hestemarked.no - Norges Største Hestemarked! [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]
 
 

Hestemarked.no
Hundemarked.no
Kjøp og Salg
VIP-hjemmesider
MIX-debatt
MIX - for Hest og Hund!
    MIX - for Hest og Hund!
MIX - for Hest og Hund!
Hestemarked.no | Hovedside MIX | Forum-regler | Brukerprofil | Aktive emner | Medlemmer | Søk | Hjelp
Brukernavn:
Passord:
  Velg språk
Lagre passord
 Alle fora
 Hest - Kjøp og salg
 Dine erfaringer!
 Har du noen erfaringer?

MERK: Du må være registrert for å kunne sende et svar.
For å registrere, klikk her . Registrering er gratis!

Skjermstørrelse:
Brukernavn:
Passord:
Format modus:
Format: FetKursivUnderstreketGjennomstrek VenstrejustérSentrertHøyrejustér Horisontal linje Sett inn linkSett inn e-postSett inn bilde Sett inn kodeSett inn sitatSett inn liste
   
Melding:

* HTML er AV
* Forumkode er PÅ
Smileys
smil [:)] stort smil [:D] cool [8D] rødme [:I]
tunge [:P] ond [):] blink [;)] klovn [:o)]
sort øye [B)] åtter [8] rynke [:(] sjenert [8)]
sjokkert [:0] sur [:(!] død [xx(] søvnig [|)]
kyss [:X] godkjent [^] mislike [V] spørsmål [?]

  Kryss av her for å inkludere signatur fra din profil.
    

E M N E      H I S T O R I K K
MIX Postet - 25/12/2002 : 18:07:03
Har du kjøpt eller solgt hest? Ble det et enkelt oppgjør mellom kjøper og selger, eller har du slitt med problemer, og følt at du har kjøpt "katta i sekken"?

Vi vil gjerne høre din historie, som kan hjelpe andre...
14   S E N E S T E      S V A R    (Siste først)
torden Postet - 06/03/2003 : 11:19:09
Det var nok trist Kazina,kan tenke meg hvordan det føles. Jeg har aldri solgt hester. Kjøpte en på imuls for 12 år siden. Var kjempefornøyd med han,måtte desverre avlive han for to år siden. Bestemmte meg da for nøye å velge ut min neste hest. Nå var jeg "voksen" og skulle ta en mer voksen avgjørelse på hvilken hest jeg skulle ha. Tenkte at jeg skulle se på flere og prøve flere før jeg bestemte meg. Sånn gikk det ikke,den første hesten jeg så på var en liten kaldblodshingst på 2 år. Ganske uoppdragen,beit og bølla samt småsteilte. Det var slike hester eg i teorien hadde tenkt eg ikke skulle kjøpe. Men neida eg ble som en 10 åring igjen,han var jo SÅÅÅÅ søt. Henta han ikke lenge etter på. Nå to år etter er han kasterert,oppfører seg supert og vi er godt i gang med kjøring og ridning. Vil ikke anbefale alle å kjøpe på impuls,men når kjemien stemmer kan det gå supert.

Kazina Postet - 20/02/2003 : 22:23:06
Hei..Jeg solgte hesten min for ett år siden nå,som jeg har hatt i 6-7 år..Vi var så lure at vi ikke skrev kontrakt..Men det skulle vi jort,og skrevet at vi hadde første retten på hun visst hun skulle selges igjen.Jeg besøkte hun en gang i mai,for å sjekke hvordan hun hadde det der på nystallen.Hun hadde det kjempe fint.Senere utover sommeren fikk jeg en telefon fra en jente på stallen,som jeg ble kjent med.Hadde det ikke vert for hun,hadde jeg ikke vist hvor hesten var.Hun sa at hesten skulle selges,til en rideskole.hesten er i år 20 år.så vi ringte eierne å spurte fortvilt om vi fikk kjøpre henne tilbake.Det fikk vi ikke!De ville selge hun til rideskolen.Jeg mente at hesten ikke hadde godt av å komme til nye eiere hele tiden,og ville derfor kjøpe henne tilbake,og ha to hester.Jeg angrer noe så sinsykt på at vi ikke skrev den kontrakten,for da hadde jeg nemmelig fådd verdens beste ponni tilbake!! Jeg anbefaler alle til å gjøre det,vist de er veldig glad i hesten sin!
87modell Postet - 12/02/2003 : 21:43:05
hei!!

har holdt på med hest i 10år,og først i fjor ville jeg kjøpe meg hest!
etterhvert kom jeg over en kaldblods,ikke så altfor langt borte(en 2-3timer hver vei)han virka kjempe snill og hadde snakka mye med eigeren.og hadde fått overtalt til å ha han på for en stund...og da jeg kom hjem med han var han rene prinsen!men etter en stund begynnte han å tulle!knuste et vindu til 3000kr.holdt på å rygge ned en trapp og to motorsykler,med meg på ryggen...og var sta som f...han hoppa over gjerdet på beitet,nappa og var livredd for små ting...trodde først dette bare var en måte han testet meg på,men etterhvert viste det seg at det var sånn han var!er bare så glad for at jeg hadde han på for først,ellers hadde jeg virkelig kjøpt katta i sekken!han sendte jeg tilbake,og har nå fått meg verdens snilleste varblodshoppe:o)) etter å ha sett på henne,prøvd henne og hatt henne på for!
mitt råd er: vær forsiktig med å kjøpe med en gang!ikke kjøp det første og beste,men vent og se etterhvert!og for all del:dra og se på hesten og prøv den og hvis mulig:ha på for!
Cowgirlchris Postet - 22/01/2003 : 21:33:00
Jeg har satt at jeg har forkjøpsrett i kontrakten når jeg har solgt hest. Da får jeg vite det hvis de skal selges videre, og slik får jeg også fulgt med litt på hvordan det går med hesten.
Anette Postet - 22/01/2003 : 16:55:24
Hvorfor skal man ikke skrive det? Jeg skrev det på kontrakten når jeg solgte hesten min rett før jul. Det er på en måte en garanti om at jeg blir informert når hun blir solgt videre. Jeg vil jo tross alt alltid vite hvor hun befinner seg, og hos hvilke mennesker hun er. Så jeg synes ikke det er noe galt i det. Hesten er jo solgt selv om det står i kontrakten..

tesa Postet - 22/01/2003 : 15:57:39
Aldri skriv på kontrakten at selgern har førsterett til å kjøpe tilbake hesten ved neste salg.. Brant meg skikkelig på det. Etter det har jeg ikke gått med på det. Er en hest solgt så er den solgt. Sørg for at du har alle papirer i orden, det er mange sleipe mennesker der ute!!!
Cowgirlchris Postet - 13/01/2003 : 04:40:40
Har kjøpt MANGE hester... 3 flere enn jag har solgt, for å si det sånn! ;)
Rareste var hun som skulle selge 2 varmblodsvallaker... Hvis de ikke ble solgt gikk de til slakt. Jeg ringte damen og fikk høre hvor fantastiske disse hestene var. Etter endel frem og tilbake fikk jeg "jekket ned" prisen litt, men hun måtte nå ha såpass, for de var nettopp verka, og de hadde jo stamtavler og alt, og ingen av dem feilte det slag... Salget var grunnet hennes egen sviktende helse. Siden hun skulle til USA på ferie, overlot hun resten til sønnen. Han visste hvor papirer og alt var, og vi var enige stort sett om at jeg kunne få kjøpe begge hestene sammen (siden de var så gode venner de to hestene). Dersom jeg ikke kjøpte en eller begge ville sønnen slakte den som ble igjen eller begge før hun kom hjem fra ferie... Jeg ringte og snakket med sønnen for å avtale nærmere. Han kunne fortelle at ingen av dem var skodd, at den ene stadig var blistra mot halthet, at ingen var vaksinert eller hadde fått markkur... IIIK! Jeg sa at nå må jeg jo ut med skoing + grunnvaksinering + markkur straks jeg får dem på gården! Han ble litt flat, og slo av 1500.- på prisen på hver. Jeg sa: ok, da kommer jeg og ser på dem.
Jeg dro nedover (3 timer hver vei), med henger og penger...
Hestene stod ute i noen pyttevesle innhegninger uten et strå å ete på. Jeg tok dem med. Hadde endel problemer med å få de NH-trente (???) varmblodstraverne på hengeren, men det gikk tilslutt. Papirer kunne han ikke gi meg, for han visste ikke hvor moren hadde lagt dem. Vi ble enige om, og skrev på kontrakten jeg hadde forberedt etter avtale med ham, om at papirene skulle ettersendes.
Her hjemme ble det ganske klart at jeg trengte hjelp av veterinær, hovslager, massør og kiropraktor. Pengene fløy. Men hva gjør vel det sålenge hestene ble bedre?
Sendte en mail for å si at hestene hadde det bra og be om papirene. Fikk en meget stram mail tilbake om at jeg hadde lurt til meg hestene for en lavere pris enn vi var blitt enige om, og at hun ville holde papirene tilbake inntil hun fikk avtalt sum.
Jeg sendte ny mail med info om mine kostnader, avtale med sønnen, reell slaktepris samt DNT's regelverk på overføring av eierpapirer ved salg. Intet svar. DNT fikk derfor brev fra meg, og purret på damen for å få henne til å sende papirene. 2 ganger.
Dette var en dame som satt i sentralstyret til en Nasjonal Rytterorganisasjon! Hva gir du meg! Så sur for at hun tapte 1500.- pr. hest på salg! Hadde hun slaktet dem hadde hun tapt ytterligere flere tusenlapper pr. hest!!!

Vel. Jeg har nå gitt opp å få noen papirer på hestene. Argumentet hennes overfor DNT var at hun var redd de skulle bli startet på travbanen igjen etter salg... Den ene ville hatt 1 år på banen igjen i så fall, den andre ble for gammel 2 måneder etter jeg kjøpte den!

Begge hestene har fått nye eiere nå. Den ene står og gnistrer som en nyslått mynt og topper ørene hos et søsterpar i Oslo. Den andre er bygdas store racer, og ingen slår ham når han setter det lengste beinet først i galloppen med sin 17 årige eier på ryggen!

Tristeste kjøpet var kaldblodstraveren på 7 som hadde stått inne i flere måneder fordi eieren var redd ham. Hele vinteren hadde utetida bestått i at han kun sto innestengt i en knøttliten innhegning laget av tette potetkasser han ikke kunne se over. Inne var det noen høner, griser og iltre gjess som selskap. Damen som fóret ham skrek til ham hver gang han snudde baken til, og resultatet var at han stod klistret i et hjørne med baken til hver gang fjøsdøra gikk opp.
Jeg dro og så på ham etter en telefon som respons på en notis i lokalavisa. Så dette skye vesenet med manen i en tugge og en pels som ikke hadde sett en børste på måneder... Gikk inn til ham mens damen og eieren skrek opp over hvor farlig han var...
Gikk ut igjen og sa at jeg tok ham. Vi skrev kontrakt og ble enige om sum og henting. Jeg reiste opp med sadel og trinse, penger og hjelm.
God tid og ro, børsting og puss, oppsaling og farvel, farvel... Gikk av gårde mens jeg sendte lite fromme tanker i retning selgerne. Høvene var ikke hverken renset eller stelt på 7 måneder, og jobben jeg hadde med å rense dem før jeg dro ønsker jeg ingen! Tenk dere lukten alene! Alt eierne hadde å si til meg der jeg tuslet avgårde var "Herregud, du er gal! Den hesten er livsfarlig! Også har du tenkt å RI den!?"
Halvveis møtte vi kjæresten min på vallaken min. Nykjøpet greide ikke slutte å humre... Hysterisk humring selv mens de snuste på hverandre... Klump i halsen min... Stakkars lille uskyldige hest! Hadde ikke sett en annen hest på over et år!

1 måned senere, etter 15 minutters stillestående venting, fikk jeg "join up". Nå bor han på vestlandet og er "gutten hans far"...
AnneSpotGinaOgHuldra Postet - 04/01/2003 : 01:16:53
hmm... jeg sendte inn et svar her :S men det kom aldri opp! er vertfall fornøyd med kjøpene på de to siste hestene jeg kjøpte(som jeg enda har)... den første jeg kjøpte, var rene "katta-i-sekke-kjøp" :)

Anette Postet - 28/12/2002 : 01:51:01
Jeg har akkurat solgt hesten min nå. Hun kom til et godt hjem heldigvis. Altså, jeg annonserte hesten min til salgs, fikk mange telefoner fra noen litt interesserte og noen kjempe-interesserte. Og det rareste var at den som var mest interessert var den som også var minst seriøs. Hun ringte meg og sa at treneren hennes hadde bedt henne ringe på hesten min. Vi snakket sammen i mange dager, og det ble avtalt at hun skulle komme og prøve hesten. En annen jente (hun som kjøpte henne) var også interessert i hesten min, og jeg sa at den som var villig til å gi mest for henne, fikk henne. Jeg hadde jo selvsagt forsikret meg om at hesten kom til å få det like bra uansett hvem av disse som kjøpte henne. Altså, denne "kjempe-interesserte" jente sa at denne hesten skulle hun ha, uansett. Jeg trodde jo på det, og var glad for at noen var så interessert i å kjøpe hesten. Hun andre jenta la inn et bud, og jeg ringte til hun "kjempe-interesserte" og sa at hvis hun bød over det, ville hun få hesten. Å jada, hun skulle bare snakke med foreldrene sine først.. Etter det hørte jeg ikke noe mer fra henne. Jeg har ringt henne ørten ganger og sendt utallige SMS'er, men aldri noe svar å få. Så egentlig lurer jeg på hva som skjedde?! At noen kan være så useriøs er helt utrolig spør du meg. Jeg hadde jo ikke blitt sur om hun ringte meg og sa at hun ikke hadde råd til å gi så mye, eller at hun ikke hadde mulighet til å kjøpe hesten allikevel. Det hadde nesten vært bedre å få et svar..
Men hesten min ble solgt til hun andre jenta, og jeg vet at hun har det kjempebra!

Min konklusjon er at den som virker mest interessert ikke alltid er den som er mest seriøs..



Redigert av Anette den 28/12/2002 01:51:44
lady Postet - 27/12/2002 : 14:03:38

Da jeg skulle kjøpe hest var jeg borti mye rart, den første hesten jeg ble forelsket i var en kaldblods traver på 15år, ho bodde i bergen (laaangt herifra) og jeg hadde ikke sjangsen til og dra og se på henne.. fik masse bilder og ho var heelt nydelig.. vi ordnet med at vi fikk dyrlegeatest og vi fikk ha henne på prøve i to mnd.. Da jeg fikk ho hit gikk alt kjempe bra, og etter at jeg hadde hatt ho i to uker bestemte jg meg for og kjøpe henne..
Men dagen før vi skulle betale oppdaget jeg at d ikke stod noe om bøyeprøve på dyrlege atesten, så jeg fikk ei veninne av meg til og ta bøyeprøve på ho.. og du kan jo selv gjette.. seff slo ho ut og hadde en sykdom som ikke kom til og bli bra!! Jeg sendte henne tilbake etter mange samtaler m forskjellige dyrleger...
NB: ho er fortsatt halt og dette var i begynnelsen av september!!!!!

Etter en stund begynte jeg og se etter hest igjenn.. jeg snakket med noen jeg kjenner som sa ifra til travtreneren sin at jeg så etter hest, han fant en kjempe fin varmblods traver til meg, det var bare en liten ting med han, han hadde en hofteskade! Han sa at han ikek solgte han til meg hvis han ikke ble 100% frisk.. vi reiste og så på han og jeg prøvderidde han, han var heelt herlig.. Men etter at jeg hadde ringt til mange dyrleger bla de på bjerke måtte jeg bare innse at jeg ikke ville kjøpe en hest med en sånn skade, for etter det jeg hadde skjønt kunne han ikke bli helt 100% friks, d kunen komme tilbake igjenn..

Så hadde jeg begynt og miste håpet om og finne en fin x-traver, men d var d jeg hadde lyst på så jeg satet inn en anonnse på internett og engasjerte meg ikek så mye i å lete.. En dag ringte ei til meg og sa at ho hadde ei varmblodshoppe ho skulle selge, ho var ikke innkjørt men vcar traver av rase.. dette hørtest jo kjempe bra ut og vi reiste og så på ho dagen etter.. Da jeg prøve ridde henne var det bare kjerlighet v første blikk.. Dagen etterpå ringte jeg og sa ifra at jeg ville ha henne på prøve.. jeg fikk ha henne på prøve og alt viste seg og være helt prefekt..
Vi har de fortsatt godt sammen :)

Så, når dere skal kjøpe dere hest, sørg for at kjøperne er seriøse og at dere får FULL dyrlegeatest...
Lykke til :D



amayan Postet - 26/12/2002 : 19:45:35
da jeg kjøpte min hest fra danmark, hadde jeg bare sett ham på video. hadde ikke prøvd ham eller hilst på ham eller noen ting. vi betalte 20000 for ham, og det gikk plettfritt. det var 10 andre som hadde bydd 30000 og mer for ham, men siden vi var først ute fikk vi ham. stor risiko å kjøpe hest sånn, men vi hadde søren meg stor flaks. etterhvert gikk han mb dressur og sprang!
Nikita Postet - 25/12/2002 : 22:24:11
Hei!

Jeg har kjøpt 2 hester i mitt liv, og solgt en. Det enkelste er vel å kjøpe hest,- i hvert fall når en er seriøs og 22 år!

Den første hesten jeg kjøpte var en varmblodstraver på 12 år. Han hadde en del på travbanen og var ikke ridd noe særlig, men det var greit. Han var snill som dagen var lang, og det var det viktigste for meg! De ville ikke sette han bort på prøve, sa det var fordi de ikke orka å få han igjen for så å prøve å selge han igjen (han hadde vært på gården i nesten 12 år) Så jeg var der i 3 ukers tid og prøvde han. Det var greit, og jeg kjøpte han. Det hadde ikke vært andre å kikka på han, jeg blei kjent med disse folka gjennom kjente. Jeg skulle bare bruke han til riding. Skrev ingen kontrakt, betalte kontakt da vi henta han (eller de kjørte han hjem til meg!)

Så skulle jeg selge han, da møtte jeg på en del rare mennesker. Det var ei som sendt meg noen mld og lurte på hvordan han var. Det var ei jente på 16 (hun og moren var ute etter hest). Men så var det en familie med to jenter på 9 og 11 år. De bodde i sammen byen som meg. De kom og kikka, og jentene prøvde hesten på ridebanen. Da de ringte første gangen sa faren at jentene hadde ridd og greier. Men jeg så jo fort at de ikke hadde sitti på hest før omtrent. Og hesten var veldig snill på ridebanen, men nå tok han seg friheter. Men de her ville veldig gjerne kjøpe han de! Jeg spurte om forholda hesten kom til å få (selv om jeg ganske tidlig ikke ville selge til disse!) De skulle ha hesten i hønsehuset, til han hadde laget stall ferdig i garasjen. De hadde ikke noe uteområdet til han, skulle da gå inne hele døgnet i hønsehuset! De hadde noen jorder de kunne ri på i nærheten (og jeg visste at med en gang hesten så jorder, så var det løping på gang...) De ville til og med betale mer for hesten enn jeg hadde satt i annonsen... Men jeg sa at det skulle komme folk å se på han to dager etter de var der, og de hadde jeg prata med før disse folka her, så det måtte jeg holde. Da mente han jeg skulle ringte dem (uten at de hadde fått sett på hesten først) og si at noen bød mer. Jeg sa at det ikke var pengene som var viktig, men at hesten fikk det bra. Og denne familien trodde virkelig hesten kom til å få det bra hos dem! Jeg prøvde hele tiden å vri meg unna. Jeg skjønner jo nå at jeg bare skulle sagt det rett ut, men jeg er dessverre ikke den typen. (De som skulle se på hesten to dager etter var hun på 16 år og moren). Håpet var jo at de ville kjøpe han, hvis de var seriøse (noe jeg fikk inntrykk av når de møtte opp). I alle fall, jeg ringte til denne familien igjen (etter å ha samlet meg ganske bra) og sa de ikke fikk kjøpe han. Faren blei skikkelig forbanna og banna og steika... Skjønte ikke hvorfor, siden de hadde tilbydd mer. Han la på til slutt, men da var jeg jo kvitt dem!

Så kom de andre å kikka og prøvde han, og de kjøpte han. Vi skrev ingen kontrakt, og jeg ville helst ikke sette han bort på prøve. Ikke for at jeg skulle lure noen. Han var helt frisk og jeg sa det slik det var med ridingen og alt. Så det var ikke noe grunn for at folk skulle ville sende han tilbake (annet enn at eiere og hest ikke passet sammen..). De var jo full klar over de negative tingene med han.

Etter 3 mnd fikk jeg se på internett at de prøvde å selge han. Og for mer enn de gav for han! Dette synes jeg var helt forferdelig å se! Det gjorde helt vondt inne i meg... Jeg hadde nummeret deres, men ville ikke ta kontakt. Det skal også være sagt at en av dem hadde vært ute for en bilulykke rett før de kjøpte hesten, men kjøpte han allikevel. Så jeg skal ikke være den til å dømme, det kan godt hende det var en god grunn for at de ikke kunne ha han lenger. Men hørte at han blei solgt til den gården han stod på (bare noe jeg har hørt da..), så da har han ikke fysisk flyttet på seg igjen i hvert fall!

Så skulle jeg kjøpe hest igjen. Jeg var å kikka på en del hester, noen aragere, varmblods ridehester og kaldblodser. Var hos ei med en fin 16 år gammel kaldblodshoppe. Hun hadde aldri gått trav, og da jeg rei henne første gangen bare måtte jeg ha henne! Så vi skrev kontrakt. Jeg fikk 1 mnd prøvetid, for eieren ville at hesten skulle få det så bra som mulig, og var det noe som ikke stemte for meg, så ville hun heller ha hesten tilbake. Også kunne hun komme på besøk å se hvordan mitt hestehold var. Jeg hentet henne, betalte halvparten, og reiste hjem. Så kom "eieren" å kikka hos meg på den måneden, og så betalte jeg resten og vi skrev under på det. Hun ordnet med eierskifte og jeg fikk forsikringen videre på hesten. Den beste selgeren jeg har vært borti! Og jeg må jo si at jeg nok er en av de bedre kjøperne også!

Det var min historie!

Konklusjon: selv om folk ser seriøse ut, behøver de ikke være det. Eller det kan skje ting i folks liv som gjør at de ikke kan ha hesten mer... Noen blir gravide og må selge hesten, hvem er vi andre da til å dømme?!







Wulfi Postet - 25/12/2002 : 20:07:38
Heldigvis gikk det veldig greit da jeg kjøpte hoppa mi. Skrev kontrakt samme dag som jeg kom og så på hesten vi. Snakk om impulskjøp.... Har aldri angret heldigvis :-)

Jo bedre jeg lærer mennesket å kjenne , desto mer foretrekker jeg hester....
Lisa__Moen Postet - 25/12/2002 : 18:18:06
Jeg skulle selge den ene hesten min fordi hun ble for stri for meg, først så kom det ei som skulle komme og prøve henne, hun var kjempe flink med hester og ei som hadde kunnet få lov og kjøpe henne, men desverre kunne hun ikke ha henne. Et par dager etterpå skulle det komme ei jente og se på henne, vi ventet i en evighet men hun kom aldri så det ble for sent for meg å ri henne derfor måtte hun stå hele den dagen. Noen dager senere kom det ei dame og fikk kontakt med hesten med en gang og kjøpte henne. Så når dere skal selge hest så pass på at de kjøper høres seriøs ut, hvis ikke så er det ikke sikkert at de kommer i det hele tatt.

 Image Forum 2001 This page was generated in 0,42 seconds. Snitz Forums 2000
[Vilkår] [Mix/Forum-regler] [FAQ] [Annonsere] [Om oss]
2002-2025 © Hestemarked.no - Norges største hesteside!
Du kan enkelt Slette din bruker/vip eller Kontakte Kundeservice.
Start/Stopp nyheter+info pr epost og sms på din medlemsside.
Send "HEST SLETTBRUKER" til 1963 (0,-) for å melde seg ut av alle
tjenester (Medlemskap, VIPside, SMS mm.) på Hestemarked.no.
Send "STOPP" til 1963 (0,-) for å stoppe alle tjenester fra 1963.
Vi forbeholder oss for trykkfeil og feil i informasjon/spesifikasjoner.