hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund!

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Generelle forum

Hest og helse

Hvordan forlate denne verden???

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:

Brukernavn:

Passord:

Format modus:

Format:

Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ

Smileys

Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.

E M N E H I S T O R I K K
Stall Nakkim	Postet - 20/07/2006 : 13:19:03
	Mulig jeg er litt rar, men jeg har tenkt en del på hva jeg vil gjøre den dagen hesten min er for gammel og sliten (syk) og ikke orker mer.... Jeg kan aldri få meg til å sende han avgårde med en slakterbil! Det siste han skal huske her i verden er jo ikke at han er redd og at jeg har sviktet... Jeg har derfor lagt meg opp en plan, men først, er det noen andre som har gjort det???
15 S E N E S T E S V A R (Siste først)
T. Boysen	Postet - 27/08/2006 : 01:19:22
	Jeg vet jo ikke når jeg må ta farvel med min kjære hest - som jeg tok imot som føll for 22 år siden, og at hun skal "tas" hjemme i stallen, er jeg ikke i tvil om. Men det er altså ikke "lov" å begrave store dyr "ute". Så når en hest er "borte", så er man, såvidt jeg vet, forpliktet til å "destruere" den, dvs. få den fraktet bort og kremert. Det man da kan gjøre, for å få et "forhold" og et minne å ta vare på, er å klippe av litt lugg eller man eller hale - enten før eller etter avlivningen - og så "begrave" disse "minnene" - som de jo ER - på et sted som hesten satte pris på. "Begraving" av dyr - og kanskje spesielt store dyr, kan dessverre bli en meget traumatisk opplevelse, da rovdyr (rev, gevling, m.fl.) vil lukte seg frem til et "gravsted" for en hest, og kunne grave den opp for å få seg mat. Og DET unner jeg ingen å oppleve - nemlig at hesten deres er blitt gravd opp igjen av sultne grevlinger som har gnagd på det døde dyret. Det er heller ikke noe hyggelig syn å se at stedet hvor en kjær hest ble begravet myldrer av spyfluer - som utvilsomt har "mesket" seg på det døde dyret.... Da er det vel bedre å få det døde dyret fraktet BORT for "destruksjon" = kremering - siden det også er en "lov" at det skal skje. Det kan da kanskje være "bedre" å bare ha igjen en hårtust som minne om en kjær hest. Må innrømme at jeg har tatt vare på en hårtust av halen til de hestene jeg både har "mistet" og solgt - som et minne. Det er mye å tenke på når man mister en kjær hest - og altså ikke bare personlige tanker. Jeg har selv tenkt ut hva som skal skje når Sunniva en dag blir "borte". Hvis hun blir syk, skal hun "tas" hjemme på gården, i en forhåpentlig trivelig situasjon, og av profesjonelle folk. Jeg skal klippe av noe av hennes man og hale, enten før eller etter at "det" har skjedd, så jeg har et minne å ta vare på. Men så skal dyret fraktes bort for destruering, for det er ikke "kroppen" til dyret man vil savne, men alle de gode stundene med et levene vesen. Har selv mistet far, mor og mann de siste årene, og alle er blitt kremert. Ja, min mann hadde "forlangt" å få spredt sin aske utover fjorden, og altså ikke noe gravsted. Når - hvis - jeg må avlive min kjære hest, så skal hun altså avlives med "skudd" (boltepistol) - som jeg anser for det mest humane - og så fraktes bort for destruksjon. Om jeg orker å være tilstede når det skjer, har jeg enda ikke tatt stilling til, da hun er frisk som en fisk og sprek som ei loppe. Regner med mange gode år med hesten enda....
Lizzie+Tassen	Postet - 22/08/2006 : 22:21:15
	I fjor hadde vi en hest på stallen som var utrolig syk (kolikk eller lignende, vi vet ikke..). Hun var gammel også.. Vi ringte vet. men de ville ikke gjøre noe fordi det var helligdag. Vi ringte nødslakteren (som eneste utvei), men de ville heller ikke avlive henne pga en f***s helligdag!!! Det endte med at vi fikk en venn av stalleieren til å ta gever og skyte henne.. det er det verste jeg noen gang har opplevd, og jeg har ikke opplevd lite fælt heller! Det var en periode vi trodde at Tassen måtte ta farvel, fordi mange sa at han var så tynn og stygg at han mest sannsynlig måtte avlives... dette var forferdelig å tenke på, men min baby skal ikke dø på noen annen måte enn at han ligger bedøvet med hodet i armene mine, og så kommer sprøyta.. jeg skal holde ham og synge for ham (han elsker det!) til han sukker farvel.. Det er ikke lov til å begrave storfe privat uten en gyldig grunn, men Tassen skal absolutt IKKE komme i en stor container fult av døde dyr... aldri! Han skal bli begravet nært stallen, hvor han liker seg, uansett hva! Elsker deg Tassen, og dette likte jeg ikke å skrive om<3<3<3
Stall Nakkim	Postet - 19/08/2006 : 10:46:43
	Kondolerer Stina!! Tenker på deg! Det er absolutt en tøff avgjørelse å måtte ta, men han har det godt nå....
rapplilja	Postet - 18/08/2006 : 19:20:48
	Stina: Føler med deg, vet akkuratt hvordan du har det. Måtte avlive hoppa mi i fjor, og det var helt grusomt. Trodde det ville gå en stund før jeg var klar for ny hest, men allerede samme dagen satt jeg på nettet og lette etter en seriøs oppdretter:) Når hesten min skulle avlives var alt nøye planlagt. Bestilte nødslakt på gården, og vår trygge, rolige hovslager, som Rapplilja kjente godt. Vi var de første på ruta den dagen, så både bil og slakter var rene og luktfrie. Slakteren tok seg god tid, stelte litt med hesten så hun var trygg i situasjonen. Hovslageren leide henne med seg et stykke unna stallen, og hun sto med hodet i havrebøtta da det smalt. Det var veldig udramatisk, og en grei måte for hesten tror jeg. Selv tok jeg farvel med godjenta før bilen kom, tok jeg med hunden og gikk tur i skogen. Når jeg kom hjem var både bilen og hesten borte, og jeg hadde en lang prat med hovslageren. Det er viktig å ha folk som støtter en rundt seg! Jeg følte sorg, men også en enorm lettelse, og alt ble bedre når jeg tenkte på at Rapplilja aldri kom til å ha vondt mer.. Det er godt når man er sikker på at man har gjort det eneste rette.
Stjerneskudd.	Postet - 18/08/2006 : 18:52:57
	Har ikke msn, men takker for tilbudet. Syns det er utrolig rørende at folk bryr seg. Har fått mange fine hilsner i gjesteboka mi, og det er så godt. Det går mye bedre i dag, men i går var det skikkelig "ugly cry" De som driver stallen bor i en leilighet i 2. etasje, og jeg og ei til satt der oppe å hørte på musikk da de tok han. Jeg klarte ikke være med. Trodde ikke jeg ville ha ny hest, men nå når jeg plutselig ble hesteløs, kjenner jeg at jeg virkelig vil det. Hest har blitt en livsstil. Kommer aldri til å få et sånn forhold til en hest som jeg hadde med han, men det finnes jo masse fine hester der ute.
Lopke	Postet - 18/08/2006 : 18:26:11
	Jeg har camilla på msn.. der stod RIP Skuddis i overskriften.. da ble jeg veldig trist.. Hvis du vil snakke en dag er jeg på msn.. hundseid@hotmail.com
Stjerneskudd.	Postet - 18/08/2006 : 18:20:50
	Takk for fine ord Marianne! Setter stor pris på det. Av ren nysgjerrighet. Hvordan fikk du vite det i mårrest?
Lopke	Postet - 18/08/2006 : 18:10:40
	Stina.. jeg hørte dette idag morges og vil bare kondolere. Jeg synes det var utrolig trist for deg. Skuddis var en kjempe hest og det virket som dere hadde en spesiell kontakt dere to. Bra at det gikk smertefritt og fint for seg, ting er triste uansett, men det var fint å høre at han fikk en værdig avslutning på livet sitt.. tenker på deg.. Masse klemmer fra Marianne
Stjerneskudd.	Postet - 18/08/2006 : 17:45:46
	Stjerneskudd forlot denne verden i går. Ufattelig trist!!! Men han har det bedre nå. Han ble tatt med nødslakt bak stallen. Mannen som kom var utrolig flink, og litt psykolog. Forklarte hele tiden hva som skulle skje. Han var så rolig og behagelig, så Stjerneskudd ante ingenting. Han strøk han varsomt på halsen og opp mot hodet mens Stjerneskudd spiste gress, og i neste øyeblikk var han borte. Den vanskeligste avgjørelsen jeg har tatt noensinne, men vet at det var det eneste riktige.
T. Boysen	Postet - 18/08/2006 : 00:19:47
	Åååå - så gruusomt!!!
kirakira	Postet - 17/08/2006 : 16:45:53
	Har også opplevd å miste hest to ganger. Den ene gangen var fullblodshoppa mi,som hadde vondt. Etter å ha hatt veterinær flere ganger,massør,2 hovslagere og røntken/undersøkelse på Veterinærhøgskolen i Oslo var det ingen vei utenom.Heten hadde sinnsykt vondt,men ingen fant ut hvorfor.Hun ble avlivet med overdose hjemme på stallen.Sto utenfor stallen og spiste gress,og så var det bare plutselig over. En veldig fin måte å gjøre det på syns jeg. Etterpå kom det en lastebil fra destruksjonen og hentet henne. Da var jeg gått vekk og slapp se på. Den andre hesten vi mistet,mistet vi på beitet. Og det var ikke bare en hest liksom. Men vår vallak, og min svogers varmblodshoppe som var drektig. Vi hadde nettopp sluppet dem på beitet,og de løp rundt og koste seg.Første dag på beitet og hestene var jo elleville av glede.Hadde fem hester til sammen på beitet. Så,uten forvarsel, kommer to av hestene i gallopp mot hverandre. Istedenfor å vike for hverandre smeller de bringe mot bringe.Høyt opp i været,før de faller ned igjen. Blir liggende på ryggen begge to med beina i været. Vallaken døde av seg selv etter femten minutter. Min sønn satt da med hestens hode i fanget og sier; mamma,Bel Bise er borte nå. Jeg kjente livet hans rant ut i fingra mine. Hoppa ble avlivet av veterinær etter en times forsøk på å redde henne. Begge to ble begravd rett bortenfor beitet. Og dette er det verste jeg har opplevd i min tid med hester. Vi sto bare metere unna da det smalt,men kunne ingenting gjøre.Det mest meningsløse jeg har vært med på noensinne. Og jeg glemmer ALDRI det smellet,og blikket til Bel Bise når han lå der. ALDRI........
nutte	Postet - 17/08/2006 : 00:40:19
	den gamle ponnien vi hadde før kom vetrinæren ut å satte en sprøyte, så begravde vi henne ned. desverre må alle hester som skal avlives nå til slaktern:( skal gjøre allt for at ikke mine havner der.
T. Boysen	Postet - 17/08/2006 : 00:19:36
	Eh - bare et lite problem med å avlive hesten ute på et beite: Hvordan få den derfra? Man må kunne kjøre stor redskap ut og løfte hesten derfra. Samme problem hvis hesten "tas" inne i stallen: Hvordan få den UT? Man løfter ikke bare hundrevis av kilo... Dette er en "hake" ved det å avlive hesten hjemme. Den må kunne fraktes derfra på en "verdig" måte. Det er ikke alle steder man har en drøss sterke mannfolk som kan få det døde dyret opp på en pressenning, dra det et stykke, og så få det inn på en nødslaktebil. For en del unge - ja for det fleste, kan det bli en stor belastning å se det døde dyret, de stive beina og den slappe kroppen. En "hjemmeavlivning" må derfor planlegges, både for dyrets beste OG for det som må skje etterpå....
*Eva*	Postet - 16/08/2006 : 23:50:17
	Det jeg vet jeg skal gjøre den dagen jeg står med en hest som skal avlives, er å ta den med ut, gjerne på et beite eller et sted hvor den er vant til å være. En stor eng, og få sprøyte der, tror dere ikke det er alle hesters drøm? å få den siste jafsen av gress....
Supermaja	Postet - 15/08/2006 : 20:34:44
	Uheldigvis har jeg opplevd to dødsfall på hest innen ett år. Den ene måtte avlives på stedet. Den hadde brukket beinet. Avlivningsmetoden var for så vidt ok. Hun var bedøvet for så å få overdose. Hun la seg rolig ned, litt bakoverlent for så å legge seg på siden. Hun hadde noen sammentrekninger, og så var det over. Veldig makabert der og da, men til det beste for hesten. Det som var det verste var at hun måtte ligge i luftegården i to dager før en lastebil med SØPPELKONTEINER hentet henne. Noe så uverdig! Og da løftet de henne opp med stropper opp i konteineren. Umenneskelig... Huff... Og så, 12. juli måtte jeg avlive min kjære frøknamor. Hun ble 16 år. Hun hadde fått akutt forkalkning og måtte få sleppe. Denne gangen var det ikke like akutt, så vi bestemte oss for å kjøre henne til slakteren. Den verste turen jeg har hatt noen sinne. Jeg leide henne selv inn i slakteriet, for hun nektet å gå uten meg. Jeg fikk en følelse av at jeg virkelig sviktet henne, men jeg må bare få meg selv til å tro at jeg gjorde det beste for henne. Alt i alt så tror jeg den beste måten for meg å ta farvel med en av de kjære hestene jeg har må være å gi bedøvelse, for så overdose. Da merker de ingenting, alt virker vanlig og så blir de borte. Etter det ville jeg begravet de hjemme.(bor på gård med god avstand fra vann og naboer). Men til slutt vil jeg si at alt er forskjellig, og hester må ende livet av forskjellige grunner. Og utfallet blir uansett å miste en god venn. Det gjelds å tenke på hestens beste, uansett.... Huff, nå ble jeg trist... Har vel aldri fått pratet ordentlig ut om dette... Trist

Image Forum 2001

This page was generated in 0,12 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.