Kopi av melding:

Jeg har ridd i mange år, men er av dem som har ridd dårlig... Jeg har ridd mye på tur, og det lærer man ikke skrekkelig mye av i det lange løp, selv om det er flotte erfaringer det også! Opprinnelig postet av Mari^_^

Kopi av melding:

Veeel - jeg vil vel mene at en rytter - som i godt samarbeide med sin hest - kan ri en god skogstur mellom stokker og stein - er en minst like god rytter som en som rir mest bare på en slett og myk bane på 20x60(40) meter. (Ehh - nå "banner jeg i kjerka" - igjen - kanskje...) Idrettsfysiologer og - leger fremhever at variert trening er det beste - ikke bare spesialisering - for å oppnå resultater. F.eks. løper en 100-meter-løper ikke BARE 100-metere, men tar ofte lange turer i terrenget, løfter vekter og mye annet - for å bli bra på 100-meter. En spydkaster trener ikke BARE på å kaste spydet, en rallykjører må ha mye mer enn bare gir-skifte i kroppen når det bærer løs - ja, eksemplene er mange. Og altså en hest og rytter - en "ekvipasje" - må ha trent LANGT mer enn bare timevis på en 20x40/60 meter bane. Min far var i sin tid en habil 800-meter-løper (Audun Boysen - og dere ungjenter kan spørre foreldre eller besteforeldre om de har hørt om ham) - og jeg lærte en god del av hans treningsopplegg, ja, jeg var en DEL av hans trening, gjennom milelange skiturer og dagevis med fjellgange med full opp-pakning med telt og fiskeutstyr.... Han løp MINST MULIG på bane - men i naturen fikk han utviklet balanse, muskelkontroll og bevisshet om egen kapasitet - på langt flere meter enn de 800 han løp ganske så raskt på 50-tallet.... Selv om jeg nå delvis sitter i rullestol, og ikke kan følge hester og ryttere ut i skogen - med mindre jeg rir på min egen, snille, lille hest - så råder jeg til å bruke naturens "treningsfelt" til alle som ønsker å opparbeide et nært og tillitsfullt forhold i alle situasjoner - ikke bare på "banen" og i en stressende konkurranse. "Felin" ser ut til å ha forstått en del - at en "skarve tur-rytter" kan ha oppnådd mye mer lærdom og "hestevett" enn de som "bare rir på bane". Det er her snakk om spesialisering gjennom variasjon og bevissthet - OG det faktum at hester ikke er "mopeder" - ja, kanskje ansett som "Formel-1-biler", som man tror BARE kan gå på en paddeflat bane - evt. med noen skyhøye hindere plassert rundt-forbi. Jeg VET at det har det har foregått en god del endringer i idretten siden 50-tallet, og som utdannet fysioterapeut og ridefysioterapeut, men det er vel en grunn til at min far, gjennom sin varierte tening, enda har den 5. beste norske tid på 800-meter - satt i 1958..... Selv red han på en hest bare en eneste gang - i 1990 - og han uttalte etter "seansen" at han mer enn gjerne skulle hatt muligheten til å ri mer i sine aktive dager, for da hadde han kunnet trene mer balanse og bevisst muskelbruk - OG samarbeide med en annen "atlet" - som hesten virkelig ER. Håper NOEN forstår hva jeg her prøver å formidle.... Opprinnelig postet av T. Boysen

Kopi av melding:

Kopi av melding: Jeg har ridd i mange år, men er av dem som har ridd dårlig... Jeg har ridd mye på tur, og det lærer man ikke skrekkelig mye av i det lange løp, selv om det er flotte erfaringer det også! Opprinnelig postet av Mari^_^ Strengt tatt så sier vel det bare at du ikke er like inne i "fancy" ord som mange av oss andre ;-) Jeg har faktisk opplevd at hvis man bare klarer å få folk til å transponere (finner ikke noe bedre ord) det de kan fra naturen over på en ridebane er det svært magne turryttere som er dyktige dressurryttere også. Det er bare å gjøre som man ville gjort hvis man skulle ditt eller datt ute i terrenget. Mange turryttere er jo selvsagt sånne som "børner rundt" og bare følger grusveien. Men en god del turryttere er sånne som kan svinge mellom trær, som kan få hesten til å fote seg gjennom vanskelig terreng, og som til enhver tid vet hvor alle hestens kroppsdeler er, og befinner seg :-) Det er bare at de tror de ikke kan noe fordi de ikke har alle de rette ordene på plass. Guro Opprinnelig postet av Guro