hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Hestemarked.no

Hundemarked.no

Kjøp og Salg

VIP-hjemmesider

MIX-debatt

MIX - for Hest og Hund!

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Generelle forum

Diverse

særoppgave!

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:

Brukernavn:

Passord:

Format modus:

Format:

Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ

Smileys

Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.

E M N E H I S T O R I K K
maythE	Postet - 16/12/2003 : 22:38:38
	Hva er anatomi?? Alle hester har samme skjelettstruktur og kroppsform, uansett størrelse.. Hester er større enn 148, og deles inn i varmblods, kaldblods og fullblods. Ponnier er mindre enn 148. Det eneste unntaket her er araberen. Den kan godt være under 148, men likevel omtales den som araberhest.. Men det er ikke bare høyden som er karakteristisk for ponnier. De har relativt kortere bein enn hestene, og dette gjelder spesielt pipene på frambeina. - For å bli en god rytter, må man ha(vikitg!) gode kunnskaper og hvordan hesten/ponnien er bygd for å kunne trene den på riktig måte.. Hestens skjelett!! - Skjelettet er den bærende strukturen i hestens kropp, dvs det som gjør at hesten klarer å stå oppreist og å bevege seg. Skjelettet er et levende vev, og har funksjoner som: · Bærer vevene omkring. · Beskytter livsviktige organer og andre bløtdeler. · Understøtter kroppsbevegelsene, og gir feste for muskler og sener. Litt dårlig bilde, men jeg håper du ser talla... 1. Halsvirvler(7 stk) 8. Hov 2. Ryggvirvler 9. Brystkassa 3. Hofteben/tarmben 10. Framkne 4. Lårben 11. Spoleben 5. Leggben 12. Albueledd 6. Pipa 13. Overarmsben 7. Koden 14. Skulderledd 15. Skulderblad med skulderkam Grunnen til at halsen skal være rett når den skal ”stilles”: - Hodet kan beveges ved hjelp av de to øverste halsvirvlene. Når hesten skal ”stilles” utover eller innover, skjer det mellom første og annen halsvirvel. Resten av halsvirvlene gir bevegelighet til halsen.. Den perfekte kropp: - Vinklene mellom skjelettdelene og deres innbyrdes lengde, er en viktig forutsetning for gangen og prestasjonsevnen. Et langt lårbein gir gode fartsegenskaper. En lang underarm gjør at kneet kan føres lenger fram. En passende skulder gir en skrå overarm, som er en fordel for bevegeligheten i skulderleddet. HESTENS BEN! - Hestens ben skal altid kjennes ”rene” når man kjenner på dem. Ligamenter og sener skal kjennes tydelig, og det skal ikke være klumper eller hevelse. Beina skal ha samme temperatur, og ikke være varme, men det kommer anpå om hesten har jobbet eller ikke. For å unngå benskader, er det viktig å ha et godt og mykt underlag når man skal trave eller galoppere. Og man skal varme godt opp/skritte av for å unngå skader generelt. Har hørt at man skal skritte av like lenge som man varma opp.. 1. Strekksene 9. Elastisk ballepute 2. Kodeleddskapsel 10. Hovseneben 3. Kodeben 11. Kronledd 4. Kronben 12. Kodesenebenets ligament 5. Hovledd 13. Kodeledd 6. Hovben 14. Dype bøyesene 7. Hornvegg 15. Gaffelbånd 8. Hornsåle 16. Overfladiske bøyesene 17. Griffelbensene Det er svært viktig å passe på høvene daglig – gjerne flere ganger om dagen, før og etter trening. Da får man sett om en stein har kilt seg fast, og det er løs sko, osv.. Smeden bør tilkalles ca. Hver 6. uke, uansett om hesten har sko eller ikke. Unghester bør ha smed oftere, da høvene vokser fortere hos en unghest enn hos de voksne. Høvene er ikke ferdig utvikla før i 5-årsalderen. 1. Balle 6. Den hvite linje 2. Drakthjørne 7. Hornvegg 3. Hjørnestøtte 8. Strålespiss 4. Draktgrube 9. Strålen/kråka 5. Hornsåle 10. Strålefure Hestens øyne! - Akkurat som hos mennesket, består øyet av et øyeeple, en hornhinne, en pupill, en linse, øvre og nedre øyelokk. Eneste direkte forskjellen er at hesten har et tredje øyelokk. Det tredje øyelokket inneholder brusk og en kjærtel som produserer væske. Og hestens linse kan ikke endre form som hos oss, og det er vanskelig for hesten å bedømme avstander. Det er en grunn til at man ofte legger en markbom foran hinderet i sprang.. - Synsevna til hesten er ikke helt kjent. Det man vet om dette, stammer fra hvordan hesten er skapt og hvordan den oppfører seg, ikke minst i forbindelse i sprangridning. Det virker som om synet er den minst utviklede sansen hos hesten. - Rett framover er et område som hesten ser med begge øyne, på hver side ser hesten bare med et øye siden de er festet på hver sin side av hodet.. Grunnen til at man skal gjøre hesten oppmerksom når man skal gå bak den, er fordi hesten ikke kan se rett bak. - Man vet ikke så mye om hvordan hester oppfatter farger, men det virker som om et mørkeblått hinder er vanskeligere enn et som er grønt og hvitt. Det virker som om hesten lett oppfatter klare kontrastfarger, men dette er også avhengig av fargen på bakgrunnen.. Eksteriør! Det er viktig å vite hestens eksteriør pga: - Riktig trening - Man vet hva man skal se etter under kjøp av hest.. 1. Øre 21. Lyske 2. Pannelugg 22. Bakkne 3. Øye 23. Kronrand 4. Neserygg 24. Hase 5. Kinn 25. Underlår 6. Nesebor 26. Hale 7. Overleppe 27. Lår 8. Hake 28. Halerot 9. Kjevegrop 29. Kryss 10. Strupe 30. Lend 11. Bringespiss 31. Rygg 12. Bringe 32. Manke 13. Albue 33. Mankam 14. Underarm 34. Man 15. Framkne 35. Nakke 16. Hov 36. Hals 17. Hovballe 37. Skulder 18. Kodeledd 38. Ribben 19. Pipe 39. Flanke 20. Buk 40. Lår - Hestens uttrykk bør være oppmerksomt, men ikke engstelig eller fiendtlig. Hodets størrelse bør stå naturlig i forhold til hestens kropp. Spesielt hos ponnier, kan man se tendenser til et stort og tungt hode. Hvis hesten da har lavt ansatt hals, kan det ofte føre til framtunghet, og henging på bittet. Ørene bør være passe store og rettoppstående. De skal spisses mot lyder, men likevel bevegs rolig, uten uro og engstelse.. - Nakken skal være middels lang, mykt bøyd og ha god bevegelighet slik at hesten kan gå på tøylen uten problemer. Halsen skal være passe lang, og lett velvet. En perfekt ansatt hals er omtrent vinkelrett på skuldrene. En ponni med kort, kraftig hals og grov nakke, bør man være litt forsiktig med hvis den skal ris av barn.. En liten rytter kan fort bli sliten i armene av en slik ponni... - Brystkassa bør være dyp og ganske bred med kraftige muskler, men en altfor bred brystkasse kan føre til vaggende gange og minska hurtighet. Er den for smal, kan den gi usikker gange fordi beina er så nærme hverandre.. - Litt mer ang. Skuldrene! Det er som nevnt viktig for hestens bevegelsesfrihet å ha en skrå og lang skulder. En kort og steil skulder vil gi korte steg og dårligere støtdemping, uansett hvilken gren du rir..! - Ryggen bør være sterk, men ikke stiv, slik at hesten lett kan bære både rytteren og seg selv. Den bør være middels lang, og ikke for rett.. Gjerne litt svai! En hest med for lang rygg, har dårligere bæreevne, og vil ha større vanskeligheter med å få bakbeina godt under seg, og samle seg mer. Krysset bør være langt og bredt for at musklene i bakparten skal få den riktige fremaddrivende kraft. Viktigst av alt, er at bena er friske!!! Selv om hesten er begavet og har ”perfekt” eksteriør, kan den ikke brukes til noe dersom den ikke har sunne, sterke, friske ben.. Musklene! - Musklene er det som får leddene i bevegelse. Det er bittesmå fibre som trekker seg sammen. Hesten har ikke så mye muskler på beina, det sitter mer i ryggen, på bakparten og skulderene. Grunnen til dette er at beina skal være lette, og gi mindre luftmotstand. De aller fleste musklene sitter fast til skjelettet med små leddbånd, mens overarms- og lår muskulaturen er satt sammen av veldig sterke sener -du har sikkert hørt om senebetennelse.... - Som med menneskene blir hestene slitne, og de får melkesyre i muskulaturen. Dette er det vi kaller stølhet. Det er avfallsstoff fra arbeidende muskulatur. For å forhindre at hesten blir så støl, skal man bygge opp en god kondis på hesten. Dette gjør at hesten kan trenes lengre og lengre for hver gang, uten at den får melkesyre, fordi blodet strømmer lettere til musklene. Det er to typer med muskler. Glatte og tverrstripedde muskler. De tverrstripede "gjør arbeidet", tungt muskel arbeid, mens de glatte er slike som jobber uansett, hjerne muskelen, hjertemuskelen.... slike som vi ikke egentlig tenker over at jobber. 1. Den lange ryggmuskel støtter opp hestens ryggvirvler. 2. Kraftige halsmuskler er nødvendige for at hesten skal kunne løfte opp det relativt tunge hodet. 3. Sterke kjevemuskler (tyggemuskler) gjør hesten i stand til å gnage i seg føden, og male den omhyggelig mellom tennene. Andre og mindre muskler i ansiktet gjør at hesten kan bevege øyne og ører. 4. En del av brystmusklene er festet til skulderbladene og virker som støtdempere når hesten er i bevegelse. 5. Gode ribbensmuskler er viktig for åndedrettet, men mellomgulvets muskler som ligger inne i brystkassen, er vel så viktige fordi de utvider brystkassen. 6. Forbena bærer mesteparten av vekten når hesten er i bevegelse, og spiller en viktig rolle som støtdempere. 7. Mye av energien i hestens bevegelser kommer fra benas pendelliknende bevegelser. hva synes dere om dette? har en særoppgave i hest da, som jeg skal levere på fredag. det er noen bilder og sånn med oxo, tilfelle dere lurte på hvorfor det var mellomrom og sånn...talla med setning og sånn etter, hører til bildene... detta vakke lett ass!!!
4 S E N E S T E S V A R (Siste først)
Aase_79	Postet - 18/12/2003 : 12:09:40
	Hva med kilder, hvor har du faatt opplysningene fra. Dersom du refererer i tekseten virker hele oppgaven din med en gang mye mye mer serios, og karakteren hopper lett opp et hakk! Ogsaa boer du ha en selvstendig kildeliste paa slutten av oppgaven
maythE	Postet - 17/12/2003 : 21:44:04
	okay! takk for svar!! noen få skrivefeil, men jeg var så ivrig at jeg bare rælla av gårde:D jeg går på jordbruksskole, så læreren vet hva senebetennelse er.. jeg går ikke nærmere innpå det da det ville blitt altfor mange sider:P igjen takk!!!
elx	Postet - 17/12/2003 : 13:08:58
	Hva er anatomi?? (hvis dette er tittelen på oppgaven bør du ha en introduksjon hvor du viser at du har forstått spørsmålet. Feks en definisjon på anatomi og så forklare hvorfor du velger å diskutere hestens anatomi...) Alle hester har samme skjelettstruktur og kroppsform, uansett størrelse.. Hester er større enn 148, og deles inn i varmblods, kaldblods og fullblods. (Forklare bedre? feks "Alle....størrelser, men er hesten under 148 cm i mankehøyde så kalles den ponni. Utover dette deles hester inn i underkategorier som "varmblods... fullblods" og deretter inn etter rase.?) Ponnier er mindre enn 148. Det eneste unntaket her er araberen. Den kan godt være under 148, men likevel omtales den som araberhest.. Men det er ikke bare høyden som er karakteristisk for ponnier. De har relativt kortere bein enn hestene, og dette gjelder spesielt pipene på frambeina. (Mer utfyllende? "Til tross for at en hest under 148 cm i mankehøyde per definisjon er en ponni finnes noen få raser, bla araberhesten og Islandshesten, som uansett høyde blir definert som hest. Men ... frambeina") - For å bli en god rytter, må man ha(vikitg!) gode kunnskaper og hvordan hesten/ponnien er bygd for å kunne trene den på riktig måte.. (Litt uklart - ta med litt mer forklaring feks "Kunnskap om hvordan hesten/ponnien er bygd, og fungerer anatomisk, er viktig for å kunne bli en god rytter. Forståelse for hestekroppens utvikling og funksjon hjelper feks med å trene hesten riktig. Det er viktig å huske at hesten faktisk ikke er bygget for å hverken å bære eller trekke den ekstra vekten vi tilfører som rytter/kusk") Hestens skjelett!! - Skjelettet er den bærende strukturen i hestens kropp, dvs det som gjør at hesten klarer å stå oppreist og å bevege seg. Skjelettet er et levende vev, og har funksjoner som: · Bærer vevene omkring. · Beskytter livsviktige organer og andre bløtdeler. · Understøtter kroppsbevegelsene, og gir feste for muskler og sener. Grunnen til at halsen skal være rett når den skal ”stilles”: (Har du forklart hva å "stille" hesten er?) - Hodet kan beveges ved hjelp av de to øverste halsvirvlene. Når hesten skal ”stilles” utover eller innover, skjer det mellom første og annen halsvirvel. Resten av halsvirvlene gir bevegelighet til halsen.. Den perfekte kropp: - Vinklene mellom skjelettdelene og deres innbyrdes lengde, er en viktig forutsetning for gangen og prestasjonsevnen. Et langt lårbein gir gode fartsegenskaper. En lang underarm gjør at kneet kan føres lenger fram. En passende skulder gir en skrå overarm, som er en fordel for bevegeligheten i skulderleddet. HESTENS BEN! - Hestens ben skal altid kjennes ”rene” når man kjenner på dem. Ligamenter og sener skal kjennes tydelig, og det skal ikke være klumper eller hevelse. Beina skal ha samme temperatur, og ikke være varme, men det kommer anpå om hesten har jobbet eller ikke. For å unngå benskader, er det viktig å ha et godt og mykt underlag når man skal trave eller galoppere. Og man skal varme godt opp/skritte av for å unngå skader generelt. Har hørt at man skal skritte av like lenge som man varma opp.. (Husk to "L" i alltid "... dem. Med det menes at ligamenter..." Ikke bruk interne uttrykk som at hesten er "jobbet", si feks heller at "an på om hesten har blitt ridd eller ikke". Ta med at underlaget også bør være jevnt. Og i forhold til sakligheten i resten av oppgaven synes jeg du skal stramme opp siste del litt feks "For å unngå skader generelt er det viktig at hesten blir varmet grundig opp før trening, og etter trening må den skrittes av. Dette kan sammenlignes med idrettsutøvere som varmer opp og strekker ut." Det er svært viktig å passe på høvene daglig – gjerne flere ganger om dagen, før og etter trening. Da får man sett om en stein har kilt seg fast, og det er løs sko, osv.. Smeden bør tilkalles ca. Hver 6. uke, uansett om hesten har sko eller ikke. Unghester bør ha smed oftere, da høvene vokser fortere hos en unghest enn hos de voksne. Høvene er ikke ferdig utvikla før i 5-årsalderen. ("stelle" eller "se til" istedenfor "passe på"? "dagen, ihvertfall før og..." Og her kan du jo evt skrive mer utfyllende om at hestens hov vokser konstant, og at smeden ikke bare bytter sko men skjærer bort overflødig hov (også på barfothester) for at hesten ikke skal feilbelaste bena) Hestens øyne (og syn)! - Akkurat som hos mennesket, består øyet av et øyeeple, en hornhinne, en pupill, en linse, øvre og nedre øyelokk. Eneste direkte forskjellen er at hesten har et tredje øyelokk. Det tredje øyelokket inneholder brusk og en kjærtel som produserer væske. Og hestens linse kan ikke endre form som hos oss, og det er vanskelig for hesten å bedømme avstander. Det er en grunn til at man ofte legger en markbom foran hinderet i sprang.. ("...bedømme avstander på samme måte som vi gjør.") - Synsevna til hesten er ikke helt kjent. Det man vet om dette, stammer fra hvordan hesten er skapt og hvordan den oppfører seg, ikke minst i forbindelse i sprangridning. Det virker som om synet er den minst utviklede sansen hos hesten. (her er jeg ikke sikker på hvor enig jeg er i formuleringen. Riktignok er hørsel og luktesans svært godt utviklet, men her høres det nesten ut som om hestene ser dårlig. Og det gjør de jo ikke, du kan jo ta med litt om hvordan hestene kommuniserer med visuelle signaler og hvordan dette oppfattes over stor avstand) - Rett framover er et område som hesten ser med begge øyne, på hver side ser hesten bare med et øye siden de er festet på hver sin side av hodet.. Grunnen til at man skal gjøre hesten oppmerksom når man skal gå bak den, er fordi hesten ikke kan se rett bak. (en interessant ting du burde ta med er at hestens øyne kan operere uavhengige av hverandre og i samarbeid. Altså kan hesten følge med på deg som står og pusser på dens høyre side mens den følger med på hva som skjer i naboboksen med det venstre. Først når noe "krever" oppmerksomhet og nærmere analyse snur den hodet mot gjenstanden/personen og bruker begge øyne i samarbeide... Men det stemmer med en liten blindsone midt foran mulen og en litt større rett bak seg, kanskje kan du finne nøyaktige oversikter på nettet?) - Man vet ikke så mye om hvordan hester oppfatter farger, men det virker som om et mørkeblått hinder er vanskeligere enn et som er grønt og hvitt. Det virker som om hesten lett oppfatter klare kontrastfarger, men dette er også avhengig av fargen på bakgrunnen.. Eksteriør! Det er viktig å vite hestens eksteriør pga: - Riktig trening - Man vet hva man skal se etter under kjøp av hest.. (Litt uheldig formulert setning - "Bare ved å se på hesten kan man få informasjon om hestens helse og evner som ride- eller brukshest. Et helt korrekt eksteriør er uvanlig, men man kan ofte se hvilke fordeler og/eller ulemper en hest kan ha utifra hvilke feil eller mangler den har eksteriørmessig. Med andre ord er kunnskap om hestens eksteriør nyttig i forhold til:" Kanskje kan du ta med noe om at hester som skal brukes til stambokført avel må være kåret (godkjente) og der er hestens eksteriør svært avgjørende) - Hestens uttrykk bør være oppmerksomt, men ikke engstelig eller fiendtlig. Hodets størrelse bør stå naturlig i forhold til hestens kropp. Spesielt hos ponnier, kan man se tendenser til et stort og tungt hode. Hvis hesten da har lavt ansatt hals, kan det ofte føre til framtunghet, og henging på bittet. Ørene bør være passe store og rettoppstående. De skal spisses mot lyder, men likevel bevegs rolig, uten uro og engstelse.. (Gjør det klart at "henging på bittet" er en ulempe som ridehest... Feks "En lite attraktiv egenskap hos en ridehest") - Nakken skal være middels lang, mykt bøyd og ha god bevegelighet slik at hesten kan gå på tøylen uten problemer. Halsen skal være passe lang, og lett velvet. En perfekt ansatt hals er omtrent vinkelrett på skuldrene. En ponni med kort, kraftig hals og grov nakke, bør man være litt forsiktig med hvis den skal ris av barn.. En liten rytter kan fort bli sliten i armene av en slik ponni... (Tror (!) at det staves hvelvet. Skriv feks at "En ponni... forsiktig med i og med at den lett kan bli sterk. Et barn/liten rytter..." - Brystkassa bør være dyp og ganske bred med kraftige muskler, men en altfor bred brystkasse kan føre til vaggende gange og minska hurtighet. Er den for smal, kan den gi usikker gange fordi beina er så nærme hverandre.. - Litt mer ang. Skuldrene! Det er som nevnt viktig for hestens bevegelsesfrihet å ha en skrå og lang skulder. En kort og steil skulder vil gi korte steg og dårligere støtdemping, uansett hvilken gren du rir..! - Ryggen bør være sterk, men ikke stiv, slik at hesten lett kan bære både rytteren og seg selv. Den bør være middels lang, og ikke for rett.. Gjerne litt svai! En hest med for lang rygg, har dårligere bæreevne, og vil ha større vanskeligheter med å få bakbeina godt under seg, og samle seg mer. Krysset bør være langt og bredt for at musklene i bakparten skal få den riktige fremaddrivende kraft. Viktigst av alt, er at bena er friske!!! Selv om hesten er begavet og har ”perfekt” eksteriør, kan den ikke brukes til noe dersom den ikke har sunne, sterke, friske ben.. Musklene! - Musklene er det som får leddene i bevegelse. Det er bittesmå fibre som trekker seg sammen. Hesten har ikke så mye muskler på beina, det sitter mer i ryggen, på bakparten og skulderene. Grunnen til dette er at beina skal være lette, og gi mindre luftmotstand. De aller fleste musklene sitter fast til skjelettet med små leddbånd, mens overarms- og lår muskulaturen er satt sammen av veldig sterke sener -du har sikkert hørt om senebetennelse.... (har lærern din sikkert hørt om senebetennelse i hester? Er det ikke bedre om du skriver noe sånt som at "I likhet med oss kan hester dessverre få senebetennelse") - Som med menneskene blir hestene slitne, og de får melkesyre i muskulaturen. Dette er det vi kaller stølhet. Det er avfallsstoff fra arbeidende muskulatur. For å forhindre at hesten blir så støl, skal man bygge opp en god kondis på hesten. Dette gjør at hesten kan trenes lengre og lengre for hver gang, uten at den får melkesyre, fordi blodet strømmer lettere til musklene. Det er to typer med muskler. Glatte og tverrstripedde muskler. De tverrstripede "gjør arbeidet", tungt muskel arbeid, mens de glatte er slike som jobber uansett, hjerne muskelen, hjertemuskelen.... slike som vi ikke egentlig tenker over at jobber. (ang melkesyre - her kan du jo gjenta hvor viktig det er å varme opp og skritte av hesten) Til slutt synes jeg at du skal ha en feiende flott konklusjon. Kanskje noe om at hesten er et flott dyr, at den er unik idet den har så mye kraft og styrke på så "små og skjøre" ben. At ridekunsten går ut på å få hesten til å bruke sin egen kropp riktigst mulig i forhold til at de må bære både seg selv og en rytter, og at en av de største utfordringene som rytter er å gjenopprette hestens naturlige balanse når den bærer en rytter etc. Lykke til!
elx	Postet - 16/12/2003 : 23:54:25
	Kommer tilbake med litt kommentarer etc imorgen :) Synd at vi ikke kan se illustrasjonene også, men men - lærer vel litt allikevel ;)

Image Forum 2001

This page was generated in 0,17 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.