hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund! - Samhold

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Generelle forum

Diverse

Samhold

Nytt emne

Svar på emne

Skrivervennlig versjon

Forfatter	Emne
prinsesseronja Innlegg: 107	Skrevet - 24/12/2006 : 00:10:19
	Nå kjenner jeg at jeg bare blir mer og mer glad i hesten min. Har hatt han siden juli og vi trives så utrolig godt sammen! Det er så koselig når jeg kan stå utenfor eller i boksen og han legge mulen inntill ansiktet mitt bare for å stå der liksom. Tror det er hans måte å kose på. Nå skal jeg ikke se han på 5 dager og jeg kommer nok til å savne han ganske mye, men han er i gode hender. Hvordan er samholdet mellom deg og hesten din og hvordan tar hesten din insitativ til kos?
rusket Innlegg: 1292	Skrevet - 24/12/2006 : 11:34:28
	Jeg har hatt hesten min siden i sommer, og det tok litt tid før vi fikk et "forhold". Han var et sant mareritt ved inntak, kunne bruke timesvis ved å få tak i han. Sånn var han til forrige eier også, så jeg var klar over det da jeg kjøpte han, bare ikke klar over hvor ille det var :) Dette resulterte i mange mange timer med trening, noe som igjen har resultert i et godt forhold. Hesten min står på utegang, og han er kanskje ikke den som inviterer til kos selv. Han vil helst stå i fred med gutta sine og spise mat og bare være hest. Men jeg får lov til å komme bort å kose han når JEG vil, noe som er en stor forbedring. Men jeg har til gode at han selv kommer når jeg kommer. Må alltid hente han. Men likevel, ved et par tilfeller der vi står nå, så har jeg kommet i stallen ganske nedbrutt og trist og begynt å fli inneområdene. Og gjett hvem som kom da? Ikke bare kom han, men jeg ble søren ikke kvitt han. Han var oppi trynet mitt i 1 time. Han gjorde ikke noe spesiellt, bare stod der, halvmeter fra meg. Flytta jeg meg til andre siden av stallen, så flytta han seg også. Mulig dette bare var tilfeldig, men jeg tror likevel ikke det. Tror han er glad i mamman sin jeg simsalabim - oppvask forsvinn!
CarpeNox » VIP Norway Innlegg: 317	Skrevet - 25/12/2006 : 15:48:36
	Eg har berre eigd hesten min siden september, men eg har hold på med han siden i april. Når han først kom til stallen så var han veldi redd for det meste. Alt fra det å bli tatt på, børsta, grime, etc var skummelt og han hadde det ikkje godt ei stund fordi han var så utrygg på alt og alle. Han har ikkje vore vannskjøtta eller "misshandla" på noko vis, han har berre vore minst av tre hingstar og fordi han har fått lov til å kun vere hest så var han veldi lite handtert anna enn heilt nødvendig pleie som td sårstell, vaksinering etc. Dette hadde ikkje gitt han eit spesiellt godt intrykk av folk. Det var gangar då eg lurte på om det nokonsinne kom til å verte betre. Dei gangane han berre rasa rundt i boksen i 15-20 min før eg eingang fekk legge leietauet rundt halsen og begynne å jobbe meg opp mot det å ha på grime.. Dei gangane han var kvit i augene av frykt for børstene... Dei gangane han nesten gjekk oppover veggane når han skulle ha på dekken... (han hadde slete med regneksem og vi måtte ha på eit regndekken om han skulle slippe å stå inne dei dagane det regna) Og alle dei gangane han berre var redd. Han var skeptisk og redd til alt kvar einaste dag, men han gjorde aldri mine til å bite, slå eller sparke! Når vi først hadde kommet oss så langt som til at børsting og grime var ok-han aksepterte det, men han viste ikkje på noken måte at han likte det. Når vi var kommet så langt og var ute på leieturar så storkosa han seg, han slappa av og var ikkje redd ein einaste ting-han reagerte litt ved å øke tempoet dei første gangane når store bilar kom bakfra, men det var alt. Han slappa meir og meir av når eg var tilstede og kunne tillogmed sjå glad ut når eg kom i stallen men han var veldi skeptisk til alle andre. I dag stolar han på meg gjennom alle hindringar, han vrinskar ofte når han ser meg både om han står ute og inne. Han nyter all handtering og har dagar der han berre vil kose-kose-kose. Vi har kommet langt i innkjøringsprosessen og kosar oss med 7games og klikkertrening. Han har sine dagar då ting kan vere skummelt- td dekkenet, men han protesterar ikkje villt lenger. Han er framleis ikkje trygg på andre folk enn meg, men han godtar i det minste det meste av generell handtering no. Dekken er litt skummelt om det er nye folk, men grime, utslipp og innslipp etc er null problem. Det e lov å tenke sej litt om til tider.
LeMi » VIP France Innlegg: 210	Skrevet - 25/12/2006 : 17:04:42
	Kjøpte hesten min i september, og hun er halvannet år nå. Hun var helt uhåndtert når jeg kjøpte henne, men har taklet det ganske bra å komme i kontakt med mennesker og forskjellige "skumle" ting. Og har vært veldig enkel å tilvenne ting som stell, grime, leie på tur går bra (bortsett fra et lite problem, hun stopper overalt til tider;)). Forholdet vårt imellom tror jeg egentlig er ganske bra, hun er ikke så kosen av seg, men viser vel heller kos ved å stå med meg, å være der på en måte rett og slett. Hun er en merkelig liten skrue som jeg fremdeles prøver å finne ut av, vet ikke helt hvordan personligheten hennes er, minner meg heller om en rolig dame, ikke unghest ;) http://lemi.lenegallery.com
stall grønli Innlegg: 156	Skrevet - 25/12/2006 : 22:04:58
	Jeg elsker hestene mine mere enn alt her i verden!! Da jeg mistet hoppa mi i januar, trodde jeg verden skulle gå under. Det var akkurat som å miste et familiemedlem, og sorgen er fremdeles stor. Jeg har også en vallak jeg har hatt i 7 år nå. Vi kjenner hverandre ut og inn, jeg kan lese han som en åpen bok. Han stoler alltid 110% på meg, og er en venn som alltid er der. Jeg får en puls laaangt over det normale om jeg ser det er noe galt med han, og frykten for å miste han er større enn alt annet. Han er den jeg er mest glad i, og han er den jeg har kranglet mest med her i verden. Det finnes ikke ord for hva jeg føler for den hesten!! Nå har jeg kjøpt meg en dølevallak til. Han har jeg hatt i to mnd, men jeg er rukket å bli utrolig glad i han allerede. Han har et vinnende vesen, og møter meg alltid med humring og litt kos. Rart at du kan føle slik, for en hest - men jeg gjør det. Er hestene mine syke, ja da blir jeg det også, er de glade eller har en lei dag, så smitter det over på meg. Det må vel kalles å være samkjørte, og ihuga hesteelsker?? Ja, de som ikke skjønner bedre tror jo kommer fra en annen planet selvfølgelig..
spanne_tuna » VIP Norway Innlegg: 197	Skrevet - 25/12/2006 : 22:54:52
	hesten min og jeg er bestevenner<3 hun viser at hun er glad i meg ved å humre når jeg kommer, dytte hodet forsiktig borti meg for å få kos, stelle seg rett forran meg når jeg holder på med noe annet for å få kos, også blir hun ganske sjalu hvis jeg koser med noen andre enn henne. så vi har et helt spesielt forhold. jeg elsker hesten min mer enn noe annet på jord og ingen kan skille oss<3 Cathrine & Spanne Tuna for alltid<3
solanju Norway Innlegg: 634	Skrevet - 26/12/2006 : 00:13:29
	Jeg har to flotte hester som alltid kommer til porten for å sjekke hva som skjer når vi holder på med noe ute. Jeg tror virkelig hele familien blir regnet som en del av flokken. har tilogmed sett tendenser til at vallaken min verger dattra mi mot unghesten, sånn som onkler gjør for føll i flokk. Et fantstisk skue... Og han veit nok godt at dette er "føllet" til sjefen, og at den jenta tuller man IKKE med. Hestene mine kommer alltid med hodet og stikker det i grima, fordi de virkelig VIL ut å leke sammen med meg.(De står ved porten og furter om jeg ikke får trent en dag, eller er seint ute) Til gjengjeld gir jeg dem alt hva jeg evner og har kunnskap og vett til. Favoritten min er vallaken som jeg har hatt i tre år, og som det første året prøvde alt han kunne å slippe å ha noe med noen å gjøre. Sånne hester setter seg litt ekstra godt fast i hjertet. Han er også den som tydeligst viser sin hengivenhet. Vi har samme humor, og det gir seg alltid artige utslag. Og det er han som får høre hvor ubrukelig teite folk er, hvor urettferdig verden er og hvor synd det er på meg! jeg sitter på ei bøtte i uteboksen og sipper, mens han dytter litt borti meg og trøster, og ser ut som han forstår alt i hele verden.(stakkars lurer vel bare på hva som befinner seg i bøtta under rompa mi.. men så lenge jeg tror han trøster så.. hehe) Vakreste gutten min det. www.solanju.piczo.com www.solanju.piczo.com
rusket Innlegg: 1292	Skrevet - 26/12/2006 : 00:39:34
	Jeg hadde et morsomt tilfelle med hesten min i dag. De andre hestene er på juleferie, så er kun han og Chanty som står igjen på utegangen. Jeg stod og flidde uteområdet mens Oden stod og traska rundt meg. Chanty stod inne - trodde jeg. Plutselig så begynner Oden å vrinske sånn forsiktig. Jeg tenkte først at han så en elg eller noe og fortsatte å fli. Men så kikka han veldig på meg, snudde huet og vrinska, kikka på meg igjen, og sånn fortsatte det. Han var litt sånn "mamma, jeg må fortelle deg no, maammmmmmaaaaaa, høøøør da!!!" Så gikk jeg inn, og fant en tom stall - Chanty borte. Og hvor fant jeg han? Joda, i forrommet med nesa gravd ned i forbøtta. Så Oden tysta rått på kompisen sin - søtnosen :) simsalabim - oppvask forsvinn!
solanju Norway Innlegg: 634	Skrevet - 26/12/2006 : 01:29:54
	Bajas vekket meg også i sommer, når Linnea hadde tatt seg en tur ut i 80-sona alene, FARLIG!!! heldigvis var sladrehanken mer våken enn meg kl 5 om mårran... puh.. www.solanju.piczo.com
T. Boysen » VIP Innlegg: 3062	Skrevet - 26/12/2006 : 23:39:40
	Etter å ha holdt på med hester siden 1970, kjøpte vi vår første private hest i 1983, en da 18 år gammel Nordlandshoppe, og drektig med sitt 14. føll, som ble født i mai 1984 - som er den hesten vi har idag. Gamlemor fikk tilsammen 17 føll, og var en helt spesiell hest - og heldigvis har datteren arvet hennes egenskaper, og er nå vår snille, kloke og "beste lille rufsetafse" av en snart 23 år gammel nl-hest-dame - den hesten som vi har hatt i omtrent hele hennes liv. Og - he he - jeg tror vi kommer til å møte en "smule fornærmet" hest i stallen i morgen (3. juledag) - fordi på 1.juledag klarte vi bare ikke å få tid til et stallbesøk, og hun fikk ikke sine daglige gulrøtter og stell. (Må da nevne at hun fikk gå ute i mange timer, samt alt hun trengte av mat.) I dag - på 2.dag - hadde hun fòr-rytter - og jeg håper at hun ikke var "fornærmet" på henne - men jeg har ikke hørt noe - så da regner jeg med at JEG får det "bebreidende" blikket i morgen, for hun VET hvem som "skal komme".... Kanskje et par julekaker som "forsoning" vil bli satt pris på.... For å si det sånn: Jeg kan øyeblikkelig SE hva hun mener, og hva slags humør hun er i - og det skal ikke så mange god-ordene til før hun er "jenta mi" - for alt hva det er verdt. Det bildet som følger mine innlegg er fra den oppvisningen vi viste på Dyrsku'n i år, og dere kan vel SE at vi kommuniserer. Jeg tør påstå at hun ville gjøre ALT jeg ber henne om - bortsett fra å klatre i en stige - men trapper, heiser og det meste - ville hun fulgt meg, om jeg bad henne om det. Jeg har i alle år sagt at man må "kommunisere" med sin hest - ha en bølgelengde som stemmer - et tillitsforhold som funker. Kanskje det kan bli en ny tråd - om hvordan man "snakker" med sin hest - men jeg har alltid "snakket" med mine hester - brukt lyder og stemme for å få til et unikt samarbeide. Når jeg er sammen med hesten og sier "du er jenta mi", med en sånn "spesiell temme", så "vipper" hun med ørene og får et "godt" glimt i øynene - og så har vi en koselig tid sammen, enten på banen eller på tur. Jeg håper derfor at jeg får beholde henne i mange år til, for akkurat nå tør jeg ikke tenke på den dagen vi ikke har henne lenger, og vi må finne en ny hest. Dere som har hatt hester i noen måneder eller kanskje noen få år, og som har fått gode forhold til hestene deres, er flinke og kanskje heldige. Det er så GODT å ha en hest man kan "kommunisere" med. JEG er "bortskjemt" med en hest jeg har hatt fra hun var føll, og som gjør ALT jeg ber henne om.
solanju Norway Innlegg: 634	Skrevet - 27/12/2006 : 00:37:30
	I tillegg vil jeg vel si at hun er bortskjemt med en eier som har beholdt henne i mange år også da.. hehe Merkelig hvordan det er fyyy å omplassere hunden sin, mens hester kjøpes og selges i hytt og gevær. mener ikke at ALLE skal ha den samme hesten i 20 år for en hver pris, men kanskje noen av oss hesteeiere burde tenke litt mer på hesten, enn på oss selv i så måte. kaster sikkert stein i glasshus her nå, siden jeg faktisk SKAL selge en sjøl. Men det er en veloverveid, gjennomtenkt ting, som jeg virkelig mener er til hestens beste, og hun selges ikke til hvem som helst heller... Og guttebassen til mor.. han skal være her hos meg, så lenge jeg kan gi han det beste jeg evner... mulig litt o.t dette... www.solanju.piczo.com
	Emne

Nytt emne

Svar på emne

Skrivervennlig versjon

Snarvei:

Image Forum 2001

This page was generated in 0.2 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.