hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund! - Epilepsi anfall hos hund.......???

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Generelle forum

Diverse

Epilepsi anfall hos hund.......???

Nytt emne

Svar på emne

Skrivervennlig versjon

Forfatter	Emne
*Skogli_Western_Riders* » VIP Norway Innlegg: 1080	Skrevet - 27/02/2007 : 14:37:02
	Jeg har en kongepuddel tispe på 10 år. For to år siden fikk hun epilepsi og begynte med medisiner. Hun har kun hatt et anfall etter det, og det skjedde i dag. Det ser så fælt ut når det skjer og man føler seg ganske hjelpesløs som eier mens det hele pågår. Lurer på om noen andre har erfaring med epilepsi hos hunder. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe hunden min under og etter anfallene? Hvordan kan jeg gjøre de så behagelig som mulig for henne? Vet jo at jeg ikke kan ta bort ubehaget som et anfall medfører men jeg ønsker selvfølgelig å gjøre de så lette og behagelige som det går ann i hvertfall. Blir kjempe glad for svar. Mvh Annette FOLK & DYR PÅ SKOGLI STALLEN :) ************************* Selv om forferdelige ting skjer i livet, behøver ikke livet være forferdelig :)
Royal-X » VIP Innlegg: 862	Skrevet - 27/02/2007 : 14:57:48
	Jeg hadde en dachs en gang som fikk epilepsi rett før hun døde, hun hadde da hatt slag og var helt bortreist. Har hørt om endel hunder med epilepsi, og jeg vil tro at de - som med mennesker kan ha et helt normalt liv. Jeg er vernepleier selv og jobber på en bolig med psykisk utviklingshemmede og noen av disse har epilepsi. under anfallene er det jo bare å sørge for at de ikke skader seg og ikke svelger tungen... når anfallet er over (ristingen opphører) ville jeg lagt hunden godt over på siden slik at evt. fråde renner ut. pass på at hunden ikke drikker noe kort tid etter eller under anfall. det er jo også viktig å være tilstede i tilfelle nye anfall kommer. Mange har forsket på hvordan og hvorfor anfallene oppstår. noen mennesker kan man merke er litt "rare" i tiden før, mens noen får det helt plutselig, midt i en samtale. man kan også fremprovosere anfall, hos oss på jobb ser vi at ved mye vikarer blir det også mye anfall. vi har ei som får anfall i forbindelse med menstrasjon og mange får anfall i dusjen pga strålen eller temperaturen på vannet. Sånn av ren nysgjerrighet... gir du hunden stesolid rektalt ved anfall, sånn som hos mennesker? elelr fins det egen dyre stesolid? hva heter de forebyggende medisinene du gir den? Utrolig nydelig hund! svigermor har en kongepuddeltass som er utrolig valpete og søt! Lykke til!
*Skogli_Western_Riders* » VIP Norway Innlegg: 1080	Skrevet - 27/02/2007 : 15:42:23
	Hei Royal-X og tusen takk for langt svar. Lady får Epinat som forebyggende, men vi har ikke noe å gi til henne mens anfallet pågår. Som sagt er det svært sjelden hun får anfall og derfor blir jeg så usikker når det først skjer. Det hjalp å lese det du skrev og jeg vil nok tro at mange av de samme tiltakene kan og bør brukes på hunder også under anfall. Så tusen takk FOLK & DYR PÅ SKOGLI STALLEN :) ************************* Selv om forferdelige ting skjer i livet, behøver ikke livet være forferdelig :)
Musical Missile Innlegg: 197	Skrevet - 27/02/2007 : 19:00:13
	Jeg hadde en springer spaniel tispe som utviklet epilepsi. Eller, det er det vi fikk høre av dyrlegen at det var. Men vi ble anbefalt å ikke bruke noen medisiner. Uvisst av hvilken grunn men men Det jeg oppdaget var at hun fikk anfall ETTER inntak av spesielle matvarer. Spesiellt ille var det om hun hadde fått i seg sjokolade (vet hunder ikke skal ha det, men litt vanskelig å stoppe bestefar hele tiden), ting med sukker og ting med hvetemel iseg. Vafler var noe av det aller verste hun fikk anfall av. Stress kunne også utløse anfall. Kort sagt, det var utrolig vanskelig å passe på at hun ikke fikk i seg noe av dette og ikke stresset. Gjerne før anfall ble hun litt inne i seg selv og trakk seg unna, liksom for å gjemme seg bort. Under noen av anfallene falt hun ned trappa til kjelleren og svelga tunga...da var det en svært bekymret eier som måtte regelrett "dra den på plass". Hun tisset også på seg og bæsjet på seg. Hadde det virkelig ikke bra den siste perioden. Og jeg mistenker at det tilslutt gjorde noe med hodet hennes da hun kunne finne på å bli agressiv mot andre personer enn oss i familen og bite og angripe. Tilslutt orket jeg ikke mer, det kunne bare gå en vei. Mamma og jeg tok den utroolige tunge turen til dyrlegen med hunden og der fikk hun endelig fred. Kjempetrist, men samtidig en lettelse å vite at hun ikke skulle få flere anfall og slite fysisk såvel som psykisk. Går hunden din på medisiner hver dag? Eller er det bare i forbindelse med anfall? Håper dyrlegene har funnet ut en bedre behandling fofr epilepsi nå, enn for 4 år siden da jeg var utsatt for dette. Ellers så synes jeg det er merverdig mange hunder som lider av denne lidelsen nå for tiden. Kan det komme av noe? Fôr, mer stresset hverdag eller rettogslett at det faktisk kan stilles som en diagnose?
janka7 » VIP Innlegg: 18	Skrevet - 27/02/2007 : 20:28:07
	Møtte en gang en liten tibetanergutt, på en pub på Gran Canaria... Vi var der ganske lenge, så meg og Chispa(hunden) ble gode venner etter hvert:) Han lå i fanget mitt og koste og sov i timesvis. Han led av epilepsi, men eieren trodde det kom av all maten hunden spiste som han ikke burde spise. Mange gjester som ville mate den søte snille lille hunden... Han fikk også bare medisin forebyggende, men hadde et langt og lykkelig liv likevel:) Tror han var 14-15 da han døde, iforfjor...
Nedre_Kjønås_Gård Innlegg: 301	Skrevet - 27/02/2007 : 21:25:57
	Huff så kjipt for hunden din Jeg hadde blitt rimelig fortvilet hvis hundene mine hadde fått anfall uten å kunne gjøre noe... håper det går bra med hunden din hun er veldig pen
*Skogli_Western_Riders* » VIP Norway Innlegg: 1080	Skrevet - 27/02/2007 : 23:34:02
	Tusen takk for mange svar. Lady har vært svært urolig, rastløs, nervøs og stressa i hele dag og først nå, 10 timer etter anfallet har hun slått seg til ro igjen. Jeg skal snakke med dyrlegen igjen i morgen så det er mye mulig vi skal øke litt på medisinene hennes. Hun bruker Epinat fast hver dag og det har funket veldig bra i to år, inntill i dag. Hun er vant med å være hjemme et par timer alene og det går greit. Men på grunn av all snøen som har kommet raser det nå ofte ned store snøflak fra taket som virkelig bråker, og dette skremmer henne veldig. I dag var hun hjemme alene i en time og det var da vi kom hjem at anfallet hennes kom kort tid etter. Resten av dagen har hun vært svært engstelig for lyder og for vinduene, og det er mye mulig at det skyldes snøras fra takene. Derfor tror jeg kanskje at det har vært en utløsende årsak til at anfallet hennes kom i dag. Ikke mye vi kan gjøre for å skjerme henne fra takraslydene inne da. Får bare håpe at det ikke vedvarer eller blir noe mer ut av det. Uansett takk for mange svar FOLK & DYR PÅ SKOGLI STALLEN :) ************************* Selv om forferdelige ting skjer i livet, behøver ikke livet være forferdelig :)
Don-Pedro » VIP Norway Innlegg: 1049	Skrevet - 28/02/2007 : 00:23:57
	Det eksempelet jeg skal si er ikke direkte trøstende.. Men var vertfall en som hadde 2 hunder, eide hannhunden, delvis tispa og en av valpene. Hannhunden døde først ved brekt fot e.l, kort tid etter døde valpen som hadde skikkelig epilepsi - anfall etter anfall. Jeg kjenner ikke til saken så mye, men dem måtte avlive hunden senere. Jeg er sikker på at dem gjorde alt dem kunne, men igjen; kjenner / husker det ikke til så mye. Veldig, veldig leit Jeg håper det ordner seg til for hunden din! Gud gi meg sjelefred til å godta de tingene jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de tingene jeg kan endre og visdom til å se forskjellen.
anettex » VIP Norway Innlegg: 722	Skrevet - 28/02/2007 : 12:21:39
	Vi har levd med hund og epilepsi i 14 år. Vår hund Rambo, som nå har sovnet stille inn pga høy alder, hadde det. Han hadde ca 1-2 anfall årlig, og pga at de var såpass skjeldne ble vi anbefalt å ikke medisinere. Dette pga at mange hunder reagerer negativt på medisinen og kan bli skarpe. Men medisinene i dag har kanskje blitt bedre? Er vel 11 år siden vi tok opp dette med veterinæren. De første årene fikk Rambo alltid anfallene ute når han stod i bånd. Vi fant ingen fellesnevner, og vi merka jo som regel heller ikke at han hadde anfall før det var over. Da begynte han å løpe rundt, helt pansisk. Var veldeig vanskelig å trøste han. Tror nok det er fordi han ikke hadde noen forutsetninger for å skjønne hva som hadde skjedd. Det som hjalp var å gå en liten tur, snakke med han hele tiedn og ha han nært. Rambo fikk også anfall av vaksiner, samt enkelte medisiner som han måtte ha for en annen lidelse. Så alt dette måtte vi faktisk kutte ut. De siste åra fikk han de fleste anfallene inne, gjerne om natta. De ble sterkere og sterkere, men hyppigheten økte ikke. Det nest siste anfallet varte så lenge at vi var sikker på at nå skulle vi miste han. Da var han i tillegg blitt 13 år gammel, og var en del stiv og støl. Så han slet lenge med å komme seg opp på beina, samt at vi ikke fikk øyenkontakt. Dette var midt på natta, men jeg satt med telefonen klar og skulle til å ringe veterinæren for å få han avlivet. Et siste forsøk var å legge en våt matte på gulvet, for at han lettere skulle komme opp. Og det virka. Men det var helt nytt det at han ikke søkte øyekontakt. Og han var ikke i stand til å gå ut, så vi la han i buret for å se det an dagen etter. Og hva så vi da, jo en frisk og fin Rambo, som bare venta på å komme ut. Vi var ganske sikre på at neste anfall ville ta knekken på han, men det var merkelig nok et mildt et. Så det vi gjorde når han hadde anfall som vi oppdaget, var å sitte med han hele tiden, passe på tunga og ellers bare være der. Og så etterpå, dette med å få han rolig igjen. For oss var det ikke et problem å ha hund med epilepsi. Vi lærte å lese han med tanke på mengde mosjon, stressnivå osv. Tror vi på den måten unngikk veldig mange anfall. Bakdelen var at vi alltid måtte han han med når vi reiste bort, da ingen ville passe hen... Kun sommeren i fjor hadde vi pass til han, men det var bare rart, ferie uten hund. Anette
lene og diesel » VIP Norway Innlegg: 115	Skrevet - 28/02/2007 : 12:27:51
	Det beste å gjøre for hunden er å være der for den etter anfallene og trøste den masse. Har ei venninne som har hatt hund med epilepsi anfall,og hun sa dette var nok det eneste,men det beste man kunne gjøre. Mange hunder blir fortvilet etter anfallene,fordi de ikke skjønner hva som har skjedd. Noen kan bli redde,mens andre ser ut til å være uanfektet. Intet er umulig,inntil noen har bevist at det ikke er mulig!
Royal-X » VIP Innlegg: 862	Skrevet - 01/03/2007 : 08:27:40
	Hehe, så vittig at den får epinat. brukes på mennesker også den :). Anfall kan se ganske ille ut om de er store. Vi har ei dame her hos oss som får fryktelig store og skremmende anfall ca. en gang i året. Hun blir blå i ansiktet og fråder masse. jeg har aldri sett et slikt anfall, men de som har opplevd det forteller at de tenkte at "nå dør hun". Det at man ikke får øyekontakt med hunden er nok et kjennetegn på de litt større anfalla. Ofte ruller øynene bakover (blir hvite) og dette er første tegn på anfall. jeg synes det er veldig skummelt når anfallene ikke stopper og man ikke får de ut av det igjen. en kan eksperimentere med ulike metoder for å stoppe et anfall da. her har vi for eksempel lagt en kald klut på magen til pasienten, eller man kan klappe i hendene forran ansiktet. Fordelen med epilepsianfall på mennesker er at man kan gi stesolid som gjør at musklene slapper av og anfallet opphører. jeg er ganske sikker på at jeg ville opplevd en hund som ikke kom ut av anfall som svært ekkelt. og så er man så forferdelig glad i disse dyra! Det at hunden din har epilepsi er nok noe man må leve med, selv om jeg har en venninne som "vokste det av seg" :). Jeg tror ikke at epilepsi blandt dyr er noe som har plutselig har oppstått. jeg tror at det alltid har vært der, men at sikkert mange ikke har visst hva det har vært. folk har sikkert tenkt "åy nå har hunden klikka helt" og så valgt og avlive den. Mennesker har vi ikke noe tradisjon for å avlive, det er derfor det nå finnes gode medisiner på markedet. Men terskelen for å avlive et dyr er svært lav hos folk flest. Min påstand er at det er helt unødvendig å avlive et dyr som har epilepsi, den kan få et helt normalt liv. På den andre siden har jeg ingen problemer med å forstå folk som lar den slippe. Det kommer helt an på anfallene, hunden og eieren hva som er lurt å gjøre. Med min søte lille bestevenn fikk hun jo anfall noen dager etter hjerneslaget og det var dråpen som måtte til for at vi valgte å avlive henne. hun var da 14 år og kjente ikke igjen noen av oss - fullstendig dement og hun var nesten blind og døv i tillegg stakkars. Det er forresten utrolig sterkt å miste en hund som har fulgt en hele oppveksten... Vi fikk Pia når jeg var 7 år og hun døde når jeg var 21. Hun sov i senga mi hver eneste natt når jeg bodde hjemme (ja unntatt løpetiden da, hehe), og hun lå med hodet på skulderen min under dyna. Savner henne utrolig masse, RIP Pia (nøtt)
anettex » VIP Norway Innlegg: 722	Skrevet - 01/03/2007 : 11:02:51
	Nå har jeg jo erfaring med hund med epilepsi. Om jeg ønsker å ha en slik hun igjen kommer veldig an på Om en av de 2 hundene jeg har nå på 3 og 10 mnd skulle fått epilepsi ville jeg vurdert det ut fra hyppigheten. For det er en stor belastning for hunden å få disse anfallene, siden de ikke har noen som helst forutsetninger for å skjønne hvorfor de mister kontrollen over kroppen sin. Redselen og stresset i etterkant er nok også slitsomt for hunden. Så en hund som har anfall kanskje ukentlig eller måndtlig i mnd ville jeg vurdert nøye. En slik hund ville jeg hatt problemer med å latt være alene hjemme. Vil tro at dette stresset og selve anfallet kan slite på kroppens funksjoner ellers? Selvfølgelig ville medisin bli prøvd, men ikke alle har effekt av de. Og noen blir skarpe. Det er ingen enkel sak det å vurdere når et dyr skal slippe. Min terskel er ikke lav, men dyrene skal ikke lide. Har fått mange komentarer på hvorfor vi ikke avliva Rambo tidligere, bare basert på at han var gammel. Høy alder er ingen grunn til å avlive etter mitt syn. Noen ville tatt livet av han allerede etter første epilepsianfall, men siden de kom så skjelden valgte vi å la han leve. Men da han begynte å slite med å komme på beina, og vi så masse frustrasjon hos han pga det, begynte vi å vurdere han nøye. Vi valgte å ta han mens han enda hadde livskvalitet, men vi så at slutten var nær. Det var bare spørsmål om dager til han nok ikke hadde kunnet komme opp og bli med på tur... Anette
	Emne

Nytt emne

Svar på emne

Skrivervennlig versjon

Snarvei:

Image Forum 2001

This page was generated in 0.36 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.