hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund!

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Ridegrener

Dressur

Balkenhol

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:

Brukernavn:

Passord:

Format modus:

Format:

Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ

Smileys

Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.

Oslojente

Postet - 08/10/2003 : 15:17:06

Jeg bare lurte på om det er mange her på forumet som skal på seminaret med Klaus Balkenhol og Gerd Heuschmann i november?

Linneahansen

Postet - 10/12/2003 : 07:48:13

sjenkelgänger betyr at hesten går veldig flashy med masse benbevegelse,men ikke ærlig over ryggen. Det ser spektakulært ut,men kan være meget skadelig hvis hesten ikke er fysysk klar for å gå slik og kun blir ridd på denne måten (eks unge auksjonshester). Det Balkenhol mente var at Ankys ridning ikke nødvendigvis passer andre. Gjør man hennes rollkur feil,vil dette skade hestene. Balkenhol er forøvrig imot Ankys treningsmetoder,men selvsagt,hverken han eller andre kan la være å se at deres system har gitt resultater av edleste metall. Alikevel bør deres ridning ikke uforbeholdt adopteres av andre. Det sier Anky og hennes trener også selv. Så Balkenhol mente nok at vi burde holde oss unna slik ridning

eligj

Postet - 09/12/2003 : 22:15:44

Jeg lurer på en ting Balkenhol sa som jeg ikke fikk helt med meg.

Da han snakket om såkalte "sjenkelgjengere", så sa han noe slikt som at "Anky kan ri sånn, men dere kan ikke gjøre det". Var det dette han sa? Hvordan forsto dere dette i så fall?

Mente han at "Selv om Anky gjør det, så betyr ikke det at det er riktig, og at dere kan gjøre det samme"?

Eller mente han at "Anky er flink nok til å gjøre det, så hun kan gjøre det, men dere er ikke flinke nok, og skal derfor la være"?

Eller mente han noe helt annet? Eller sa han noe helt annet? :)

Synd han snakket tysk. Oversettelsen var grei nok, men jeg har følelsen av at vi som ikke forstår tysk, gikk glipp av noen ting underveis allikevel.

Linneahansen

Postet - 09/12/2003 : 19:58:37

Ja,det er klart det er publikum det må tas hensyn til. Gleder meg til å følge Goethe og de andre dressurhestene mot neste års sesong. Hadde vært veldig gøy om man kunne få en tradisjon i Norge på å arrangere slike seminarer. Det trenger vi for å øke både ride-og hestekunnskapen!

spoff

Postet - 08/12/2003 : 13:30:47

Tror det ble noe tull med hestene som skulle ut i ilden. Vet Siril irriterte seg noe om at det ble litt kort tid mellom Carmen og Goethe. Jeg er også "forelska" i Goethe, så synd jeg ikke fikk sett han mer

.. Men har dog sett han endel ellers, på Paul Fielder trening bl.a. Noe som også er veldig morsomt, men som ikke blir helt det samme som et slikt seminar, da et slikt seminar henvender seg i større grad mot publikum også.

Linneahansen

Postet - 08/12/2003 : 11:37:57

jeg var også på seminaret. Det var kjempebra!Veldig bra skrevet av eligj,helt enig med deg i det du skriver. Kjipt vi fikk se goethe så lite. Han er den mest talentfulle hesten innen dresssur i Norge for tiden,syns jeg. Rytteren hans er også utroilg dyktig. Hørte noe om at grunnen til at det ble litt kort og usammenhengende med han var at de var forsinket tidsmessig og at Balkenhol hadde tatt for lang lunsj. Synd for Siril som jeg så red av i en god stund. Hun hadde sikkert fått beskjed om å varme opp til en bestemt tid,og kan ikke ha vært så gøy at Balkenhol kom så sent fra lunsjen. Goethe virket litt tom da han ble vist,og Siril endte sikkert derfor opp med å drive han litt for mye med sjenklene. Denne hesten er som sagt herlig!Det var veldig gøy å se hvor mye flinke Stine Gøtesens hest forandret seg da både hest og rytter slappet mer av. Ikke lett for rytterne å ri under det skarpe øyet fra en av verdens beste! Syns det var utrolig fascinerende å se Balkenhol ri...Lanja til helene Waaler så super ut,og på Funny Face la han inn et "nytt" gir!!

eligj

Postet - 06/12/2003 : 12:12:13

Etter litt fundering har jeg kommet til at hvis hannoveraneren passer til hesten, så bør det ikke være noe problem å ha den under nakkestykket. Hvis man ser på den meget beskrivende tegningen i dressurreglementet som spoff viser til, så ser man at ringenes plassering gjør at neseremmen ikke kommer i konflikt med bittet eller sidestykkene.

Hvis man legger neseremmen over nakkestykket, så blir nakkestykket og sidestykkene liggende klemt fast på samme måten som på Aachen-remmen, dog ikke så langt ned, men det er jo uansett ikke helt bra.

Så jeg gir meg, enig med "boka" :). Merkelig nok, så pleier faktisk litteraturen å ha rett. Tror det har noe med at den bygger på flere hundre års erfaring, og det er en del mer enn mine 15..

spoff

Postet - 06/12/2003 : 11:53:49

Kopi av melding:

Hm, det er ikke det jeg har sett i praksis. Da lurer jeg veldig på hvorfor den skal ligge sånn. Det blir jo mer "klumpete" med resten av hodelaget.

Opprinnelig postet av eligj

Jeg har sett begge deler i praksis. Muligens hvor flertallet av de som har den under nakkestykket er blandt de "proffe". Jeg vil jo tro at nesereima ligger bedre og ikke forstyrrer bittet ved å ligge under, men det kommer jo litt ann på hvor kort/lang selve stykket mellom festene på nesereima er. Altså lengden på øvredel over ringene liksom er. Men jeg vil påstå at denne nesereima kanskje har det mer likgyldig måte å settes på, enn den høye/engelske eller aachennesereima. Og siden Balkenhol påpekte at nesereimas nakkedel var så smal, så kanskje hannoveransk nesereim kan legges over nakkestykket. En ting er at det er jo faktisk penest (synes jeg) å legge den under.. Men velbehag for hesten går forran skjønnhet mener jeg. Så jeg lurer på hvorfor regelen egentlig er at hannoveransk skal ligge under, for den vil ikek være til hinder på samme måte som årsaken til at den engelske eller aachenreima legges under som Balkenhol nevnte. Burde seff spurt på seminaret, men det var jo veldig skummelt

eligj

Postet - 06/12/2003 : 11:23:49

Kopi av melding:

Men uannsett. Boka sier at hannoveranske skal ligge under nakkestykket.
Opprinnelig postet av spoff

Hm, det er ikke det jeg har sett i praksis. Da lurer jeg veldig på hvorfor den skal ligge sånn. Det blir jo mer "klumpete" med resten av hodelaget.

spoff

Postet - 06/12/2003 : 08:54:47

Kopi av melding:

Den hannoveranske neseremmen legges faktisk oppå nakkestykket nettopp fordi den skal festes under bittet.

Opprinnelig postet av eligj

I følge "boka" skal hannoveranske nesereim ligge under nakkestykket. "Boka" er da illustrasjon fra dressurreglementet (tillegg 1), boka "Hestehold i praksis" (av Mats Mellberg). Landbruksforlagets hestehåndbok "Bitt og hodelag" + Pennyboka jeg hadde da jeg var liten.

Det er mulig årsaken er at nesereima ligger mindre i veien for bittet på denne måten. Men det er en ganske vanlig "feil" å legge nesereima over nakkestykket, og jeg mener å huske (på skoleponniene på rideskolen jeg rei da jeg var mindre, hvor nesten alle hadde slike nesereimer) at dette ikke var noe problem med hensyn på bittet, men det er godt mulig jeg husker feil. Burde seff sjekket dette på hesten nå i dag..

Men uannsett. Boka sier at hannoveranske skal ligge under nakkestykket.

eligj

Postet - 06/12/2003 : 04:03:59

Kopi av melding:

Det kom f.eks. spørmål om hvorfor en ikke legger nakkestykket som tilhører nesereima over det vanlige nakkestykket. Da var svaret at sideremmene ville "tvinnes" inn i sidestykkene, og derfor forstyrre. Men hvordan blir det da med hanoveranske nesereim? Den ligger jo mer "utenfor" nede på nesa, men vanligvis festes den på undersiden av nakkestykket på hodelaget.

Opprinnelig postet av spoff

Den hannoveranske neseremmen legges faktisk oppå nakkestykket nettopp fordi den skal festes under bittet.

spoff

Postet - 04/12/2003 : 21:39:22

Kopi av melding:

Mitt referat kommer i neste nummer av Hestesport.

Opprinnelig postet av Arwen

Fikk Hestesport i dag. Bra referat Arwen

Kult med det hodelaget du nevnte. Regner med det er dette du tenkte på? Sett at Hööks også har en variant som sannsynligvis ligger godt over hestens nakke: Hööks hodelag. Dog har dette hodelaget sånn "tilbaketrekk", men er man veldig klar over slike nesereimers funksjon bør en være svært forsiktige med å stramme dem for stramt. Er disse nesereimene ikke for stramme ligger de jo ofte veldig godt, og er ofte tykke slik at trykket fordeles jevnt.

Det kom f.eks. spørmål om hvorfor en ikke legger nakkestykket som tilhører nesereima over det vanlige nakkestykket. Da var svaret at sideremmene ville "tvinnes" inn i sidestykkene, og derfor forstyrre. Men hvordan blir det da med hanoveranske nesereim? Den ligger jo mer "utenfor" nede på nesa, men vanligvis festes den på undersiden av nakkestykket på hodelaget.

ElleM

Postet - 17/11/2003 : 12:29:01

Dette var et fantastisk seminar!
Det mest imponerende var Balkenhols tilnærming til hestene. En sånn utrolig respekt og forståelse for hesten! Aldri tvang og styrke, alltid med hestens velvære i tankene.
Faktisk kalles "konseptet" hans (dette er jo, som han selv presiserte, ikke noe nytt. De samme prinsippene hav vært anvendt i hundre år) "wellness" for hester.

Jeg har fått meg et nytt idol...

Mitt referat kommer i neste nummer av Hestesport.

Ida KR

Postet - 17/11/2003 : 02:07:51

Ånei! Jeg hadde meldt meg på og betalt, men midt oppi alt annet har jeg glemt årets kurs!

Bra at noen kunne skrive referat iallfall. Takk eligj!
(Har du mer?)

---------

~ Ida ~

Guro

Postet - 16/11/2003 : 16:14:07

Tusen takk eligj

Høres iallfall ut som dere som har vært der har hatt et svært lærerikt og bra seminar!! Flott at dere gidder å ta opp noe av det slik at vi som ikke kunne delta også kan få litt input iallfall :-)

Guro

eligj

Postet - 16/11/2003 : 15:41:17

Jeg kan bare si at Balkenhol-seminaret var veldig bra, og jeg lærte
masse. Jeg har prøvd å lage et resyme av seminaret, og så får andre
som var der kommentere hvis de mener at noe er misforstått. Det er
umulig å dekke alt, så jeg prøver å fokusere på de viktigste punktene.
Jeg har gjengitt seminarholdernes fremstillinger så ordrett som mulig,
og jeg har prøvd å unngå at egne meninger skal påvirke dette resymeet.

Seminaret ble arrangert av og på Skauen ridesenter
(www.skauen-ridesenter.no) 15. november 2003. Skauen hadde fått besøk
av trener, berider, rytter, you name it, Klaus Balkehol og veterniær
Gerd Heuschmann. Balkenhol og Heuschmann er opptatt av å spre kunnskap
om hestens anatomi, det vil si hvordan hestens skjelett og
muskelsystem er bygget opp, og hvilke konsekvenser dette har for
trening av hester. De er opptatt av at all trening av hest, skal
gjøres på en slik måte at hestens helse og velvære er ivaretatt, og at
hesten, og da særlig unghesten, får nok tid i opptreningsprosessen
slik at den kan bygge en sunn muskulatur.

---

Heuschmann startet med å gi en innføring i hestens anatomi. Han viste
oss hvordan skjelettet er bygget opp, og hvordan muslker og ligamenter
(leddbånd og sener) er knyttet til skjelettet. Jeg fant en flott
tegning av hestens skjelett her:

http://www.fi.edu/guide/dukerich/printable/sample_horseskeleton.pdf

Legg spesielt merke til hvordan halsvirvlene ligger, nemlig ikke rett
under manen til hesten, men lenger "ned i halsen" om man kan si det
slik. Legg også merke til ryggraden. Den deler vi sitter på, er tagger
som står opp fra ryggraden. Legg spesielt merke til de høye taggene
som utgjør manken til hesten. Ryggraden til hesten er svært lite
fleksibel, og den kan bevege seg opp og ned i et område på 10 cm.
Når vi plasserer vekt på hesten, som kommer i tillegg til vekten av
hestens torso og vom, ønsker vi at ryggraden er midt i de 10 cm,
og vi må unngå at ryggen faller ned i bunnen av de 10 cm.

Heuschmann forklarte at når den unge hesten naturlig senker hodet til
bakken, strekkes ligamenter som går fra fester høyt oppe i hestens
nakke og til taggene i hestens manke slik at ryggen til hesten løftes.
Når vi rir den utrenede unghest, må vi unytte dette for å få hestens
rygg løftet opp. Vi må altså legge hesten nedover og FREMOVER, altså
IKKE nedover og BAKOVER, slik at ryggen til hesten løftes.

Etterhvert under treningen av hesten, styrkes hestens hals- og
nakkemuskulatur, slik at disse musklene kan overta arbeidet med å løfte
ryggen til hesten. Det er da vi får se dressurhestens flotte løftede,
hvelvede nakke.

Når et utrent menneske går i helsestudio og løfter vekter, går det
alltid veldig lett i starten. Men plutselig begynner vi å få vondt i
muskulaturen. Dette skjer fordi melkesyre samles i musklene, og dette
gjør (som de fleste har erfart) ganske vondt. Vi må da ta noen
minutters pause, slik at musklene kan tømmes for melkesyre, og så kan
vi trene videre.

Når vi rir unghesten, eller annen utrent hest, og vi legger hestens
hode fremover og nedover, legges det press på hestens hals- og
nakkemuskulatur. På samme måte som mennesket i treningsstudioet, går
unghesten løsgjort og villig fremover i starten, men i løpet av en
viss tid samles melkesyre i musklaturen, og den får vondt i sine
utrenede nakke- og halsmuskler. Den løfter da hodet i været for å få
presset vekk fra de vonde musklene. Hvis vi da tvinger hestens hode
ned igjen, tvinger vi hesten til å bære vekt med sine ømme og vonde
muskler. På denne måten kan vi aldri oppnå en løsgjort og avslappet
hest. Det vi MÅ gjøre, er å slippe helt ut på tøylen og la hesten
løfte hodet i den posisjon den ønsker. Først når hesten av seg selv
begynner å senke hodet ned igjen, kan vi gjenoppta arbeidet.

Heuschmann fortalte at innenfor produksjon av hest, selges det
"showhester" som er svært unge, og som rides i helt unaturlige
gangarter hvor nakken hvelves høyt opp og bena løftes oppover (såkalte
"sjenkelgjengere"). Ryggen faller ned, fordi hesten ikke har den
nødvendige musulatur for å bære på denne måten. Disse hestene har
allerede ett bein i graven, og kan ikke ha et langt livsløp, men de
trenes og selges allikevel fordi det ser spektakulært ut, og det er
mye penger å tjene. Det er viktig at dommerne som bedømmer disse
hestene har kunnskap nok til å vite at dette er unaturlig og skadelig,
slik at de kan dømme disse hestene ut. Det er heller ikke heldig for
avlen å basere seg på disse hestene, fordi det som bedømmes ikke viser
hestens reelle kvalitet.

---

Omtrent her overtok Balkenhol. Balkenhol begynte med å snakke om
utstyr.

Hodelag: Neseremmen må spennes på en slik måte at den ikke gir hesten
smerte, og absolutt ikke for stramt. Nakkestykket må ikke være for
smalt, fordi nervene øverst i nakken ligger høyt oppe under huden til
hesten. Bittet må passe til hestens munn. Hvis det er for langt, får
man en "nøtteknekkereffekt" på hestens underkjeve. Det kan heller ikke
være for kort.

Salen: Salen må ligge bak skulderbladene, og den må ligge foran
lendehvirvlene til hesten. På hester med kort rygg, kan det være et
problem å finne en sal som ikke er for lang, og dermed klemmer på
lendehvirvlene. Derfor ønsker Balkenhol at dagens dressurhester bør
være rektangulere mer enn kvadratisk i kroppen, det vil si at de har
en noe lengre rygg.

Hjelpetøyler (feks. grammantøylen) må KUN brukes i en kort periode av
svært erfarne ryttere som en siste utvei på hester som er fullstendig
vrangridd, eller i svært farlige situasjoner. Tenk tilbake på
eksempelet med mennesket i treningsstudioet og hvordan det oppleves på
samme måte for unghesten. Den slenger hodet i været for å ta presset
av sine ømme muskler. Hvis vi da tvinger den tilbake i posisjon med
hjelpetøyler, tvinger vi hesten til å arbeide videre med vond
muskulatur. Martingalen kan være et nyttig verktøy i enkelte
situasjoner, men KUN hvis den ikke er for stram, det vil si at tøylen
går i rett linje fra rytterens hånd til hestens bitt uten at det er en
"knekk" der hvor martingalen står. Martingalen skal altså være
glidende. (Anm.: Dette er altså gjengitt så nær ordrett som mulig.)

---

Deretter gikk seminaret over i en mer praktisk fase. Vi fikk se hester
i alderen 4-16 år, og vi diskuterte deres muskulatur og treningsnivå,
samt hva som bør fokuseres på i den videre treningen. I de tilfellene
hestene ble vist med rytter, fikk publikum anledning til å skrive
kommentarer på hesten og rytteren på ark som ble delt ut og samlet
inn, og deretter brukt i den videre diskusjonen av ekvipasjen.

Først fikk vi inn en 4-årig hoppe (uten rytter) som var så godt som
utrent på grunn av sykdom. Vi skulle egentlig hatt inn en 2-åring, men
4-åringen var det nærmeste vi kom. Balkenhol sa imidlertid at den var
en ypperlig representant allikevel. Hoppen hadde nærmest ingen
muskulatur, og den var ganske tynn, slik at den viste skjelettet sitt
ganske tydelig. Jeg oppfattet konklusjonen som følger: Slik ser en
ridehest som er fullstendig uridd og utrent ut. Den er en flott hest,
rektangulær slik Balkenhol ønsker.

Deretter fikk vi inn en 4-årig hest som er mye ridd, under rytter
Stine Gøtesen. Rytteren viste hesten i skritt, trav og galopp,
deretter jobbet Balkenhol en stund med hest og rytter. Hesten var
uvant med situasjonen, og noe spent. Hesten ble jobbet i trav på
storvolte, og Balkenhol ba om halvparader med påfølgende ettergift.
Balkenhol var nøye på at hesten ble gitt tydelig ettergift i tøylen.
Balkenhol ønsket en at hesten skulle åpnes noe i formen (altså at
nesen til hesten strekkes noe frem og ned), og en jevn og lett
tøyleforbindelse hele tiden. Etter noen minutter i trav, ba Balkenhol
om skritt og lang tøyle. Han var nøye med at hesten får helt lang
tøyle, og at den får strekke halsen så langt den vil. Balkenhol
påpekte at hesten hadde et godt, taktfast skritt, og at kvaliteten på
skrittet brukes som kriterium for hestens løsgjorthet. Etter noen
minutters skrittepause, ble hesten jobbet videre i trav. Vi så at
hesten ble mer løsgjort og avslappet. Balkenhol mente at hesten har
kapasitet for Grand Prix, og at rytteren, som er flink og talentfull,
har god kontakt med hesten og rir den følsomt.

Vi fikk inn en 5-årig hingst som også er mye ridd, under rytter Per
Waaler. Hesten hadde varmet opp en stund når den kommer opp til
Balkenhol og ble vist i skritt, trav og galopp. Dette var en annen
type hest: Hingst, ganske dominant, og den viste også dette ved noen
sprell i banen av og til. Hesten ble jobbet i trav og galopp, med
skrittepauser hvor hesten fikk helt lang tøyle. Balkenhol ba igjen om
halvparader med påfølgende ettergift, jevn og lett kontakt med
tøylene. Gjennom galopparbeidet, fikk vi se at hesten ble mer
fremadgående og viste bedre ryggsving. Hesten har en litt svak rygg,
men riktig trening og utdannelse av hesten kan rette opp dette
fullstendig i løpet av 1-2 år. Hesten har vært ridd siden den var 3
år, og Balkenhol kommenterte at hester etter hans mening ikke bør ris
før de er 3.5-4 år. Balkenhol sa at rytteren håndterer hesten og dens
personlighet godt.

Etter en matpause med varm lapskaus, fikk vi inn en 6-årig vallak med
rytteren Siril Helljesen. Balkenhol jobbet med hesten i trav, og ba
om mindre fremaddrivende sjenkler ("not to strong with the legs") mot
jevn, lett ("easy") tøylekontak. Dessverre fikk vi ganske lite tid til
å se denne hesten, og etter min mening kom vi aldri til konkluderende
kommentarer på denne ekvipasjen.

Vi fikk inn en hest som er kommet ganske langt i sin utdannelse, under
rytter Helene Waaler. Alderen husker jeg desverre ikke men jeg vil
gjette mellom 8 og 12 år. (Kanskje noen kan opplyse om dette?) Hesten
ble bedt vist i samlet trav og galopp. Jeg må dessverre si at jeg ikke
husker nøyaktig hvordan hesten ble vist i begynnelsen da Balkenhol
etter hvert selv satte seg opp på hesten. Balkenhol kommenterte seg
selv underveis. Han begynte med å si at han ønsker å forstå hesten han
sitter på, og at den skal forstå ham. Etter hvert som hesten komm
innunder hjelperne, samlet han den stadig mer. Han var opptatt av at
hesten skal komme til ham ("The horse shall come to me"), i stedet for
at han skal innvirke for sterkt på den med hjelperne. Han red hesten
mer følsom, selv i piaffe satt han tilnærmet urørlig og klappet hesten
på halsen. Når Helene overtok hesten etterpå, måtte hun justere
hjelperne sine da hesten var blitt mer følsom, men hun sa at det
kjentes bedre nå enn før.

Deretter fikk vi inn en annen hest på omtrent samme nivå, vist av
rytter Siril Helljesen. Balkenhol gjentok at hesten skal komme til
rytteren, og ikke omvendt. Hesten ble vist i samlet trav og galopp, og
deretter i piaffe. Balkenhol ba om at hesten ris lett ("easy") inn i
piaffen, at den går inn i piaffe av seg selv, og han var fornøyd når
vi fikk se noen gode eksempler.

Til slutt fikk vi se en hest, 16 år, utdannet til Grand Prix, under en
rytter jeg ikke fikk med meg navnet på. (Noen andre som husker?)
Balkenhol satte seg opp på hesten, og viste samlet trav og galopp.
Deretter viste han piaffe og passage, og overganger mellom piaffe og
passage med letthet.

---

Noen punkter for å oppsummere hovedbudskapet til Balkenhol og
Heuschmann:

Når man setter seg på en hest: Alltid tenk på hesten, aldri på deg
selv. (En av Balkenhols egne konkluderende kommentarer.)

Vi må alltid prøve å få mer kunnskap om hesten og hvordan vi skal
behandle og utdanne den med dens eget beste i fokus. Det er derfor vi
må samles slik som vi gjorde på Skauen, for å prøve å få mer kunnskap.
(Også en av Balkenhols egne kommentarer.)

Vi må gi hesten tid til å forstå, og til å bli fysisk klar til det vi
ber om.

Vi som kjøper hester, må kjøpe hester som har fått en riktig
utdannelse, for de som produserer hester, produserer det markedet vil
ha.

Gjengangere i demonstrasjonene: Easy, not to strong, not to strong
with the legs, let the horse come to you.

Image Forum 2001

This page was generated in 0,17 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.