hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

MIX - for Hest og Hund!

MIX - for Hest og Hund!

Brukernavn:	Passord:		Velg språk
Lagre passord

Alle fora

Hest - Generelle forum

Diverse

Ett hjertesukk.

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:

Brukernavn:

Passord:

Format modus:

Format:

Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ

Smileys

[quote]Nå en uke etter min kjære venn ble tatt føler jeg att alt er ett slit. Er så vidt jeg orker stå opp om morgenen. Eneste grunnen til att jeg står opp er fordi jeg har andre hester som krever sitt. Når hestene er kommet ut å alt stallarbeidet er gjort drar jeg rett til en venninne å blir sittende i sofaen der hele dagen å stirre tomt ut i luften. Savner gutten min så fælt. Har mistet hester før å d er like fælt denne gangen. Men nå føler jeg meg bare helt apatisk. Eneste jeg tenker på er att jeg vil ikke holde på me hest mer. Jeg vil ha fri. Selv om jeg vet att om jeg slutter så blir jeg å angre bittert. Hva kan jeg gjøre for å komme meg ut av gjørma? Når alt blir tungt å slitsomt og forferdeli sånn som jeg har d nå, så er d ikke så lett. Jeg høres sikkert ut som jeg ikke bryr meg om gullene mine.  Men jeg elsker dyrene mine mer enn noe annet, å selv om jeg er sliten å alt dette så får de d stellet og den treningen å den tiden de tar. Men føler liksom ingen glede over dette. Er d bare sorgen som stopper meg, eller er jeg rett å slett redd for att flere dyr ska dø fra meg. Hadde vært kjekt me ett svar.

[i][right]Opprinnelig postet av Amor_Faks[/right][/i]
[/quote]

Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.

E M N E H I S T O R I K K
Amor_Faks	Postet - 13/09/2006 : 00:09:06
	Nå en uke etter min kjære venn ble tatt føler jeg att alt er ett slit. Er så vidt jeg orker stå opp om morgenen. Eneste grunnen til att jeg står opp er fordi jeg har andre hester som krever sitt. Når hestene er kommet ut å alt stallarbeidet er gjort drar jeg rett til en venninne å blir sittende i sofaen der hele dagen å stirre tomt ut i luften. Savner gutten min så fælt. Har mistet hester før å d er like fælt denne gangen. Men nå føler jeg meg bare helt apatisk. Eneste jeg tenker på er att jeg vil ikke holde på me hest mer. Jeg vil ha fri. Selv om jeg vet att om jeg slutter så blir jeg å angre bittert. Hva kan jeg gjøre for å komme meg ut av gjørma? Når alt blir tungt å slitsomt og forferdeli sånn som jeg har d nå, så er d ikke så lett. Jeg høres sikkert ut som jeg ikke bryr meg om gullene mine. Men jeg elsker dyrene mine mer enn noe annet, å selv om jeg er sliten å alt dette så får de d stellet og den treningen å den tiden de tar. Men føler liksom ingen glede over dette. Er d bare sorgen som stopper meg, eller er jeg rett å slett redd for att flere dyr ska dø fra meg. Hadde vært kjekt me ett svar.
3 S E N E S T E S V A R (Siste først)
Eikdokka	Postet - 13/09/2006 : 13:20:57
	Du får komme ned i stallen da Helene. Vi ska nok alltids finne på noe.. Nadirah og Vårgò trenger trening. Ta oss ridetur you name it. Jeg vet du blir i bedre humør bare du får gjort noe. Reggen har det godt, det må du ikke glemme! Men hvis du vil og tror det kan hjelpe stiller jeg gjerne opp å passer dyrene når vi får Tander utover.. da kan du ta deg fri og reise bort eller noe. Utrolig glad i deg snuppa
Brun best	Postet - 13/09/2006 : 10:00:54
	Uff,skjønner deg så utrolig godt Snart 3 uker siden eg mistet min ene go' gutt,og eg har vært helt i en annen verden.Klarer ikke å sove,nesten ikke spise.Har mareritt og you name it. Har en hest til + en som eg har lånt,en skikkelig gla gutt som får tankene mine litt vekk fra ting. Eg har vel kansje det litt annerledes enn deg,for i stallen er den eneste plassen eg klarer å slappe av å tenke på noe annet. Ellers så stresser eg altfor mye for tiden,må gjøre noe hele tiden sånn at eg slipper alle tankene... Men som andre har sagt til meg,å miste dyr er prisen vi må betale for å få lov å dele livet vårt sammen med de. Prøv å husk på alt det GODE dere hadde sammen,og ikke sitt å tenk viss,om og gruble-det gjør det ikke noe bedre i det hele tatt. Tro meg. Håper det ordner seg tilslutt og at du ikke slutter å holde på med disse fantastiske dyrene. trøsteklem
anettex	Postet - 13/09/2006 : 00:44:54
	Kjenner meg veldig igjen her Helene. Mista jo Blue veldig brått for like over tre år siden. Vi hadde jo Mozart, så vi fikk lånt ponni til selskap for han. Det å gå i stallen var bare et ork, og ikke gjøre det var og et ork pga dårlig samvittighet. Men det ga meg absolutt ingen som helst glede. Høres sikkert slemt ut, jeg er veldig glad i Mozart og, men sjokket over å miste Blue i full fart lammet liksom. Var nummen i dagesvis. Jeg gråt mye, sov lite og spiste nærmest ingenting. Men så fant jeg ut at sånn kunne jeg ikke ha det. Så jeg kastet meg over hesteannonser. Det ble terapi, og selv om dagene fortsatt var grusomt tøffe, så hjalp det meg litt. Jeg vasket ned stallen, malte den og vasket alt av utstyr. Gråt mange tårer under veis, for det var rart å vaske "bort" Blue liksom, men samtidig hjalp det faktisk. Fant etter hvert en hest jeg likte. Men var usikker på om jeg ville starte på nytt. Fant ut at jeg bare måtte kaste meg uti det, så det ble ny hest. Kremlin kunne på ingen måte erstatte Blue, men etter hvert ble han en god venn, og etter hvert som dagene gikk, ble det sakte men sikkert bedre. Nå har det gått 3 år og noen dager. Og det stemmer at tiden leger alle sår. Når man mister noen man er glad i lager man liksom jubileum. Først en uke, så en mnd, så tre mnd, og vips så har det gått et år. I år er første gang jeg ikke har tenkt på Blue på dødsdagen. Kom på det 2-3 dager etter.... Tenker mye på den kloke, snille gode hesten min. Savner han, men har uendelig mange gode stunder å minnes. Ser på bilder og video i blandt, titter på premiene hans, og på hårlokken jeg klippet av manen. Ting jeg aldri vil miste. Trives godt med gutta jeg har nå. Og dagene er lyse, og stallarbeidet trivelig. Det tok tid, men det gikk seg til etter hvert. Vanskelig å si hvordan du skal komme ut av den vonde situasjonen Helene. For vi er jo forskjellige alle sammen. Kanskje du skulle tatt deg helt fri, gitt ansvaret til noen du stoler på for noen dager. Kanksje dratt bort for å hente litt krefter. Men til syvende og sist, må du jo tilbake til stallen igjen. Og da vil de vonde følelsene komme. Har vondt for å tro at det å slutte med hest er en løsning, hvem kan vel leve uten disse deilige dyra? Tror bare man må ta seg lov til å sørge, gråte og rase. Akkurat som om man har mistet et menneske man er glad i, for sorgen kan være like stor. Jeg er livredd for å miste noen av dyra mine. Har gamle kaniner, katter og en veldig gammel hund. Alle er like mye verdt. Men det kan ikke få hindre meg i å ha det bra sammen med de mens jeg har de. Så lenge vi streber etter å gi dem det beste mens de lever, og lar de slippe når de blir syke, kan vi da gjøre mer? Tror ikke det. Håper dagene dine lysner igjen Helene. Trist når gode venner dør...

Image Forum 2001

This page was generated in 0,11 seconds.

Snitz Forums 2000

[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2026 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.