Alle fora  Hest - SnikkSnakk  Mellom himmel og jord  Kåseri om jula

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse: 640 x 480 800 x 600 1024 x 768 1280 x 1024 Brukernavn: Passord: Format modus: Grunnleggende  Hjelp  Spør  Format: Skrifttype Andale Mono Arial Arial Black Book Antiqua Century Gothic Comic Sans MS Courier New Georgia Impact Lucida Console Script MT Bold Stencil Tahoma Times New Roman Trebuchet MS Verdana   Størrelse 1 2 3 4 5 6   Farge Svart Rød Gul Rosa Grønn Oransje Lilla Blå Beige Brun Blågrønn Marineblå Rødbrun Limegrønn Melding: * HTML er AV * Forumkode er PÅ Smileys [quote]Så var den her. Måneden vi alle hadde ventet på, nemlig desember. Måneden da alle trimmer mer enn de har gjort sammenlagt de andre 11 månedene i året. Det er måneden da Karl Johan og alle landets kjøpesenter blir gjort om til friidrettsarena, og alle prøver å vinne. Det er flere forskjellige grener må man forstå. For å nevne noen, kan man nevne vektløfting, (bæring av flest mulig poser) 1000 meter(løpe kjappest mulig opp og ned Karl Johan), bryting (frem til kurvene og stedene med de billigste varene), og en ny gren; hvem klarer å bruke mest penger på verdens mest unødvendige gave til minstemann i familien. Er det en plass det er satt opp plakater med tilbud, julerabatter eller lignende, kan du sverge på at det er flere besøkende der enn på cupfinalen i fotball. Til syvende og sist, står alle kundene i banken oppført med minus på konto. Utenom de store da selvsagt, og da snakker vi om Freia, Nidar, og TV-kanalene som tjener seg rike på å sende alle julefilmene, som kom ut for 30 år siden, i reprise på juleaften. For all del, ikke misforstå meg. Det er hyggelig å se ”Tre nøtter til Askepott”, ”Reisen til julestjernen” og ”Grevinnen og hovmesteren”, når hele familien sitter trykt sammen i sofaen og krangler om hvem som må ligge på samme rom som svigermor/bestemor i juleferien. Det ender som regel opp med å bli den i familien som har godt sovehjerte, da den som skal ligge på samme rom som henne, må sove i et leven som minner om 2. verdenskrig på sitt verste. Velvel. Fra midten av oktober løper folk med ville blikk og kavende armer rundt i de allerede overpyntede butikkene med masse lys og nisser og julesjokolade og juleribbe og julekalendere og juleditt og juledatt. Er man heldig, overlever man helt til den store finalen, nemlig selveste juleaften. Og dagen før den store dagen, er den dagen som mor utbryter : ”Åneeeei, vi har jo ikke skaffet noe juletre!” der hun står og vasker skaper med den ene hånda, og pakker inn de siste gavene til barna med den andre. Og dermed blir far kastet på dør, med de argumentene at nå har mor i huset ordnet alt sammen HELT alene. Hun har kjøpt julegaver og mat, travet gatelangs og sidelengs med barna på slep, og vasket hele huset. Er far heldig, unngår han å få kappet av hodet idet øksa kommer svevende etter. Det ender som oftest opp med at far kravler seg opp igjen til stående stilling, (han skled nemlig på isen som barna hadde laget utenfor døra til huset, da de skulle forberede seg på å være ”alene hjemme”. De måtte jo hindre eventuelle tyver i å komme seg fram til døra kan du forstå.) før han hiver øksa i bagasjerommet på bilen, og kjører av gårde til nærmeste juletre utsalg. Der får han den levende varmedressen på torvet til å plukke ut det fineste treet han har. Koste hva det koste vil, nå skal han ha det peneste treet i bygda. På kvelden begynner mor og barna i huset å pynte treet, som må stå inntil en vegg, pga mangel på kvister på sør-siden av treet. Heldigvis har de tonnevis med gaver som kan stables opp under treet. Det er jammen meg dårlig med greiner nederst på treet. Enda de har kappet av treet en halv meter, er det fortsatt en halvmeter uten kvister. Treet ble så lite at det endte opp med at minsten i huset på 4 år kunne sette på stjerna i toppen av treet. Men, det er bedre med ett lite tre, enn ett stort ett. Barnåler har de nemlig nok av, fjorårets barnåler ligger fortsatt igjen i sprekkene i det gamle tregulvet på stua. Far i huset har flere ganger tenkt på hvor praktisk det ville ha vært å anlegge ett aldri så lite blomsterbedd inne i stua, hvor han kunne plantet ei gran, som vokste seg større og større for hvert år. Da ville de i hvert fall slippe å tenke på det hver bidige jul. Når treet nådde taket, var det bare å sage ett hull, så kunne treet fortsette å vokse, og om ett par år ville også eldstemann i huset ha juletre på rommet sitt. Smart. Så var de kommet til den store dagen. Mor åpnet døra da mor og far kom. Mannen i huset sto ett par meter bak, med den nykupperte hunden i bånd ved siden av seg. Det skulle jammen meg ikke vises noen glede når svigers kom på besøk nei! Men ellers gledet vel alle seg til juleaften, de gamle og de unge. De midt i mellom, de kunne vel ofte tenkt seg å avblåse hele greia. Hadde det ikke vært for sideeffektene av jula da. De hyggelige bivirkningene som julebordsfylla, de koselige handleturene med ungene som maser, og den hyggelige stunden alle tilbrakte sammen i stua, når juletreet skulle måles opp til å stå både vannrett og loddrett i juletrefoten. Mor løp rundt på kjøkkenet som ei verpesjuk høne, tok ribba ut av ovnen, svidde surkålen, stekte medisterpølsa og tørrkokte potetene. Far og barna var travelt opptatt med å riste og klemme på pakkene som den eldre garde hadde tatt med seg da de kom, og far var temmelig sikker på at han kom til å ha sokkeskift for flere år fram i tid. Neste år kunne han droppe jula, for da trengte han ikke flere sokker. Når man endelig får satt seg ned ved bordet, må såklart en av ungene velte ett glass med drikke utover bordet, Ikke en julemiddag uten. Alle sitter og spiser maten, og roser kokken for hvor godt det smakte. Egentlig så tenker alle bare på pakkene som ligger stablet opp som en ruvende borg rundt juletreet. Det er så vidt stjerna i toppen stikker fram. Når pakkene skal åpnes, er det stor brannfare, da flere tusen kvadratmeter med innpakkningspapir fyker faretruende nær den åpne peisen. Men det går bra. Alle barna sitter og surver over manglende batterier i de nyinnkjøpte lekene, mens den eldre garde takker og bukker for strikke gensere og smykker. Diamantringen som far kjøpte for å gjøre mor glad, sklir nedi sofaen, og blir kanskje funnet igjen når rundvasken skal innta huset til neste år. En snau time senere kan man finne mor i sengen, armer og ben slått ut til alle kanter, sovende. Stakkars mor, det er jo ikke så lett å våkne ordentlig opp igjen, etter en måned med 100 % avslappende julekos med familien. Og nå, til slutt, må vi for all del ikke glemme å takke Freia, for de hule julenissene. GOD JUL! - Skal levere denne på skolen imorgen. Hva syns dere? [;)] [i][right]Opprinnelig postet av Wenche=)[/right][/i] [/quote]   Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.