt på "traven" nå - som akkurat nå ikke er mer enn ren pass. :-P

---

Svar forfatter: lone_teddy_godi
Besvart den: 15/02/2005 13:29:58
Melding:

ja. man må abeide bra med gang artene får og få bra gang arter.
det er mange som ikke har peiling på gang artene til en islandshest og bare rir dem som en vanelig hest med 3 gang arter det er veldig domt, får når hesten har evnen burde man jo bruke den!..
jeg rir en islandshest på 10 år, han er veldig god og tølte med... det er så deilig.. han er 5 gjenger..
men det som er så fint med islandshestene sine gang arter er at hvis du er på en ridetur og har passa og gallopper og slikt, og hviss du har litt vondt i rompa da så kan du bare tølte litt det er så deilig... hehe! islandshester er så klart best!

---

Svar forfatter: AAndreA
Besvart den: 02/03/2005 11:35:21
Melding:

Lurer på en ting, hvilke gangarter bruker hestene på island i det fri??

---

Svar forfatter: Silje-og-Tindra
Besvart den: 02/03/2005 12:42:14
Melding:

Det kommer an på hvordan hesten er, om den er 4-gjenger, 5-gjenger - om den er naturtølter eller ikke. En naturtølter er en hest som velger tølt "i det fri" fremfor andre gangarter, en hest som da ikke er naturtølter vil naturlig helst velge noe annet, som f.eks. trav.

---

Svar forfatter: AneBlidaBranaTindra
Besvart den: 06/03/2005 22:02:27
Melding:

Heisann!!

Ville bare slenge inn ei melding til alle de som svarte her, tusen, tusen takk for hjelpen!
Nå tølter Blida 97,5%(ca) reint! Det er kjempegøy!
Ettersom vi ikke har tilgang på instruksjon og slikt her, har jeg brukt rådene deres hver dag, og terpet og terpet på dem. Hadde en litt mer erfaren rytter her som brøt passen på 1,5 time! =)
etter det har vi vært på egenhånd.
Ingen klokker, ingen tvang! Livet er herlig folkens!
Kanskje vi begynner å stille, hvis gampen gidder å LØFTE på bena i tillegg???

Tusen takk for alle svar!

Ane og den TØLTENDE ponnin

---

Svar forfatter: karen&irpill
Besvart den: 07/03/2005 18:27:41
Melding:

Hei!
Så bra! Har samme probleme selv også, men det begynner å hjelpe en del nå asa, må bare si at holdt-rygging-tølt hjelper veldig

---

Svar forfatter: islandshest_jentå:)
Besvart den: 13/03/2005 12:11:50
Melding:

Heisann!
blida,jeg har gått igjennom det samme som deg nesten...
nårjeg kjøpte vallaken min var det bare grisepass det gikk i..
det va helt forferdelig hvor dårlige gangartene hans var...
men så var jeg på et "kurs" hos ei jeg kjenner, og da fikk jeg skikk på ham..han ville ikke trave engang før det..ville bare gå i grisepass.og tølt var det ikke snakk om en gang...men på "kurset" ble det mye bedre..for å trave satt jeg tungt i salen samtidig som jeg drev han godt frem,og da datt han den i trav av seg selv!det gikk veldig bra i traven da.vi jobbet mye med tølten også.for å samle han, stoppet jeg tre ganger etter hverandre og samlet inn på tøylene samtidig.
han fikk da vekten over på bakbeina, og fikk"satt" seg.
det er ganske lenge siden vi var på kurset nå,men han ble en helt annen hest å ri!han er 20 år i år...
prøv på noe av dette blika, og se om det fungerer på hesten din...

PS:er det dumt å ri for mye med klokker?jeg har kjøpt klokker for litt siden, og han går ekstra bra med dem...kan han bli avhengig av klokkene sånn at han bare går bra med dem?håper på svar..
koos maya.

---

Svar forfatter: Raggis
Besvart den: 14/03/2005 00:29:09
Melding:

Kopi av melding:

PS:er det dumt å ri for mye med klokker?jeg har kjøpt klokker for litt siden, og han går ekstra bra med dem...kan han bli avhengig av klokkene sånn at han bare går bra med dem?håper på svar.. koos maya.

Heisann:)
Ja, jeg vil si at en hest som ikke klarer å bære seg frem i ren tølt uten vekthjelp, bør trenes bedre. Hesten skal kunne bære seg selv på bakparten såpass bra at den fint klarer ren tølt uten hjelp av klokker/veldig tunge sko, men såklart er det ikke alltid like lett med en hest som ikke er ordentlig muskelsatt/skeiv i muskelaturen osvosv, da kan feks tyngre sko/klokker hjelpe til, men mye tølting i nedoverbakke (som Shilamon sa) og tempovekslinger hjelper veldig. Lær hesten å bruke kroppen i tølt uten hjelp før du evnt setter på klokker som en siste finish, og du vil få mye større resultater:)

Jeg har brukt lette klokker (90/100 g) som beskyttelsesklokker og evnt 130g for å rense tølt, men jeg merket at hvis jeg brukte det for mye (dette var en 7 år gammel vallak) så klarte han seg ikke uten omtrent. Falt rett ned på grisepassen.
TIPS: ri TRAV!!! masse masse masse masse trav. Hester som er godt trent i trav og har en stabil trav har mye letter for å søke vekk fra grisepassen, det er iallefall min erfaring:) Finnes vel egentlig ikke no fasitsvar;) Lykke til videre!!

---

Svar forfatter: AneBlidaBranaTindra
Besvart den: 14/03/2005 22:12:16
Melding:

Hei!!

Godt å se at jeg ikke er den eneste med slike problemer... =)
Blida har nydelig trav, og jobber veldig bra der, så jeg har fått flere kommentarer på at det er rart at hun gikk så passaktig i tølten. Men som nevnt i tidligere innlegg hadde hun blitt brukt som skolehest og blitt ridd av mye rart før.. Juksemaker med andre ord...Men nå er det slutt! =)hehe
Har samme metoden som deg "islandshest jentå", at je sitter tungt ned i salen og driver fremover når jeg skal trave. Hvis jeg får henne på tøylen da går hun nydelig. Traven er vel kun det eneste somk blir bedre med klokker..
Har trent på tølten uten klokker, og da jeg prøvde klokkene ger om dagen gikk det rett i grispass igjen.. Så jeg tror jeg trener uten dem gitt...=) Men hver hest er jo et enkeltindivid.


Jaja, på tøltende islandshest er både rideturen og liver en fest =P
Men i grispass går det rett i dass..hehe

Klem fra meg

---

Svar forfatter: jökull
Besvart den: 15/03/2005 20:13:39
Melding:

har ei hoppe som har tendens til å bli passaktig/ falle ned i grisepass. bli ho passaktig tek eg ho i sjenkelvikningar, det klarar ho ikkje i pass - så då må ho tølte. når ho byrjar å tølte tek eg vekk presset. då forstår ho at passar ho - må ho ta sjenkelvikning, da er det greiast å tølte likevel. hestar er late dyr, og vel alltid lettaste utveg.

har også litt problem med kryssgalopp/ passaktig galopp - det kjem av at ho ikkje har musklar + litt dårleg framdrift. øv galopp i bratte motbakkar, eller i snø - og litt fart, då er galoppen som regel rein.

trur ponnisane våre er ganske like

---

Svar forfatter: islandshest_jentå:)
Besvart den: 17/03/2005 15:35:40
Melding:

Heia!
takk for svar alle sammen

når jeg rir vallaken min i tølt uten klokker blir blir han veldig stiv,og klomsete på en måte...
han går veldig tregt og han stønner litt akkorat som han syns det er veldig tungt...
jeg må slite veldig for å holde ham der...
jeg må drive og drive og drive..., og stramme ham opp med tøylene...
men i nedoverbakker så ågår han mye bedre ja...
så jeg må nok bare trene mer...

men er det noen som har andre tips?

han har en VELDIG stiv side...(Høyre side)
når jeg prøver å ta volter for å løse ham opp på den siden så klarer han på en eller annen måte å snike seg unna, slik at han bare bøyer nakken og ikke hele kroppen....
jeg holder ytre tøyle stramt og viser veg med indre.og jeg presser med indre sjenkel...er ikke det riktig?
noen som har noen tips der eller?

og i galopp klarer han bare å gå et par steg skikkelig ,og etterpå er det akkorat som han ikke får bakbeina med seg....men det er vel kanskje på gr. av den stive siden?det blir sånn hakkete galopp og så detter han ned i grisepass....
what shall I do?

kos Maya...

---

Svar forfatter: Raggis
Besvart den: 18/03/2005 23:51:39
Melding:

Kopi av melding:

Heia! takk for svar alle sammen når jeg rir vallaken min i tølt uten klokker blir blir han veldig stiv,og klomsete på en måte... han går veldig tregt og han stønner litt akkorat som han syns det er veldig tungt... jeg må slite veldig for å holde ham der... jeg må drive og drive og drive..., og stramme ham opp med tøylene... men i nedoverbakker så ågår han mye bedre ja... så jeg må nok bare trene mer... men er det noen som har andre tips? han har en VELDIG stiv side...(Høyre side) når jeg prøver å ta volter for å løse ham opp på den siden så klarer han på en eller annen måte å snike seg unna, slik at han bare bøyer nakken og ikke hele kroppen.... jeg holder ytre tøyle stramt og viser veg med indre.og jeg presser med indre sjenkel...er ikke det riktig? noen som har noen tips der eller? og i galopp klarer han bare å gå et par steg skikkelig ,og etterpå er det akkorat som han ikke får bakbeina med seg....men det er vel kanskje på gr. av den stive siden?det blir sånn hakkete galopp og så detter han ned i grisepass.... what shall I do? kos Maya... Opprinnelig postet av islandshest_jentå:)

Heisann heisann...
Ja her var det mye:P Vil bare begynne med at du må nok styrke hesten din mye mer i bakparten før du begynner å kreve ren tølt av han, klatre masse og utfør løsgjørende øvelser HVER dag om det må til.
Hvis hesten er stivere på ene siden kan du risikere at han er/blir skjev i muskelaturen og DET er slitsom å rette opp igjen. Tren han også på den stive siden, selv om han syntes det er hardt. Start i det forsiktige, og øk etterhvert som han følger på. Du bør starte ved å myke han opp fra holdt (få han til å slippe innertøylen) Husk, hvis du henger på tøylen, gjør han det samme) Ri i volter, små, store, slangebuer/serpentiner, alt for å få han til å slippe tak. Når han har blitt mykere i kroppen, kan du begynne å fokusere på tølten, og å evnt rense den. IKKE ri med klokker uten at han klarer å bære seg selv først, da gjør du bare vondt værre.

Men som sagt, JOBB den stive siden like mye, gjerne litt mer, men start forsiktig, hvis ikke kan du risikere sene/muskelstrekk. Tøy han når han har blitt varm i muskelaturen og pass på og skritte godt opp og av.
Når det gjelder galoppen er det nok samme problemet som er der, han er stiv i bakparten, evnt nakken og dårlig muskulert.

Stikkord: LØSGJØRENDE ØVELSER!
(Skritt i oppoverbakke, gå slalåm/8-tall, holdt/skritt/holdt/skritt osvosv, sjenkelvikning (hvis han kan det) evnt travers/versader. Tempoveksling, på tur kan du øve på skritt/galopp/skritt, dersom han er fin i munn og å ta ned. Det styrker bakparten bra, men aller først må du gjøre han mykere, hvis ikke kan han få en strekk både her og der:)

Håper dette hjalp deg litt da!

---

Svar forfatter: karen&irpill
Besvart den: 22/03/2005 14:15:05
Melding:

Hei.
Jeg er medlem av nihf og fikk det i posten (uten og ha bestilt det)
Er det bare en "prøvesmak" eller får alle nihf-medlemene bladet hjem i posten + det vanlige islandshest forum?
Hilsen Karen
p.s Er bladet akuratt det samme for hele norden? (ikke oversatt til f.eks islandsk?)

---

Svar forfatter: AneBlidaBranaTindra
Besvart den: 22/03/2005 14:55:03
Melding:

Jeg er også medlem av Nihf, og jeg fikk den beskjeden av lederen i klubben at hun hadde fått beskjed om å sende inn liste over medlemmer, slik at alle fikk, men så måtte hun avbestille for at redaksjonene i IslandshestForum hadde hatt diskusjon el no sånt på det, og fant ut at det var opp til hver enkelt om de ville abbonere. Var visst fare for at folk ikke lenger ville ha Forum..
Slik jeg skjønte det da..
Jeg har ikke bestilt det, men har lyst=)

---

Svar forfatter: Raggis
Besvart den: 22/03/2005 17:04:55
Melding:

Hmm...
Vel, som med ALLE hester, må du jo høre om hesten har vært halt/syk, evnt ta bøyeprøve, tro meg, spatt er noe dritt.
Jeg ville røngten hesten uansett, da kommer det meste frem:)
Også må du jo prøve hesten, ikke bare på banen men på tur og. Skulle prøve en hest en gang, og han gikk DRITbra på banen, så jeg spurte om å få ta en liten tur med han, men eieren ville ikke siden han var "sliten" og hadde stått et par dager før.. Ehehe... Jaddaa.. Sa jeg ikke var interessert dersom jeg ikke fikk prøve den på tur, og jeg tror vel jeg falt av 4-5 ganger av at ALT var skummelt og måtte løpes fra:) Inkl biler.
Så sørg for å prøve den gjerne flere ganger og ha den på prøve på din stall i feks 2-4 uker, så lærer du hesten å kjenne mye bedre.

Ellers så har vi jo stamtavla dersom du evnt skal avle, eller gangarter dersom du skal konkurrere. Ikke alle hester som går superbra dersom de har sått en stund pga sykdom feks, men er potensiale der hadde jeg ikke tvilt:) Få med deg en som har peiling til å se på når du/eieren rir, og evnt ri selv! Og bruk din EGEN veterinær for erklæring, en som ikke kjenner hesten. Jepp, det var vel det jeg kom på i farta...:)

Lykke til!! Islandshest er BEST!!

---

Svar forfatter: Maylene2
Besvart den: 22/03/2005 19:04:37
Melding:

Tuuusen takk! nå fikk jeg svar på en hel masse jeg lurte på!
mvh Maylene

---

Svar forfatter: Cesar
Besvart den: 22/03/2005 21:10:21
Melding:

Hei
Har ikke no greie på rasen du skal ha deg, men vet hvertfall at sommereksem er utbredd på rasen. Ellers bør du høre om hesten har vært røntget, hvis ikke burde du nok få dette gjordt. Særlig om det er en eldre hest som har gått litt.
Skal man ha en god Islandshest må man jo faktisk ut med endel penger.
Altså: Spør om sykdommer event skader. Ellers har du vel kanskje gjordt deg opp en mening om hva som er viktig for deg. Hva slags egenskaper du er ute etter. Og hva slags nykker du kan leve med og hva du absolutt ikke vil ha!
Det er lurt å skrive ned alt du lurer på, så du ikke glemmer noe når du snakker med selger. Bedere å spørre for mye, enn å glemme noe viktig. Og IKKE forhast deg, "drømmehesten" dukker opp om du bare venter på den.

---

Svar forfatter: moi
Besvart den: 22/03/2005 22:31:28
Melding:

Vel, har ikke så veldig erfaring med akkurat det. Dette vet du sikkert alt, men når du først skal trene på tur og når det gjelder tølt er nedoverbakker perfekt. dette gjelper både rytter og hest.
Får å få opp viljen hennes burde du kanskje ta noen turer (hvis du ikke alt gjør det) Der dere slipper dere litt løs. Ikke bare tenke trening,trening,trening men ha det litt gøy med fart og spenning så hun klarer å forstå at det kan være gøy også..
Lykke til=)

---

Svar forfatter: xxxx
Besvart den: 23/03/2005 06:15:00
Melding:

I korte trekk det du bør forvisse deg om at er i orden ved all kjøp av hest:

God helse,fysikk og gemytt.

---

Svar forfatter: Svala_4ever
Besvart den: 23/03/2005 16:09:08
Melding:

hmm..om du skal kjøpe en islending burde du absolutt få den inn på rønken for å skjekke om den viser tegn til spatt(noe som dessverre er vanlig hos islandshesten)..Så må du huske at en islandshest egentlig skal være 4-gj, så den skal helst kunne tølte..Og ha med deg en person som kan islandshest..Og husk at det lønner seg å prøve fler hester=) Så må du få eier eller en annen til å ri hesten før deg, sånn at du ser hvordan hesten beveger seg=)

Lykke til=)

---

MIX - for Hest og Hund! : http://mix.hestemarked.no/

© 2005-2007 Hestemarked.no / Hundemarked.no