hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]
 
 

Hestemarked.no
Hundemarked.no
Kjøp og Salg
VIP-hjemmesider
MIX-debatt
MIX - for Hest og Hund!
    MIX - for Hest og Hund!
MIX - for Hest og Hund!
Hestemarked.no | Hovedside MIX | Forum-regler | Brukerprofil | Aktive emner | Medlemmer | Søk | Hjelp
Brukernavn:
 Passord:
   Velg språk
Lagre passord
 Alle fora
 Hest - Generelle forum
 Problematferd
 Mat aggressiv!

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:
Brukernavn:
Passord:
Format modus:
Format: FetKursivUnderstreketGjennomstrek VenstrejustérSentrertHøyrejustér Horisontal linje Sett inn linkSett inn e-postSett inn bilde Sett inn kodeSett inn sitatSett inn liste
   
Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ
Smileys
smil [:)] stort smil [:D] cool [8D] rødme [:I]
tunge [:P] ond [):] blink [;)] klovn [:o)]
sort øye [B)] åtter [8] rynke [:(] sjenert [8)]
sjokkert [:0] sur [:(!] død [xx(] søvnig [|)]
kyss [:X] godkjent [^] mislike [V] spørsmål [?]

  Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.
    

E M N E      H I S T O R I K K
MartineDagny Postet - 05/02/2004 : 16:19:26
Hesten min er litt rar når han får mat(eller tror han skal få mat).
Hvis du kommer bort til døren på boksen hans legger han på ørene og ser skikkelig sur ut. Når jeg kommer med for til han legger han på ørene på samme måten og begynner å veive med hodet! Han har aldrig forsøkt å bite etter meg, men lurer allikevel på om han skal irrettesettes på dette eller om jeg bare skal overse det. Kanskje det er overfor de andre hestene på stallen han skal hvise hvem sin mat dette er! Noen som har ideer?
11   S E N E S T E      S V A R    (Siste først)
summer Postet - 08/02/2004 : 23:55:12
Jeg synes det kommer an på den enkelte hesten. Jeg har det slik at jeg forer kun kvelden inne på vinterhalvåret. Alle andre måltider ute. På sommerhalvåret er alle foringer ute. DEt er IKKE trivelig og gå ut i havna med mat og bli angrepet av sinna hest.

På boksen begynner jeg med at jeg går inn i boksen, og ber hesten flytte seg unna. Det jeg da forventer er at hesten gjør det uten videre dikkedarer, og ser tålig blid ut. Jeg forventer at den holder den avstanden, til jeg har gått ut. Altså, selvom jeg har satt bøtten ned, sålenge jeg står ved siden av bøtten, er den min. Det er det jeg forventer. Dessverre har det seg sån nat de fleste hester er matvrak, de fleste er vant til få måltider med relativt lite mat ( I forhold til fri tilgang) og derfor er sultne når maten blir servert, og dessverre er det få som tar seg tid til å oppdra hestene i den sammenheng. MAnge ganger selvfølgelig fordi hesten står på en stor stall og man sjelden forer selv.

Dette gjelder ikke bare hester som truer. Det gjelder også hester so mangriper matbøtten når du kommer. Altså blide engler, men de tråkker gjerne over alt for å få den maten. Ikke noe bedre det.

Det er forskjellige grunner til at hester truer. Den jeg måtte jobbe mest med er en som viste seg å være redd i foringen. Han var livredd og stresset, og forsvarte seg. en sånn hest kan du ikke sette for store krav til. Jeg ba han flytte seg når jeg kom inn i boksen, med så store signaler som mmåtte til. Når han flyttet seg vekk og ble stående (Måtte be han gå tilbake igjen flere ganger i starten) satte jeg ned maten og gikk. Han lærte seg fort at hvis han flyttet seg så fikk han mat. Da begynte jeg og jobbe litt mer med nettopp holdningen hans.

Jeg står ikke bare og venter p åat ørene kommer fram. Jeg tror heller ikke det er det man skal fokusere på. Jeg gir blaffen i hvilken vei ørene til hesten står, så lenge de ikke ligger flatt inntill hodet. DEt jeg vil ha, er en hest som flytter seg unna, helst av seg selv, men iallfall når jeg ber om det. Den skal stå unna meg til bøtta er satt ned, og til jeg har gptt vekk fra den. JEg står ikek stille og venter på at den skal gjøre dette, men jeg prøver å vise den hva jeg vil den skal gjøre. ALtså flytte den fysisk, hvis det er nødvendig. Det er fort gjort å lære en hest å peke ørene framover så skal den få mat... det er ikke dermed sagt hesten gir deg den opførselen du skal ha. Men den vet at ører fram er det du vil ha. En sinna hest med ører fram er ikke enkel og lese.

Så det jeg mener , er å forme den oppførselen man vil ha.
elx Postet - 08/02/2004 : 20:48:37
Kopi av melding:
For oss litt mer tunglærte: dere som sier at dere bare er tålmodige (summer og elx) vil det si at dere bare har ventet, og siden når hesten har hatt ørene framover etc (hva dere nå enn måtte finne på) så har dere rost, og dette har endt i at hesten står med hodet vekk fra krybba etc.
Kunne jeg få en kjapp innføring i tidsaspektet og hvor mange "trinn" tror dere at dere hadde!? Hvor fort fikk man maten de første gangene, eller hva måtte til etc!?

Guro

Opprinnelig postet av Guro


Heppsann, noen år siden dette men jeg tror ikke jeg husker altfor galt. Mrk, for å sette det litt i perspektiv så hadde jeg et bra utganspunkt iom at hesten var veldig lettlært og i utgangspunktet hadde respekt for meg og hadde lært å vike for meg inne i boksen og ellers.

I starten var jeg VELDIG streng og flyttet ham fysisk unna, uten at jeg tenkte eller kunne NHS så var jeg veldig demonstrativ og ganske "hestete" i min adferd. Brukte kropp og hender til å dytte (ikke slå) med. Sørget for å minne om min rang og bare han flyttet en hov fikk han "kjeft" (mørk stemme og "stor" kropp), og selvsagt var det mye ros og "snill" stemme når han var flink.

Når maten først lå i krybben ville han selvsagt hive seg over den, men jeg blokkerte fysisk, med bøtte/arm/dekken, og skjøv hodet hans bort mens jeg sa "se bort". I starten holdt jeg hodet borte mens jeg "avduket" maten og sa så "værsågod" når jeg slapp ham. Etterhvert adlød han kommandoet og jeg trengte ikke blokkere eller holde.

Vanligvis ventet jeg bare 1-3 minutter, men hvis han var tullete kanskje opp 5-10 minutter (har dere sett hvor mye en hest kan sikle??? ), med å la ham komme til belønningen/maten - og masse masse ros. Holdt øktene forholdsvis korte (feks 3 vellykkede forsøk og takk for idag) for at han ikke skulle bli altfor frustrert og ulykkelig.

Ett triks som funket bra for å få ham til å slutte å hive seg over bøtter og andre potensielle matfrakteting var å avogtil gå inn i boksen hans med en bøtte halvfull av sagflis. Etter at han hadde fått seg en munnfull noen ganger så lærte han seg å sjekke hva som var i bøtten før han forsynte seg

For hans del var ros og mat det ultimate i motivasjon og kombinasjonen var dermed uslåelig, og til tross for at jeg bare kunne trene de dagene jeg var i stallen (ca 4 ganger i uken) tok det bare noen dager før han var forholdsvis lydig med meg og nærmere en måned før han lystret den som kom med mat uansett hvem det var (her er det selvsagt bare snakk om nogenlunde voksne og hestevante folk).

Ang rang så var det helt klart at han lystret de han hadde mest respekt for raskest, men det faktum at alle var flinke og brukte samme kommandoord gjorde at han raskt skjønte at alle måtte lydes, eller rettere sagt hvilken adferd som førte til "belønning".

Må poengtere at jeg absolutt ikke fikk ham til å se sukkersøt og blid ut, bare til å oppføre seg akseptabelt også ifm fóring. Jeg var konsekvent (og over ham i rang) så han var helt klart greiest med meg, de fleste andre krevde tross alt ikke mer enn at han skulle vike unna og vente så han gadd selvsagt ikke kjøre noe sjarmrepertoire

Steilingen og sparkingen i boksen mens han ventet modererte seg over tid (de neste to mnd?) og jeg tror det var som resultat av at det var mindre roping og kjefting rettet mot ham (siden han nå var grei og ikke så skremmende), så fóringstid var ikke så stresset. Og han forbedret seg kraftig da han kom til en ny og mindre stall hvor det var mindre mas generelt og (jeg tror) han rett og slett var tryggere på at maten ville komme...

Så ca halvår etter at prosjektet ble igangsatt - og frem til han endte sine dager - var det fortsatt mer bråk enn med mange andre hester bla vrinsking (ikke lun humring, men skikkelig hingstepip og bass om hverandre) og litt slenging med hodet. Men slutt på sparking, steiling og truing. Og selvom han ofte kunne se sur ut så flyttet han seg unna med en gang man tok i døren og gikk ikke bort til krybben før bøtten var tømt og personen enten sa værsågod eller gikk ut.

Så jeg var heldig og hadde en "samarbeidsvillig" hest, men konsekvens og repetisjon var viktigst. Og det tar ikke nødvendigvis all verdens tid, spesielt ikke hvis alle som fórer hesten gjør og krever det samme av den.

Har nå en søt frøken som humrer og venter tålmodig på at maten legges på plass. Men som mange andre hadde hun hastverk med å få nesen nedi krybben så snart maten var på plass. Etter bare noen få uker ventet hun med å ta første bit til jeg sa "værsågod" uten at jeg engang tenkte over hva jeg holdt på med...
Guro Postet - 08/02/2004 : 18:12:03
For oss litt mer tunglærte: dere som sier at dere bare er tålmodige (summer og elx) vil det si at dere bare har ventet, og siden når hesten har hatt ørene framover etc (hva dere nå enn måtte finne på) så har dere rost, og dette har endt i at hesten står med hodet vekk fra krybba etc.
Kunne jeg få en kjapp innføring i tidsaspektet og hvor mange "trinn" tror dere at dere hadde!? Hvor fort fikk man maten de første gangene, eller hva måtte til etc!?

Guro
ToneKristin Postet - 08/02/2004 : 17:04:29
har ei sånn ei jeg og... bare det er tegn til mat så strykes ørene bak med en gang. jeg har "løst" det med at hun ikke får noe godt før ørene peker frem, eller i det minste kan sees fra bakken, og fôret får hun ikke før hun tar et skritt bak og gir plass til at jeg kan hive det over veggen (vi pleier ike gå inn i boksene, vi gir det over veggen istede). slik gjør jeg det med alle hestene, sure eller ikke. er de veldig sure så jager jeg dem inn i hjørnet og der får de værsågod vente til jeg har gått. vi hadde en ponni på stallen før som angep hvis han ikke fikk mat med en gang, det var ikke få ganger vi nesten fikk en hov i låret. slik vil jeg ikke ha det!


mvh lille meg
vixi Postet - 08/02/2004 : 15:35:08
Bør ikke være for mye forlangt nei. Når vi nærmer oss boksen med kraftfor så legger min på ørene, biter i "løse lufta" og snur baken til når du går inn. Hun har aldri bitt eller sparket, så det er mest skremsel. Hun får en smekk på baken med beskjed om å snu seg rett vei, og får ikke mat før ørene er fram - og får selvsagt ikke lov til å knuse bøtta eller mose oss.

Kaldblodsen knuser deg flat. Synes nesten det er værre en de som legger på ørene og truer. For ja, jeg blir irritert når jeg blir "overfalt" i det øyeblikket man kommer innenfor døren.
summer Postet - 08/02/2004 : 12:18:32
Jeg ser ingen hensikt i å straffe en hest for noe som helst, men det vises her til at dette har noe med rang å gjøre i forhold til de andre hestene, og det skal man ike blande seg inn i .. og den fikk jeg litt problemer med.. Hvis jeg går inn i boksen til min hest, og skal gi den mat, og den hesten legger på ører og hogger i luften, foreksempel, da oppfatter jeg det som at den turer meg for matens skyld. Det er jeg som er der. Og uansett om det er en annen hest som blir truet . så oppfører den seg truende ovenfor meg alikevel. Og jeg vil være leder over min hest. Hvis du går inn med mat til en hest som truer deg, setter ned maten og går, så har hesten, fra hestens synsp0unkt, truet til seg maten, og sendt deg vekk. Det gir ingen gode signaler for hesten.

INGEN hester som tuer meg når jeg kommer med mat, FÅR den maten, før de oppfører seg. En hest skal høre selv om den er sulten. Og selv om det er andre hester i nærheten som virker forstyrrende, skal ikke hesten oppføre seg truende. hestene som kommer hit får mat når de trekker seg unna og har ørene i en eller annen positiv stilling, og ikke ser sinte ut. (Ekstreme hester får mat når de viser tegn til forbedring) Dett er også en del av helheten i dagen, og sier hesten veldig mye om rangforhold dere i mellom. Det er ikke snakk om å straffe hesten i den forstand at den skal slåes eller noe, men å vis ehesten hvilken adferd som er ønsket. Den kan være så sinna den vil når den spiser, men er jeg i nærheten får den også oppføre seg.

For hester er ikke veien så lang mellom truing og angrep-. En hest som truer, er en hest som prøver å oppnå noe. Den gir deg signaler om at du skal gjøre noe, hvis ikke du gjør dette, truer den mer. Når da du kanskje ikke hører etter, så øker den på signalene, og en hest bruker de signalene so mtrengs. må den bite eller sparke for å få respons , så gjøre den faktisk tilslutt det, hvis vi er lavere enn den i rang, og ikke hører ! Tenk litt på det.

Så nei, man skal ikke slå eller lignende en hest i den situasjonen, men man skal oppdra den. Den må kunne se litt hyggelig ut nå+r du kommer med maten. Det er ikke mye å kreve det
pre-arab Postet - 06/02/2004 : 14:13:40
Jepp, har en slik hoppe selv! Hun har alltid tatt ledelsen i flokken! Jeg har løst problemet med å ha tolmodighet ved foring. Dvs at når hun skal fores får hun ikke maten før hun har roet seg ned. Dette har fungert bra, og nå når hun skal ha mat stiller hun seg opp ved siden av meg og vender hodet sitt litt vekk, slik står hun til maten er servert! ...Men når hun har fått maten og en kommer inn til henne, er ørene bak igjen...så her trenger vi å jobbe litt mer
vixi Postet - 06/02/2004 : 13:59:01
Har en hest som oppfører seg helt identisk. Den får en liten reprimande (verbal) og skjerper seg for den gangen. De få minuttene man bruker på å gi kraftfor pr døgn bør de greie å oppføre seg. Når man snakker om rang og ledere - hvem bør egentlig være lederen?
elx Postet - 05/02/2004 : 22:23:53
Helt enig med Spoff om at det er uaktuelt å straffe hesten for denne type oppførsel. MEN hvis andre som fórer mener at hesten bør straffes holder det nok (dessverre) ikke bare å gi beskjed om at de ikke skal gjøre noe. Alltid noen som "vet bedre"...
Så for å forhindre at andre som evt fórer hesten skal velge å "gi den en lærepenge" kan det være lurt å trene den til ikke å virke altfor agressiv overfor den personen som fórer.
Hadde selv "verdens snilleste hest" som ble et monster tre ganger om dagen. I starten steilet han inne i boksen og sparket hull i veggen opptil flere ganger. Selvom han ALDRI gjorde noen fortred var det ikke lett å overbevise folk om at joda, det var bare å gå inn med maten, når hesten sto mer på to enn på fire og formelig frådet om munnen... (og han kom mot maten - altså deg - med åpent gap!)
Sto på fullservice stall, med utskiftende personale, og dessverre var det endel som ble redd og andre igjen som skulle "sette hesten på plass".
Heldigvis var han som sagt snill og grei ellers, og enormt lærevillig, så jeg satte igang med å trene ham opp til å alltid vike fra døren og deretter til å "se bort". Han stilte seg opp ved krybben og vendte så hodet bort til maten var servert og man sa "værsågod".
Tok noen uker siden jeg sjelden var tilstede mer enn ved én av dagens tre fóringer, men jeg trente med godis og annet motiverende og det funket bra. Ettersom han ble enklere og hyggeligere fikk han også bedre behandling av den som fóret så det var en klar vinn-vinn situasjon for hesten.
MartineDagny Postet - 05/02/2004 : 17:24:48
Tusen takk for flotte svar spoff!
Har ikke straffet han for dette enda, men har fått reaksjoner fra andre at det burde jeg kanskje gjøre! Nå SKAL han ikke straffes! Takk nok engang.
spoff Postet - 05/02/2004 : 17:13:32
Det kan virke som en reaksjon han viser ovenfor de andre hestene. Hans måte å forsvare maten sin på. Altså ikke noe du skal straffe han for, eller forsøke og gjøre noe med.

Dette har faktisk også endel med rang å gjøre. Og hestens rang skal du ikke tulle med, for det kan bare bli skummelt for din del. Selvfølgelig i den grad mennesket fremdeles er sjef. Hvis du studerer rangen hos hester nøye kan du faktisk plukke opp endel interessante obersvasjoner. Som ofte kan løse endel problemer en ikke nødvendigvis tenker at forekommer pga rang. Det finnes f.eks. hester som ikke vil spise maten sin fordi de står ved siden av en typisk leder hest, og er av lav rang selv. I naturen skal trossalt lederen spise først, og så de andre. Så rett og slett pga dette er det viktig å ha kjennskap til rangen i stallen, og unngå plassering av lavrangshester ved siden av lederhester dersom dette kan føre til at lavrangshesten ikke vil spise maten sin. I stallen er det også vanlig at enkelte hester lager mye bråk ved foring. Dette er ofte hester av høy rang, og for å unngå at de blir for agressive bør de få maten først. Sånn er det trossalt i naturen. Å "straffe" en masete hest med å gi den mat sist vil være mot hva som er normalt i naturen, og ikke gi noe resultat i at hesten noen gang vil slutte å mase om maten.

MIX - for Hest og Hund! © 2005-2007 Hestemarked.no / Hundemarked.no Gå til toppen av siden
 Image Forum 2001 This page was generated in 0,12 seconds. Snitz Forums 2000
[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.