hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund!

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Generelle forum

Diverse

Skuffa, vondt å deppa......

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:

Brukernavn:

Passord:

Format modus:

Format:

Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ

Smileys

Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.

*Skogli_Western_Riders*

Postet - 27/07/2007 : 19:51:15

Må bare fortelle om dagens hendelse. Sitter å syntes litt synd på meg selv akkurat nå. Jeg har jobbet så lenge med hesten min og fått til et virkelig godt samarbeid føler jeg. Jeg er veldig trygg på han, selv om han er en engstelig og skvetten tass. Jeg har jobbet mye med det at han er så bakredd og at han fort kan slå bakut. Bedringen på dette området har vært enorm, og jeg føler at vi virkelig er på rett vei, men så skjer slike episoder som i dag.... Det er liksom et steg tilbake føler jeg, for både hesten og meg. Kjempe skuffa, deppa og oppgitt.

Hendelsen i dag var i grunn ikke hestens feil, men heller min, fordi jeg var ukonsentrert og ikke fulgte helt med. Jeg leide Heffalompen på skogstur i dag og nabojenta Janne var med på turen. Hun gikk et godt stykke foran Heffalompen og meg, og vi diltet etter på den smale skogsstien. Plutserlig kom Heffalompen litt for nærme meg og tråkket av meg den ene skoen slik at jeg gikk på tryne så det dundra i bakken. Selvfølgelig skvatt jo Heffalompen da, og han ble skikkelig forskrekket. Han kastet seg rundt og fyrte av en skikkelig salve, for "å redde seg selv, mot det som måtte være farlig og det usynelige udyret som nettopp hadde "angrepet og felt" meg like foran han. Den smellen som bakhøvene hans desperat suste ut, traff meg midt i overarmen og det gjorde noe så inn i granskaugen grasalt vondt. Heffalompen stoppet opp da han innså at det ikke var noen skumle tigre, løver, bjørner, sultne varulver, spøkelser el. som hadde felt meg foran han. Jeg kjente at jeg var både overrasket, litt sint og skuffet, men bet det i meg. Gutten var flink som ble stående å vente, og det var forsent å gjøre noe med hva som hadde skjedd uansett. Jeg kunnne ikke akkurat kjefte på han eller korrigere han da, og det var jo tross alt ikke hans skyld heller. Armen min verket og jeg slet med å få på meg skoen igjen, ikke lett å knyte med kun en arm, men gutten stod rolig og tålmodig og ventet på meg. Stakkars lille Janne som var med så jo helt forskrekket ut der hun stod. Hun hadde sett hele situasjonen, men hun trodde han hadde truffet meg i ryggen. Må vel si meg heldig tross alt. Han kunne fort ha truffet meg andre stedet og da kunne det ha gått mye værre.
Jeg sa det gikk bra, men hun var tydligvis nokså engstlig allikevel. Da jeg endelig hadde fått på meg skoen igjen satte vi kursen hjemover. Gutten fulgte lydig etter meg og holdt nå bedre avstand. Hjemover turen føltes svært lang og jeg beit tenna sammen da armen verket som besatt. Vel hjemme slapp jeg Heffalompen ut i luftegården før jeg gikk inn. Da jeg fikk av meg jakka, kunne jeg se at armen min hadde hovnet skikkelig opp. Selv har jeg nok aldri hatt så stor "muskel" i overarmen som det jeg har akkurat nå. Det var tydelig merket etter hele hoven hans og mere til. Jeg kunne røre armen selv om det gjorde vondt, så da var den iallfall ikke brukket. Litt senere ringte jeg alikevel legevakta for å snakke med dem, siden armen min hadde blitt så innmari stor. De sa at det sikkert ikke var nødvendig at en lege så på den, siden jeg klarte å bevege den. Så da var det bare å hive i seg noe smerte stillende å vente til "vondten" ga seg og at kroppen reparerte skaden selv. Ikke mye moro, men "thats life" :o) Så nå sitter jeg her og er både skuffa og litt sint på meg selv. Armen verker og humøret er på bånn.
Hilsen lille deppa meg.

T. Boysen

Postet - 09/08/2007 : 04:58:26

"Backup" - jo det er hvis du har sendt manuset til enkelte heste-trykkerier, og de kanskje ikke vet hvem du er enda - mens jeg må innrømme at jeg jeg "kjenner" forlag og "folk", og kan "backe deg opp" - sånn som Jeanette også kan.

Ta kontakt privat på mail, for kanskje har vi to damer med føll i magen, og da vil jeg gjerne at vi samarbeider og finner ut av ting sammen.

*Skogli_Western_Riders*

Postet - 06/08/2007 : 19:27:40

Kopi av melding:
Åhhh - den boken bare MÅ jeg få tak i - si fra når den kommer!!
Trenger du noe "backup"?
Evt. kan vi kommunisere videre om dette på privat mail.

Opprinnelig postet av T. Boysen

PS: Hva mener/tenker du på med "backup"?

*Skogli_Western_Riders*

Postet - 06/08/2007 : 19:25:37

Ja dette blir spennende altså Trine. Selv om godeste Heffalompen "bare" blir en onkel så er jeg overbevist om at han selv tror han er pappaen til folen (om den kommer neste sommer)

Han har jo tross alt "bedekket" den dama 1000 vis av ganger (uten å få til noe, men ikke si det til Heffalompen. Han blir så flau og deppa da.)

Har endelig hentet Stjerna fra hingst slippet og hun var den feteste hoppa jeg noen sinne har sett. det må jeg ærlig innrømme. Det blir ingen hard slankekur for henne ennå, siden vi har så mye å beite opp her hjemme. Men jeg har da i det minste begynt å trene henne litt forsiktig pluss at hun står i hestehagen som er helt nedbeitet om natta. Dette hjelper jo en del. Selv om beitet fortsatt er rikelig og frodig er det ikke så krafitg lengre, heldigvis.

Skulle så gjerne tatt ultralyd av henne med det samme hun kom hjem, men nå har det seg slik at Dr. Dyregod som har dette mobile ultralyd apparatet (selvfølgelig) har blitt syk. Dermed er vi pent nødt til å vente enda litt til før vi vet noe

Det er absolutt ikke lett å vente, for en slik utålmodig hønemor som jeg er

men jeg har ikke mye valg heller da

T. Boysen

Postet - 06/08/2007 : 04:58:43

Sånn ER det bare - og DU har forstått det!!

Tjihh - nå kan vi "kappes" om det blir noen "småttinger" på oss til våren.

Denne uka har jeg tenkt å tilbinge i freden og roden på hytta, da det faktisk er spådd "ikke sååååå myyyye regn" - men neeeste uke - ja da har jeg henta mærra, og gjett om vet'en skal få komme prompte for å undersøke om det "er noe inni der"!!

Ser for meg at Heffalompen blir den perfekte "onkel".....

Ja, vi får bare vente og se.....

*Skogli_Western_Riders*

Postet - 05/08/2007 : 09:24:13

Kopi av melding:
Vel, de som sier at de stoler 100% på sin hest lyver.

Jeg kan kanskje si at jeg stoler 99,99% på min hest - men det er ALLTID den bitte lille prosenten man MÅ ha i bakhodet.

Keep up the good work!

Opprinnelig postet av T. Boysen

Thank You Trine

T. Boysen

Postet - 05/08/2007 : 01:18:58

Vel, de som sier at de stoler 100% på sin hest lyver.

Jeg kan kanskje si at jeg stoler 99,99% på min hest - men det er ALLTID den bitte lille prosenten man MÅ ha i bakhodet.

Keep up the good work!

*Skogli_Western_Riders*

Postet - 04/08/2007 : 19:51:56

Kopi av melding:
Hei, Annette.
Har du prøvd å finne ut hva "Heffalompen" er så redd for? På en ridbane?
Det kan være alt fra en plastpose, en plutelig rasling (ehh - hoggorm) eller at han reagerer på at du plutselig ikke er "den sikre", som han følger etter.

Foreslår at du trener ham på "farlige ting" på ridebanen - alt fra blafrende pressenninger, flaksende plastposer, et hvitt lommetørkle, stallkatta som sniker seg innpå et eller annet, lyder fra alt fra en gressklipper til en skurtresker - ja bare fantasien setter grenser - OG hva hesten reagerer på, kan forbause selv den mest erfarne hestekar....

Min egen svææært rolige Pernille (mor til Sunniva og Fjærill) var "verdens snilleste hest" - men en dag hadde grisene på gården brutt seg ut av trøa, og jeg kan love at hu reagerte! Hun skvatt til himmels, og jeg hadde heldigvis ikke rytter på henne akkurat da, og fikk leid henne unna "udyra". At grisene i tillegg løp inn i HENNES stall, ble tatt ille opp - og mærra nektet å gå inn i stallen før vi hadde renset den for griselukt! - Altså masse møkking, masse frisk flis OG nytt høy - og så fikk vi endelig dama til å "godta" stallen igjen....

For å si det sånn: Etter denne episoden måtte vi ALLTID sjekke om grisene var trygt forvart bak sine gjerder før vi tok Pernille ut - den første tiden. Etter hvert lærte Pernille seg at griser ikke var "livsfarlige" - selv om de luktet vondt - og vi kunne like trygt bruke henne som terapihest - men "hjælp" - det var litt av en jobb å få henne til å "godta" de ufyselige grisene - hehhh - som ble deilig ribbe og skinke i juletida....

De fleste heste-eiere "vet" hva hestene deres er redd for - og de som enda får seg en overraskelse - må bare prøve å finne ut av det. Da bør man ikke "unngå" problemet, men heller "oppsøke" det - under kontrollerte forhold.

Ja, jeg har en liten teori om at da Heffalompen tråkket på eiers hæl, så kanskje hun oppførte seg som bitt av en "slange", ved å krølle seg sammen på bakken og "gi signaler" til hesten om at det var noe "farlig" der - og at hesten da "forsvarte" sin eier mot en ukjent fiende.

Kan bare si som så - at en hest sjelden reagerer "uten grunn" - ja, kanskje det virkelig VAR en "fare" der? - som eier ikke oppfattet, men som hesten gjorde.....

Jeg har flere ganger vært på tur med min egen hest, og hun plutselig har stoppet - og SÅ har jeg oppdaget at hun oppfattet en slange på stien. - Så altså: Ikke undervurder din hest - MEN bli KJENT med den....

Jeg vet om tusen hester jeg IKKE kjenner, men jeg kjenner MIN hest - for å si det sånn....

Opprinnelig postet av T. Boysen

Hei Trine.
Heffalompen er redd for alt nytt og vi har trent masse på og få opp selvtilliten hans og det med hell vil jeg si. Og "ja" vi trener masse på ridebanene i å møte skumle situasjoner og dette har blitt veldig bra. Både med presseninger, paraplyer, skramlende blikkbokser, slepende gjenstander, laken, trillende barnevonger osv. Han er totalforandret til det bedre i forholdt til da han kom vil jeg si. Fra og ikke engang kunne leies og livredd for pad, sal, skygger og det meste egentlig, har han kommet langt på vei. I dag kan kan vi ri forbi både busser og trailere, tømmerbiler og motorsykler om en annen hest også er med. Og så lenge han har med en annen hest går han gjerne i tet forbi skule ting. Jeg vil også nevne at han er lav i rangstigen i forhold til andre hester og ypper ikke mot dem.

Uansett hvor forsiktig man er eller hvor mange forebyggende tiltak man gjør, har man som du sier, ingen garanti for at ting ikke skjer. Det er jo levende dyr. Noen litt mer "levende" enn andre

Det er ikke noen spesiell ting eller situasjon han er spesielt redd for, (iallfall ikke som jeg har funnet ut) men alt nytt er veeeeeldig skumelt syntes han. Og særlig var er han for forandringer som f.eks. en søppeldunk eller pappeske som er flyttet fra sin opprinnelige plass.

Han er allredet godt på vei i treninga, men veien fram til å bli en trygg jest er fortsatt lang vet jeg. Og om han noen gang kommer til å bli en helt trygg hest er jeg nok mer usikker på.
Men alt i alt er jeg veldig fornøyd med utviklingen hans iallfall.
Men helt klart, det er ikke mye moro når sånt skjer og det er vel begrenset hvor mange englevaketer man har også.

*Skogli_Western_Riders*

Postet - 04/08/2007 : 19:25:29

Kopi av melding:
Nå kjenner ikke jeg deg og hesten din, og mulig jeg misforstår ditt innlegg (siden jeg oppfatter det veldig annerledes enn de andre her).
Men slik jeg ser det, så har hesten først gått deg ned, og deretter snudd seg og sparket. Og ikke bare sparket, men også truffet deg.
Dette er jo helt uakseptabel adferd fra en hest. De skal vite hvor de har beina sine, og selv om de enkelte ganger kan slenge ut et bein, skal de ikke treffe. Det er aldri greit at en hest sparker mennesker på denne måten.

En ting er at han tråkket på deg, det kan være et uhell (selv om jeg mener hesten bør passe på beina sine). Men å kaste seg rundt og skade deg etterpå? Nei vet du hva...
Om hesten virkelig blir så redd at han snur seg for å sparke, bare fordi et menneske faller (om han ble så redd burde han jo bare kastet seg og løpt) så vil jeg si gemyttet er ganske ustabilt og i mine øyne farli/dårlig...

Hesten din kunne like gjerne truffet deg i hodet, og du hadde vært begravd nå. Det er kanskje verdt en tanke eller to? Er det virkelig verdt å risikere livet sitt for en hest? Vi mennesker har lett for å synes synd på slike hester, "stakkars, den har hatt det så vondt, den er så redd", "bare h*n får tillit til meg blir alt så bra".
Selvfølgelig er det synd om opplevelser i en hests liv gjør den til en fare for folk, for det er aldri hestens feil (med mindre det har blitt avlet på usikre hester/dårlig gemytt). Men slik adferdt vil vel egentlig aldri bli helt borte? Hva om han blir redd og sparker ihjel en unge en dag?
Jeg vet at uhell kan skje alle, selv den stødigste hest. Men slik du beskriver hesten din, er han veldig bakredd og sparker fort. Du sitter med et stort ansvar, og jeg håper for din del at hesten din ikke skader noen alvorlig.

Opprinnelig postet av Irene A

Ja du har oppfattet situasjonen rett. Han tråkket meg på skoen slik at jeg falt og dermed kastet han seg rundt og forsøkte og flykte (forståelig nok at han ble redd når matmor falt rett foran øynene på han.) Idet jeg falt, mistet jeg ut mye av leietauet da jeg måtte ta meg for med armene, nok line til at han fikk tatt en helomvending, men ikke mer enn det. Så desverre fikk han snudd seg, men jeg holdt i andre enden av linen slik at han ikke fikk flyktet og da var hans eneste forsvar å slå bakut. Desverre var jeg i skuddlinja, men heldigvis traff han bare armen min. Om han virkelig ville råket meg ned med hensikt tror jeg nok at han hadde langet ut flere spark, men han ga seg med det samme han merket at det var meg han traff. Når han sparker slik skjer det så fort at det er som en slags refleks bevegelse. Vi har sett han gjøre dette flere ganger og har ikke oppfattet han som at han vil råke noen med vilje. Det var kun første dagen han var her at vi hadde en slik diskusjon under en forings episode. Vi ble ferdig med denne diskusjonen der og da, og siden har han vært snill i slike situasjoner. Så det er kun når han blir redd at han slår bakut. Men klart det er skummelt med en slik reaksjon, om den treffer på galt sted en dag.
I denne situasjonen jeg hadde med han nå, forsøkte han jo og flykte, men jeg holdt i andre enden av lina og dermed hindret han i det.
Jeg vet jeg hadde englevakt denne gangen, men alikevel oppfattet jeg ikke situasjonen som hestens feil.

Irene A

Postet - 03/08/2007 : 08:56:34

Jeg vil bare legge til at uhell kan skje alle, jeg har selv opplevd stygge ulykker med hester som til daglig er "dønn stabile". Det er vel kanskje derfor at jeg er veldig obs på hester som i utgangspunktet er usikre, fordi jeg har vært med på det jeg har og vet hvor ille det kan gå. Jeg har hatt mye flaks flere ganger, som gjør at jeg er i live i dag.

Du må jo bare jobbe videre med hesten din, og jeg håper at dere finner ut av det. Jeg har sett på vipen din flere ganger tidligere, og hesten din er helskjønn! Utfra bildene på din vip ser det jo ut til at dere har det veldig bra sammen! Håper dere finner ut av det ((:

Hilsen Irene

T. Boysen

Postet - 03/08/2007 : 04:42:20

Hei, Annette.
Har du prøvd å finne ut hva "Heffalompen" er så redd for? På en ridbane?
Det kan være alt fra en plastpose, en plutelig rasling (ehh - hoggorm) eller at han reagerer på at du plutselig ikke er "den sikre", som han følger etter.

Foreslår at du trener ham på "farlige ting" på ridebanen - alt fra blafrende pressenninger, flaksende plastposer, et hvitt lommetørkle, stallkatta som sniker seg innpå et eller annet, lyder fra alt fra en gressklipper til en skurtresker - ja bare fantasien setter grenser - OG hva hesten reagerer på, kan forbause selv den mest erfarne hestekar....

Min egen svææært rolige Pernille (mor til Sunniva og Fjærill) var "verdens snilleste hest" - men en dag hadde grisene på gården brutt seg ut av trøa, og jeg kan love at hu reagerte! Hun skvatt til himmels, og jeg hadde heldigvis ikke rytter på henne akkurat da, og fikk leid henne unna "udyra". At grisene i tillegg løp inn i HENNES stall, ble tatt ille opp - og mærra nektet å gå inn i stallen før vi hadde renset den for griselukt! - Altså masse møkking, masse frisk flis OG nytt høy - og så fikk vi endelig dama til å "godta" stallen igjen....

For å si det sånn: Etter denne episoden måtte vi ALLTID sjekke om grisene var trygt forvart bak sine gjerder før vi tok Pernille ut - den første tiden. Etter hvert lærte Pernille seg at griser ikke var "livsfarlige" - selv om de luktet vondt - og vi kunne like trygt bruke henne som terapihest - men "hjælp" - det var litt av en jobb å få henne til å "godta" de ufyselige grisene - hehhh - som ble deilig ribbe og skinke i juletida....

De fleste heste-eiere "vet" hva hestene deres er redd for - og de som enda får seg en overraskelse - må bare prøve å finne ut av det. Da bør man ikke "unngå" problemet, men heller "oppsøke" det - under kontrollerte forhold.

Ja, jeg har en liten teori om at da Heffalompen tråkket på eiers hæl, så kanskje hun oppførte seg som bitt av en "slange", ved å krølle seg sammen på bakken og "gi signaler" til hesten om at det var noe "farlig" der - og at hesten da "forsvarte" sin eier mot en ukjent fiende.

Kan bare si som så - at en hest sjelden reagerer "uten grunn" - ja, kanskje det virkelig VAR en "fare" der? - som eier ikke oppfattet, men som hesten gjorde.....

Jeg har flere ganger vært på tur med min egen hest, og hun plutselig har stoppet - og SÅ har jeg oppdaget at hun oppfattet en slange på stien. - Så altså: Ikke undervurder din hest - MEN bli KJENT med den....

Jeg vet om tusen hester jeg IKKE kjenner, men jeg kjenner MIN hest - for å si det sånn....

Irene A

Postet - 02/08/2007 : 13:41:35

Nå kjenner ikke jeg deg og hesten din, og mulig jeg misforstår ditt innlegg (siden jeg oppfatter det veldig annerledes enn de andre her).
Men slik jeg ser det, så har hesten først gått deg ned, og deretter snudd seg og sparket. Og ikke bare sparket, men også truffet deg.
Dette er jo helt uakseptabel adferd fra en hest. De skal vite hvor de har beina sine, og selv om de enkelte ganger kan slenge ut et bein, skal de ikke treffe. Det er aldri greit at en hest sparker mennesker på denne måten.

En ting er at han tråkket på deg, det kan være et uhell (selv om jeg mener hesten bør passe på beina sine). Men å kaste seg rundt og skade deg etterpå? Nei vet du hva...
Om hesten virkelig blir så redd at han snur seg for å sparke, bare fordi et menneske faller (om han ble så redd burde han jo bare kastet seg og løpt) så vil jeg si gemyttet er ganske ustabilt og i mine øyne farli/dårlig...

Hesten din kunne like gjerne truffet deg i hodet, og du hadde vært begravd nå. Det er kanskje verdt en tanke eller to? Er det virkelig verdt å risikere livet sitt for en hest? Vi mennesker har lett for å synes synd på slike hester, "stakkars, den har hatt det så vondt, den er så redd", "bare h*n får tillit til meg blir alt så bra".
Selvfølgelig er det synd om opplevelser i en hests liv gjør den til en fare for folk, for det er aldri hestens feil (med mindre det har blitt avlet på usikre hester/dårlig gemytt). Men slik adferdt vil vel egentlig aldri bli helt borte? Hva om han blir redd og sparker ihjel en unge en dag?
Jeg vet at uhell kan skje alle, selv den stødigste hest. Men slik du beskriver hesten din, er han veldig bakredd og sparker fort. Du sitter med et stort ansvar, og jeg håper for din del at hesten din ikke skader noen alvorlig.

T. Boysen

Postet - 30/07/2007 : 00:57:24

Åhhh - den boken bare MÅ jeg få tak i - si fra når den kommer!!
Trenger du noe "backup"?
Evt. kan vi kommunisere videre om dette på privat mail.

*Skogli_Western_Riders*

Postet - 29/07/2007 : 20:25:52

Kopi av melding:
Hei "Heffaøompen-mamma".
Så du har vært og ridd hos Jeanette. Hun kjenner jeg godt, for jeg drev faktisk ridningen i "Stallen" 1981 - 1988. Og Jeanette har flere ganger lånt hester av meg når de trengte en ekstra hest mens de var på utkikk etter en ny. Ja, både Sunniva (som er på bildet) og søsteren Fjærill (gul nl-hoppe) har gjort tjeneste i "Stallen". Sunniva sist i ca. 2002. Så kanskje du har kjent en eller begge...?

Så nå hilser sikkert Sunniva også til Heffalompen din! (Men hun går med hingst nå, så du får krysse noen fingre på at vi får en liten en til våren....)

Opprinnelig postet av T. Boysen

Og jada, jeg kjenner både til Sunniva, Fjærill, Jeanette og deg. Har hilst på deg et par-tre ganger når du var å hilste på hesten din (tror det var Fjærill den gangen). Herlige hester begge to med utrolig personlighet. Jeg har jobbet med en stor selvbiografi i over 4 år hvor hest og terapi er en viktig del av essensen. Sunniva har faktisk fått en egen liten plass i boken hvor jeg forteller om en av våre "festlige" episoder sammen

he he. Vil ikke røpe mer enn det

Boken er inne hos forlaget til vurdering i disse dager, og jeg går bare å venter på tilbakemelding fra dem, på hvorvidt de ønsker å gi den ut eller ikke. Spennende dette her altså.

Sunniva var også med og avbildet i et av intervjuene jeg deltok i. Tror det var i bladet Psykisk Helse el. Sinn og Samfunn

Skal krysse fingrene for at Sunniva kommer hjem med en liten bebis i magen sin. En klok gammel dame med lang erfaring det der.

Hoppa vår kommer antagligvis hjem fra hingstslippet på tirsdag og da blir det bare å bestille ultralyd for å sjekke "mageinnholdet" for evt. bebis. Super spennende altså og første gang vi evt. får en drektighet hos oss.

Gleder meg til å se Heffalompens uttrykk når dama hans kommer med transporten på tirsdag. Tenker det blir skikkelig stas for gutten som har gått alene her hjemme i snart 3 uker

T. Boysen

Postet - 29/07/2007 : 01:19:37

Hei "Heffaøompen-mamma".
Så du har vært og ridd hos Jeanette. Hun kjenner jeg godt, for jeg drev faktisk ridningen i "Stallen" 1981 - 1988. Og Jeanette har flere ganger lånt hester av meg når de trengte en ekstra hest mens de var på utkikk etter en ny. Ja, både Sunniva (som er på bildet) og søsteren Fjærill (gul nl-hoppe) har gjort tjeneste i "Stallen". Sunniva sist i ca. 2002. Så kanskje du har kjent en eller begge...?

Så nå hilser sikkert Sunniva også til Heffalompen din! (Men hun går med hingst nå, så du får krysse noen fingre på at vi får en liten en til våren....)

*Skogli_Western_Riders*

Postet - 28/07/2007 : 13:05:32

Takk for trøst og oppmuntring alle sammen. Armen er ganske så hoven i dag og temmelig fargerik, men det går nok bra. Tror bare den er skikkelig forslått. Vond er den fortsatt men det går med litt paracet. Ispose tipset skal jeg huske på til neste gang

Skal skaffe meg det og ha liggende.

Jeg vet jeg hadde utrolig englevakt og det er ikke første gang jeg har det med han, for å si det sånn. Han kunne fort ha truffet helt andre steder enn i armen, så jeg er glad det ikke gikk værre. Han er absolutt ingen ond eller slem hest, men bare veldig usikker og engstelig. Det var trist at dette skjedde nå som vi var så godt på vei med treninga, men vi får bare fortsette å jobbe mye mer fremover.

Stien vi gikk på var såpass smal, at vi måtte gå på rad og rekke, eller pleier jeg å leie han ved siden av meg. Han er en lett hest å leie og det har aldri skjedd noe sånt på leie tur før. Men det er jo en første gang for alt. Vi heste jenter tåler jo en del, og hest er ikke for pyser..... he he

PS: Trine, Heffalompen hilser helt sikkert tilbake

Image Forum 2001

This page was generated in 0,16 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2026 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.