hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]
 
 

Hestemarked.no
Hundemarked.no
Kjøp og Salg
VIP-hjemmesider
MIX-debatt
MIX - for Hest og Hund!
    MIX - for Hest og Hund!
MIX - for Hest og Hund!
Hestemarked.no | Hovedside MIX | Forum-regler | Brukerprofil | Aktive emner | Medlemmer | Søk | Hjelp
Brukernavn:
 Passord:
   Velg språk
Lagre passord
 Alle fora
 Hest - Generelle forum
 Høver og hovpleie
 Strasser / naturtrim

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:
Brukernavn:
Passord:
Format modus:
Format: FetKursivUnderstreketGjennomstrek VenstrejustérSentrertHøyrejustér Horisontal linje Sett inn linkSett inn e-postSett inn bilde Sett inn kodeSett inn sitatSett inn liste
   
Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ
Smileys
smil [:)] stort smil [:D] cool [8D] rødme [:I]
tunge [:P] ond [):] blink [;)] klovn [:o)]
sort øye [B)] åtter [8] rynke [:(] sjenert [8)]
sjokkert [:0] sur [:(!] død [xx(] søvnig [|)]
kyss [:X] godkjent [^] mislike [V] spørsmål [?]

  Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.
    

E M N E      H I S T O R I K K
Itsrik Postet - 15/03/2007 : 17:08:37
Heisann

Jeg har forstått det slik (om jeg har forstått riktig) at Strassertrim trimmer de kort sagt ned i noen gitte vinkler og gir hoven riktig fasong med en gang,. mens med naturtrim tar de det gradvis ettersom hoven forandrer seg. Det jeg lurer litt på er: ender naturtrimmen alltid opp i Strasser-vinkler? Eller kan man risikere å trimme hoven i en for denne hesten feil fasong men Strasser-metoden?

Om noen skjønte hva jeg spør om... Og gjør man mye galt i om en "vanlig" hovslager trimmer barbeinte hester? Blir da alle vinkler og alt helt feil?
15   S E N E S T E      S V A R    (Siste først)
farris Postet - 13/05/2007 : 17:01:58
For å være helt ærlig blir jeg opprørt over det jeg leser.Vi har alle våre erfaringer på godt og vondt.Verserer mange skrekk historier skrives det,min er selv opplevd og ikke morsom.Kjøpte hest som aldri hadde vært skodd men blitt brukt strasser metoden på.Den var sårbeint og haltet(helt normalt ble jeg fortalt)røntgen viste at den hadde påbegynt forfangenhet pga feil belastning av hovene,er ingen ekspert på hover men røntgenbilder lyver ikke!Hesten ble skodd og er i dag 100%frisk.Det var vel en ukyndig person som har beskjært min hest da?
Hvis det i Norge finnes kun 4 personer som er utdannet på den rette måten,hva med å offentlig gjøre hvem det er slik at vi uforstående kan kontakte de rette folkene?Kansje det da vil redde mange hester fra slakteriet og ikke minst unødvendige smerter?
frkelin Postet - 05/05/2007 : 08:42:19
Det er så interessant å tenke igjennom og prøve å se for seg slike sammenhenger vi diskuterer nå, for å bedre forstå årsaker og sammenhenger som ikke er umiddelbart klare. Så kan man ta det med seg når man kommer til hesten og sammen med hesten og dens levevilkår prøve å finne en god balanse mellom de ulike problemstillingene.
Om man blir overbevist om at kun en type trim kan fungere for alle hester mister man veldig mange alternativer som andre hester faktisk fungerer bra med. Noen trimmere sier jo at det finnes ingen "regler" for hovtrim, bare ulike verktøy og knep som man kan bruke, og så gjelder det å finne riktig knep og teknikk til riktig hest.
Uansett hvor fine teorier vi har så må vi se om de fungerer på den hesten det gjelder. Om hesten alltid er sårbeint - og særlig etter en trim - så bør vi kanskje se oss om etter andre knep.

Jeg har lest den teorien om at strålen alltid skal være like under hælene/draktene, og skråne ned mot laveste punkt ved strålespissen, og jeg fulgte lenge den malen.
Men, på min hest vokste den alltid ut igjen på kort tid og hun virket overhode ikke plaget av det, heller tvert om. Noen ganger løsner det et større flak, og da ligger ny stråle under, helt jevn og flaket som løsner rives av naturlig og man kan ikke se hvor det ble revet av i etterkant. Bakbena på min hest har de kraftigste strålene og de bærer nok mye vekt. Det er også bakbena som aldri er ømme og strålene har dannet en solid trekant. Jeg har også sett bilder av ville hester og andre barfothester som har så kraftige, høye såler, som ikke blir trimmet, og som går på stenete underlag.
Så- da ville jeg prøve, og sålene ser bare bedre og bedre ut. Jeg sprayer de hver dag med Optima-ph, eller svak klorblanding, slik at de ikke skal bli angrepet av sopp og bakterier.
Så - der har du et nytt verktøy som kanskje kan være fornuftig i noen tilfeller. :-)
Vi må ikke la oss begrense for mye av regler når hesten forteller oss noe annet.

Med svak hvit linje mener jeg separasjoner, ja. WLD osv. Det er veldig utbredt med svake WLD angrep i Norge (og resten av verden), men hovslagere bekymrer seg ikke for det før det blir umulig å sette på sko. Når hesten er uten sko blir man så opptatt av å unngå enhver svakhet og er bare fornøyd med perfekte, sterke høver... Jeg vil at hesten min skal ha tett hvit linje (den er egentlig gulaktig/kremhvit) uten noen svarte sprekker noe sted.

Når det gjelder såle og konkavitet må man bare se til hesten og hvordan den har det best. Vi prøver jo å imitere slitasje fra underlaget når vi trimmer høvene, samtidig som vi ønsker at høvene skal fungere best mulig på det underlaget vi trener på. Du fokuserer mye på sammentrekte høver, mens jeg ikke bekymrer meg for det.
Det tar tid - kanskje år - før høver som er sammentrekte vil vide seg ut av seg selv, men i mellomtiden er hesten sunn og uten smerter. Så mykt underlag du beskriver som presser hovveggen sammen - enda 500 kg hest presser den fra hverandre - ville jeg ikke at hesten min skulle levd på uansett. Gress og jord er da ikke så mykt?
Men, små hesteraser har mindre hardere høver, så litt forskjell i trimmen vil det jo sikkert bli.

Dette med at hester med mindre konkavitet kan bli ømme på uvant mykt underlag har jeg ikke sett selv, bare hørt om. Det er nok ikke noe stort problem.
Jeg mener nok at hjørnestøttene skal støtte på litt andre områder enn bare i søle. Hjørnestøttene er jo endel av hovveggen. De skal støtte hele hoven og kan være med bære vekt i noen tilfeller. Jeg har hørt at veldig forfangne hester, som ikke har noe "å stå på" foran i hoven, kan være veldig takknemlige for å få beholde endel av hjørnestøttene sine.
Pete Ramey skriver også en artikkel om forskning som viser at sålen ikke bare vokser fra hovbenet og ut, sålen beveger seg også fra hjørnestøttene/strålen og utover mot hovveggen. Da snakker jeg ikke om hjørnestøtter som har lagt seg over sålen.
Noen ganger, ved første eller andre trim må man ta vekk mye av hjørnestøttene. Men ikke alltid og etterhver vil man kanskje kunne la dem være i fred - om det gjør hesten mindre sårbeint og bedre fungerende.
Det er ikke så enkelt. Jeg jobber jo ikke med vanskelige "cases" jeg bare leser alt jeg kommer over av erfaringer og forskning og synes det er veldig spennende. Det blir mindre og mindre klare regler jo mer man leser. Alt dreier seg om "noen ganger, det hender, kanskje, i ett tilfelle," osv.
Jeg tror ikke vi skal tvinge for mange av våre gode ideer på høvene til enhver hest. Høvene vokser og utvikler seg og klarer mye bedre enn oss å finne sin gode form for best mulig funksjon. Noen i USA snakker nå om at de har fått høver på tamhester til å bli bedre og sterkere enn høvene til ville hester. De har distansehester som tåler hardere turer enn villhestene - uten sko.
Det høres litt utrolig ut... Men, vi kan iallefall fortsette å lære om vi prøver å ta litt mindre og ser om høvene da finner en naturlig balanse som er behagelig for hesten med den treningsmengden og underlaget den er vant med.
Bevegelse er nøkkelen til sunne høver.
matprat Postet - 04/05/2007 : 17:48:14
klart skal man ikke følge huskereglene helt blindt, mend et er greit å ha en mal å gå ut ifra ettersom det er bevist at villehester av alle raser har en 30 graders hårlinja for eksempel, dette bør jo si noe om at det kan være med på å gi hesten en «riktig» hovfasong, men ut i fra det er det som sagt mange forskjeller. Alt fra harde, til myke, brede til vide høye til lave og for ikek å snakke om konkavitet og hjørnestøtter. Hester i mykt underlag har fra naturens side høyere hjørnestøtter for å kunne bremse i høyfart. det heter jo ikke «støtter» for ingen grunn:) de kan tillate se å ah høye hjørnestøtter fordi de går på mykt underlag og hjørnestøttene utsettes ikke for et så stort trykk som de ville gjort på hardere underlag. Når jeg sier dette snakker jeg om generelt mykhova hester som er godt tilpassa et mykt underlag. og jeg mener at de ahr mek konkavitet for å kunne få en utvidelse i hoven uten alt for mye trykk fra underlaget. Jeg ville ikke laget mustangroll på hester som skal gå på veldig mykt underlag pga, mustangrollen er som navnet tilsier noe som er observert på vill mustang. mustangen i USA går på eklstremt hardt underlga med mye stein, det sliter av hovveggen i en avrundet form het naturlig, dette letter og overrullingen på det harde underlaget. Men for hester på mykt underlag er de helt avhengig av å ah en hovvegg å bære på, en avrundet hovvegg kan føre til at hoven synker ned i underlaget og får press fra sidene av hovveggen (fra underlaget rundt).= forsnevring. det osm også kan skje er at tåa graver seg ned og hælene blir for høye.

Skrittet til ehsten er ehlt klart viktig, du får ikke en velfungerende barfothest uten bevegelse:) og at den legger vekt på riktige steder som du påpeker er så kalrt også viktiger enn formen på hoven i stille tilstand, men amnge ehster kompanserer en skeiv hov for å få et godt skritt og denne skeivheten akn da bygge seg opp i skjellettet, som etterhvert kan føre til feil beinstilling osv, så jeg mener derfor at det er vikitg å også få hoven i riktig form, så resten av kroppen kan komme etter. Jeg ahr sett flere hjulbeinte eller kalvbeinte hester som har fått en rett benstilling ved at høvene ble rettet opp, man kan si at noen hester sliter hovene mer på enestiden fordi de rett og slett er såmm, jeg mener at det er for å kompansere emd noe annet og at en skeivhet i hoven først og fremst kan føre til at hele hesten blir skeiv og «vant» til en kraftig skeiv hov.

det er et esel ikke lagt fra der jeg bor, dette elselet sliter veldig emd at høvene blirfor trange, for som du sier er eselet ekstremt hardthova, dette eselet går på for den, veldig mykt underlag og er avhengig av gjevnlig god skjæring for at høvene ikke skal bli som to stylter. jeg tror det er vanskeligere for en tilsynelatende trang og hard hov å venne seg til mykt underlag enn omvendt. hvertfall hvis den ikke blir skjært..

trange høver som nevnt over skyldes etter min erfaring generelt også av for trang eller for mange år med skoing, og at en hardhova hest går på formykt underlag uten tilpasset skjæring, høye hæler kan også spille inn,helt klart men i de tilfelelne ejg ahr sett er det ikke i hovedsak høye hæler som har vært årsaken.

hva mener du med svak hvit linje?er det separasjoner du tenker på?

man snakker om å ikke skjære i seig sunn såle, men hovveggen skjæres da selv om man kommer ned til det harde «seige» materialet..?? det samme med strålen som jo er enda mykere enn sålen. liker tanken din med å ikke trimme formye av strålen, jeg har hvertfall erfart at det ikke er uendelig med stråle, den er heller mer sårbar enn sålen faktisk. du skal ikke skjære mye av strålen før du har en sårbeint hest,. Men ejg på min side vil aldri ha strålen høyere enn hovveggen, strålespissen skal nesten gå ut i sålen og videre gå gjevnt bakhover i stigning, til den når nivået for hjælene. den er altså konkav på sin side den også.

når en hest går (så dette på en filmsnutt på strasser kurset) der så vi at det hun mener er idielt er at når ehsten legger fult trykk på hoven er det som du sier hjørnestøttene som treffer bakken før sålen, men det vi så var at idet hjørnestøttene traff bakken, stoppet hele hovfunksjonen litt og sålen fikk ikke nå så langt ned til bakken, vi så hvordan hjørnestøttene da ble presset opp i hoven da trykket ble større. skremmende bilde. Og med tanke på hvor hard horn kvaliteten til hjørnestøttene er så det alt annet enn behagelig ut. neste filmsnutt var av en hest med lavere hjørnestøttet, (hjørnestøtter somer ca halveis av høyden til strålen noen plasser, altså, de stakk ikke opp forbi strålen.) her så vi hvordan hoven fikk vie seg helt ut uten at hjørnestøttene ble presset oppover. de nådde bakken senere og stoppet ikke hovfunksjonene på noen måte.

det du skrev om Peter Ramy hørtes kjempe fornuftig ut og jeg er fullstendig enig:) men det er forskjell på støtte (fra hjørnestøttene) og trykk. på videoen vi så traff hjørnestøttene tilsluttbakken og som du skriver, «støtter» opp under, emn på første filmsnutt, var det mer ett trykk en støtte. jeg mener derfor at mange hester i dag generelt ahr for høye hjæørnestøtter. Tidligere lærte jo hovslagere at hjørnestøttene var hellige og ikek skulle røres...

skjønte ikke helt hva du mente med at hester som er vant til hardt underlag ville bli sårbeint på mykt? jeg ville vært bekymret for høye høler og forsnevring, emn de ville vel hatt så tykk såle at de ikke på noen måte ville bli sårbeint.. eller?
ser at belastningen på såle og hjørnestøtter er der i det myke underlaget, emn pga lite konkavitet vil vel de få like stor belastning om ikke mer på det harde underlaget? men skjønner poenget emd at hovveggen synker ned og at det kommer materiale under hoven som presser på hjørnestøtter og såle, men hvis denne hesten fra førikek har mye konkavitet og er vant til harsdt underlag kan ejg ikek se at det blir verre å gå på mykt. rett meg hvis jeg ahr missforstått:) off dette ble mye. håper du gidder å lese
frkelin Postet - 03/05/2007 : 21:02:56
Jeg har nå prøvd å ikke trimme noe av strålen på høvene til hesten min på 4 måneder. Jeg har tatt vekk noe løst og fillete, men det har stort sett løsnet biter helt av seg selv. Strålene har nå en mye bedre fasong og en jevn høyde. På forbena er strålehøyden litt (1mm) under høyden til draktstøttene (hovvegg/hæler) og på bakbena er strålen litt høyere enn hovveggen.
Strålene mine kan fremdeles bli enda bedre i fasongen på forbena, men de lener seg ikke lenger ut til siden og dekker over strålefurene. Strålefurene er åpne, uten at strålen har blitt beskjært.
De fleste smeder (og hovtrimmere) vil jo gjerne trimme strålen så den ser pen og jevn ut og tar vekk litt over det hele. En jeg snakket med sa at strålen vokste så mye så det ble aldri for lite stråle. Derfor var det best å trimme den kraftig ned med jevne mellomrom.
Nå vil jeg ikke lenger la noen trimme ned strålen på hesten min av "estetiske hensyn". Det er sikkert tilfredstillende å gå fra nytrimmede høver som er skåret helt rent av et lag under det hele. Det skal jo liksom synes at du har trimmet vekk noe. Men, når hesten har sterke og sunne stråler finner den riktig høyde på dem best selv. Man undersøker og ser etter sprekker og svake usunne deler, og filler som kan løsnes så det ikke pakker seg skitt under. Men resten kan overlates til hesten, og strålen danner en "træl" slik som sålen. Hardere pakket "hud" som er mer slitesterk og bedre tåler spisse stener m.m.
Det er helt klart sunt at strålen blir sterk nok til å kunne bære endel vekt for hvert skritt hesten tar.
Unge hester som ennå ikke har fått på sko, bør alltid ha så lave hæler at strålene er vektbærende og stimulerer draktbrusken over strålen, og hovballene.
frkelin Postet - 03/05/2007 : 20:36:47
Nei, heldigvis ikke mye erfaring med forfangenhet. Men har lest det jeg har kommet over om forfangenhet. Barfote hester får veldig tidlig svake symptomer ved for mye sukker og stivelse i maten så for å ha en velfungerende barfothest hele året bør man unngå søtt gress og mye kraftfor osv. Jeg har endret foringen til hesten min for å si det sånn.... LGL er blitt et mye brukt uttrykk i utlandet og står for Low Grade Laminitis. På skodde hester blir ikke dette diagnostisert og hesten blir ofte beskyldt for å være lat eller uvillig, og får dårlig hovkvalitet.

Dette med sålekvalitet kan også komme av hesterasen. Jeg vet at esel og endel mindre hesteraser har veldig harde høver. I endel tilfeller har de lettere for å bygge opp død såle som et hardt lag som ikke smuldrer vekk så det er vanskeligere å finne skillet mellom død og levende såle. Da må man se på dybden av strålefuren for å finne ut om sålen er abnormt tykk og må ha hjelp til å slites ned. Jeg ville ikke vurdert dette med konkavitet. Hesten min har aldri fått trimmet konkavitet i sålen siden skoene kom av og hun har fått stadig mer konkav såle, helt på egen hånd. Jeg bare tar vekk helt dødt porøst materiale, men ikke en mm av det som er glatt, hardt og nærmest voksaktig.

Når det gjelder hva som skal være vektbærende mener jeg at på sviktende (mykt) underlag må alle deler under hoven være med å bære hestens vekt. Jeg skal prøve å gjenfortelle det Pete Ramey har skrevet, som jeg er enig i fordi det virker fornuftig og fungerer i virkeligheten (etter min erfaring)
Hester som brått blir trent på uvant hardt underlag som asfalt kan få mekanisk forfangenhet og skader i lamellene fordi hoven plutselig ikke får noe støtte under, men må henge kun fra hovveggen.
Hester som er vant til å trene på asfalt og hardt underlag vil få mindre konkavitet enn hester som lever og jobber på mykt underlag. Når hesten i f.eks trav setter benet i asfalten vil hælen med stråle og hovballer lande først og dempe støtet. Så vil hoven utvides (hovfunksjon) så langt at hjørnestøtter og deler av sålen når ned til bakken og er med å gir støtte til hoven underifra.
Dermed er sålen sekundært vektbærende. Når hoven utvides under full belastning vil deler av sålen også nå ned til bakken.
Når en hest som er vant til å trenes på asfalt (og har lite konkavitet) blir brått trent på f.eks sand, vil belastningen på sålen og hjørnestøttene bli høyere fordi hovveggen synker ned i bakken. Da kan hesten trenge boots, eller en liten overgangsperiode for å bli vant til et nytt underlag å jobbe på. En barfot hest vil fungere best på det underlaget den beveger seg mest på.
En hest som er vant til å bli trent på sand og mykt underlag vil ha dypere konkavitet for å gi såle og hjørnestøtter samme vektbelastning som hesten som går mye på asfalt.
En hest som lever på mykt underlag men blir trent på hardt underlag vil kunne tilpasse seg det harde underlaget, siden det er dette den BEVEGER seg mest på under full belastning (tempo og rytter). Men, det er klart det er lurt å la noen deler av en utegang være hard grus, dersom det er dette hesten skal trenes på.
matprat Postet - 03/05/2007 : 17:29:00
Kopi av melding:
En annen ting er jo at om sålen blir for tynn, vil den ikke klare å holde hovbenet oppe. Hovbenet blir hengende fra lameller som kanskje også er skadet og til slutt synker hovbenet ned i hovkapselen. Dette kan skje uten at hesten er forfangen, det kalles ofte mekanisk forfangenhet, men noen ganger skjer det nesten umerkelig og gradvis. Men, det fører til at sålen igjen blir flatere og mister sin konkavitet. Da er det lett for en som har lært av Strasser at man må trimme ny og dypere konkavitet i en såle som er for tynn og er i ferd med å kollapse.
En av fordelene med å ta av hesten skoene er jo at den slipper å bære hele vekten på hovveggen og at hoven også får støtte under en større del av hoven. Det er jo hovbenet som henger sammen med skjellettet. Hovveggen henger så sammen med hovbenet gjennom lamellene, men disse klarer ikke alene å bære hele hestens vekt, hengende under hovkapselen.
Sålen skal kunne flekse når hesten beveger seg, men den må også være sterk nok til å støtte hovbenet underfra. Når man skraper vekk død såle som er tørr og full av sprekker som blir nesten pulver i fuktige omgivelser så kommer man til "live sole plane" som beskrives på veldig mange sider på nettet. Søk på "live sole plane" på google. Hvis man klarer å finne "live sole plane" der sålen går over til å være voksaktig, seig, gulaktig og slitesterk og beholder denne, har man kommet langt på vei til en sunn hov.

Opprinnelig postet av frkelin



dette ahr ejg hørt en del om og jeg er absolutt enig, dette har sammenheng med at når amn tynenr sålen og hvoen flekser emr komemr blodsirkulasjonene i gang og man kan i tillegg få en inflamasjon som også er emd på å presse hovbeinet fra festet med lamellene. hovbeinet henger jo i lamellene i utgangspunketet. derfor er strassertrimmere ekstremt forsiktig med å skjærer formye eller få hvofunksjoenen alt for fort i gang hos hester som lenge ahr gått skodd og som er i faresonene, da må man ta alt veldig gradvis. et sånt søkka av hovbeinet må være helt jævlig... så en hest med søkk av hovbeinet en gang, sålen hadde flatet helt ut..

sikekrt riktig at man kan missforstå å skjære formye i den allerede tynne sålen, men da må du huske at en som kan kalle seg strassertrimemr har gått på skole i over 2 år... skjærer man der etter strassers prinsipper kan jeg helt klart se at dette kanskje, men en ehst med hovsøkk (mekanisk forfangen) vil jo ha ekstremt med smerter og jeg tror ikke det er mange som hadde skjært mye der..

mener du at sålen skal kontstant røre bakken? for dermed å holde hovbeinet oppe? tror ikke det var det du mente egentlig, men det kunen virke sånn.. den holder jo hovbeinet oppe uansett ved at den"følger" hovbeinets konkavitet. sålen er jo festet til hovveggen og strålen og holder hovebinet på også hvis lamellene skulle fått seg en skade, det er jo derfor det kan gå så langt at hovbeinet roterer i mangeforfangenhet situasjoner, da er jo lamellene så strekte at hovbeinet nesten kunn holdes oppe av sålen.

skjønner ikke mye at det med levende såle, får det ikek til å stemme. dette fordi jeg aldri på de 40 islandshestene ejg rir noene gang ahr kunent se eller skrape bort en slik type såle kvalitet.. det fikk jeg først kjenne når jeg skjærte i den skodde kadaverhoven ehr omd agen, da så jeg akkurat den såle kvaliteten du beskrev. men dette var jo en ehste med høye drajktstøtter og generell dårlig blodsirkulasjon til sålen... jeg føler meg rimelig trygg og blir gjad npår jeg ikke kan skrape vekk smuldrete såle. disse hestene går stort sett på myke jorder..

ble et rotete innlegg, beklager.håper du skjønenrinnholdet:) du sitter inne med mye kunnskap, og det er veldig lærerikt i\og interessant å lese innleggene dine. har du forresten mye erfaring med forfangenhet?
frkelin Postet - 03/05/2007 : 17:28:38
Jeg mener man bare skal ta vekk det som er porøst og dårlig. Jeg mener sålen selv viser hva som må beholdes - ikke mengden konkavitet. Noen ting vet hestens kropp bedre enn oss. Det er jo forskjeller på hester og ikke alle er bygd helt likt, og noen har skader i høvene som må få tid og hjelp til å bli bra - i sitt eget tempo.
Det finnes en hel masse huskeregler og hovedlinjer og mål for hvordan en hov bør være, men man må ikke følge disse blindt. Om hesten blir mer øm etter en trim har man vanligvis gjort noe feil for den hesten.
Det viktigste for hesten at den beveger seg mye og riktig for at den skal få sunnere høver. Hesten skal klare å strekke ut bena og lande med hælen først, ikke gå og trippe og lene seg fremover for å spare høvene. Det er nesten umulig å få en sunn hov om hesten ikke klarer å bevege seg riktig. Det er viktigere hvordan høvene fungerer i bevegelse, enn hvordan de ser ut når hesten står stille på flatt underlag.
At hesten får trange høver skyldes overdrevent høye hæler, sko, og at hesten ikke klarer å bevege seg riktig og lande på hælen. Jeg bekymrer meg mye mer for at høvene skal få sleng, utflytninger og svak hvit linje, enn at de skal bli trange. Jeg lager litt avrunding på høvene uansett hvor mykt underlag hesten lever på, for at hovveggen ikke skal flyte ut.
Det viktigste er jo at hesten ikke skal være sårbeint og bevege seg godt. Da er hesten den dyktigste til å sørge for riktig hovfasong. Vi hjelper den å ta vekk porøs pulver såle som ville blitt slitt bort på grusveier og mer bevegelse, men lar hesten beholde all sunn, seig, hard såle.
matprat Postet - 03/05/2007 : 17:11:31
Kopi av melding:
Men man må jo se på tykkelsen til sålen. Om sålen er for tynn, nytter det ikke å trimme inn konkavitet! Om hesten blir trent på grovt underlag vil jo stener treffe midt under hoven og hovbeinet kan da ikke synke ned med lite motstand. Da må sålen være sterk og tykk nok til å tåle presset fra underlaget.
Når hesten lander er det draktbrusken og strålene som tar imot støtet fra underlaget. hovbenet ligger bare i den fremste halvdelen av hoven.
Naturtrim og Strasser trim trenger ikke å være så veldig forskjellig, men vi fokuserer på veldig forskjellige ting, og hvis man ser seg blind på f.eks konkavitet i sålen er det lett å overse andre viktigere faktorer og trimme en overdreven og unødvendig konkavitet og gjøre hesten sårbeint.
Jeg tror også overdreven trimming vil gjøre det nødvendig å trimme mer, fordi hoven vokser fortere når den hele tiden prøver å gro ut det som er trimmet vekk for mye.
Vi ønsker vel at hoven gradvis skal finne en balanse mellom slitasje, underlag og vekst. Og danne en fasong som er best for hver enkelt hest ut ifra det underlaget den enkelte hest lever og jobber på.
En islandshest som er vant til å gå på hardt underlag som flytter til et mykt område må kanskje ha hjelp med litt trim i begynnelsen, men gradvis mindre trimming og tilpasning vil gi en ny balanse. Hovveggen må nok alltid trimmes, men sålen og hjørnestøttene vil finne sin fasong og vil ikke trenge så mye trim etter hvert.
Jeg har en kaldblods og jeg trimmer mustangroll og litt av hovveggen ca en gang i måneden. Ofte bare et par mm. Ca hver 3. måned ser jeg over stråle, såle og hjørnestøtter men trenger ikke gjøre så mye, bare ta vekk dødt og dårlig materiale.
Jeg synes Strasser trimmere bekymrer seg for mye over hovfunksjon. -Ikke at det ikke er viktig, men det er jo en balanse mellom en sterk hov som tåler store påkjenninger fra trening og underlag, og en hov som er fleksibel nok til å gi god blodsirkulasjon.
Argumentet med at ville hester som lever i våte områder har et hardt underlag under det våte høres ut som en DÅRLIG bortforklaring! De lever i myrete gressområder! Men, de hestene utvikler en hov som ikke hadde fungert så godt til å løpe på harde grusveier - slik vi gjør med våre tamme hester. Men de ville hestene får heller ikke sammentrekte høver.
Så lenge hesten går uten sko og med hæler som er nokså lave og på nivå med sunn såle, bekymrer jeg meg ikke for hovfunksjon eller forsnevring av høvene. Det som er viktig for hovfunksjon - mye viktigere enn konkavitet i sålen - er at hesten går med lange skritt og lander komfortabelt på hælen. Da må hesten ha en godt utviklet og sunn stråle som tåler påkjenningen ved en landing - ellers må hesten trenes med boots.
Så lenge hesten beveger seg på en god måte og lander på hælen, er jeg ikke redd for forsnevring av hoven eller dårlig hovfunksjon - uansett underlag.
Hesten min har litt trange hæler, men de blir sakte videre og hun er komfortabel underveis. Jeg vil aldri skjære "opening cuts" for å åpne hoven. Jeg lar aldri hælen vokse mer enn 1 mm over sunn sålenivå i hælen. Og så venter jeg og passer på at strålen er sunnest og sterkest mulig, og at hesten får mest mulig bevegelse - på underlag hun er komfortabel på.

Opprinnelig postet av frkelin



klart man ,å se på tykkelsen av sålen, og hester som går mye på ahrdt grusete underlag måha en tykkere såle enn en hest på mykt, emn sålen må joa lleikevel være konkav, hovbeinet hos en ahrhova hest på ahrdtunderlag er jo likt som en mykhova ehst på mykt, men såletykkelsen bør amn ehr være mer forsiktig emd som du sier pga trykk fra stein osv. HElt enig:) men har du en islandshest med harde hover på en myk gressmark i trøndelagen vil du få en forsnevra hov ganske kjapt hvis du ikke er flink til å stimulere hoven med hardt underlag eller skjærer den mer tilnærmet en mykhova hest for at den ikek skal snevre seg inn. du skjønenr hvor jeg vil henn?

jeg tenker også slika t ejg vil ha en hest som etterhvert ikek behøver skjæring i det hele tatt, men da er man avhengig av å ah optimale forhold forhesten med ekstremt variert underlag, noe jeg kan se langt etter nå. men det er helt klart tankegangen. men når det er sagt vil det som du selv skriver i en overgangsperiode for eks hardhova til mykt underlag være nødvendig med en del ekstra skjæring etter min erfaring.
Og jeg ahr også erfart (gjennom de islandshestene jeg rir) at noen av de aldri helt tilpasser seg det myke underlaget og må skjæres oftere enn andre tilfeller, det er ekstremt individuelt. jeg skjønner tanken din om skjæring og tilvoks, men man har som oftes ikke mulighet til å få en selvslitt hov, har man det er det jo fantastisk:)

jeg lurer litt på om naturtrim alltid lager mustangroll eller omd et kun er for ehster på hardt underlag?

froklaringer med camargue hesten som lever i sompen er faktisk ikke en dårlig bort forklaring, men en realitet:) men når det er sagt er disse ehstene helt klart mykhova hester og ahr gjennom tidene utviklet en hvo som tåeler dette underlaget og en hvovekst som er tilpasset liten eller minimal slitasje.

klart sakl amn ikke kun fokusere på konkavitet i sålen, det osm er viktig fir strasser er 30 graderen, lave hævler og draktstøtter og en passe lang tå, altså hele hoven generelt. det legges også stor vekt på en sunn stråle, men strålen er som regel ikke noe problem så lenge draktstøttene ikke er så høye at de sperrer blodsirkulasjonene til strålen og dermed fører til dårlig stråle. men som dui sier er det viktig for hovfunksjonene at hesten går normalt og legger normalt trykk på hoven, for uten trykk, ingen funksjon. og en fortrang hov blir jo ikek utvidet over natten, det kan ta år:) høres ut som du har en ehst som fungerer kjemep fint barfot:) og at du akn trene på variert underlag.må være kjempe herlig. jeg måler hælen fra hårlinja og ned til bakken og dt vil ejg skal være ca 3,5 cm.

så forresten en video her om dagen ange hoven som "blodpunpe", den viste at når hesten legge vekt på hoven utvider blodårene seg og hoven fylles med blod, det blodet går da tilbake og legger seg litt lengre oppe i hoven for så å bli presset oppover ved neste skritt. det ble vist med en kadaver hov med ""vann" som blod, det var spenn3ede å se hvordan sirkulasjonene hele tiden var i gang når hesten enten løftet eller la press på hoven.. vet ikek om dette ga noen mening, men håper du forsto:) var hvertfall veldig fasinerende.
matprat Postet - 03/05/2007 : 16:46:40
Kopi av melding:
Matprat: Man skal aldri skjære bort levende såle, når man gjør d gjør man sammtidig en stor urett mot hesten. Nå vet ikke jeg om strasser snakker om å fjærne død eller levende såle for å lage konkavitet, men d høres ut som hun faktisk mener man skal skjære i den levende sålen for å oppnå dette (rett meg om jeg tar feil).
En unaturlig tynn såle gir da vel ingen bedre støtdemping for hesten. Det er jo som frkelin sier, det er strålen og draktbrusken som er den viktigste støtdemperen for hesten.

Mye av d strasser lærer bort, minner meg faktisk mye om måten de gamle travkarene lærte meg å trimme hest på for flere år siden. Med en overfokusering på vinkel og ingen respekt for levende såle. Har heldigvis lært så mye mer i dag at jeg helt har gått ibort fra allt d

Opprinnelig postet av *Varg*



men hva er levende såle da?? sålen er et protein lag som i tugangspåunktet er død. Klarer ikke å forstå deres meninger om levende og død såle, hvor går grensen. Klart man skal ha respekt for levende såle, man må aldri skjære den for tiynn! men for hester emd eks trange høver på mykt underlag må man hjelpe sålen til å "slite" seg end ved skjæring, det myke underlaget vil ikke slite ned sålen og vil i verstefall gjøre hvoen enda trangere.. enig? har lest end el i gamle hovslager bøker og kjenner som du seier her igjen mange av de faktorene både strasser og naturtrim står for i dag, hvorfor har de gått vort i fra dette? er det gjort noe forskning innenfor hvoslager miljøet som sier at dette var feil? gjennom strasser og jacksons forskning har de ihvertfall funnet ut at vinklene stemmer, så jeg skjønenr ikke hvorfor det ahr forandret seg...

De fleste hester i Norge har forhøye hæler og hjørnestøtter, dette skaper trange, bratte høver med dårlig blodsirkulasjon dermed dårlig hornkvalitet som løs porøs såle. er det dette du mener er død såle? ejg mener det regelrett er død såle pga den så og si har råtnet bort, men resten av sålen er jo også død i den forstand at den er som "håret" og neglene på kroppen vår, det betyr ikek at man kan skjære uendelig av den, emn det betyr heller ikek at man kan ta noen milimeter... Strasser skjærer ikke mye av sålen hov hester med vide høver som går påe t underlag som holder sålen konkav, det er kunn for å "hjelpe" høver på ekstremt mykt underlag til å kunne bevege seg og ha optimal hvofunksjon. hjåper jeg forklarte på en brukbar måte:)
frkelin Postet - 29/04/2007 : 19:47:25
En annen ting er jo at om sålen blir for tynn, vil den ikke klare å holde hovbenet oppe. Hovbenet blir hengende fra lameller som kanskje også er skadet og til slutt synker hovbenet ned i hovkapselen. Dette kan skje uten at hesten er forfangen, det kalles ofte mekanisk forfangenhet, men noen ganger skjer det nesten umerkelig og gradvis. Men, det fører til at sålen igjen blir flatere og mister sin konkavitet. Da er det lett for en som har lært av Strasser at man må trimme ny og dypere konkavitet i en såle som er for tynn og er i ferd med å kollapse.
En av fordelene med å ta av hesten skoene er jo at den slipper å bære hele vekten på hovveggen og at hoven også får støtte under en større del av hoven. Det er jo hovbenet som henger sammen med skjellettet. Hovveggen henger så sammen med hovbenet gjennom lamellene, men disse klarer ikke alene å bære hele hestens vekt, hengende under hovkapselen.
Sålen skal kunne flekse når hesten beveger seg, men den må også være sterk nok til å støtte hovbenet underfra. Når man skraper vekk død såle som er tørr og full av sprekker som blir nesten pulver i fuktige omgivelser så kommer man til "live sole plane" som beskrives på veldig mange sider på nettet. Søk på "live sole plane" på google. Hvis man klarer å finne "live sole plane" der sålen går over til å være voksaktig, seig, gulaktig og slitesterk og beholder denne, har man kommet langt på vei til en sunn hov.
*Varg* Postet - 29/04/2007 : 09:21:15
Matprat: Man skal aldri skjære bort levende såle, når man gjør d gjør man sammtidig en stor urett mot hesten. Nå vet ikke jeg om strasser snakker om å fjærne død eller levende såle for å lage konkavitet, men d høres ut som hun faktisk mener man skal skjære i den levende sålen for å oppnå dette (rett meg om jeg tar feil).
En unaturlig tynn såle gir da vel ingen bedre støtdemping for hesten. Det er jo som frkelin sier, det er strålen og draktbrusken som er den viktigste støtdemperen for hesten.

Mye av d strasser lærer bort, minner meg faktisk mye om måten de gamle travkarene lærte meg å trimme hest på for flere år siden. Med en overfokusering på vinkel og ingen respekt for levende såle. Har heldigvis lært så mye mer i dag at jeg helt har gått ibort fra allt d
frkelin Postet - 29/04/2007 : 09:00:22
Men man må jo se på tykkelsen til sålen. Om sålen er for tynn, nytter det ikke å trimme inn konkavitet! Om hesten blir trent på grovt underlag vil jo stener treffe midt under hoven og hovbeinet kan da ikke synke ned med lite motstand. Da må sålen være sterk og tykk nok til å tåle presset fra underlaget.
Når hesten lander er det draktbrusken og strålene som tar imot støtet fra underlaget. hovbenet ligger bare i den fremste halvdelen av hoven.
Naturtrim og Strasser trim trenger ikke å være så veldig forskjellig, men vi fokuserer på veldig forskjellige ting, og hvis man ser seg blind på f.eks konkavitet i sålen er det lett å overse andre viktigere faktorer og trimme en overdreven og unødvendig konkavitet og gjøre hesten sårbeint.
Jeg tror også overdreven trimming vil gjøre det nødvendig å trimme mer, fordi hoven vokser fortere når den hele tiden prøver å gro ut det som er trimmet vekk for mye.
Vi ønsker vel at hoven gradvis skal finne en balanse mellom slitasje, underlag og vekst. Og danne en fasong som er best for hver enkelt hest ut ifra det underlaget den enkelte hest lever og jobber på.
En islandshest som er vant til å gå på hardt underlag som flytter til et mykt område må kanskje ha hjelp med litt trim i begynnelsen, men gradvis mindre trimming og tilpasning vil gi en ny balanse. Hovveggen må nok alltid trimmes, men sålen og hjørnestøttene vil finne sin fasong og vil ikke trenge så mye trim etter hvert.
Jeg har en kaldblods og jeg trimmer mustangroll og litt av hovveggen ca en gang i måneden. Ofte bare et par mm. Ca hver 3. måned ser jeg over stråle, såle og hjørnestøtter men trenger ikke gjøre så mye, bare ta vekk dødt og dårlig materiale.
Jeg synes Strasser trimmere bekymrer seg for mye over hovfunksjon. -Ikke at det ikke er viktig, men det er jo en balanse mellom en sterk hov som tåler store påkjenninger fra trening og underlag, og en hov som er fleksibel nok til å gi god blodsirkulasjon.
Argumentet med at ville hester som lever i våte områder har et hardt underlag under det våte høres ut som en DÅRLIG bortforklaring! De lever i myrete gressområder! Men, de hestene utvikler en hov som ikke hadde fungert så godt til å løpe på harde grusveier - slik vi gjør med våre tamme hester. Men de ville hestene får heller ikke sammentrekte høver.
Så lenge hesten går uten sko og med hæler som er nokså lave og på nivå med sunn såle, bekymrer jeg meg ikke for hovfunksjon eller forsnevring av høvene. Det som er viktig for hovfunksjon - mye viktigere enn konkavitet i sålen - er at hesten går med lange skritt og lander komfortabelt på hælen. Da må hesten ha en godt utviklet og sunn stråle som tåler påkjenningen ved en landing - ellers må hesten trenes med boots.
Så lenge hesten beveger seg på en god måte og lander på hælen, er jeg ikke redd for forsnevring av hoven eller dårlig hovfunksjon - uansett underlag.
Hesten min har litt trange hæler, men de blir sakte videre og hun er komfortabel underveis. Jeg vil aldri skjære "opening cuts" for å åpne hoven. Jeg lar aldri hælen vokse mer enn 1 mm over sunn sålenivå i hælen. Og så venter jeg og passer på at strålen er sunnest og sterkest mulig, og at hesten får mest mulig bevegelse - på underlag hun er komfortabel på.
matprat Postet - 28/04/2007 : 20:22:19
Kopi av melding:
Gå inn på denne linken og se på bildene, iallefall! Her er nok bakgrunnen for mine meninger om sålen og hvordan den bør trimmes. http://www.hoofrehab.com/horses_sole.htm
Veldig mye bra bilder... JEg mener at man bør beholde all den sålen hesten gir næring til som har god kvalitet. Når sålen blir slitt av underlaget blir den også pakket hardere og danner en træl, denne trælen er hardere og mer slitesterk og tar tid å bygge opp. Om vi trimmer vekk trælen blir hesten sårbeint på grovt underlag til den klarer å bygge ny træl.
Hester som lever på mykt underlag har gjerne dypere konkavitet enn hester som lever på hardt underlag - høvene tilpasser seg... Vi vil jo at våre hester skal kunne fungere godt på hardt underlag, men de lever mye på mykt.... Det er nok kjempelurt å la deler av uteområdene til hestene ha grus og hardt underlag. Da kan hestene selv velge hvor de vil gå og ta hensyn til underlaget, men de slipper å stå vått når de ikke vil det og høvene vennes til hardt underlag gradvis.
For å stimulere hestene til å bevege seg mer hele døgnet når de står ute har jeg lest undersøkelser fra folk som har gjerdet inn uteområdet som en stor ring, eller labyrint. I en stor ring har hestene tilgang til vann et sted, skygge et sted, mat noen steder, områder å rulle seg et sted. Deler av ringen er så smal som 3-4 meter, mens den vier seg ut andre steder. Dette gjorde at hestene holdt seg i bevegelse og laget en sti rundt og rundt inne i ringen. Hestene kom i bedre form med mer muskler, høvene ble nesten selvtrimmende og de levde mer slik ville hester gjør.
Min drøm er å få mitt eget småbruk og kunne lage en slik stor ring og ha hester som holder seg i bevegelse på variert underlag. Firkantete paddocker får hester til å holde seg mest i ro og vi ser tamme hester stå å henge på samme sted hele dagen. LAbyrinter eller ringer får hestene til å bevege seg stadig videre til "neste sted". Spennende!

Opprinnelig postet av frkelin



vikig med sterk såle, å amnskal aldri trimme sålen slik at dne får en "mykere" kvalitet enn den i utgangspunktet har, men man må trimme slik at man har konkaviteten, det er det enest, trimme såle og hjørnestøtter slik at hovbeinet har plass til å synke ned når hesten legger trykk på jhoven, men fro mye såle og forhøyehjærnestøtter vil dette treffe bakken før hoven ahr fått viet seg helt ut og hovbeinet får ikek synke ned, det fører jo til at det blir et trykk mellom såle og hovbein...

er veldig enig i at hester på mykt underlag ahr mer konkavitet enn hester på ahrdt underlag, dette for at hovbeinet og sålen skal kunne synke ned med lite motstand. men en sliik konkavitet kan jeg ikke forestille meg at komemr av seg selbv hvis man i utgangspunktet ahr en ahrdhovhest. Eks en islandshest som er vant til å gå på hardt underlag og som i utgangpunktet ahr ahde høver og minde konkavitet i sålen, hvodan vil da det myke underlaget skape mer konkavitet og en mer fleksibel hov? jeg kan ikek se at det er mulig uten litt hjelp ved skjæring, hoven er som du sier veldig tilpassningsdyktig, men noe må vi innse at den ikke klarer helt alene..

men når det er sagt ser jeg lett dørmmen din:) tenker på det hver dag, tenk så herlig å kunne ah kapital og mulighet til å laget det perfekte beite! mend elv og fjellsider, skog og sletter... alle mulige underlag! det måtte jo vært det idielle:) det er bare å drømme. håper jeg noen gang komemr over en slik plass jeg kan ha hest..
frkelin Postet - 28/04/2007 : 10:13:07
Gå inn på denne linken og se på bildene, iallefall! Her er nok bakgrunnen for mine meninger om sålen og hvordan den bør trimmes. http://www.hoofrehab.com/horses_sole.htm
Veldig mye bra bilder... JEg mener at man bør beholde all den sålen hesten gir næring til som har god kvalitet. Når sålen blir slitt av underlaget blir den også pakket hardere og danner en træl, denne trælen er hardere og mer slitesterk og tar tid å bygge opp. Om vi trimmer vekk trælen blir hesten sårbeint på grovt underlag til den klarer å bygge ny træl.
Hester som lever på mykt underlag har gjerne dypere konkavitet enn hester som lever på hardt underlag - høvene tilpasser seg... Vi vil jo at våre hester skal kunne fungere godt på hardt underlag, men de lever mye på mykt.... Det er nok kjempelurt å la deler av uteområdene til hestene ha grus og hardt underlag. Da kan hestene selv velge hvor de vil gå og ta hensyn til underlaget, men de slipper å stå vått når de ikke vil det og høvene vennes til hardt underlag gradvis.
For å stimulere hestene til å bevege seg mer hele døgnet når de står ute har jeg lest undersøkelser fra folk som har gjerdet inn uteområdet som en stor ring, eller labyrint. I en stor ring har hestene tilgang til vann et sted, skygge et sted, mat noen steder, områder å rulle seg et sted. Deler av ringen er så smal som 3-4 meter, mens den vier seg ut andre steder. Dette gjorde at hestene holdt seg i bevegelse og laget en sti rundt og rundt inne i ringen. Hestene kom i bedre form med mer muskler, høvene ble nesten selvtrimmende og de levde mer slik ville hester gjør.
Min drøm er å få mitt eget småbruk og kunne lage en slik stor ring og ha hester som holder seg i bevegelse på variert underlag. Firkantete paddocker får hester til å holde seg mest i ro og vi ser tamme hester stå å henge på samme sted hele dagen. LAbyrinter eller ringer får hestene til å bevege seg stadig videre til "neste sted". Spennende!
matprat Postet - 27/04/2007 : 15:34:19
Kopi av melding:
Det er hard jobb å trimme ja. Vi er nok uenige om hjørnestøtter. Ikke i alt i forhold til funksjon og at FOR lange vil skape problemer for hesten, men at de skal trimmes så mye som jeg opplever at Strasser-trimmen gjør. Hoven mottar informasjon fra underlaget den går på og tilpasser seg. Hjørnestøttene fortsetter ikke å vokse så voldsomt når de ikke lenger trenger det.
Like etter at skoene kommer av trenger hoven støtte og da vokser de gjerne litt "for mye". Mens hesten har på sko kan hjørnestøttene få feil form og funksjon og bli for lang.
De første månedene hesten min var uten sko måtte jeg ta en mm nå og da for at de ikke skulle bli primært vektbærende under hoven. Men, så tilpasset de seg.... og når trimmer de seg selv - og hesten går mye på mykt underlag men er likevel komfortabel på grusvei. Det er det MANGE eksempler på andre høver som også gjør og jeg har lest mye om andres erfaring med ulike trimmer. Jeg har aldri fjernet dem under nivået til levende (sunn) stråle så de fikk kontakt med underlaget i mykt terreng.
Nå som du er i gang med opplæring oppfordrer jeg det til å lese artiklene på Pete Ramey's side, www.hoofrehab.com
Han startet ut som hovslager og har brukt alle sine erfaringer og alle andres erfaringer og bruker dem til hestenes beste. Han utvikler metodene sine for at hestene skal bli enda fortere komfortable uten sko og for at de skal YTE maksimalt i all slags trening. Han leser alle teorier og så prøver han dem ut i praksis (om de er forsvarlige) og bruker det som faktisk virker.
Barfot kunnskap er i utvikling og jeg synes på mange måter Strasser allerede er litt utdatert. Hun var med å starte mye, men hennes trimming har vist seg å ikke være så skånsom for hesten, eller så effektiv for å få sunne hester, som endel andre trimme-metoder.

Opprinnelig postet av frkelin



skal se på de, holder fortiden på å leser boka som peters læremester jamie jackson ahr skrevet. spennende. Hjørne støttene blir vi nok aldri enig eom nei:P men alt for lange vil vi hvertfall ikke ha:) og ejg er enige i at litt må man ah, for det er jo tross alt hestens "brems". men så lenge man ahr abrfot hester som fungerer optimalt og amn hele tiden prøver å tilegne seg emr kunnskap vil ejg nå si man ahr kommet et langt stykek påv eien uansett, det vil nok alltid være forskjellige måter å trimme høver som alt annet her i verden:) spennende å utveksle erfaring og kunnskap:)

MIX - for Hest og Hund! © 2005-2007 Hestemarked.no / Hundemarked.no Gå til toppen av siden
 Image Forum 2001 This page was generated in 0,19 seconds. Snitz Forums 2000
[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.